Lokalvalget 2019: Viken borgerlig, Romerike Ap-dominert?

Det er åtte måneder igjen til kommune- og fylkestingsvalget 9. september. Nasjonalt ligger det an til at Høyre, Frp, Sp, SV og Rødt vil gjøre det bedre enn i 2015. Mens Ap, MDG, KrF og Venstre styrer mot et svakere nivå enn sist. I høst gikk jeg gjennom stillingen i vårt distrikt sammen med RB-redaktør Lars MJ. Hansen, basert på det som da forelå av tilgjengelig informasjon om velgerpreferansene. Vi ga borgerlig side i Viken et visst favorittstempel, med Anette Solli (H) som trolig leder av «fylkesregjeringen» i det flunkende nye og parlamentariske storfylket. En Sentio-måling i september ga derimot et tynt rødgrønt flertall og dermed Tonje Brenna (Ap) som knepen favoritt. Jeg tror fortsatt mest på Solli, men Viken ser jevn ut.

I nye Lillestrøm blinket vi ut Ap og Jørgen Vik som lavoddser til å bli første ordfører i tvangssammenslåingen av Skedsmo, Sørum og Fet. Infacts to målinger i september og desember bekrefter favorittstempelet og indikerer rødgrønn seier med rundt fem mandaters overvekt. På den siste målingen er særlig Venstres og Høyres labre tall et problem for borgerlig side. Bakgrunnstallene tyder på at begge sliter med lekkasjer til Ap som de må tette igjen og snu hvis Kjartan Berland (H) skal ha mulighet for å få tak i ordførerkjedet. Lillestrøm Høyre må særlig bedre appellen sin i Fet og Sørum, samt blant kvinner og unge.

I Ullensaker valgte den gamle velgermagneten Harald Espelund (Frp), klokelig nok, å droppe sine overraskende comebackplaner. En Norfakta-måling fra oktober tyder på at Frp klarer seg brukbart uten. Selv om etterfølger Tom Staahle har langt opp til høyeste Espelund-nivå som bikket 40 prosent på det meste, så gjelder han som favoritt til å beholde kjedet i flyplasskommunen.

I de øvrige kommunene på Romerike er det ingen nye lokale målinger å støtte vurderingene på. Men Øyvind Sand (Ap) i Rælingen og Runar Bålsrud (V) i Hurdal har sagt nei til gjenvalg. Ordførereffektene, som var klarest i disse to kommunene ved 2015-valget, vil derfor trolig være mer fraværende på Romerike ved årets valg. Parti trumfer person for velgere flest. Ap og Ståle Grøtte bør like fullt dra i land seieren i Rælingen. Derimot tror jeg Venstre får vesentlig større problemer med å forsvare seg post-Bålsrud, særlig Sp bør ha store muligheter til å kapitalisere på Venstres forventede fall, noe som kan gi Paul Moltzau åpningen han trenger for å bli neste ordfører i distriktets minste kommune.

Muligheten for personeffekter kan dog ikke utelukkes overalt, særlig bør vi følge med på om den godslige Eidsvoll-ordføreren John-Erik Vika kan løfte sitt Sp til imponerende høyder. Jeg er mer skeptisk til at ordførere som Grete Sjøli (Nes), Ragnhild Bergheim (Lørenskog), Roger Evjen (Aurskog-Høland), Hans Thue (Nannestad) og Hilde Thorkildsen (Nittedal) utgjør noen vesentlig plusseffekt for Ap, men alle bør kunne fornye sine ordførergjerninger i fire år til. Derimot ser det mer utrygt ut for partikollegene Anders Østensen i Gjerdrum og Øystein Slette i Enebakk, her ligger det gode muligheter for maktovertakelse for Høyre i form av hhv. Jo Daniel Liseth og Tonje Anderson Olsen.

Forhåndsanalyser inneholder flere usikre variabler. Velgerpreferansene kan endre seg mye på åtte måneder. Lokale lister og saker kan mobilisere. Gamle koalisjoner kan slå sprekker og nye kan oppstå. Derfor finnes ingen helt sikre spådommer. Heldigvis.

