Demokratiets blodårer

«Det norske demokratiet er blant de mest velfungerende i verden. Stortinget kan virkelig påberope seg å være en av de viktigste institusjonene for å få dette til å fungere. Nå har jeg fått det ærefulle oppdraget å få dette hjertet til å slå så harmonisk som mulig.» Det skrev nyvalgt Stortingspresident Tone Trøen i denne spalten forrige mandag. Hun pekte på demokratiforståelse for barn og unge som satsingsområde og viste til at Stortinget i dag møter unge på Snapchat og Instagram.

Trøen har rett i at Stortinget er et sentralt demokratiorgan. Her sitter det 169 folkevalgte mennesker som tar viktige beslutninger på vegne av befolkningen. Stortingsrepresentantene vedtar lovene som gjelder i samfunnet, de bestemmer hvilke skatter og avgifter vi skal betale og hvordan inntektene brukes på velferd og andre tjenester som vi trenger. Og Stortinget driver kontroll av regjeringen. Stortinget har et ansvar for å formidle de viktige oppgavene man ivaretar i demokratiet vårt. Nye medier gir Stortinget muligheter for å kommunisere bedre med oss enn før om hva man gjør.

Høsten 2016 hadde jeg gleden av å lede en workshop om Sosial kommunikasjon for Stortingets kommunikasjonsavdeling på idylliske «Smakfulle rom» i Sørum. Da var Stortinget hverken på Facebook, Instagram eller Snapchat. Vi vurderte nyttepotensialet, diskuterte fordeler og utfordringer og kom fram til en klar erkjennelse av at Stortinget ikke bør la slike fine kommunikasjonsverktøy ligge ubrukt. Noen måneder senere var Stortinget sent, men godt, til stede på alle disse kanalene. I dag drives mye godt folkeopplysningsarbeid på nye måter der, sjekk gjerne ut.

Skal Trøen lykkes med sin demokratiambisjon, så holder det imidlertid ikke at Stortinget kommuniserer bedre. Stortinget bør også åpne sin virksomhet og gjøre diskusjonene mer interessante. I dag foregår mye av det viktigste arbeidet i lukkede komiteer og partigrupper. Debattene i stortingssalene er stort sett lange gjesp av noen seige sekvenser der representantene går opp på talerstolen, leser opp sitt ferdigskrevne manus og går ned i igjen. Til slutt stemmes det og man får et utfall som er avklart på forhånd. Denne formen virker avleggs fordi den appellerer til forsvinnende få.

Neste år avholdes det lokalvalg. 10 000 mennesker skal velges inn i kommunestyrer og fylkesting i hele landet. Lokaldemokratiet er blodårene som får de øvrige organene i demokratikroppen til å fungere. I Trøens og Grunnlovens hjemkommune, Eidsvoll, deltok kun halvparten av velgerne ved valget i 2015. Eidsvoll er slett ikke alene om laber valgdeltakelse. Det vitner om at mange oppfatter lokalpolitikken som mindre viktig. Innsnevrede blodårer er farlig. Et storting som gir kommuner og lokalpolitikere mer frihet er et sted å starte for å utvide årene slik at hjertet slår mer harmonisk. Men lokalpolitikerne bør også bli bedre til å bruke den makten de faktisk har.  

Ytringsfrihet er kanskje vår aller viktigste demokratiske rettighet. Å snakke med andre på en bra måte er grunnleggende. Samtalene våre er nyrene som avgjør hvor godt demokratikroppens indre miljø fungerer.  Klarer vi å skape en bedre ytringskultur der flere mennesker, både unge og gamle, opplever å bli hørt, så unngås nyresvikt og det norske demokratiet vil leve i bedre velgående. Tre små tips:

1. Lytt til hva andre sier.
2. Legg velvilje framfor vrangvilje til.
3. Tenk deg om et par sekunder før du ytrer deg.


Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 16. april 2018    

Sosial stortingskommunikasjon from Svein Tore Marthinsen

Løypemelding fra Romerike

Slik ligger det an i kommunene på Romerike, halvannet år før kommunevalget 2019:

Lillestrøm: Både Skedsmo og Fet er Ap-styrt med hhv. Ole Jacob Flæten og John Harry Skoglund som ordførere. Ap samarbeider bredt i Skedsmo med både SV, Sp, KrF og V, mens det er mer et "klassisk" rødgrønt samarbeid i Fet med SV og Sp. Sørum er Høyre-styrt, under ledelse av Marianne Grimstad Hansen - med flokete sentrum-høyre støtte der Sp har vært både inne og ute i løpet av perioden. En Ap-ledet storkommune er det mest trolige valgutfall, hvis det brede samarbeidet ala Skedsmo videreføres. Dras Venstre og KrF i borgerlig retning, har de blå reelle muligheter – enten frontkandidaten blir Kjartan Berland eller Marianne Grimstad Hansen.

Lørenskog: Ap samarbeider med SV, Venstre, MDG og «Lørenskog i våre hjerter». Ragnhild Bergheim er ordfører. Helblått flertall virker for langt fram, så MDG, V og/el. KrF kan på nytt avgjøre maktutfallet. Høyre må bygge opp Amine Mabel Hansen som ny fronkandidat, etter at Turid Kristensen ble valgt inn på Stortinget, dette kan være en ulempe.  

Ullensaker: Frp og Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men støttet av KrF ble Tom Staahle (Frp) ordfører. Frp er storebror i flyplasskommunen, men Høyre kan nærme seg. Ap bygger opp Eivind Schumacher som ny ordførerkandidat etter at Janka Holstad flyttet. Ullensaker kan bli helblått, men KrF og/eller Venstre kan også få et avgjørende ord med i laget.

