Normale Vestfold og avvikende Oslo

Velgerne i Vestfold stemte likest landsresultatet ved årets valg. Oslo- og Nord-Trøndelag-velgerne stemte mest avvikende. 

Den nye Ap+Sp-regjeringen har lagt fram sitt første budsjett denne uken, og det blir spennende å se hvordan de kommer i mål i forhandlingene på Stortinget med SV om dette. Miljø-avstanden virker særlig stor.

Jeg har imidlertid latt budsjett være budsjett denne uken og heller fundert over det muligens sære, men like fullt interessante spørsmålet: Hvor stemmer velgerne mest likt og mest ulikt landsresultatet? For å finne svar, har jeg beregnet avvikene fra landsresultatet i samtlige 19 valgkretser for de 15 partiene som fikk høyest oppslutning ved stortingsvalget 2021. I tabellen nedenfor finner du alle avvik. Pluss en oversikt over totalt avvik og hvorvidt kretsene heller i borgerlig eller rødgrønn retning.     


Dette er mitt analysebrev nr 48 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Oslo-senter og Nord-Trøndelag-periferi
Innbakt i disse tallene, ligger det masse snadder som det kan være vel verdt å reflektere over. Det første jeg merker meg, er at Oslo og Nord-Trøndelag er kretsene med størst avvik. Her stemmer man altså mest ulikt landsresultatet. For Oslos vedkommende er stemmegivning på SV, R, V, MDG og til dels H langt vanligere enn landssnitt, mens særlig Sp og Frp scorer ekstremt lavt.

Når det gjelder Nord-Trøndelag, så stemmes det langt oftere på Sp, men også Ap, enn det gjøres ellers i landet. Mens H, Frp, V, MDG og KrF kommer meget dårlig ut. En åpenbar forklaring på at velgerne i disse to kretsene er svært avvikende, handler om senter-periferi. Oslo er landets desidert mest urbane krets, mens Nord-Trøndelag er blant landets mest grisgrendte. I tillegg er sosiale bakgrunnsvariabler som utdanning og inntekt av betydning. Oslo ligger godt over snittet på begge variabler, mens Nord-Trøndelag ligger langt under. Dette påvirker parti-stemmegivningen.

Halvurbane Vestfold og Østfold nærme landsresultatet
Vestfold er den kretsen ved årets valg som lå nærmest valgresultatet. Her er det egentlig kun H som stikker seg litt ut i positiv retning, og Sp og SV i negativ retning – ellers ligger de øvrige partienes stemmeandeler i kretsen forbløffende nærme landssnittet. Vestfolds halvurbane preg er et forklaringsmoment. Kretsen er liten og har mange små/mellomstore byer, men ingen store og heller lite periferi – dette moderer senter-periferi-preget. I tillegg til at velgernes sosiale bakgrunnsvariabler ligger vesentlig tettere på snittet enn nevnte Oslo og Nord-Trøndelag.

Kretsen på andre siden av Oslo-fjorden, Østfold, lå nest nærmest valgresultatet. Østfold har noe større byer enn Vestfold, men også mer periferi, slik at summen likevel ligner Norge. Buskerud, som også ligger ganske tett på valgresultatet, har et mye sterkere definert senter i Drammen, men også mer utkant, slik at totalen også her blir ganske lik landet.      

Vest-Agder og Nord-Trøndelag i hver sin blokk-ende
Kikker vi på blokk-perspektivet, så kom Vest-Agder ut som den beste borgerlige kretsen. Særlig takket være et ekstremt positivt avvik for KrF. Men også H og Frp ligger godt over sitt snitt her. Rogaland følger liker etter. Nord-Trøndelag hadde det største positive rødgrønne avviket. Etterfulgt av Hedmark.      
     
