torsdag 17. november 2011

Carl I. Hagens sorti

I en smått surrealistisk forestilling i går fikk vi (kanskje) servert Carl I. Hagens sorti. Og det var en heller trist affære, med en del tragikomiske elementer som gjorde at det tidvis likevel var litt vanskelig å la vær og dra på smilebåndet.

Kjernen er omtrent som følger: Frp er Hagens livsverk, og han har gjort en formiddabel innsats gjennom det meste av sitt voksne liv med å bidra til at partiet ble bygget opp fra omtrent null og niks til å bli stort. Han ønsket seg primært Terje Søviknes som sin arvtager, men måtte "ta til takke" med andrevalget Siv Jensen etter at Søviknes rotet seg bort. Det sitter langt inne hos Hagen å overlate livsverket sitt til en annen, og det synes bortimot umulig for ham å holde seg unna politikk. Hans comeback ifm. med årets lokalvalg var å gamble med eget ettermæle, og ufølsomme uttalelser i sommer og et elendig valgresultat i Oslo viste at dette var en stor tabbe. Forholdet til Siv Jensen har aldri vært hjertelig, og er vel nå omtrent ikke eksisterende. Hagen synes åpenbart at Jensen har begått mange både strategiske og politiske bommerter i sin ledertid. Mens Jensen, etter det jeg har grunn til å tro, har følt manglende støtte fra Hagen etter at hun tok over, som vondt.

At Hagen trodde at Siv Jensen, med dette bakteppet, ville stå hardt på hans kandidatur som Nobelkomitemedlem, virker naivt. Hagens synspunkter og politiske posisjoneringer den siste tiden, har gjort den politiske ledelsen vanskeligere for henne. Det er en nesten umulig oppgave å ha en "partieier" gående rundt uten at han helt har akseptert det faktum at han faktisk har gått av. Også fordi det undergraver hennes lederlegitimitet å bl.a. måtte bite seg i tunga og holde kjeft hver gang hun er uenig med Hagen. For åpne konfrontasjoner med Hagen kunne hun ikke ta.

Hagen ser på Jensens manglende støtte som et personlig svik. Han mener at han har bygd henne opp og gitt henne de mulighetene som har ført henne i den maktposisjonen hun er i dag. Og at det minste hun kunne gjøre som takk, var å gi ham et Nobelkomiteverv på tampen av sin karriere. Det er i dette lyset jeg tror vi må se både den sterke sårheten og de emosjonelle utbruddene hos Hagen x2, som mange ser på som patetisk og smått komiske. Vi kan godt latterliggjøre dem, men samtidig ligger det en tristhet i bunn her som gjør at karikeringen ikke bare er morsom.

Tillitsverv er noe som ikke kan fordeles, men som man velges til. 25 i Frps stortingsgruppe mente nåværende Nobelkomitemedlem Inger-Marie Ytterhorn fortjente vervet, mens kun 6 ville ha Hagen. Han tapte en demokratisk avstemning, og det må han forholde seg til. Det tror jeg også at han gjør, men det er forholdet til Siv Jensen dette egentlig handler om. Hun kjører nå et løp mot regjeringsmakt i 2013 der hun plasserer/støtter moderate folk som Ketil Solvik-Olsen og Finn Egil Holm i nøkkelposisjoner i partiet. Moderasjonsprosesser er noe som Hagen også brukte deler av sin siste ledertid på, ikke minst gjennom utrenskningene av populister som Jan Simonsen, Vidar Kleppe og Dag Danielsen i 2000/01.        
 
Å klargjøre partiet for regjeringsmakt, samtidig som man beholder kjernen av det som er unikt med partiet og hovedårsaken til at folk stemmer på det, er en balanse som er svært vanskelig for et fløyparti som Frp. Bare se på hva som har skjedd med SV. Men det er denne balansen som Siv Jensen må lede partiet til å få til. Kanskje er Jensen dama som Frp nettopp trenger for å få regjeringsmakt. Spørsmålet er til hvilken pris. Hagen synes å mene at prisen nå er i ferd med å bli for høy, at partiet kan bli for vassent og ugjenkjennelig i jakten på makt. Derfor har denne personkonflikten også en underliggende politisk dimensjon.