Godt valgår!

Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 7. januar 2019


Støtt mine frittstående valganalyser ved å vippse 92237487 eller bruke konto nr 97101646878 med et valgfritt beløp. Pengene går til å lage flere analyser som du og andre fritt kan lese her på bloggen.
           

Løypemelding fra Romerike

Slik ligger det an i kommunene på Romerike, halvannet år før kommunevalget 2019:

Lillestrøm: Både Skedsmo og Fet er Ap-styrt med hhv. Ole Jacob Flæten og John Harry Skoglund som ordførere. Ap samarbeider bredt i Skedsmo med både SV, Sp, KrF og V, mens det er mer et "klassisk" rødgrønt samarbeid i Fet med SV og Sp. Sørum er Høyre-styrt, under ledelse av Marianne Grimstad Hansen - med flokete sentrum-høyre støtte der Sp har vært både inne og ute i løpet av perioden. En Ap-ledet storkommune er det mest trolige valgutfall, hvis det brede samarbeidet ala Skedsmo videreføres. Dras Venstre og KrF i borgerlig retning, har de blå reelle muligheter – enten frontkandidaten blir Kjartan Berland eller Marianne Grimstad Hansen.

Lørenskog: Ap samarbeider med SV, Venstre, MDG og «Lørenskog i våre hjerter». Ragnhild Bergheim er ordfører. Helblått flertall virker for langt fram, så MDG, V og/el. KrF kan på nytt avgjøre maktutfallet. Høyre må bygge opp Amine Mabel Hansen som ny fronkandidat, etter at Turid Kristensen ble valgt inn på Stortinget, dette kan være en ulempe.  

Ullensaker: Frp og Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men støttet av KrF ble Tom Staahle (Frp) ordfører. Frp er storebror i flyplasskommunen, men Høyre kan nærme seg. Ap bygger opp Eivind Schumacher som ny ordførerkandidat etter at Janka Holstad flyttet. Ullensaker kan bli helblått, men KrF og/eller Venstre kan også få et avgjørende ord med i laget.

Eidsvoll: Knapt rødgrønt flertall sist. Einar Madsen (Ap) trakk seg som ordfører av helsemessige årsaker. John-Erik Vika (Sp, bildet) overtok kjedet. Han har, støttet av Ap og SV, fått en sterk posisjon på kort tid.

20-tallet er ikke utenkelig for Sp neste år. Valget ser i utgangspunktet jevnt ut, med et lite rødgrønt overtak.

Nes: Solid rødgrønn seier sist, Ap og Sp står sterkt. SV er en del av posisjonen, ledet av Grete Sjøli (Ap). Sp kan se 20-tallet, og jevne ut styrkeforholdet til Ap. Klart rødgrønt favorittstempel.

Nittedal: Hilde Thorkildsen (Ap) er ordfører, støttet av SV, Sp, V og KrF. Holder den brede sentrum-alliansen sammen, ser det tungt ut for maktskifte.

Rælingen: Total Ap-dominans. Øyvind Sand er en meget populær ordfører, folk liker åpenbert politikken, og Ap flyter også at det er svært mange offentlige ansatte i kommunen. Et dypt Ap-fall nasjonalt kan likevel bli tøft å stå i mot. Og ønsker Sand gjenvalg? De røde har et favorittstempel, men opposisjonen kan komme til å redusere forspranget. 

 

Aurskog-Høland: Ap og Sp har rent flertall. MDG, KrF og SV støtter Roger Evjen (Ap) som ordfører. Klart rødgrønt favorittstempel med Ap i front, flankert av et sterkere Sp. Maktskifte fordrer nok at Sp skifter side.

Nannestad: Bygdelisten valgvinner sist, uten å bli belønnet for i form av makt. Hans Thue (Ap) er ordfører, støttet av SV, Sp, KrF og V. Videreføres dette sentrum-venstre-samarbeidet, så er det gode muligheter for at flertallet gjenskapes.

