Tar nasjonale kommunemålinger feil?

 Sps nasjonale kommunenivå er ikke 11 prosent. 


Rett før mange av oss gikk ut i påskeferie i forrige uke, kom det et oppsiktsvekkende tall fra målebyrået Norstat. De hadde utført en nasjonal kommunemåling, på oppdrag for NRK og Aftenposten, som viste at Senterpartiet fikk hele 10,7 prosent. Det ble umiddelbart fullt kok blant Sp-folkene i Face-feeden min. For er virkelig Sp nå plutselig på full fart opp i mot jubelvalget i 2019? Peker Sp rett og slett nese til alle som har trodd at velgerne deres har flyktet i hopetall det siste året?

Du leser nå mitt analysebrev nr 13 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".

- Råtallet er 9,6
Eller skyldes det sterke barometertallet en voldsom oppvekting av Sp? 
Jeg kontakter NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand for å få svar.
- Hva er Sps råtall i kommuneundersøkelsen, spør jeg?
- La meg sjekke. Jo, det er 9,6, svarer han.
 Sp er altså vektet opp fra 9,6 til et barometertall på 10,7. Ett drøyt prosentpoeng oppvekting altså. Det er en del, men forklarer likevel ikke hvorfor Sp-nivået er så oppsiktsvekkende høyt.

Kommune-Sp dobbelt så stort som Stortings-Sp?
- Hva er råtallet i stortingsundersøkelsen da, spør jeg videre.
- 5,2, opplyser han.
Råtallet på 5,2 er vektet opp til 5,7 på stortingsbarometeret. Men uansett; kommune-Sp er altså omtrent dobbelt så stort som stortings-Sp på denne målingen. Dobbelt!

Differansen er så enorm at den ikke er til å fatte. Riktignok er det grunn til å tro at regjeringsmisnøyen slår sterkere ut på stortingsnivå enn kommunenivå. Slik jeg flere ganger har påpekt også i disse brevene. Men forskjellen kan umulig være så ekstrem?    

Jeg klarer ikke legge fra meg undringen. Selv om jeg strengt tatt har påskeferie. Og går igjennom Sps nivå på alle nasjonale kommunemålinger til nå i år. Tall-rekken viser 9,2 (Norstat 3. januar). 9,1 (Kantar 11. januar). 8,1 (Norstat 2. februar). 10,2 (Kantar 7. februar). 9,1 (Norstat 1. mars). 9,0 (Kantar 7. mars). 8,6 (Norstat 21. mars). 10,7 (Norstat 31. mars).  8,3 (Kantar 4. april).

Norstat sin 31. mars-måling er altså Sps høyeste nasjonale av alle. Men snittet viser likevel hele 9,1. Skyhøyt over partiets stortingssnitt som viser under 6 prosent i samme periode. Og enda rarere: Skyhøyt over hva de lokale kommunemålingene viser.

I følge PollofPolls.no indikerer de siste lokale kommunemålingene et Sp-nivå på kun seks prosent. Så her er det noe som ikke stemmer. Min egen modell, som også inkluderer nasjonale målinger og valghistorikk, gir for øvrig Sp drøyt 7, slik det framgår av tabellen under.      

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	INP	ND	Andre
Norstat 31.03	4,0	7,4	23,0	10,7	5,3	3,7	3,8	27,0	7,2	1,8		7,2
Poll of Polls april	5,1	8,1	19,9	6,2	4,1	3,7	4,4	31,2	10,9			4,1
Marthinsen april	5,2	7,6	20,2	7,3	4,5	3,9	4,3	30,2	11,8	1,5	1,0	2,6
Valg 2019	3,8	6,1	24,8	14,4	6,8	4,0	3,9	20,1	8,2		0,4	7,9

Giersten
Dette er såpass fascinerende at her trengs det mer grubling! Samt noen å gruble sammen med. Så jeg tar kontakt med en av heller få som faktisk er en større tallnerd enn meg selv: Johan Giertsen. En av hjernene bak det omtalte nettstedet PollofPolls.no

Jeg kludrer ned en e-post der jeg skriver «Skjønner ikke særlig mye av de nasjonale kommunemålingene for tiden. Harmonerer jo overhode ikke med de lokale, spesielt hva gjelder Sp».

Giertsen svarer raskt: «Helt enig. Kan jeg ringe deg om dette»?
Minutter senere er han på tråden, med sin klingende Bergen-røst, og rett på sak:
- Enig med ditt «hjertesukk», Svein Tore, dette er rart.