Eidsvoll: Knapt rødgrønt flertall sist. Einar Madsen (Ap) trakk seg som ordfører av helsemessige årsaker. John-Erik Vika (Sp, bildet) overtok kjedet. Han har, støttet av Ap og SV, fått en sterk posisjon på kort tid.

20-tallet er ikke utenkelig for Sp neste år. Valget ser i utgangspunktet jevnt ut, med et lite rødgrønt overtak.

Nes: Solid rødgrønn seier sist, Ap og Sp står sterkt. SV er en del av posisjonen, ledet av Grete Sjøli (Ap). Sp kan se 20-tallet, og jevne ut styrkeforholdet til Ap. Klart rødgrønt favorittstempel.

Nittedal: Hilde Thorkildsen (Ap) er ordfører, støttet av SV, Sp, V og KrF. Holder den brede sentrum-alliansen sammen, ser det tungt ut for maktskifte.

Rælingen: Total Ap-dominans. Øyvind Sand er en meget populær ordfører, folk liker åpenbert politikken, og Ap flyter også at det er svært mange offentlige ansatte i kommunen. Et dypt Ap-fall nasjonalt kan likevel bli tøft å stå i mot. Og ønsker Sand gjenvalg? De røde har et favorittstempel, men opposisjonen kan komme til å redusere forspranget. 

 

Aurskog-Høland: Ap og Sp har rent flertall. MDG, KrF og SV støtter Roger Evjen (Ap) som ordfører. Klart rødgrønt favorittstempel med Ap i front, flankert av et sterkere Sp. Maktskifte fordrer nok at Sp skifter side.

Nannestad: Bygdelisten valgvinner sist, uten å bli belønnet for i form av makt. Hans Thue (Ap) er ordfører, støttet av SV, Sp, KrF og V. Videreføres dette sentrum-venstre-samarbeidet, så er det gode muligheter for at flertallet gjenskapes.

Enebakk: Det bikket fra blått til rødgrønt sist. MDG og Venstre valgte Ap i ettervalgsforhandlingene. Også Sp, SV og KrF støtter Øystein Slette (Ap) som ordfører. Helblått flertall er en realistisk mulighet neste år. Fortsatt Ap-styre avhenger av at sentrum-venstre-samarbeidet videreføres.    

Gjerdrum: Markant Sp-framgang og Venstre-tilbakegang sist. Anders Østensen (Ap) er ordfører, støttet av Sp, MDG og KrF. Sjelden ordførere gjenvelges her, men sentrum-venstre-konstellasjonen bør ha bra mulighet til å fornye sitt flertall. 

Hurdal: Enorm ordførereffekt pro Runar Bålsrud og Venstre ved de seneste valgene, men med avmattingstendenser. Bygdelisten "Glad i Hurdal" og Sps vekst reduserer Venstre. Også intern turbulens i partier, to av fem V-representanter har meldt seg ut. Ap, KrF, MDG og Sp inngår i samarbeidet med Venstre. Sp kan bli størst neste år, dette kan bane vei for Sp-ordfører.

Valget er åpent i flere kommuner på Romerike. Et svekket Ap kan beholde de fleste av sine maktposisjoner, men Sp, MDG, Venstre og KrF har maktnøkkelen i flere kommuner. Maktskifter i blå retning avhenger av at Høyre vinner kampen om sentrum. På Romerike har Ap bedre sentrumstradisjoner enn Høyre.

Mye kan dog endre seg fram til valget.

Dette er en omarbeidet versjon av en kommentar i Romerikes Blad 26. februar 2018

Valget i Akershus - en oppsummering

Akershus fylkesting forblir borgerlig. Høyre dominerer fortsatt i Asker og Bærum. Ap overtar tre kommuner i Follo og dominerer Romerike. MDGs frammarsj var sterkest i Vest og Follo, men de kom inn overalt også på Romerike.

Lokalvalget er over, og ettervalgforhandlingene er ferdige. Det er tid for å oppsummere, og jeg starter i mitt hjemfylke Akershus:

Akershus fylkesting:
Høyre beholdt posisjonen som fylkets største parti. Tilbakegangen for partiet var noe mindre her enn landssnittet. Også regjeringspartner Frp hadde relativt sett mindre tilbakegang i Akershus.

Hva med to av valgvinnerne på landsplan, Ap og MDG? Vi finner ingen spor av Ap-bris her, tvert i mot gikk Ap faktisk noe tilbake i Akershus. En forklaring kan være at MDGs framgang var sterkere i Akershus enn snittet, altså at Ap fikk svi mer for dette her enn mange andre steder. Dette underbygges av at også SV opplevde et klart svakere Akershus-valg enn trenden nasjonalt, trolig har også Akershus SV måtte bøte for MDGs sterkere framgang. Samtidig ser vi at Venstre, som også konkurrerer om noen av de samme miljøvelgerne som SV og MDG, klarte seg bedre - med mindre tilbakegang i Akershus enn landstendens. MDG og Venstre ble forøvrig helt jevnstore i fylket. Senterpartiets framgang var omtrent like stor i Akershus som landet forøvrig. KrF hadde en marginal framgang i Akershus, mot en svak tilbakegang i landet forøvrig.

De to blå, Høyre og Frp, hadde et rent mandatflertall i foregående fylkestingsperiode (22 av 43 mandater). Dette flertallet er nå borte. Frp beholdt sine 5, men Høyre mistet 3 mandater slik at de to samlet nå har 19 mandater. Dette innebærer at Venstre, som beholdt sine 3 mandater, er strategisk viktigere nå enn i forrige periode, i kraft av sin vippeposisjon. Det knyttet seg en viss spenning til om Venstre kunne tenke seg å bytte side og samarbeide med Ap etter valget, men Venstre ble værende i den borgerlige maktkonstellasjonen av H+Frp+V+KrF. Høyre beholdt fylkesordføreren i Anette Solli og KrFs beholdt sin varaordfører Lars Salvesen. Mens Venstre og Frp får to hovedutvalgsledere hver. Interessant nok sluttet også Sp seg til et valgteknisk samarbeid med den borgerlige siden.