Enebakk: Det bikket fra blått til rødgrønt sist. MDG og Venstre valgte Ap i ettervalgsforhandlingene. Også Sp, SV og KrF støtter Øystein Slette (Ap) som ordfører. Helblått flertall er en realistisk mulighet neste år. Fortsatt Ap-styre avhenger av at sentrum-venstre-samarbeidet videreføres.    

Gjerdrum: Markant Sp-framgang og Venstre-tilbakegang sist. Anders Østensen (Ap) er ordfører, støttet av Sp, MDG og KrF. Sjelden ordførere gjenvelges her, men sentrum-venstre-konstellasjonen bør ha bra mulighet til å fornye sitt flertall. 

Hurdal: Enorm ordførereffekt pro Runar Bålsrud og Venstre ved de seneste valgene, men med avmattingstendenser. Bygdelisten "Glad i Hurdal" og Sps vekst reduserer Venstre. Også intern turbulens i partier, to av fem V-representanter har meldt seg ut. Ap, KrF, MDG og Sp inngår i samarbeidet med Venstre. Sp kan bli størst neste år, dette kan bane vei for Sp-ordfører.

Valget er åpent i flere kommuner på Romerike. Et svekket Ap kan beholde de fleste av sine maktposisjoner, men Sp, MDG, Venstre og KrF har maktnøkkelen i flere kommuner. Maktskifter i blå retning avhenger av at Høyre vinner kampen om sentrum. På Romerike har Ap bedre sentrumstradisjoner enn Høyre.

Mye kan dog endre seg fram til valget.

Dette er en omarbeidet versjon av en kommentar i Romerikes Blad 26. februar 2018

Servert for Senterpartiet

I 1959 byttet Bondepartiet navn til Senterpartiet for å gjøre partiet bredere. Det skulle appelleres til andre enn bøndene.

Men velgerstrukturene spiller ikke på lag med partiet. Senterpartiet har snarere blitt smalere enn bredere. Det blir bare færre og færre bønder. Urbaniseringen av Norge går sin gang. Flere kommer til å bosette seg i byer og tettsteder. Flere får høyere utdanning og inntekt. Velgergruppene Senterpartiet appellerer best til, blir mindre.

Valgresultatet på 5,5 prosent i 2013 var det svakeste i partiets historie. Åtte år i rødgrønn regjering tæret mest på SV, men også Sp ble rammet. I kjølvannet av valgnederlaget ble det satt i gang intern granskning som konkluderte med at partiet slet tungt med indre splid, manglende spissing av saker med velgerappell og lite gjennomslag i riksmediene. Partileder Liv Signe Navarsete gikk av, Ola Borten Moe berget sitt nestlederskap så vidt.

Noe har skjedd med Senterpartiet nå. Til det bedre. Halvannet år i opposisjon har gjort partiet godt. Man har samlet seg bak Trygve Slagsvold Vedum som leder. Det har blitt mer indre ro. Målingene ser bedre ut. Og partiet har fått servert en gavepakke av H+Frp-regjeringen. Gavepakken, sånn velgermessig sett, heter kommunereform. Eller sammenslåing som det like gjerne kan kalles.

Vabo og Chaffey i passiar før møtestart

Like før jul la Ekspertutvalget, ledet av professor Signy Irene Vabo ved Høyskolen i Oslo og Akershus, fram en rapport som konkluderte med at hver kommune bør ha minst 15 000 innbyggere. I praksis vil det innebære at dagens 428 kommuner blir redusert til om lag 100.

På Romerike kjemper de ivrigste tilhengerne for å slå sammen dagens 14 kommuner til 2: Øvre og Nedre. Vabo og statssekretær Paul Chaffey, reiser for tiden land og strand rundt for å fortelle om sammenslåingenes fortreffelighet. Nylig gjestet de Jessheim i et åpent folkemøte. De brakte i hovedsak to hovedargumenter for større enheter, til torgs:

1. Effektivt. Store kan drive bedre enn små. Fagmiljøene blir større og leverer bedre.
2. Demokrati. Staten kan overføre flere oppgaver til sterke kommuner. Dette styrker lokaldemokratiet og sprer makten.

- Dette er en demokrati- og desentraliseringsreform, sa Chaffey.

