MDG møter motgang

Lan Marie Berg kan bli Miljøpartiet De Grønnes eneste stortingsrepresentant de kommende fire årene.

Det har sett bra ut for MDG en god stund. Partiet fikk nesten sju prosent ved lokalvalget i 2019. Deriblant hele 15 prosent i Oslo og forlenget byrådsmakt. Miljø og klima har blitt en stadig viktigere sak i velgernes øyne, parallelt med at MDG har styrket sitt sakseierskap på feltet. Men det stoppet opp midt på 5-tallet i 2020, og pilene peker nå i gal retning og er en kime til bekymring for helgens landsmøtedelegater. Velgerlojaliteten faller og den positive velgerutvekslingen med andre partier er i sum synkende.

Dette er analysebrev nr 13 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Tre forklaringshypoteser til MDG-motbakken
1. Korona gjør at miljø kommer lenger ned på nyhetsagendaen. Det er tøffere å «komme på» med miljøsaker.

2. MDGs sterke ensakspreg kan være en styrke fordi det gjør strategi og politikk tydeligere å forholde seg til. Men det kan også være en svakhet når en ønsker nå fram til velgere som legger flere saker til grunn for sin stemmegivning. Kanskje straffer velgerne MDG litt for ensakspreget pt. En del venstreorienterte MDG-sympatisører kan tenke at SV og Ap har bedre politikk på andre felt og en ok miljøpolitikk. Og tilsvarende på høyresiden med V og H.      
  
3. Tiden før et stortingsvalg gir gjerne mer tradisjonell blokkorientering og mer fokus på regjeringsalternativer. Dette kan være ugunstig for et parti som søker å være blokkuavhengig. Det er enklere for MDG ved lokalvalg.   
 
Mislykkes «Akershus-grepet» på nytt?
MDG ligger i øyeblikket på et snittnivå på 3,6 på mars-målingene. På mine nedbrutte tall holder dette til ett greit mandat i Oslo (Lan Marie Berg) og ett usikkert mandat i Akershus (Une Bastholm).

MDG har gjort det samme grepet som de mislyktes med i 2017; flytte sin partileder fra Oslo til Akershus. Det er bedre forutsetninger for at det skal lykkes denne gang. Bl.a. fordi Akershus har to flere mandater til fordeling nå. Dermed senkes innslagspunktet i kretsen. Men det er slett ikke gitt at Bastholm kommer inn. Klarer MDG ikke å snu sin negative utvikling, så kan Akershus ryke og man blir stående kun med Oslo – som i 2017. I så fall får Berg en tøff enkvinneoppgave de nærmeste fire årene.

     Tegning: Egil Nyhus

Samtidig er ikke avstanden opp til sperren avskrekkende stor. Og distriktsmandat nr 2 i Oslo (Rasmus Hansson) og Hordaland (Arild Hermstad) er innen rekkevidde. Skulle sperren brytes, så er en stortingsgruppe på 7-8 MDG-representanter sannsynlig. Jeg holder førstekandidatene i Rogaland (Ulrikke Torgersen), Trøndelag (Ask Lindal og Tommy Reinås), Agder (Oda Pettersen), Oppland (Karina Ødegård) og Vestfold (Harald Moskvil) blant de med brukbare utjevningssjanser på Ting-plass. Men jeg minner om stor usikkerhet ved utjevningsberegning.

Fungerer Sp som motstander?
MDG har et potensial på opp mot åtte prosent, i følge andrevalgundersøkelsen jeg nylig fikk Sentio til å gjennomføre. Partiet er særlig attraktivt blant velgere i SV, V og Ap. Men det hjelper lite å ha potensial hvis man ikke er i stand til å hente det ut. Det er kun velgernes førstevalg som teller på valgdagen.

Kanskje har MDG manglet en mer klart definert motstander som man hadde i FNB i 2019. Une Bastholms landsmøtetale antyder at de håper Sp kan gjøre den «jobben» for MDG. Så blir spørsmålet hvor troverdig velgerne synes det er å peke ut Sp som en slags hovedmotstander når man er avhengig av Sp for å få til et regjeringsskifte. 

Det er i motgang man ser hva mennesker og partier er lagd av. Belønningen for å snu tendensen, kan være et historisk gjennombrudd for MDG i norsk politikk.

Men sjansen for at MDG kun ender opp på omtrent status quo har økt de siste ukene.   


Dette er analysebrev nr 13 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post