Vi går igjennom mulige forklaringer. Og til ære for denne punkt-elskende jusprofessoren, så tar jeg det i tre punkt:
 
1. 58 av 60 kommunemålinger viser Sp under 10,7
- Av de 60 kommunene som så langt er målt, er det bare Bærum og Stad som peker i retning av over 10,7 prosent for Sp, sier Johan.
- Hm, 58 av 60 lokale kommunemålinger tyder altså på et lavere nivå, supplerer jeg. Da er det jo svært mye velgerdata som indikerer noe helt annet her. Og vi står da nesten igjen med en undring om vi bør tro på de ni nasjonale målingene eller de 58 lokale.

Johan sender meg en oversikt (se nedenfor) over de 20 aller siste lokalmålingene, som alle er utført i år. Hans samarbeidspartner, Jon Aabye, har gjort beregninger som viser at Sps landstendens i snitt ligger på 6,1 prosent med utgangpunkt i disse målingene.

Flere av målingene er fæl lesning for Sp, med Færder som det aller svarteste. Men også Trondheim, Fitjar, Bergen, Austvoll og Tønsberg har så svake Sp-tall at de tyder på at partiet ligger under 5 prosent nasjonalt. Samtidig som det også finnes noen løfterike målinger for Sp lokalt med Frogn, Ringsaker, Sandnes og Hamar i front.      
   

  
2. Sps beste (utkant)kommuner er lite målt
- Det er mulig at PollofPolls sin modell undervurderer det faktum at Sps beste kommuner er lite målt, og at partiet klarer seg bedre her, bemerker Giertsen. Men aldri så mye bedre enn at det nasjonale nivået kan være 9-11 prosent!
- Enig, Johan. Nasjonale trender pleier slå igjennom stort sett overalt, selv om det ofte er lokale variasjoner i vindstyrken. Jeg er heller ikke i nærheten av å se hvordan partiet kan ha tosifret inne nå, selv om min beregning ligger litt høyere enn PoP; på 7 prosent.   

3. Metodesvakhet
- Kan det være en metode-svakhet innbakt i de nasjonale kommunemålingene at velgerne først spørres om stortingsvalg, for deretter å bli konfrontert med hva som er deres kommunepreferanse, undrer Johan? Dette er jo et kunstig scenario.
- Det er mulig, svarer jeg, stortingsvalg og kommunevalg avholdes aldri på likt. Kan det tenkes at noen velgere «straffer» regjeringen litt ekstra ved først å oppgi sin reelle partipreferanse ved spørsmålet om stortingsvalget, for deretter å svare Ap eller Sp ved kommune for å synliggjøre sin nasjonale misnøye?

På den annen side, dette blir å spekulere da man i hovedsak bør forutsette at alle respondenter svarer reelt på alle spørsmål. Men velgerne har jo aldri mulighet til å dele stemmen sin slik mellom Storting og kommune. Så kanskje gir de lokale målingene der det kun spørres om kommune bedre uttrykk for de reelle preferansene.

Ap ligger også høyere på nasjonale kommunemålinger
For å fullføre dette resonnementet, sjekker jeg også Aps nivå på de nasjonale kommunemålingene. Har hypotesen noe for seg, så bør jo også Ap ligge godt over det lokalmålinger viser. Det viser seg å slå til; Ap ligger klart over. Alle ni nasjonale kommunemålinger har Ap mellom 20 og 24 prosent. Snittet viser 22,1. Godt over både PollofPolls sitt estimat som gir Ap 19,9 og godt over mitt Ap-tall på 20,2. Vi ser altså den samme tendensen som for Sp, dog ikke like sterk.

Lokale kommunemålinger er nærmest sannheten?
Vi gir oss der, Johan og jeg, og konkluderer med at det er bemerkelsesverdig at de nasjonale kommunemålingene i år generelt avviker så markant fra de lokale kommunemålingene. Og både de nasjonale og lokale kan ikke ha rett, til det avviker de for mye. Vi heller derfor til at summen av de lokale målingene er nærmere faktisk opinionsbilde enn de nasjonale. Dels fordi de er langt flere, mens også fordi det kan være en innbakt metodisk svakhet i nasjonale kommunemålinger som svekker dem.

 - Fint å høre stemmen din, stå på med dine greier, jeg leser analysebrevene dine med stor interesse, avrunder Johan.
- I lige måde, du og dine samarbeidspartnere gjør en formiddabel jobb som kommer alle oss valg- og velgerinteresserte til gode, repliserer jeg.
Vi imøteser de kommende målingene med stor interesse. Både nasjonale og lokale.


Du har lest mitt analysebrev nr 13 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".

---

[1] Råtallet er den andel respondenter som faktisk har svart partiet i undersøkelsen. Før tallet vektes.