Kort oppsummert så er det borgerlige flertallet i Akershus fylkesting svekket etter årets valg, men likevel relativt komfortabelt.

(Her kan du se debatten mellom fylkestoppene på Strømmen Storsenter før valget)


La oss nå ta en titt på kommunevalgsresultatene i Akershus, vi starter i vest:

Asker

Høyre gjorde et sterkt valg i Asker med 48 prosent. Men det var en liten tilbakegang målt mot det ekstreme 2011-valget, og partiet mistet sitt rene flertall i kommunestyret. Også Venstre gjorde et godt valg, med framgang til åtte prosent - i mot landstrenden. MDG kunne notere over sju prosent og tre ferske kommunestyremedlemmer. Denne grønne frammarsjen må også ses i lys av at Askers Grønne Venner, som har eksistert i 20 år som et grønt protestparti, tidligere i år la inn årene som et produkt av MDGs framvekst.

Jeg merker meg ellers at Sps framgang til nesten to prosent ga dem ett mandat i kommunestyret, for første gang på 16 år. Sammen med KrF, SV og Pensjonistpartiet er de nå ett av fire parti"grupper" bestående av en person i Asker.

Ap gjorde på sin side et svakt valg og gikk tilbake til under 19 prosent av stemmene. Det bør gi rom for en smule selvransakelse. Men partiet lyktes med å få til en samling blant opposisjonen etter valget, noe som bærer bud om et ønske om å gi Høyre og de borgerlige tøffere kamp ved neste korsvei i 2019.

Det borgerlige samarbeidet av H+Frp+KrF videreføres, og Lene Conradi sin ordførerperiode forlenges som ventet med fire år. Høyre ønsket å få med seg Venstre på samarbeidsavtalen, men partiet brøt forhandlingene fordi de mente miljøpolitikken ikke var god nok. Venstre bestemte seg likevel for å gå inn for et valgteknisk samarbeid med de borgerlige.

Bærum

Tilbakegangen her var mer markert for Høyre enn i nabokommunen Asker. Men også i bastionen Bærum gikk partiet mindre tilbake enn landstendens. I likhet med Asker mistet man sitt rene flertall. Også i Bærum gjorde Venstre et meget godt valg med en oppslutning tett opp i mot ti prosent. MDGs framvekst var markant, men et hakk lavere enn i Asker. Frp holdt stangen noenlunde både her og i Asker.

Forøvrig er det grunn til å merke seg at Pensjonistpartiet gjorde et godt valg, og ble marginalt større enn KrF. Rødts lille framgang var nok til å gi dem et nytt mandat i Bærum slik at kommunestyret nå består av ni partier. Også Sp var på nippet til å komme inn, men det holdt ikke helt.

Bærum Venstre brøt forhandlingene med de borgerlige etter valget, noe partiet begrunnet med en kombinasjon av uenighet om både politikk og posisjoner. Men i motsetning til i Asker, deltar ikke Venstre i noe teknisk samarbeid med de borgerlige, men inngår derimot i en bred samling på opposisjonsiden.

Bærums første kvinnelige ordfører, Lisbeth Hammer Krogh, plusser på med ytterligere fire år, basert på et samarbeid med Frp og KrF.

En liten oppsummering av Vest-regionen: Fortsatt Høyre-dominans, selv om partiets rene flertall begge steder er borte. Ap går tilbake, Venstre fram - begge deler i mot landstendensen. Og MDG-frammarsjen er sterk.

Så tar vi turen til Follo-regionen:

Nesodden  

 

MDG fosset fram til over 13 prosent blant kultureliten på Nesodden og passerte med det SV i deres egen bastion. Partiet har åpenbart trukket til seg en del gamle SV-ere. Men antagelig har også Høyre avgitt en del velgere direkte til MDG, Høyres klare fall gjør at partiet ikke ble i nærheten av å utfordre Ap som kommunens største, slik de gjorde i 2011. Både Venstre, Frp og Rødt kunne notere framgang og bør således si seg fornøyd med resultatet.

Ettervalgforhandlingene ga en interessant allianse av de tre største partiene Ap+MDG+H . Nina Sandberg (Ap) fortsetter som ordfører, med Erik Aadland (H) som varaordfører.

Frogn  

Venstre overpresterte nok noe i Frogn sist, og kom ned på jorda ved årets valg med en tilbakegang på sju prosentpoeng. En del av de gamle V-velgerne kan ha gått til Høyre, som kunne notere en klar framgang i Frogn og et resultat på sterke 37 prosent. Også Frp opplevde en liten framgang, og dermed ble Frogn en av få kommuner i Norge der begge de to blå gikk fram. Både Ap og KrF gikk tilbake og kan ikke være særlig fornøyd med resultatet.

Odd Slåke (H) var favoritt til å overta for Thore Vestby som ordfører, og slik ble det. I likhet med Nesodden, er det også her en storkoalisjon av H og Ap som utgjør samarbeidsgrunnlaget. Forskjellen er at her er Høyre storebror. Også Sp og Pensjonistpartiet er en del av samarbeidet i Frogn.

Vestby

Høyre gikk på en kjempesmell i Vestby. Partiet ble nesten halvert, mye pga. indre strid og uro om toppkandidaten John Ødebehr. Utbrytere fra Høyre dannet "Bygdelista", og denne fikk 12 prosent - trolig har en del tidligere H-velgere stemt på denne. Høyres enorme nedtur banet vei for en viss Frp-framgang. Også Ap og MDG bør være bra fornøyd med valgresultatet -  som for førstnevnte innebærer at man nå plutselig er kommunens klart største. Derimot gikk det skeis for Venstre som ble halvert. Ei heller Sp har grunn til å være fornøyd.

