Kanskje. I alle fall kommer det nå signaler fra Venstres ungdom om at de kan være klare for å gå i regjering med Frp. Også i KrF er det krefter som mener det bør finnes en åpning også mot Frp. Og både Høyre og Frp har jo lenge signalisert at de er rede for å gå inn i et slikt firepartisamarbeid. Ja, til og med Senterungdommens nyvalgte leder, sier nå at Ap er arrogante og at Sp bør være åpne for en ny kurs, som dermed enten vil innebære at man satser på en revitalisering av det gamle sentrumsalternativet eller at Sp bytter side og igjen innfinner seg i de borgerliges rekker.
Nå skal en slik seanse slett ikke overdrives. For det var jo nesten så man knapt trodde det man så i formiddag, at disse fire partilederne virkelig kunne samles på et brett uten å fyke i tottene på hverandre. Det sier sitt. Den høyst uavklarte situasjonen på opposisjonssiden, bidro til at dagens rødgrønne regjering ble gjenvalgt i 2009. Årsaken til at ting over lengre tid har framstått som rotete, er todelt. For det første så er det store uenigheter på sentrale politikkfelt. Ikke minst er den økonomiske politikken, innvandringspolitikken, bistandspolitikken og miljøpolitikken hovedområder hvor det synes å være en avgrunn mellom bl.a. Venstre/KrF og Frp. Men rotet skyldes vel så mye manglende vilje. For er den politiske viljen tilstrekkelig til stede, så er samling mulig. Denne viljen har åpenbart ikke vært sterk nok hos alle. Og jeg tror det fortsatt sitter for langt inne både i Venstre og KrF å inngå i et regjeringssamarbeid med Frp. Mange i Frp betakker seg også kraftig for å være med på noe slikt.
Derfor holder jeg det, selv etter dagens seanse, pr i dag fortsatt som mest sannsynlig at Høyre danner regjering alene, eller sammen med KrF og Venstre - hvis disse fire til sammen skulle kapre flertallet ved valget i 2013.
Hva tror du?
Jeg likte signalet i dag:)
SvarSlettHva tror du ditt parti vil lande på i regjeringsspørsmålet?
SvarSlettDet har komme ein del interessante signal frå Venstre og KrF den siste tida. Eg ser ikkje vekk frå at historikarar i framtida vil peike på tida rundt lokalvalet i 2011 som eit historisk vendepunkt på ikkje-sosialistisk side. Men ennå er det langt igjen, og dersom det skal bli ei fleirpartiregjering etter 2013 skal både Venstre og KrF rekke å gå langt det neste året.
SvarSlett@dagidarj
Like spennande er det som skjer i Senterpartiet, men der skjer det neppe eit linjeskifte før etter eit eventuelt rødgrønt valresultat i 2013. Då tippar eg at det tvingar seg fram eit leiarskifte og at Ola Borten Moe skringlegg det rødgrøne prosjektet for Sp sin del. Så spørs det kor lang tid han bruker på å få Sp inn i den borgarlege varmen igjen.
Den rødgrønne regjeringen har sittet i over seks år. En felles motstander bidrar til å skape en viss form for forening. I tillegg til at suget etter noe annet enn opposisjon øker. Borten Moe åpenbart mer lysten på sentrum/borgerlig enn dagens leder. Men Sps velgere defineres pr i dag av Aardal og co som hakket mer venstreorienterte enn Ap - så slik sett er partiet i den alliansen de hører hjemme.
SvarSlettHar også oppfattet at Sp-velgerne dit. Derfor er jeg overrasket over entusiasmen og forventningen rundt Borten Moe. Ble også overrasket over at Senterungdommen valgte en leder som står for det samme.
SvarSlett@dagidarj