Motstanderne ser motsatt på det. Små kommuner er mest effektive fordi de best kjenner innbyggernes behov. Nærheten gir velgerne rikere anledning til å påvirke pga. kortere vei til politiske og administrative prosesser. Dessuten har vi ofte viktige deler av identiteten vår knyttet til den lille hjemkommunen vår. Innbyggerne har et forhold til Hurdal og Gjerdrum, ikke til Romerike. Derfor rører sammenslåing ved noe følelsesmessig.

Kommunesammenslåing vil trolig bli en viktig valgkampsak. Senterpartiet bør gjøre alt de kan for å løfte saken så høyt på agendaen som mulig. Fordi dette er en god sak for dem, med et velgerpotensial som de må tilbake til EU-saken for å finne større.

- Dette er det sterkeste angrepet på lokaldemokratiet som jeg har sett i mine 70 år, utbrøt en kar fra Senterpartiet på Jessheim-møtet etter at sammenslåingsentusiastene Vabo, Chaffey og Espelund hadde sagt sitt. Vi har reddet landet før (fra EU), og vi vil gjøre det igjen, fortsatte han.

Senterpartiet kan i alle fall redde seg selv ved å gripe den muligheten de har fått. Derfor bør vi se opp for partiet ved årets valg. De kan gjøre det bra.

På lengre sikt er jeg noe mer skeptisk.


En bearbeidet versjon av min kommentar i Romerikes Blad 13. april

Romerikes politiske landskap

Tre uker inne i lokalvalgåret 2015 viser opinionstallene at et valg i dag ville gitt to vinnere: Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Og en taper: Høyre. De øvrige partiene ville stått på stedet hvil eller gått litt tilbake målt mot forrige lokalvalg.

Høyres eventuelle tilbakegang bør ses i lys av at partiet gjorde det veldig bra sist med 28 prosent. Vi må tilbake til 1979 for å finne et lokalvalg der Høyre gjorde det bedre. Den sterke nasjonale Høyre-vinden blåste også på Romerike. I Skedsmo, Lørenskog, Enebakk, Nittedal, Sørum og Gjerdrum fikk partiet rundt 30 prosent. Men forhandlingene etter valget gikk ikke særlig bra. Den store valgvinneren Høyre endte opp med en eneste ordfører (Enebakk).

Høyres forhandlingsfiasko
Forhandlingsfiaskoen skyldtes hovedsakelig to forhold: Frps kollaps og for dårlig allianseevne. Mange Frp-sympatisører ble demobilisert i kjølvannet av 22. juli. Terrorens karakter og terroristens Fpu-bakgrunn gjorde det umulig å reise partiets viktigste mobiliseringssak: Innvandring. Frp lekket også mange velgere rett til Høyre. Høyres vinning gikk i mange kommuner opp i Frps spinning.

Trass Høyres brakvalg, ble det derfor ikke blått mandatflertall i noen av Romerikskommunene, med unntak av Frp-trøsten Ullensaker. Konsekvensen ble at ett eller flere av sentrumspartiene Sp, Venstre og KrF ble tungen på maktvektskålen i de fleste kommuner. I valget mellom Høyre (med Frp på slep) og Ap, falt valget falt på Ap. Bl. a fordi Ap hadde mer makt og bedre posisjoner å tilby. Men også fordi Ap har historiske tradisjoner for å samarbeide godt med sentrum på Romerike.

Ap over 40 flere steder
Ap gjorde et godt valg i 2011, men ligger enda bedre an i år. Dannelsen av H+Frp-regjeringen og framleggelsen av et statsbudsjett med store formuelettelser kombinert med symboltunge velferdskutt, har gitt Ap drahjelp til å tegne bildet av en kald regjering som tar fra fattige og gir til rike. Etter mine beregninger har regjeringen mistet om lag 200 000 velgere netto etter at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober.