Det var knyttet stor spenning til ettervalgforhandlingene i Vestby. Bygdelista lå i en mulig vippeposisjon, men den så ut til å få liten betydning da Høyre virket å komme Ap i møte og gå inn i et valgteknisk samarbeid. Men så ombestemte Høyre seg, og dermed var det duket for samarbeid mellom Bygdelista og Ap, med Tom Ludvigsen (Ap) som ny ordfører og Eirin Bolle (Bygdelista) som varaordfører. Også Sp, SV og V er en del av det nye samarbeidet.  

Ås

De nasjonale vindene blåste også inn over Ås, med unntak av at Ap svekket seg noe. Venstres tilbakegang her var også markant sterkere enn nasjonalt. Rødt stilte liste, i motsetning til sist, og lyktes med å kapre ett mandat. Det var nok for å kunne inngå i maktgrunnlaget til den nye ordføreren Ola Nordal (Ap), sammen med V , MDG og SV. Tross Vs klare tilbakegang, fikk de varaordføreren i Jorunn Nakken. Sp er dermed ute av maktposisjon i Ås, selv om partiet hadde god framgang.


Oppegård   

Oppegård er fortsatt Høyres sterkeste Follo-kommune, men partiet måtte tåle en klar tilbakegang. MDG gikk fram omtrent det samme som Høyre gikk tilbake og kunne notere pene 8 prosent. For de øvrige partiene var det heller små endringer, så velgerpreferansene i kommunen ligger rimelig stabilt.

Thomas Sjøvold (H) ble som ventet ny ordfører, basert på et politisk samarbeid med KrF og et valgteknisk med Frp.

Ski

Høyre holdt stillingen ok i Ski og ble fortsatt kommunens største parti, men partiets lille tilbakegang gjorde at de mistet ett mandat. Samarbeidspartner Frp gikk klarere tilbake og mistet to mandater. Dermed forsvant flertallsgrunnlaget for maktkonstellasjonen av H+Frp+KrF+PP som ordfører Anne Kristine Linnestad (H) styrte på grunnlag av.

MDGs framgang var mer beskjeden i Ski enn andre steder i Follo, men sammen med Venstres mandater ble disse likevel avgjørende. Begge partiene valgte å gå inn i et samarbeid med Ap . Også SV og Sp er en del av det nye politiske flertallet i kommunen. Dermed ble det maktskifte og Tuva Moflag (Ap) ny ordfører.

Enebakk

Klar dreining fra blått til rødgrønt blant velgerne i Enebakk. Både Ap og Sp gikk klart fram og ble til sammen større enn H+Frp. De blå mistet sitt rene flertall med solid margin, og ei heller sammen med samarbeidspartner KrF var de i nærheten av å mønstre flertall.

MDG og Venstre kom inn med kun ett mandat hver, men disse ble avgjørende for maktposisjonene. Begge valgte å samarbeide til venstre, og dermed berede grunnen for Øystein Slette (Ap) som ny ordfører, og Hans Kristian Solberg (Sp) som ny varaordfører. Også SV og KrF sluttet seg til dette brede venstre-sentrum-samarbeidet, slik at H og Frp ble isolert.

Follo oppsummert: Ap overtar ordførermakten fra Høyre i tre kommuner. Storkoalisjon av H+Ap i to kommuner. Venstre svekket. MDGs framgang ujevn: Storm på Nesodden, liten bris i Enebakk.


Til slutt: Romerike

Skedsmo

Relativt små endringer i Romerikes mest folkerike kommune. Både H og Ap noe tilbake, resten (unntatt SV) noe fram. Det er et særlig lyspunkt for Frp, og Bygdelisten bør også være meget godt fornøyd.

Hele ti partier er nå representert i kommunestyret, men MDGs inntreden får ingen betydning for blokkbalansen.
Det var spenning valgnatten om den styrende Ap+V+SV+Sp+KrF-koalisjonen beholdt sitt flertall. Men da det ble klart at flertallet holdt med minste mulige margin, var det duket for fire nye år med Ole Jakob Flæten (Ap) som ordfører, og Boye Bjerkholt (V) som varaordfører.

(Her kan du se prioriteringsdebatt mellom partiene i Skedsmo angående flyktningsituasjonen)


Lørenskog 

Små forskyvninger i Lørenskogs velgermasse. Høyre stod i mot bedre her enn mange andre steder, men måtte tåle en liten nedgang, det samme måtte Ap og Frp.

Ap har styrt kommunen, på basis av støtte fra SV og den lokale listen "Lørenskog i våre hjerter". SVs tilbakegang medførte at de mistet ett mandat, noe som var nok til å forrykke blokkbalansen. Dermed måtte Aps nye frontkandidat Ragnhild Bergheim, utvide maktgrunnlaget etter valget - noe hun også klarte gjennom en avtale med Venstre og MDG. Det ga Bergheim ordførervervet, mens MDG fikk varaordføreren i Ernst-Modest Herdieckerhoff. Fortsatt er også LIV og SV en del av det politiske samarbeidet i kommunen.

Ullensaker

Et hovedmoment her var hva det ville si for stemmegivningen at den populære ordføreren Harald Espelund ikke lenger var Frps toppkandidat. Med fasit i hånd kan vi si at Frp gikk markant tilbake uten ham. Alle de andre partiene i kommunen gikk fram - dog uten en entydig valgvinner. Samtidig var tilbakegangen et hakk mindre enn jeg ventet og 30 prosent er fortsatt et høyt nivå for Frp, selv om Ap overtok som største parti. Dette kan tolkes som et uttrykk for at Frp-styrken har vært tuftet på mer enn person, det handler også om tillit til politikken og gunstige velgerstrukturer.