Går vi ned på partinivå, så ble Oppland Aps beste krets. Og Møre og Romsdal den svakeste. Høyre gjorde et fryktelig valg i Finnmark, mens Akershus stikker seg ut som partiets klart beste krets. Nevnte Nord-Trøndelag var Sps beste krets, men Sogn og Fjordane og Hedmark fulgte hakk i hæl på pallen. Oslo var desidert svakest for Sp.

Møre og Romsdal og Rogaland utmerker seg for Frp
Møre og Romsdal og Rogaland virker å stikke i fra som Frps beste kretser. Mens man sliter stadig tyngre i Oslo og er snart radert bort fra hovedstaden. SV gjør det derimot meget skarpt i Oslo, men også Troms. Partiet er lengst bak eget snitt i Agder. Rødts geo-profil ligner SVs, med styrke i Oslo og svakhet i Agder – men utslagene er mer avdempet, partiet scorer jevnere i hele landet.

Oslo og Akershus peker seg ut som Vs desidert beste kretser, mens man står svakt i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. MDGs profil ligner mye på V sin, bortsett fra at MDG gjør det skarpere i Sør-Trøndelag. Vest-Agder står altså i en særstilling for KrF, etterfulgt av Aust-Agder og Rogaland, mens Hedmark og Oppland er de svakeste kretsene.

Demokratene relativt sterke i Nord-Norge
Også Demokratene gjorde det desidert best i Vest-Agder, men legg merke til at de også gjør det bra i Nord-Norge og særlig Finnmark. Demokratene ble faktisk større enn KrF i Finnmark. En kombinasjon av anti-elite-budskap, EU/globalisering-motstand og Alta-sykehus kan være deler av forklaringen. Partiet står svakest i Oslo og Sogn og Fjordane.

Hedmark var Pensjonistpartiets beste krets, tett fulgt av Østfold og Sør-Trøndelag. Partiet De Kristne står ikke overraskende sterkest i Agder og svakest i Oslo. Industri- og Næringspartiet gjorde sitt beste valg i Møre og Romsdal, etterfulgt av Rogaland, Hordaland og Telemark. Industribudskapet nådde lite fram på den andre siden av fjellene. Styrken i Rogaland og Hordaland er av mest interesse fordi dette er folkerike kretser med relativt lavt innslagspunkt for mandat. Men partiet må uansett mangedobles også her for å håpe på representasjon ved neste korsvei.   

Jevn geo-profil på Sentrum og Helsepartiet
Sentrum og Helsepartiet har det til felles at de har en veldig jevn geo-profil. Det kunne vært en styrke hvis de hadde vært store partier, men når man ligger på et par tidels-nivå så er det snarere en svakhet. Fordi det medfører at man ikke har en krets-spydspiss som man kan jobbe ekstra med for å etablere en viss realisme i håpet om representasjon. I så måte synes jeg geo-profilen til de andre fire ovennevnte småpartiene virker mer spennende.

Geo-motsetninger består
Det er liten tvil om at det eksisterer betydelige forskjeller i stemmegivningen i våre 19 valgkretser. Oslo, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland er de fire kretsene som skilte seg mest ut ved årets valg, men også i Finnmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er avvikene betydelige. Vestfold, Østfold, Aust-Agder og Buskerud lå nærmest landsresultatet.        

Forskjellene kan forklares med at partienes ulike budskap appellerer til forskjellige deler av velgermassen der sosial bakgrunn (utdanning, inntekt, yrke, bosted m.m.) er av betydning for stemmegivningen. Kombinasjonen av ulik sosial velgerprofil i våre 19 valgkretser og differensiert politisk budskap, medfører til dels store forskjeller i partipreferansene fra krets til krets. Framover blir det interessant å se om forskjellene som er der, vil forsterke seg eller om vi får en mer avslepen geo-profil ved valgene som kommer.

Men geografiske motsetninger har nok uansett kommet for å bli. Både blant norske velgere og i norsk politikk.                     

 

Dette er mitt analysebrev nr 48 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.