Fragmentering

Bompenger preger valgåret 2019 til nå. De tydeligste bompengemotstanderne har fått vind i seilene. Men økt bomoppmerksomhet har også skapt et velgerrom på motsatt kant for grønne politikere som synes «bom er genialt» slik Une Bastholm (MDG) uttrykte det i en partilederdebatt nylig.

Den borgerlige regjeringen har igangsatt flere strukturelle grep som politireform, regionreform og kommunereform. Senterpartiet er den tydeligste stemmen mot denne politikken og framstår i mange velgeres øyne som det klareste opposisjonspartiet. Et parti som tar kampen opp mot sentralisering og for distriktene. Sammen med tilsynelatende økende vektlegging av nasjonale verdier og mer protestbehov mot eliten blant velgerne, bidrar dette til at Sp har føket i været.

Regjeringen har også levert mange skattelettelser gjennom seks år. Det har skapt et rom på motsatt fløy for de som mener dette gir økte forskjeller. Både SV og Rødt har vokst fram fra lave nivåer ved å fronte kampen mot forskjeller og «velferdsprofitører». Særlig er Rødts framgang oppsiktsvekkende, partiet er særlig populært blant urbane velgere.

Ved årets valg kan det med andre ord være en tendens til at velgerne belønner partier som har radikal profil og «sakseierskap» i en bestemt sak. I så fall bryter det med de foregående valgene der det snarere har vært et tegn at velgerne har belønnet partier med stor saksbredde som nyter tillit i mange ulike saker. En (del)forklaring på denne «nisjefiseringen» kan være at de mindre partiene har blitt dyktigere til å fremme sine budskap og treffe sine velgersegmenter gjennom bedre bruk av egne og sosiale mediekanaler. 

«Styringspartiene» Ap og Høyre virker å ha velgerkonjunkturene i mot seg i denne valgkampen. Særlig sliter Ap, men også Høyre merker nå dreiningen i velgermassen. Polariseringstendensen rundt enkeltsaker burde være en fordel også for fløypartiet Frp, men regjeringsdeltakelsen gjør at de forbindes med makteliten, noe som medfører at de sliter med å utnytte det.                                   

Trenden kan skape en situasjon med flere mellomstore partier. Den siste lokalmålingen i Tromsø (se bildet) var ekstrem i så måte der intet parti hadde over 16 prosent av velgerne bak seg. Både H, Ap, Rødt, Sv og Bomlisten ligger side om side på 13-15 prosent. I Bergen er Bommotstanderne målt like store som Høyre og Ap på rundt 20 prosent. Og i Oslo er MDG i ferd med å bli jevnstort med Ap. 

I vårt distrikt (Romerike) ser utslagene ut til å bli noe mindre markert, Ap møter mindre konkurranse fra partier til venstre for seg her og Bomlistene er fraværende. Men også her avtegner det seg et bilde som valgforskere kaller fragmentering. Altså at velgerne sprer sine stemmer utover et bredere spekter av partier. Romerikes Blad presenterte i helgen en måling fra Nannestad som viste et Sp i ferd med omtrent jevnstort med Ap. Det kan være et forvarsel. Også i kommuner som Eidsvoll, Hurdal, Gjerdrum, Enebakk, Aurskog/Høland og Nes vil Sps frammarsj kunne utfordre Aps posisjon og skape nye politiske landskap. Hvor sterk den røde Rødt/SV-brisen vil blåse i vårt distrikt er et annet fenomen å følge med på.

Mer fragmenterte kommunestyrer kan gi tøffere ettervalgsforhandlinger fordi flere partier har mer velgermakt å sette bak sine krav. Kanskje kan nytt samarbeid på tvers av tidligere skiller vokse fram. Særlig er Sps veivalg på Romerike spennende.

Det kan avgjøre maktforholdet flere steder. 


Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 19. august 2019