Det er summen av politikk og følelser som vi nå ser utspiller seg. Det er vanskelig å se for seg at Hagen kan komme igjen som en rikspolitisk størrelse etter dette. Når jeg likevel ikke helt vil avskrive ham, er det fordi han i de kommende fire årene er valgt som leder av Oslo Frps bystyregruppe, en posisjon han kan bruke også til rikspolitiske utspill, hvis han ønsker det. Skulle Frp gjøre nok et svakt valg i 2013, så bør ingen utelukke at Siv Jensens lederposisjon vil bli diskutert.

Da kan Hagen dukke opp med kraft. Igjen.      


14 kommentarer:

  1. Bra blogg, Svein Tore!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
  2. Hei Svein Tore

    Jeg er rimelig sikker på at Carl I. Hagen og kona Eli endelig er gjennomskuet. De to, for dette er to hender i en å samme ræv- er nå så til de grader avslørt som gamle grinete og bitre mennesker som tror best om seg selv. Vi har ikke bruk for hverken Eli eller Carl Ivar mer.
    Sorry!

    http://www.vargas12.com/2011/11/morna-carl-ivar/

    Vargas

    Vargas

    SvarSlett
  3. Norwegian flyr billig til Spania. Frp kjøp 2 billetter!

    SvarSlett
  4. Jeg sympatiserer ikke med Karl I. og hans parti,men jeg må si at jeg ut i fra det jeg ser i media må si at Karl I. blir dårlig behandlet av sine egne, om det som kommer fram i media er korekt. Når Karl I. som har brukt nesten hele sitt voksne liv på å bygge opp et parti opplever at de som overtar makta snur ham ryggen forstår iallefal jeg skuffelsen.Det er leit å se en så markant skikkelse bli behandlet på denne måte. Det virker som partiet rives opp fra innsia når en ser på hvordan ledelsen har takla alle de rare internsakene som har dukka opp de siste 2 åra. Det er iallefall ikke Karl I. sin feil at FRP gjorde ett så dårlig valg ved komunevalget, for tilbakegangen sjedde over hele landet og ikke bare i Oslo. Derfor mener jeg at styret med Siv i spissen må ta det ansvaret. Alt annet er ren Jornalist gulp. Takk Karl I for mange goe underholdnings timer forran skjermen i ARK. Jeg har fulgt mang en debatt og det har ikke manglet underholdningsverdi når Karl I. var på skjermen. Hilsen en på andre sia av politikken.

    SvarSlett
  5. Uten Carl I Hagen, vil Frp snart være historie. Siv Jensen har ikke klart å holde partiet sammen, og avslører at hu ikke er kompetent til jobben. Desverre!!!

    SvarSlett
  6. Bra skrevet! Tror du har mye rett i det du skriver.
    Syns selv det virker som Karl gjør det han kan får å sørge for at Siv aldri når toppen. Han dukker opp som ugress hver gang det ser ut til å gå bra for partiet...Syns mer synd på Siv som har måtte dele telefonnummeret sitt med denne mannen, og nå i all fremtid må leve med oppringninger fra en humørsyk pensjonist.

    SvarSlett
  7. Jo, Hagen er motoren for folket i frp. Hagen!! da lager vi et nytt parti!"! stå på, jeg er med.

    SvarSlett
  8. Det vi ser nå er det faktum at FrP og Carl I. Hagen i svært stor grad har dreid seg rundt følelser. Ingenting kommuniserer så effektivt som følelser, og hver gang Hagen har vært på skjermen har han vært indignert eller forurettet på egne eller andres vegner. Spør noen du kjenner et par timer etter Dagsrevyen hva den eller den politikeren sa, og du får neppe noe klart svar.

    Hagen, derimot, husket alle fordi han kommuniserte følelser - og gjerne klart identifiserbare følelser. Derfor ble han husket, og derfor har det vært lett for mange å identifisere seg med ham og partiet.

    Siv Jensen har prøvd på det samme, men stort sett endt opp som Sure Siv der Carl I. slapp unna som "engasjert" og "tydelig".

    En slik vellykket strategi måtte "komme innenfra". Forskjellen på Hagen før og nå er makt og den pondus som kommer med den. Pluss, så klart, at fingeren på folkemeningens puls må ha blitt litt skjelven.

    Forholdet mellom FrP og Høyre har nå kunnet bli politisk heller enn pubertalt. Det har alltid vært noe av skolegården i den måten Carl I. og Eli har betraktet seg selv, og folk i og utenfor partiet. De har plassert seg i motsatt hjørne av skalaen av "raus" og "storsinnet".

    Hagen er i grunnen et svært godt eksempel på at folks beste og dårligste egenskaper er svært nært forbundet!

    SvarSlett
  9. Interessant å registrere forskjeller i både lesertall og kommentarer når et blogginnlegg havner i VG nett.

    Enig med det siste som Ole Martin skriver; at det eksisterer en dobbelthet hos Hagen som i grunn er fascinerende. Faktisk kjenner jeg meg litt igjen selv.. Men er ikke denne dobbeltheten et typisk kjennetegn hos mennesker? Riktignok noe mer framtredende hos noen enn hos andre..

    SvarSlett
  10. Jo, Svein Tore, det var det jeg sa: "folks beste og dårligste egenskaper er svært nært forbundet". Kildene til suksess og fiasko likeså. Men det er bare noen forundt (heldigvis) å stille slikt til skue for land og folk.

    Jeg skrev forresten om dette på bloggen min en måned etter oppstarten i 2007: http://olemski.blogspot.com/2007/05/frp-koden-1.html

    SvarSlett
  11. Noen son har glemt at den egentlige "opphavsmannen" er Anders Lange. Hagen overtok et parti det vireklig var blest om og forandret navnet Anders Langes Parti til FrP. Hvordan Hagen behandlet den samme Lange, er tydeligvis gått i glemmeboken både hos media og "mannen i gata".
    At Siv Jensen tydeligvis har gjort feil i denne saken ved ikke å opplyse om Hagens kandidatur før avstemningen, viser bare nok en gang at Jensen har problemer med å håndtere visse ting riktig. Ref. til f.eks. Birkedal-saken.
    Mia

    SvarSlett
  12. Til Anonym kl 09.27 den 2.nov.:

    På hvilken side av månen har du tilbragt denne høsten?
    ".......... hver gang det ser ut at det går bra for partiet....."

    Mener du at det gikk bra for partiet (FrP) ved valget i september? -eller sjekket de siste meningsmålingene? I tilfelle lurer jeg på hvor du legger listen for å si at det går bra.

    Mia.

    SvarSlett
  13. Mia: Hva sikter du til vedr Hagens "behandling" av Lange? Hagen meldte seg jo ut av ALP pga uenighet om hvordan partiet blir drevet på (for mye..eh..enmansshow..), og dannet Reformpartiet. Så døde Lange, og Hagen kom inn på Tinget fordi han var 1. vara i Oslo, og ALP og Reformpartiet smeltet sammen til Frp.

    SvarSlett
  14. Hagen ønsket eget one mans show.

    Hagen var Anders Langes vararepresentant og overtok derfor Langes plass på Stortinget ved hans bortgang i okt. '74.

    Hagen var på nevnte tidspunkt utmeldt av Langes parti etter å ha vært en intern "urokråke". Mens han fortsatt var medlem, samlet han seg egne tilhengere som ble en utbrytergruppe- og kalte seg "Reformpartiet". Et parti som aldri ble offentlig godkjent da de ikke hadde nok underskrifter.

    Hagen var en "bråkmaker" i Langes parti- og ville selv være stjerne. I kraft av å være Langes vararepresentant, fikk den da utmeldte Hagen plass på Stortinget. Hagen forandret partinavnet til FrP og førte en politikk ikke helt i Langes ånd, hvilket Lange uten tvil ville reagert på. (Hagen kritiserer i dag Siv Jensen for endringer i FrP's politikk, men videreførte som nevnt selv ikke en politikk i sin tidliger formanns (og grunnlegger av partiets) ånd da han selv overtok Langes posisjon.
    Lange banet altså vei for Hagen. Uten Lange heller intet FrP -som ble representert på Tinget takket være at Hagen var Langes vararepr. -til tross for utmeldelsen av A. Langes Parti.

    Hagen ønsket sitt eget one mans show -og viser også i dag at den gamle sirkushesten fortsatt elsker rampelyset -og savner seg selv i politikken. Den mannen forstår ikke at nok er nok.

    Når Hagen nå kritiserer Jensen for både det ene og det andre, og bl.a. for ikke å føre en politikk helt i hans ånd, så har mannen glemt hva han selv gjorde på 70-tallet.
    Siv Jensen var nestformann i FrP og overtok da Hagen trakk seg. Hagen selv var utmeldt av partiet han sto oppført som vararepresentant for,kom inn på Tinget for Langes parti,(IKKE for et ikke lovlig registrert Reformpart). Kom altså inn på Stortinget for A.Langes parti pga Langes bortgang, forandret politisk retning på viktige punkter -og også partinavn.

    Er ikke dette historien i korte trekk, Svein Tore?

    Mia

    SvarSlett