Frp mistet tre mandater og dermed røyk også det helblå flertallet av Frp+H. Det betydde at KrFs ene mandat ble avgjørende for videre Frp-styre. De tre partiene hadde på forhånd sagt at de ville fortsette sitt samarbeid om de fikk flertall. Ettervalgforhandlingene dro imidlertid ut pga. uenighet om posisjoner, Høyre krevde mer enn Frp kunne godta. Enden på visa ble imidlertid at Tom Staahle (Frp) som ventet ble ny ordfører, med Willy Kvilten (H) som varaordfører. Både lokallisten "Alternativ Ullensakerliste", med tidligere Frp-topp Petter Stensby i front, og Venstre, stemte til slutt for Staahle. Men Stensby støttet ikke Kvilten som varordfører.    


Nittedal

Små forskyvinger i Nittedal. Høyre og Frp fulgte landstendensen, Hs tilbakegang gjorde at de mistet ett mandat. Et mandat som MDG plukket opp. Forøvrig beholdt de andre partiene sine mandater. MDGs mandat kom ikke på vippen.

Dermed ble det en smal sak for Hilde Thorkildsen (Ap) å forlenge sin ordførergjerning, fortsatt med støtte fra SV, Sp, V og KrF.



Eidsvoll

De to blå gikk tilbake også her. Ap måtte også tåle en tilbakegang, noen av deres velgere har nok gått til Sp som opplevde en sterk opptur i Grunnlovsbygda og ble jevnstore med Frp.

Pensjonistpartiets framgang var nok til å sikre dem ett mandat, et antall som også MDG, KrF og Venstre har.

Einar Madsen ble valgt til ordfører i 2011, på basis av støtte fra SV og Sp. Koalisjonen sprakk året etter, men etter høstens valg prøver de samme tre partiene seg igjen. Selv om Ap mistet to mandater, så gjorde Sps framgang at de kunne plukke begge disse, slik at de tre rødgrønne beholdt et knapt flertall. Disse tre partiene lyktes også å komme til enighet etter valget, og alle trodde Einar Madsen skulle fortsette som ordfører. Slik gikk det ikke. Han valgte, av helsemessige årsaker, å trekke seg som ordfører og overlate kjedet til John-Erik Vika (Sp), men mener han er sterk nok til å bekle varaordførervervet de nærmeste fire årene.

(Her kan du se den siste valgkampdebatten mellom frontkandiatene i Eidsvoll. Debatten vil følges opp den 28. november)

Rælingen    

Total Ap-dominans i Rælingen. Partiet klarte det kunststykket å endog styrke sitt rene flertall og oppnå nesten 60 prosent.

Aps enormt sterke stilling kommer trolig som et produkt av tre forhold:
- Øyvind Sand er en meget populær ordfører
- Mange velgere er ansatte i offentlig sektor
- Folk liker politikken som føres

I ettervalgforhandlingene viste Rælingen Ap stor raushet ved at de ga bort to plasser til hhv. Sp og Frp som de selv egentlig skulle hatt.

Fet

14-13 i rødgrønn (Ap+SV+Sp) favør i 2011 og John Harry Skoglund (Ap) som ordfører. Nøyaktig samme resultat nå, og Skoglund-perioden videreføres. Altså status quo i Fet.

Noen små endringer er det likevel verdt å legge merke til: KrF er tilbake her, etter at de ikke klarte stille liste sist. Og Venstre ble nesten halvert.



Aurskog-Høland

Sterkt av Ap å oppnå 41 prosent. Imponerende grasrotkampanje kan ha bidratt til et godt resultat. Også Frp kom godt ut av valget i kommunen og kunne notere en av få framganger ved årets valg. Mens Høyre, Sp og KrF skuffet seg selv ved klar tilbakegang. Dette er også Venstres svakeste kommune i Akershus, og man var ikke en gang i nærheten av å bli representert.

Det har vært et Ap+SV+Frp-samarbeid i bygda i inneværende periode, med Jan Mærli som ordfører. Sp gikk før valget ut og sa at de nå støtter Ap og deres nye frontkandidat Roger Evjen. Disse to fikk flertall sammen, men valgte også å inkludere MDG, KrF og SV i samarbeidskonstellasjonen. Evjen ble ordfører og Geir Olsen (Sp) varaordfører.

Sørum
Det mest iøyenfallende ved resultatet i Sørum er Aps tilbakegang. 5,5 prosentpoeng ned ved et valg der partiets nasjonale trend er opp, vitner om at en del tidligere Ap-folk har gitt uttrykk for en smule misnøye med styret i Sørum. Evt. at det var en viss Are Tomasgaard-effekt sist som forsvant nå som han ikke lenger er ordfører.

Aps klare og Høyres mer beskjedne tilbakegang, ga rom for at alle de andre (minus SV) kunne gå fram. KrF er blant de partiene som har grunn til å være mest fornøyd med Sørum-valget, framgangen til 5 % ga dem ett ekstra mandat.

Mandatfordelingen ga grobunn for uhyre spennende ettervalgforhandlinger, der en rekke mulige konstellasjoner kunne være aktuelle. Det dro ut og en stund var det en reell sjanse for at man skulle gå til konstituering av kommunestyret uten at noen ting var klart. Men til slutt ble Sps posisjon og veivalg avgjørende. Deres frontkandidat, Jane Bråthen, som var SV-medlem i forrige periode, valgte å bryte forhandlingene med venstresiden og heller inngå et samarbeid med H+Frp+KrF+V. Sps sideskift åpnet dermed for et maktskifte i kommunene, noe som betyr at Høyre får sin eneste ordfører på Romerike i Marianne Grimstad Hansen og Frps får sin eneste varaordfører med Anette Elseth.

Nes 

Nes Ap kvittet seg med sin frontkandidat og ordfører Oddmar Blekkerud i nominasjonsprosessen i fjor. Valgresultatet kan tolkes som at dette var et vellykket trekk. Aps framgang til over 42 prosent var imponerende. Både Høyre og Frp gikk markant tilbake.

Det rødgrønne samarbeidet, som dannet grunnlaget for at Blekkerud har styrt i foregående periode, sprakk tidlig i perioden. Men Sp har, gjennom sin nye frontfigur Vivian Wahl, funnet tilbake til Ap igjen, og de to hadde små problemer med å komme til enighet om at Grete Sjøli (Ap) blir kommunens første kvinnelige ordfører, med Wahl som varaordfører. Også SV er en del av det politiske samarbeidet i Nes.


Nannestad 

I likhet med i Nes, ble Nannestad Aps ordfører Anne-Ragni Amundsen, vraket av sine egne i nominasjonen. Men i motsetning til der, så gikk Nannestad Ap markant tilbake. En vesentlig del av fallet henger nok sammen med at en del Ap-velgere gikk til den nye Bygdelisten som mobiliserte på ønsket om mer innbyggerinvlovering og motstand mot kommunesammenslåing.

Bygdelisten fikk imidlertid ingen uttelling mht. maktposisjonene. Sp, KrF og V viderefører sin støtte til Ap og dermed kunne Hans Thue bekle ordførervervet, med Karl Henrik Laache (V) som varaordfører. Også SV støtter denne konstellasjonen som har akkurat de 16 mandatene den trenger for flertall.

Gjerdrum 
Markant framgang for Sp. Og tilsvarende tilbakegang for Venstre. Det var det mest interessante utviklingstrekket i denne lille kommunen.

Anders Østensen (Ap) har styrt, på basis av støtte fra Frp, KrF, Sp og SV. Sps og MDGs framgang ga en åpning for å fjerne Frp fra samarbeidet. En åpning Ap og Østensen benyttet seg av i ettervalgforhandlingene.

Selv om SV ikke maktet stille liste, så fikk Ap+Sp+MDG+KrF 14 mandater og dermed relativt greit flertall. Østensen ble dermed den første Gjerdrum-ordfører siden 1983 som maktet vinne gjenvalg. Leif Haugland (Sp) ble varaordfører.

 
Hurdal

Fortsatt enorm ordførereffekt pro Runar Bålsrud og Venstre. Men effekten ble noe avmattet ved årets valg, antagelig har den nye bygdelisten "Glad i Hurdal" bidratt til å senke Venstre noe. Dannelsen av og valgsuksessen til denne, er et signal om at en del velgere kan ha gått litt lei av den sterke konsensuskulturen som preger Hurdal-politikken. Også Frp måtte bøte tungt for bygdelistas opptur, partiet ble halvert.



Siden Venstre fortsatt er bygdas største parti, ble det naturlig at Runar Bålsrud (V) fortsetter med ordførerkjedet, mens Gunne Morgan Knai (Ap) får varaordførervervet. KrF, MDG og Sp inngår også som en del av dette samarbeidet.


Romerike oppsummert: Ap beholder ordførermakten i ni av 13 kommuner, men makten gikk tapt til Sp i Eidsvoll og til Høyre i Sørum. Ap får fortsatt godt betalt for sin gode evne til å etablere allianser inn mot sentrum. Venstre beholdt Hurdal og Frp beholdt Ullensaker, tross at begge ble svekket. MDGs framvekst er mindre her enn i Follo og Vest. Men merk at de kom i samtlige kommunestyrer også på Romerike.


Holdes denne fasiten over disse i alt 23 valgene og forhandlingsutfallene i Akershus, opp mot min siste forhåndsvurdering før valget, så traff jeg blink med 19 ordførere. Det ble bom i åpne Enebakk, Ski, Sørum, samt de spesielle omstendighetene i Eidsvoll. Jeg sier meg bra fornøyd med det, samtidig som det gir motivasjon til å bikke 20 ved neste korsvei.. :-)

Romerikes politiske landskap

Tre uker inne i lokalvalgåret 2015 viser opinionstallene at et valg i dag ville gitt to vinnere: Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Og en taper: Høyre. De øvrige partiene ville stått på stedet hvil eller gått litt tilbake målt mot forrige lokalvalg.

Høyres eventuelle tilbakegang bør ses i lys av at partiet gjorde det veldig bra sist med 28 prosent. Vi må tilbake til 1979 for å finne et lokalvalg der Høyre gjorde det bedre. Den sterke nasjonale Høyre-vinden blåste også på Romerike. I Skedsmo, Lørenskog, Enebakk, Nittedal, Sørum og Gjerdrum fikk partiet rundt 30 prosent. Men forhandlingene etter valget gikk ikke særlig bra. Den store valgvinneren Høyre endte opp med en eneste ordfører (Enebakk).

Høyres forhandlingsfiasko
Forhandlingsfiaskoen skyldtes hovedsakelig to forhold: Frps kollaps og for dårlig allianseevne. Mange Frp-sympatisører ble demobilisert i kjølvannet av 22. juli. Terrorens karakter og terroristens Fpu-bakgrunn gjorde det umulig å reise partiets viktigste mobiliseringssak: Innvandring. Frp lekket også mange velgere rett til Høyre. Høyres vinning gikk i mange kommuner opp i Frps spinning.

Trass Høyres brakvalg, ble det derfor ikke blått mandatflertall i noen av Romerikskommunene, med unntak av Frp-trøsten Ullensaker. Konsekvensen ble at ett eller flere av sentrumspartiene Sp, Venstre og KrF ble tungen på maktvektskålen i de fleste kommuner. I valget mellom Høyre (med Frp på slep) og Ap, falt valget falt på Ap. Bl. a fordi Ap hadde mer makt og bedre posisjoner å tilby. Men også fordi Ap har historiske tradisjoner for å samarbeide godt med sentrum på Romerike.

Ap over 40 flere steder
Ap gjorde et godt valg i 2011, men ligger enda bedre an i år. Dannelsen av H+Frp-regjeringen og framleggelsen av et statsbudsjett med store formuelettelser kombinert med symboltunge velferdskutt, har gitt Ap drahjelp til å tegne bildet av en kald regjering som tar fra fattige og gir til rike. Etter mine beregninger har regjeringen mistet om lag 200 000 velgere netto etter at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober.

De første stortingsmålingene tatt opp etter karikaturterroren i Paris, tyder på at hendelsen kan ha bidratt til å stabilisere Høyres og Frps oppslutning og stanse Aps frammarsj. Men Ap måles fortsatt til 40 prosent. Tallet er trolig lavere når det spørres om kommunevalg, mitt anslag er ca 37 prosent. I de sterkeste Ap-kommunene Rælingen, Skedsmo, Lørenskog, Sørum og Fet betyr dette at Ap kan ha over 40 prosent inne. Ap kan for øyeblikket også være oppe og snuse på 40 i Eidsvoll, Aurskog-Høland og Nannestad. Med unntak av Rælingen, så virker rene Ap-flertall i noen av disse kommunene like fullt lite trolig.

Miljøpartiets vekst
Selv ved et Ap-brakvalg må partiet feste lit til samarbeidsevnen for å beholde maktposisjonene på Romerike. Kanskje vil Ap kunne klare seg med noen færre alliansepartnere. På den annen side kan Aps størrelse øke faren for maktarroganse og moteffekt i form av borgerlig samling. De rødgrønne sammenbruddene i Eidsvoll og Nes i inneværende periode viser at sentrumspartiene kan skifte side.

Miljøpartiet De Grønne seiler opp som en ny størrelse å regne med. Nasjonalt er partiet nå på terskelen til å bryte sperregrensen på 4 prosent. Foreløpig vet vi lite om hvem partiet kommer til å samarbeide med.

Miløpartiets vekst kan bidra til å gjøre det politiske landskapet på Romerike mer uforutsigbart.


Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 19. januar 

Analyse og bakgrunnstall fra Eidsvoll

Vaktsjef i Eidsvoll og Ullensaker Blad, Kristian Westgård, tok kontakt med meg og ville at jeg skulle se på og kommentere tallene fra fire ferske meningsmålinger for kommuner på Øvre Romerike. Først ut er Eidsvoll. De tallene stod på trykk på lørdag. Her vil jeg berømme avisen for en meget grundig presentasjon med hovedtall, bakgrunnstall, analyser og kommentarer fra både politikere og vanlige velgere. Mange medier har her mye å lære!

Først hovedtallene og min analyse:

Den nye Høyrebølgen

Høyre-vinden blåser friskt også på Eidsvoll. I KrF og Sp er det derimot grunn til uro.

Høyre avholder landsmøte i helgen i gledesrus over at partiet har doblet oppslutningen på landsplan i løpet av to år. Framgangen tror jeg skyldes fire elementer. For det første fanger Høyre opp misnøye med regjeringen. Seks rødgrønne år har skapt et velgerønske om noe annet. Dessuten har borgerlige velgerkonkurrenter slitt. Både KrF, Venstre og Frp har famlet både politisk og strategisk. I tillegg er Høyre gode i opposisjonsrollen. Dreiningen bort fra kalde “kalkulator-Høyre” til varme “velferd-Høyre” har vært vellykket. Tidligere Ap-velgere finner Høyre nå langt mer attraktivt.

Den nye Høyrebølgen skyller over alle deler av landet. Eidsvoll er ikke noe unntak. Blir måletallene i nærheten av valgresultatet, så får partiet meget gode forhandlingskort på hånden. Peter Tornquist kan bli ordfører, noe som vil være et skritt i retning av målet om at over halvparten av Norges befolkning skal bo i en Høyre-styrt kommune.

En meningsmåling må tolkes med varsomhet fordi den inneholder feilmarginer. Men målinger kan gi en viss pekepinn. Det er god grunn for sittende ordfører Terje Teslo og hans Sp å ta de klare signalene som her kommer, på alvor. Underlagsmaterialet tyder på at kun 4 av 10 som stemte på Sp i 2007 vil gjøre det igjen. Det er elendige lojalitetstall og tyder på at mange er misfornøyd med det Teslo og co har fått til. Eidsvoll Sp får ei heller drahjelp av de nasjonale strømningene – de går i Sps disfavør om dagen.

Også for KrF er målingen et kraftig varsku, mens både Ap, Frp og Venstre kan hygge seg med en viss framgang. Aps framgang bør dog ses i lys av de nok underpresterte i Eidsvoll sist. Bygdelista holder på sin side koken oppsiktsvekkende bra, noe som indikerer at velgerne fremdeles etterspør et alternativ til de etablerte.

Det er fire måneder igjen til valget, og mye kan og vil skje. Men Høyre har tatt ledelsen. Så gjenstår det å se om de holder helt inn.  




Og så, mine damer og herrer, skal vi titte litt på en krysstabell. Det er muligens ikke alle som er bevandret i denne type herligheter, så til hjelp har jeg satt en ring rundt lojalitetstallene. Altså andel velgere som oppgir å stemme på samme parti som ved valget i 2007.

For å tolke tabellen, så bør også utvalgsstørrelsen (antall spurte) - som framkommer i nederste linje, ligge i bakhodet. Vi ser at det for KrFs del kun er snakk om 17 mennesker, Venstre 8 og RV/Rødt 5. Dette er så lave tall at tilfeldigheter får for store utslag til at vi kan tolke det med særlig grad av pålitelighet.

Ellers ser vi at Frp, Høyre og Bygdelisten har den høyeste lojaliteten med tall rundt 70. Dette er ikke ekstremt høyt (da bør lojaliteten opp mot og over 80), men likevel høy lojalitet. Aps tall på 63 er ikke dårlig, men de kan heller ikke si seg fornøyd med at nesten 4 av 10  2007-velgere har hoppet opp på gjerdet eller gått til andre partier. SV ligger rundt 50, det er ganske normalt for det partiet. Mens ordførerpartiet Sp har særlig grunn til uro - hele 6 av 10 Sp-velgere fra 2007 sier at de ikke vil stemme på partiet igjen.

Et annet hovedpoeng med en slik tabell er å prøve å finne hvor 07-velgerne har tatt veien og hvor de nye velgerne kommer fra. For Aps del så har over 2 av 10 satt seg på gjerdet, mens snaut 1 av 10 har gått til Høyre. Også de borgerlige velgerkonkurrentene Venstre, Frp og KrF ser ut til å lekke ganske mye til Høyre.    Blant Sps mange frafalne 07-velgere har hovedtyngden satt seg på gjerdet. Det er et tegn på misnøye, men det er samtidig nok også noe lettere å hente de ned derfra enn om de hadde gått til andre partier.

Bygdelista i Eidsvoll lekker til Frp og har liten appell blant andre partiers velgere, men ser ut til å leve bra på at man har lojale velgere. Utveksling mellom Frp og bygdelister er et velkjent fenomen. Begge har et protestelement over seg som nok appellerer til mange av de samme velgerne.

Velgertrendene på Romerike

Min fortid som Gansdøling (betegnelse på de som er fra Gansdalen i Fet kommune på Romerike) og mitt nåværende bosted på Jessheim har nok bidratt til at regionens største lokalavis, Romerikes Blad, har fattet interesse for å bruke meg som valgekspert. Jeg lager fra tid til annen også prognoser og analyser for avisen.

Dette har bl.a. det godet at jeg får tilgang til bakgrunnsinformasjon fra de målinger som avisen får utført. I september brukte avisen byrået Respons for å måle de lokalpolitiske preferansene i både Skedsmo, Eidsvoll, Lørenskog og Ullensaker. I forrige uke hadde jeg en tre kvarters samtale med politisk redaktør Lars M.J. Hansen hvor vi summerte opp noen av hovedinntrykkene fra målingene. Det resulterte i et tosiders intervju (dessverre ikke på nett) og denne lederartikkelen. 

La meg fylle på med litt bakgrunnsinfo. For det første må vi, som alltid,  utvise varsomhet ved tolkninger av enkeltmålinger. Særlig ved lokamålinger der ofte bare 500-600 personer er spurt. Det gjør feilmarginene større, for de største partiene blir feilmarginene på +-  4-5 prosentpoeng. Hva betyr en slik feilmargin? Jo, det innebærer at hvis f.eks. et parti er målt til 30 prosent, så KAN partiets reelle oppslutning også være helt ned mot 25 eller opp i mot 35. Dette er forbehold som heller sjelden får noen framtrendene plass i avisenes presentasjoner, men som er viktige.

Generelt drar Romerike i samme retning som de nasjonale trendene: Høyre går sterkt fram, Ap klart tilbake og resten av partiene står på stedet hvil eller har en viss tilbakegang. Hvor tar Høyre sine nye velgere fra? Svaret er fra alle. Men klart mest fra Frp og Ap. I tillegg har Høyre en lojalitetsprosent som jeg ikke har sett maken til for det partiet. I både Skedsmo, Lørenskog og Eidsvoll svarer mellom 80 og 85 prosent av de som stemte Høyre ved valget i fjor at de vil stemme på samme parti neste år.

Til sammenligning er Aps lojalitetsprosent langt nede på 60-tallet, ja sågar helt nede i 54 prosent i min nye hjemkommune Ullensaker. Dessuten klarer Høyre å plukke mange av de som satt hjemme sist. Det gjør forøvrig også Frp, noe som bidrar til å kaste et lys over hvorfor Frp (foreløpig) klarer å opprettholde nivået, tross store lekkasjer til Høyre.

La meg også presisere at Høyre nok klart underpreseterte i 2007 i både Lørenskog og Ullensaker. I Lørenskog som et produkt av store interne stridigheter knyttet til utbyggingen av Posten. Og i Ullensaker som et resultat av at Frp og ordfører-effekten (Harald Espelund) trakk til seg mange Høyre-sympatisører. I så måte bør målingene også tolkes i lys av en "normaliseringsprosess".

Et hovedspørsmål både hva gjelder Høyre på Romerike, men også nasjonalt, er nå om partiet har nådd eller befinner seg rett i nærheten av toppen. Underlagsmaterialet kan indikere at Høyre nå er bortimot fullt mobilisert. Med mindre Frp skulle kollapse, så synes jeg Høyres oppside nå ser begrenset ut. Derimot har Ap et åpenbart mobiliseringspotensial. Dette betyr at dagens målinger trolig tegner et noe blåere bilde enn hva som vil være tilfellet på valgdagen om et snaut år.

Jeg tipper at Ullensaker kommer til å forbli helblå, mens ett eller flere av sentrumspartiene kommer på vippen i Skedsmo, Lørenskog og Eidsvoll. Det vil i så fall innebære at det kommer til å blåse en blå vind over Romerike, som over resten av landet, men ingen storm.