De første stortingsmålingene tatt opp etter karikaturterroren i Paris, tyder på at hendelsen kan ha bidratt til å stabilisere Høyres og Frps oppslutning og stanse Aps frammarsj. Men Ap måles fortsatt til 40 prosent. Tallet er trolig lavere når det spørres om kommunevalg, mitt anslag er ca 37 prosent. I de sterkeste Ap-kommunene Rælingen, Skedsmo, Lørenskog, Sørum og Fet betyr dette at Ap kan ha over 40 prosent inne. Ap kan for øyeblikket også være oppe og snuse på 40 i Eidsvoll, Aurskog-Høland og Nannestad. Med unntak av Rælingen, så virker rene Ap-flertall i noen av disse kommunene like fullt lite trolig.

Miljøpartiets vekst
Selv ved et Ap-brakvalg må partiet feste lit til samarbeidsevnen for å beholde maktposisjonene på Romerike. Kanskje vil Ap kunne klare seg med noen færre alliansepartnere. På den annen side kan Aps størrelse øke faren for maktarroganse og moteffekt i form av borgerlig samling. De rødgrønne sammenbruddene i Eidsvoll og Nes i inneværende periode viser at sentrumspartiene kan skifte side.

Miljøpartiet De Grønne seiler opp som en ny størrelse å regne med. Nasjonalt er partiet nå på terskelen til å bryte sperregrensen på 4 prosent. Foreløpig vet vi lite om hvem partiet kommer til å samarbeide med.

Miløpartiets vekst kan bidra til å gjøre det politiske landskapet på Romerike mer uforutsigbart.


Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 19. januar 

Direkte valg av ordfører borte

Hurdal var en av de 50 kommunene som i 2007 var med på direktevalgforsøket på ordfører. Nå er ordningen borte, men ordførereffekten i kommunen synes å bestå.

I går publiserte Eidsvoll og Ullensaker Blad målingen fra Hurdal. Hovedtallene ser du under, ledsaget av min analyse.

Bålsrud-effekten

Runar Bålsrud (V) ble direkte valgt til Hurdals ordfører. Nå er direktevalgordningen borte, men Bålsrud-effekten består.

Hurdal var en av 50 kommuner som deltok i forsøkene med direkte ordførervalg. Mange fikk seg en overraskelse da Venstres Runar Bålsrud feide all motstand til side i 2007. Venstre gikk sterkt fram og oppnådde hele 17 prosent. Ved stortingsvalget i 2009 var oppslutningen nede under fem prosent. På dagens kommunemåling ligger Venstre over 16 prosent. Hurdal er dermed et eksempel på hvor mye profiler kan bety for stemmegivningen ved lokalvalg.

Valgforskning viser at jo mindre kommunen er, jo mer betyr personene. Dyktige frontfigurer appellerer til velgere som normalt ville stemt på et annet parti. Bakgrunnstallene gir indikasjoner på at det særlig er kvinnene i Hurdal som flokker seg om Bålsrud og Venstre. 

Stortinget har vedtatt å fjerne direktevalg på ordfører. Det er fornuftig. Dels fordi ordningen kan føre til at ordføreren har annen politisk farge enn flertallet i kommunestyret – noe som er uheldig for både demokrati og politisk styring. Men også fordi begrunnelsen om økt valgdeltakelse ikke holdt stikk. Dette reduserer Bålsruds sjanser til å beholde ordførervervet ved årets valg.

Hurdal Høyre følger nasjonale trender og ligger an til å styrke seg. Også for Ap, Frp og KrF er tallene hyggelig lesning. Særlig er det oppmuntrende for KrF som ellers sliter tungt. For Sps og SVs del er tallene derimot svake. At fattige en prosent vil stemme på det gamle ordførerpartiet SV, virker dog usannsynlig lite. Her tror jeg det er en skjevhet i utvalget. Med kun 200 spurte må vi også ha i mente at feilmarginene er store.

Likevel er det et faktum at SV er i trøbbel nasjonalt. Det rødgrønne regjeringsprosjektet har velgermessig vært en katastrofe for partiet. Sentrale SV-saker som utenriks, skole og miljø har i stor grad blitt kompromisset bort og man lekker mange velgere til Ap. Lite tyder i dag på at SV vil greie å snu trenden. Det kan komme til å slå ut i mange kommuner.


Hva synes du om at prøveordningen med direkte valg av ordfører er borte?