Blå vind

 H og Frp ligger åtte prosentpoeng høyere på dagens kommunemåling enn valgresultatet i 2019.

På oppdrag for mitt analysebrev har Sentio intervjuet et representativt utvalg på 1 000 velgere på telefon i perioden 13. – 19. september. Spørsmålet lød: «Dersom det var kommunevalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?». 896 har avgitt svar. 244 har svart «vet ikke». De resterende 652 respondentene har oppgitt partipreferanse. Feilmarginen er +- 3 prosentpoeng for de største partiene og 1-2 prosentpoeng for de mindre.  

H og R vokser, Sp faller
Siden juni, som var forrige gang samme byrå gjorde tilsvarende måling for meg, har Rødt og Høyre en markert framgang, mens Sp går markant tilbake.
 

Kommune	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Sept.22	8,1	7,4	24,7	6,8	5,7	3,8	3,4	27,1	9,2	3,8
Juni 22	5,2	8,8	23,0	9,7	4,4	3,4	4,8	24,3	10,6	5,8
Mars 22	6,4	7,4	24,1	11,2	4,7	3,2	3,3	22,0	7,3	10,5
Valg 19	3,8	6,1	24,8	14,4	6,8	4,0	3,9	20,1	8,2	7,9

 Andre: Lokale lister 1,4, INP 1,2, PP 0,6, Dem 0,3,  PDK  0,2 og  FP 0,2


Rødts framvekst skyldes sterk henting av velgere fra særlig SV og Sp. Hs framgang beror på solid lojalitet og stort tilsig fra både Frp, Sp og Ap. Høyre har ligget markert lavere på kommunemålingene enn på stortingsmålingene i år, men nå ser vi en tilnærming.  

Hele to av tre 3 Sp-velgere fra i fjor høst har forlatt partiet, i følge bakgrunnstallene. Sp lekker som en sil til mange partier, verst til H og Ap. Trøsten for dem er at mange tidligere Sp-velgerne har hoppet opp på gjerdet. Disse kan være lettere å få tilbake enn de som har gått til andre partier.     
 
INP på frammarsj
I gruppen «Andre» merker jeg meg at målebyrået nå finner flere INP-velgere enn tidligere. Dagens talls på 1,2 prosent er ikke enormt, men en bekreftelse på at Industri- og Næringspartiet virker å ha noe på gang. Flere målinger både lokalt og nasjonalt har vist samme tendens de siste ukene. Denne utviklingen kan derfor være vel verdt å følge med i månedene som kommer inn mot valget.       

Blå trend
Sammenlignes september-tallene med valget i 2019, så ligger det inne en framgang på nesten åtte prosentpoeng for H og Frp samlet, og en rødgrønn tilbakegang på rundt tre. «Andre» har en tilbakegang på over fire prosentpoeng. Men det er grunn til å tro at Andre-andelen vil øke noe når det blir mer avklart hvem som stiller lister i de forskjellige kommunene.
 
Skuer vi fram mot 2023, så tyder dagens tall på at valget i stor grad vil handle om forsvar for de rødgrønne og angrep for de borgerlige.  

Samtidig er det verdt å understreke at både Ap og Sp fortsatt gjør det skarpere på dagens kommunemåling enn de gjør på stortingsmålingene. De virker også å ha et bra mobiliseringspotensial i mange gjerdesittere.

Men med under ett år igjen til Kommune- og fylkestingsvalget 2023 er det like fullt ingen tvil om at det blåser en blå vind over landet.  

 

Dette er mitt analysebrev nr 35 i 2022. Mine brev kommer stort sett ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

              

Generell skuffelse

Velgervandringen bort fra Ap og Sp skyldes ikke primært strøm og omikron.  

Ap+Sp-regjeringen har opinionsmessig fått en historisk dårlig start på sine første 100 dager. Ap noterer 22 blank, mens Sp ligger under 10 på snittet av de seks første januar-målingene. Valgresultatene var hhv. 26,3 og 13,5. Det innebærer at de i sum har mistet rundt en kvart million velgere. Kommentariatet har synset friskt om forklaringene på dette. Svak pandemi-håndtering og galopperende strømpriser er momentene som nevnes oftest. Men vi trenger ikke bare synse, vi kan faktisk spørre velgerne! Det har jeg bedt målebyrået Sentio gjøre.


Dette er en mitt analysebrev nr 3 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere


22 prosent med endret preferanse
I perioden 10.–15. januar har målerne innhentet velgerdata på spørsmålet «Hva er hovedårsaken til at du ikke vil stemme på samme parti som ved stortingsvalget?». Spørsmålet ble stilt til samtlige respondenter som oppga at de har skiftet partipreferanse i stortingsundersøkelsen i januar. Totalutvalget var på 982 respondenter. Av disse oppga 794 preferanse. 78 prosent av dem har fastholdt sitt 2021-valg, mens 22 prosent har enten hoppet opp på gjerdet eller ville ha stemt på et annet parti nå.    

