lørdag 19. november 2011

Tabber på nett

I samarbeid med Cecilie Staude har jeg begått en kronikk. Den står på trykk i Drammens Tidende i dag:


Å tabbe seg ut på nett kan ødelegge for en politikers omdømme, politiske liv og parti i løpet av sekunder. Det har to i Hurum Frp bevist den siste tiden.

Fylkesleder i Buskerud Frp og varaordfører i Hurum, Trond Røed, la inn en kommentar under en nettartikkel på Dt.no den 11. august der han la skylden for 22. juli–terroren på den norske innvandringspolitikken som regjeringen fører. Uttalelsen skapte storm, han beklaget, men er nå verken fylkesleder eller varaordfører. Nylig skjedde noe delvis sammenlignbart. Hurum Frps Odd Beston dro til med en statusoppdatering på sin Facebook-side der han foreslo å bli kvitt voldtekter ved å stoppe alle ved Norges grense og sende alle “apekattene tilbake til Afrika der de kan dyrke sin j.... fine kultur”. Og der det aller verste visstnok var at det finnes norske kvinner som synes slike “apekatter” er så fine.


En drøy halvtime senere slettet han innlegget, men oppdateringen var allerede plukket opp og spredd rundt på Facebook, i lokal- og riksmedier på et blunk. Hurum-ordfører Monica Bratlie kunne samme dag fortelle at Beston er uønsket i alle kommunens nemder og utvalg fordi han viser holdninger som fører til at han ”ikke har gjort seg fortjent til å representere andre”.

Det er flere ulike tilnærminger man kan velge til disse sakene. Man kan stille spørsmål ved om Drammens Tidende og andre medier virkelig bør bruke såpass med plass og ressurser på å blåse opp slike saker. Eller man kan stille motspørsmålet: Begår Drammens Tidende en maktkritisk unnlatelsessynd ved å la vær og skrive om ytringer som kan si noe om politikers holdninger som de som vurderer å stemme på Frp i Buskerud og Hurum, bør ha interesse av å kjenne til?

Vi svarer ja på det siste, og finner det derfor mest verdt å reflektere over hva disse eksemplene kan si noe om. De forteller for det første at nye ytringsmuligheter og nye kanaler for politisk debatt og meningsutveksling, skaper moderne demokratiske arenaer. Noe av fellesnevneren ved nettkommentering og Facebook-oppdateringer er at disse befinner seg i et krysningspunkt, ikke bare mellom det skriftlige og muntlige, men også mellom det offentlige og det private. Dette gir store muligheter, men også tilsvarende fallgruber. Ikke minst for politikere. For i motsetning til de fleste av oss andre, så er en politiker en person som har søkt offentlighet og velgertillit, og som må være forberedt på og tåle at alt som sies i en Facebook-status, kan bli formidlet videre av både privatpersoner og medier sekunder etterpå. Hurum-eksemplene viser at det er slett ikke alle klar over.

De sosiale mediene er fortsatt nye for mange. Stortingsvalg og lokalvalg blir fremdeles ikke avgjort på Facebook. Derfor er det fortsatt rom for prøving og feiling. Også for politikere. Men både Røed og Beston beveget seg hinsides dette prøverommet og er eksempler på at når en politikers online-identitet gir en fremstilling av politikeren bak profilen som de fleste tar sterk avstand fra, så svekkes ens profesjonelle identitet og i verste fall også det partiet du representerer.

Røed og Beston dummet seg ut, og deres uttalelser er vanskelig å forsvare. Beklagelse og legge seg flat, kan fungere som strategi for å gjenopprette tillit, men hvis overtrampet er for grovt, kan det også bli så godt som umulig å gjenreise tillit og bygge opp alt som er brutt ned. De store politiske TV-debattene på hovedkanalene TV2 og NRK har blitt flyttet ut til deres små nisjekanaler. I en tid med økende mediefragmentering blir det viktigere for alle partier å treffe velgerne på nye arenaer. Det siste året har Frp hatt altfor mange saker som har tatt oppmerksomheten bort fra partiets politikk. Da er det avgjørende at man har politikere som forstår hvordan nye medier virker. I stedet for å sutre og klage over at mediene er “ute etter dem” og plassere seg selv i en slags offerrolle, så er det nå grunn til å gå en runde eller to med seg selv og tenke; skolerer vi våre folk godt nok? 

Det er et spørsmål som imidlertid ikke bare bør stilles i Frp, men i alle partier, fylkeslag og lokallag. Men spørsmålet er kanskje ekstra viktig i Frp, fordi det ligger i mange av partiets politikere sin natur å snakke rett fra levra og av og til si ting som andre politikere tier om. For i protesten mot det “politisk korrekte”, ligger deler av nøkkelen til partiets tidligere suksess, begravet. Det gjelder dog å finne en balanse, også i nye mediekanaler.

Den balansen fant verken Røed eller Beston.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar