Debatt i Ullensaker om politisk landskap og økonomi. Analyse: Åpent

Valget i Ullensaker virker åpnere enn på lenge. Økonomi er sentralt her i årets valgkamp.

Lørdag 10. august hadde jeg gleden av å lede den lokalpolitiske debatten (sjekk streamen) under Jessheim-dagene. Alle ti partilister som stiller til valg i min hjemkommune Ullensaker, var representert med sine respektive frontkandidater.

Hjertesakene
Debatten ble innledet med at alle fikk holde fram en hjertesak ved årets valg. Natalya Fritzen og Liberalistene, som stiller til valg for aller første gang her, valgte å trekke fram kamp mot bompenger som en sentral sak. Frøydis Myrhaug (Rødt) pekte på økt barnetrygd for å hjelpe fattige barnefamilier, som sin viktigste sak. Mahmod Ahmad (SV) og Eirik Ballestad (MDG) løftet fram klima. Mens Thorbjørn Merkesdal mente godt nærmiljø er Ullensaker Venstres viktigste prioritet.  Lise Kragset Furuseth (KrF) snakket varmt om en verdig alderdom og et botilbud som fremmer økt selvstendighet.

Lars Halvor Stokstad Oserud (Sp) ønsker å dempe innbyggerveksten i kommunen. Varaordfører Willy Kvilten (H) trakk fram bedre kontroll over økonomien som sitt partis hovedsak. Eivind Schumacher (Ap) sa at det første han ville gjøre hvis han blir ny ordfører er å redusere ordførergodtgjørelsen med "en hel lærerlønn". Ordfører Tom Staahle (Frp) sa at han hadde fått klare signaler fra justisminister Jøran Kallmyr om at Ullensaker ligger godt an til å få Politihøyskolen til kommunen og lovet å stå på videre for det.

Borgerlige vs rødgrønne
En kort runde om det politiske landskapet i kommunen, avdekket at den borgerlige posisjonen Frp, H, KrF og Venstre virker å være bra samlet, selv om Venstre ga noen signaler i debatten om at de gjerne tok på seg en "vipperolle". Ap må trolig støtte seg på Sp, SV og kanskje Rødt og MDG for å ha reelt håp om vinne makt etter valget.

MDG mente det var stor sannsynlighet for at de viderefører sitt samarbeid på rødgrønn side også inn i neste periode. Sp var noe mer tilbakeholden med sine preferanser, bortsett fra at de ønsker en ny ordfører som ikke kommer fra Frp, men også i Sp er nok sannsynligheten høyest for at partiet blir en del av et rødgrønt samarbeid etter valget.

Økonomi 
Økonomien i Ullensaker har store utfordringer å hanskes med. Nylig ble det lagt fram en rapport av konsulentselskapet Agenda Kaupang som konkluderte med at Ullensaker har "høy gjeld, svake finanser og lite oppsparte midler". Konsulentene har lagt innsparingsforslag på ca 80 mill i året på bordet der endret barnehage- og skolestruktur i retning større enheter, samt effetkivisering av omsorgstjenestene, er blant hovedgrepene.

Debatten avdekket at det generelt er lite gehør for disse kuttforslagene i det politiske miljøet i Ullensaker. Selv Liberalistene er i mot kutt innenfor skole og omsorg, men mener privatisering er hovednøkkelen for å begrense utgiftene, noe som i følge dem i sin tur også vil gjøre behovet for inntekter gjennom skatt og avgift mindre. Kvilten (H) holdt fram at det allerede er gjort grep som vil bringe økonomien i bedre balanse og pekte bl.a på utmeldingen fra det interkommunale IKT-samarbeidet Digitale Gardermoen på Øvre Romerike som en innsparingskilde. Schumacher (Ap) fryktet at utmeldingen snarere vil gi økte enn reduserte utgifter, og lanserte heller redusert bruk av konsulenter som bedre kuttforslag.   

Eiendomsskatt
Aps hovedplan for å få mer kontroll på økonomien, er å øke inntektene gjennom å innføre skatt på næringseiendommer. Både SV, MDG og Rødt støtter dette forslaget. Men Sp er klart i mot, så den ueigheten er dermed et betydelig skjær i sjøen som må løses i eventuelle ettervalgsforhandlinger på rødgrønn side. Kun Rødt er for å innføre eiendomsskatt også på boliger (i 10 mill-klassen), så dette blir neppe innført i neste periode. Staahle (Frp) pekte på at salg av kommunale eiendommer vil være en mulig kilde til økte kommuneinntekter framover. 

Samarbeid
I spørsmålrunden fra publikum ble politikerne utfordret av en velger på at de bør samarbeide bedre og heller snakke hverandre opp enn ned. Ordføreren mener at det er et godt tverrpolitisk samarbeid i dag og viste til at uenigheten om budsjettene er liten. Merkesdal (V) pekte derimot på at han, som innflytter, opplever at lokalpolitikken i Ullensaker er svært politisert og preget av opposisjon vs posisjon omtrent som i et parlamentarisk system. Forøvrig er kun Frp tilhenger av parlamentarisme i kommunen.

En lærer opplyste at de på hennes skole nylig hadde fått beskjed om at det ikke blir satt inn vikarer ved fravær til høsten og fryktet konsekvensene av det i form av for mange elever pr gjenstående lærere. Stokstad Oserud mente dette er et resultat av vekstpolitikken som føres, mens Kragset Furuseth pekte på at KrF har fått gjennomslag for en lærernorm som tvert i mot skal gi flere lærere pr elev og lovet å følge dette opp videre.

En annen velger var opptatt av "eplehagefortettingen". Kvilten sa at det innføres nye regler for dette i kommuneplanen som vil begrense utbyggingen og fortettingen i etablerte boomårder.

Klima og løgn
En førstegangsvelger var opptatt av hva kommunen kan bidra med på klima- og miljøfronten. Ballestad (MDG) mener Ullensaker, som den største kommunen på Øvre Romerike, bør gå foran og vise vei ved være "klimakloke" og "klimaaggressive" og viste til at de rødgrønne stort sett har stemt for MDGs klimaforslag, mens han har opplevd stor motbør på borgerlig side. Her protesterte Merkesdal kraftfull på Venstre vegne og mente Ballestad kom med "den største løgnen som det går an å komme med". Er det valgkamp eller er det ikke, repliserte Ballestad, før han innrømmet at de hadde fått mye støtte fra Venstre. Ballestad kom deretter med en unnskyldning til Venstre.

Ahmad (SV) holdt fram kartlegging og reduksjon av kommunens CO2-utslipp, valg av utslippsfrie tjenestebiler og solcellepanel på tak til offentlige nybygg i kommunen som noen konkrete klimatiltak som bør iverksettes.

Bjørn Dæhlie reguleres
En tilhører undret seg over situasjonen i Jessheim-marka og spurte om det er mulig å stoppe utbyggingen der eller om det er "kjørt". Her svarte Stokstad Oserud at utbygging er vedtatt i deler av marka, men at et nytt flertall vil sette kommuneplanen ut på ny høring for å avgjøre hvor den "grønne streken" skal settes. Staahle viste til at det er mange grøntområder igjen i kommunen og pekte på at areal- og transportplanen, som fylket har vedtatt, må Ullensaker forholde seg til. Den planen legger klare føringer for hvor utbyggingen skal skje.

Sentrumsplanene til Bjørn Dæhlie i Storgata ble det også spurt om fra en tilhører. Både Schumacher og Kvilten var opptatt av at han må følge den reguleringsplanen som kommunen har vedtatt. Hva  skjer med farlige Nordby togstasjon og ny undergang, ble til slutt også etterspurt. Staahle synes Bane NOR er "sendrektige" i saken, men er lovet at nytt planforslag skal komme i løpet av høsten. Schumacher ønsker ikke flytte denne stasjonen lenger nord nå fordi det vil være å flytte den bort fra folk.

Analyse: Åpent 
Slik jeg vurderer det politiske landskapet i Ullensaker og bevegelsene i velgermassen for tiden, så synes årets valg å være mer åpent enn på lenge her. De blå, med hjelp av en klarere borgerlig orientering fra KrF og V enn i mange andre kommuner på Romerike, har hatt makten i 20 år. De mange blå valgseierne, der særlig Frp har gjort det skarpt, kan ses i lys av at mange velgere har hatt sans for den "ja-politikken" som har vært ført, samt at velgerstrukturene i form av mange ansatte i privat sektor i kommune, er pro blå side. I tillegg har det vært en "Espelund-effekt" der tidligere ordfører Harald Espelund sitt joviale vesen og engasjement, har dratt en del velgere.

Velgerne kan komme til å ønske seg noe annet ved høstens valg. Et ønske som kan forsterkes av de økonomiske utfordringer kommunen står midt oppe i. Dette gir ammunisjon til opposisjonen i valgkampen. Dessuten kan velgere som er misforøuyde med den sittende regjeringen, komme til å vise dette ved å stemme rødgrønt.

Samtidig er det en viss ulempe for hovedutfordrer Ap at de stadig må bygge opp nye frontkandidater, dessuten sliter partiet med svært svake nasjonale trender. Ullensaker er for urbant til at Sp kan gjøre et brakvalg her, selv om det ligger an til en pen framgang for partiet. På den andre siden er ikke kommunen urban nok til at "bypartier" som Rødt, MDG og SV kan håpe på den massive oppturen her som de ser ut til å kunne opplever i storbyene.

I sum gjør dette situasjonen til nesten 50-50 i mine øyne, der mobiliseringsevnen i valgkampen vil avgjøre utfallet. Foreløpig er mitt noe tynne tips i borgerlig retning.

Den avholdte debatten spiller nok neppe særlig stor rolle hva gjelder velgerpreferanser, men ordskiftet ga noen avklaringer og skapte en del nye spørsmål som vi får mange anledninger til å diskutere mer i ukene som nå kommer. Og ikke minst følge opp etter valget.


Ønsker du en ordstyrer til ditt arrangement, så kontakt meg gjerne.

Du kan støtte mitt arbeid og mine analyser ved å vippse et valgfritt beløp til 92237487                                        

Tillit til tall?

Norstat, Norfakta, Respons, Sentio, Opinion, Ipsos, Gallup og Infact måler velgernes politiske preferanser i Norge. Byråene bruker ulike metoder for å komme fram til tallene som mediene presenterer. Mediene vinkler tallene de betaler for, ut i fra hva de mener er journalistisk mest interessant. Mediemangfold er bra, men ulike målinger og vinkler kan skape forvirring hvis et parti en dag «fosser fram», mens samme parti neste dag «stuper».

Det vil øke på med lokale målinger fram mot høstens valg. Forrige uke presenterte Romerikes Blad en måling i min hjemkommune Ullensaker som bygde på at 456 ullsokninger, deriblant meg selv, 9. januar svarte Infact sin telefonrobot. Infacts automatiske oppringninger er faglig omstridt fordi det øker sjansen for at folk lar vær å svare når man hører at det ikke er et menneske i andre enden av røret. Fordelen er at det er kostnadseffektivt for leverandøren. Hvor mange Infact ringte for å få 456 svar vet vi ikke. Trolig flere tusen. Lav respons er et økende bransjeproblem. Det skaper fare for skjevhet i utvalget, skjevheter som byråene må forsøke korrigere. Det er også omstridt at intervjuene blir gjort på kun en dag, normalt sprer byråene sine intervju over flere dager for å sikre at ikke en tilfeldig dagsstrømning gjør uforholdsmessig stort utslag. 

9. januar slet Infact med å få tak i Frp-respondenter i Ullensaker. Frps «råtall» (andel respondenter som svarte Frp) ble derfor svært lavt. Det kan være to årsaker til det: Enten at velgerne faktisk har flyktet fra Frp, eller at utvalget ikke er helt representativt. Infact vektet råtallet opp slik at barometertallet ble 22 prosent. Det er likevel tilbake nesten åtte prosentpoeng sammenlignet med valget i 2015 og gir dekning for RB-overskriften «Frp går på en smell». Men med under 500 spurte, bør vi lesere huske at feilmarginen er stor; +- 4 prosentpoeng for Frps vedkommende. Barometertallet 22 betyr at iflg. Infacts undersøkelse, så kan man med 95 prosent (konfidensintervall) sannsynlighet fastslå at Frps oppslutning i Ullensaker lå mellom 18 og 26 prosent denne dagen. Er reell oppslutning 26 prosent, så er det et ok nivå og ikke «smell» fordi partiet da trolig fortsatt er størst på borgerlig side og med gode sjanser for at Tom Staahle beholder ordførerkjedet. Ned mot 18 prosent vil derimot være en «kjempesmell». Vi må også huske at alle målinger kun er øyeblikksbilder, preferansene allerede i dag kan ha endret seg.

Målerne har ikke alltid den beste lokalkunnskapen. På Infacts barometer ble f eks «Andre» målt til 4,7 prosent og gitt to mandater som havnet på vippen mellom blokkene. Hvem «Andre» er, er uspesifisert. Kanskje er det «Alternativ Ullensakerliste» som ikke stiller i år.

Skal tallene være mer opplysende enn forvirrende, bør byråene være åpne om hvilke metoder de bruker. Journalistene bør skaffe seg et minimum av tallforståelse, være edruelige i framstillingen og unngå de verste tabloide grepene. Leserne bør være kritiske, oppsøke flere kilder og forstå at alle målinger inneholder usikkerhet. Klarer byråer og medier å formidle nødvendig åpenheten og leserne å være kritiske, så er målinger et gode i vårt demokrati. De gir oss ny informasjon og er en fin anledning for deg som velger til å gi uttrykk for ditt politiske syn utenom valgene.

Det kan være verdt å tenke over neste gang en måler ringer og du er i ferd med å slenge på.    


Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 21. januar 2019          

Lokalvalget 2019: Viken borgerlig, Romerike Ap-dominert?

Det er åtte måneder igjen til kommune- og fylkestingsvalget 9. september. Nasjonalt ligger det an til at Høyre, Frp, Sp, SV og Rødt vil gjøre det bedre enn i 2015. Mens Ap, MDG, KrF og Venstre styrer mot et svakere nivå enn sist. I høst gikk jeg gjennom stillingen i vårt distrikt sammen med RB-redaktør Lars MJ. Hansen, basert på det som da forelå av tilgjengelig informasjon om velgerpreferansene. Vi ga borgerlig side i Viken et visst favorittstempel, med Anette Solli (H) som trolig leder av «fylkesregjeringen» i det flunkende nye og parlamentariske storfylket. En Sentio-måling i september ga derimot et tynt rødgrønt flertall og dermed Tonje Brenna (Ap) som knepen favoritt. Jeg tror fortsatt mest på Solli, men Viken ser jevn ut.

I nye Lillestrøm blinket vi ut Ap og Jørgen Vik som lavoddser til å bli første ordfører i tvangssammenslåingen av Skedsmo, Sørum og Fet. Infacts to målinger i september og desember bekrefter favorittstempelet og indikerer rødgrønn seier med rundt fem mandaters overvekt. På den siste målingen er særlig Venstres og Høyres labre tall et problem for borgerlig side. Bakgrunnstallene tyder på at begge sliter med lekkasjer til Ap som de må tette igjen og snu hvis Kjartan Berland (H) skal ha mulighet for å få tak i ordførerkjedet. Lillestrøm Høyre må særlig bedre appellen sin i Fet og Sørum, samt blant kvinner og unge.

I Ullensaker valgte den gamle velgermagneten Harald Espelund (Frp), klokelig nok, å droppe sine overraskende comebackplaner. En Norfakta-måling fra oktober tyder på at Frp klarer seg brukbart uten. Selv om etterfølger Tom Staahle har langt opp til høyeste Espelund-nivå som bikket 40 prosent på det meste, så gjelder han som favoritt til å beholde kjedet i flyplasskommunen.

I de øvrige kommunene på Romerike er det ingen nye lokale målinger å støtte vurderingene på. Men Øyvind Sand (Ap) i Rælingen og Runar Bålsrud (V) i Hurdal har sagt nei til gjenvalg. Ordførereffektene, som var klarest i disse to kommunene ved 2015-valget, vil derfor trolig være mer fraværende på Romerike ved årets valg. Parti trumfer person for velgere flest. Ap og Ståle Grøtte bør like fullt dra i land seieren i Rælingen. Derimot tror jeg Venstre får vesentlig større problemer med å forsvare seg post-Bålsrud, særlig Sp bør ha store muligheter til å kapitalisere på Venstres forventede fall, noe som kan gi Paul Moltzau åpningen han trenger for å bli neste ordfører i distriktets minste kommune.

Muligheten for personeffekter kan dog ikke utelukkes overalt, særlig bør vi følge med på om den godslige Eidsvoll-ordføreren John-Erik Vika kan løfte sitt Sp til imponerende høyder. Jeg er mer skeptisk til at ordførere som Grete Sjøli (Nes), Ragnhild Bergheim (Lørenskog), Roger Evjen (Aurskog-Høland), Hans Thue (Nannestad) og Hilde Thorkildsen (Nittedal) utgjør noen vesentlig plusseffekt for Ap, men alle bør kunne fornye sine ordførergjerninger i fire år til. Derimot ser det mer utrygt ut for partikollegene Anders Østensen i Gjerdrum og Øystein Slette i Enebakk, her ligger det gode muligheter for maktovertakelse for Høyre i form av hhv. Jo Daniel Liseth og Tonje Anderson Olsen.

Forhåndsanalyser inneholder flere usikre variabler. Velgerpreferansene kan endre seg mye på åtte måneder. Lokale lister og saker kan mobilisere. Gamle koalisjoner kan slå sprekker og nye kan oppstå. Derfor finnes ingen helt sikre spådommer. Heldigvis.

Godt valgår!

Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 7. januar 2019


Støtt mine frittstående valganalyser ved å vippse 92237487 eller bruke konto nr 97101646878 med et valgfritt beløp. Pengene går til å lage flere analyser som du og andre fritt kan lese her på bloggen.
           

Hva nå, Ullensaker?

Avtroppende ordfører Harald Espelund til venstre.
Blir Tom Staahle (til høyre) påtroppende? (Foto Elisabeth Lunder)

Ullensakers populære ordfører Harald Espelund går av. Hva betyr det for Frp-bastionen?


Mens Nedre Romerikes regionale sentrum, Skedsmo, har vært en Ap-bastion i alle år, så har det sterkt ekspanderende sentrum på Øvre Romerike, Ullensaker, utviklet seg til å bli en Frp-bastion. Partiets oppslutning har ligget på 36-41 prosent ved de to siste kommunevalgene. Jeg tror det er fire hovedårsaker til det. For det første er de sosiale bakgrunnsvariablene i velgermassen i kommunen pro Frp. Mange av velgerne er innflyttere, ansatt i privat sektor og med lavere utdanning.



Dernest er det slik at et godt resultat avhenger ofte av hvor gode motstanderne er. Frp har vært litt heldige med motstanderne sine. SV, Sp, Venstre og KrF er mygger og Ap framstår som det eneste reelle opposisjonspartiet. Men både Ap og den eneste store velgerkonkurrenten på høyresiden, Høyre, har virket noe tannløse. De har i for stor grad overlatt den politiske agendasettingen til Frp.

Svake motstandere er også Ullensaker Frps egen fortjeneste. Når rundt 4 av 10 velgere går og stemmer på partiet, så er det en tillitserklæring til den politiske styringen av kommunen. Samt uttrykk for en forventning om at Frp også er i stand til å videreutvikle politikk og kommune i pakt med innbyggernes ønsker. Frps «ja-politikk» har gått hjem hos mange i Ullensaker.

For det fjerde har det vært en ordførereffekt. Ordføreren gjennom snart tolv år, Harald Espelund, innehar de samlende, joviale og personlige egenskapene som gjør ham til en «borgermester» som på ett vis hever seg litt over partipolitikken, en posisjon som kun kjennetegner våre aller beste og mest populære politikere. Valgtallene fra 2011 viser at velgerne i Ullensaker splitter stemmeseddelen sin ved lokalvalg: Frp fikk 36 prosent av stemmene ved kommunevalget, men «bare» 25 prosent ved fylkestingsvalget. For Ap og Høyres del er tallene omvendt. Harald Espelund drar altså Høyre- og Ap-velgere til partiet sitt.

Inn mot neste års valg, må Frp finne en ny ordførerkandidat. Enten valget faller på «kronprinsen» Tom Staahle eller outsiderne Petter Stensby eller Ståle Lien Hansen, vil et hovedspørsmål være om arvtakeren har de egenskaper som trengs for å demme opp for redusert ordførereffekt. Antagelig vil Espelunds avgang gi Ap og Høyre en langt bedre sjanse enn de har hatt de seneste årene. Skulle Frps ja-linje samtidig kjøre seg fast i økende gjeldsproblemer og påfølgende velferdskutt, paret med at man ikke evner å bedre den middelmådige Ullensaker-skolen, så kan Frp-bastionen stå for fall neste år. Men Frps suksess i Ullensaker står og faller ikke med Espelund.

Ingen bør derfor avskrive et Frp uten Harald Espelund.



Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 17. februar 2014.