For lite forandring
Ap sliter med tunge lekkasjer til SV for tiden. I følge denne målingen er Aps netto tap til SV på 36 000 velgere. Noen av respondentene som har gått den veien gir eksplisitt utrykk for skuffelse over at SV ikke ble med i regjering. De øvrige synes i hovedsak at forandringene i retning mer venstreorientert politikk ikke er store nok. Altså ikke helt ulikt hovedbegrunnelsen SV selv oppga for ikke å bli med i regjering.

Ap har også merkbare netto lekkasjer til Høyre. Januar-måletallene antyder om lag 10 000 i minus til H. Også her er skuffelse et hovedstikkord, med undertemaer som Korona-håndtering, ledernes væremåte og næringspolitikk.                  
 

Sp-skuffelse
Sp sliter i enda større grad enn Ap med direkte velgerlekkasjer til H. 34 000 velgere har netto gått fra Sp til Høyre hvis Sentios januar-undersøkelse treffer. Skuffelse over Sp i regjering oppgis som hovedårsak for de fleste av disse. En er konkret på at økte avgifter som strøm og drivstoff er begrunnelsen, men de øvrige virker å legge en mer generell misnøye til grunn.

Sp trøbler også med lekkasjer til Frp og Rødt. Løftebrudd er et stikkord for de nye Frp-velgerne, mens de som har gått til Rødt nevner bl.a. skuffelse over sosialpolitikken.     

Mange gjerdesittere
Det er en trøst for både Ap og Sp at mange av deres 2021-velgere har satt seg på gjerdet i stedet for å gå rett til et annet parti. For Aps del utgjør denne andelen 54 prosent av de frafalne velgerne, mens av de som har gått fra Sp har 48 prosent havnet på gjerdet. Gjerdesitterne kan være lettere å vinne tilbake enn de som har gått til andre partier.

Svarene som Aps gjerdesittere gir, er ikke helt overraskende mer preget av usikkerhet mht. årsak for preferanseendringen enn de som har gått til andre partier. Men også blant disse er skuffelse et hovedstikkord. Korona, oppvekst og barnehage blir mer konkret nevnt. 

Strøm viktigere for Sps gjerdesittere
Også Sps gjerdesittere er preget av mer usikkerhet i sine begrunnelser. Her er det imidlertid interessant å se at flere konkret nevner strømprisene. Strøm virker dermed å være noe viktigere for frafalne Sp-ere enn tidligere Ap-velgere.     

Lysere regjeringsvår?
Det finnes også noen lyspunkt, sett med Ap og Sp-øyne, i materialet. For selv om mange velgere har forsvunnet, så holder tross alt det store flertallet fast ved sitt partivalg. Aps lojalitetsandel ligger i overkant av 70, Sps i underkant av 70.

Klarer man å mobilisere en del av gjerdesitterne sine i månedene som kommer, så bør ikke 24-25 prosents oppslutning være umulig for Ap. Og 11-12 prosent bør være innenfor rekkevidde for Sp. Men det fordrer at en del av de som har satt seg opp på gjerdet i skuffelse over regjeringsstarten, begynner å se noen resultater. Samt at regjeringen evner å vise fram politikken sin på en bedre måte. Det vil kunne gi dem en brukbar vår.       

Generell skuffelse
Etter å ha lest alle svarene fra velgere som stemte på Ap eller Sp ved valget i fjor høst, men som nå har endret sin preferanse, sitter jeg igjen med et inntrykk av at mange generelt er skuffet over partiet man stemte på og det partiet (foreløpig) får til i regjering. Dette generelle aspektet synes å være en langt viktigere beveggrunn enn strøm og Korona-håndtering, selv om dette også i noen synes å henge sammen.

Så kan man stille seg spørsmål om disse velgerne hadde i overkant høy tro på hva som var mulig å få til av endring på kort tid. Alternativt om Ap og Sp gjennom lang tid i opposisjon har bygd opp for høye forventninger til hva de kan få til.    

Regjeringens første 100 dager har vist at mange velgere er utålmodige. «Fredningstiden» synes å bli kortere, det må leveres nærmest fra dag 1. Ap og Sp har fått en skjev start. Det må de først og fremst ta ansvar for selv.

Dagens undersøkelse viser at det ikke nytter å skylde på strøm eller omikron.


Dette er en mitt analysebrev nr 3 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere