Oslo og Romerike rødgrønt, Akershus vest blått, Follo blårødt og Viken åpent

Valgkvelden 9. september får jeg igjen gleden av å analysere velgersituasjonen i Oslo og Akershus for NRK Østlandssendingen sine lyttere og seere. Derfor skal jeg her se litt nærmere på stillingen i dette området. 

Mine vurderinger støtter seg på valgstatistikk, lokale målinger, samt nasjonale trender på riksmålingene. Analysen er et øyeblikksbilde ut i fra dagens situasjon, vurderingene kan derfor endres inn mot valget etterhvert som ny informasjon kommer til.

Viken: Det er borgerlig styre i Akershus i form av H, Frp, KrF og V med Anette Solli (H) som fylkesordfører. Sp sluttet seg også til dette samarbeidet, men kan neppe regnes inn på borgerlig side i Viken. I Østfold består posisjonen av Ap+SV+Sp+KrF, med Ole Haabeth (Ap) som fylkesordfører. I Buskerud samarbeider V, Sp og MDG med venstresiden med Roger Ryberg (Ap) som fylkesordfører.

Valget ser åpent ut. Hvis vi legger "Akershus-modellen" til grunn for mulige blokkalternativer, så har den borgerlige firepartikonstellasjonen ca 40 mandater inne på mine beregninger. Det trengs 44 mandater i det nye fylkestinget for å samle flertall. FNB kan håpe på 2-3 mandater.

I øyeblikket er Sp på vippen et sannsynlig utfall av Viken-valget. Jeg tror Sp velger rødgrønt, og det kan gi en åpning for Tonje Brenna (Ap) som Vikens første fylkesrådsleder i det nye parlamentariske systemet som innføres i gigantfylket. Men de borgerlige har flest velgere på gjerdet, og kan via en god valgkamp klare mobilisere nok til at pilen peker på Solli. Omtrent 50-50  - et svært knepent tips på Solli.   

Oslo:  Det ble maktskifte i hovedstaden sist etter at MDG kom på vippen mellom blokkene og valgte samarbeid med Ap. I byrådet sitter Ap+MDG+SV. Det ledes av Raymond Johansen (Ap), med støtte fra Rødt.

Ap ligger an til sterk tilbakegang her, men blokkmessig ser Ap-nedturen ut til å kompenseres av klar framgang for MDG, Rødt og SV. Høyre sliter med å holde sitt 2015-nivå, og også Frp, V og KrF ser ut til å komme lavere enn 2015-nivået. I sum virker dette i øyeblikket altfor svakt til at de fire borgerlige partiene kan få flertall.

Det er et spenningsmoment om bommotstanderne FNB kan dra tilstrekkelig med velgere fra Ap til at det bikker flertallet hvis man regner dem inn på borgerlig side. Måligene så langt tyder på at FNB plukker en del fra Ap, men frammarsjen til FNB virker å være klart svakere i Oslo enn i Bergen, samtidig som motmobilisering blant grønne og høyt utdannede velgere i indre by gir MDG betydelig vind i seilene. Sp er også et usikkerhetsmoment, deres medgangstrend slår inn selv i hovedstaden noe som kan gi dem ett mandat som ved et jevnt valg vil kunne havne på vippen. Uklart hva de da vil velge. 

Totalt sett er uansett favorittstempelet nå relativt klart i rødgrønn favør i Oslo. Løpet er ikke kjørt for de blå og Lae Solberg (H), men særlig må H og V ha en svært vellykket valginnspurt for at det skal jevne seg ut.

Bærum: Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men er fortsatt dominerende i kommunen. Lisbeth Hammer Krogh (H) fortsatte som ordfører, støttet av Frp og KrF. Hun ønsker gjenvalg. En lokalmåling fra mai antyder at Høyre er svært nær rent flertall. Men oppslutningen om H har trolig  falt noe gjennom sommeren, slik at det mest sannsynlige nå er at partiet ikke får det og må støtte seg  på ett eller to andre partier. Uansett er det ingen spenning rundt maktutfallet, det blir fire nye år for Hammer Krogh.

Asker: Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men er fortsatt svært sterke i Asker. Lene Conradi (H)  holdt fram som ordfører, støttet av KrF og Frp, og valgteknisk av Venstre. Conradi ønsker også  gjenvalg. Røyken og Hurum går inn i nye Asker etter valget. Begge kommunene er Høyre-styrt, men Høyre-dominansen er noe svakere her enn i Asker. Også her klart favorittstempel til Høyre og de borgerlige. Høyre ligger ikke an til å få rent flertall, men sammen med Frp og evt KrF/V bør Conradi ha kontroll på dette.

Nordre Follo: Oppegård og Ski slås sammen. Det er Høyre-dominans i Oppegård, med Thomas Sjøvold som ordfører, støttet av KrF og valgteknisk støtte fra Frp. Ofte jevne valg i Ski, intet unntak ved 2015-valget, der en koalisjon av SV, Sp, MDG og Venstre gikk sammen om å støtte Aps ordførerkandidat Tuva Moflag slik at hun kunne overta kjedet fra Anne Kristine Linnestad (H). Da Moflag ble valgt inn på Stortinget i 2017, ble den nye ordføreren Hanne Opdan. Det står mellom Sjøvold (H) eller Opdan (Ap) som ordfører i den nye kommunen. Sjøvold knepen favoritt, men vil trolig trenge støtte fra både Frp, KrF og/eller Venstre. Hvis Venstre havner på vippen, så blir det et spenningsmoment hvilket retningsvalg partiet etter valget. Preferansen er foreløpig uavklart.

Ås: Ola Nordal (Ap) er ordfører her, støttet av V, MDG og SV. Disse fire beholder sitt flertall med hårfin margin, i følge en april-måling. Jeg tror at Sps mandater fort også kan bli nødvendig for å sikre flertallet, i så fall kan Odd Vangen seile opp som en mulig varaordfører eller endog ordførerkandidat. Men tipset mitt går i retning Nordal inntil videre.

Nesodden: MDG stormet fram her sist og fikk over 13 prosent. En blokkoverskridende allianse av Ap, MDG og H medførte at Nina Sandberg (Ap) kunne videreføre sin ordførergjerning. Da hun ble valgt inn på Stortinget i 2017, så ble Truls Wickholm ny ordfører. Ap og MDG ønsker å bytte ut H med SV.  Denne konstellasjonen ligger an til å få flerall, og i så fall blir det et spørsmål hvem av de tre partiene som blir størst mht ordførervervet. Ap og Wickholm ligger nok best an, men MDG og SV ligger an til sterk frammarsj her, så både Øyvind Solum (MDG) og Claudia Behrens (SV) må regnes med.

Vestby: Høyre underpresterte her sist og ble nesten halvert pga. indre strid og mye uro rundt  daværende ordfører John Ødebehr. Partiet sprakk og utbryterne dannet "Bygdelista" som fikk 12  prosent og gikk inn i en allianse med Ap, Sp, SV og V som sikret Tom Ludvigsen (Ap) ordførerposisjonen. Han går for gjenvalg, og kan klare det hvis alliansen holder sammen, eventuelt supplert med MDG. Høyres oppslutning vil trolig normaliseres noe, det kan gi Pål Engeseth  en mulighet for å utfordre Ludvigsen. Men Bygdelista er fortsatt aktive og stiller også ved årets valg noe som kan blokkere for stor H-framgang. Ludvigsen er favoritt.

Frogn: Høyre er sterke her. Odd Slåke (H) er ordfører, støttet av Ap. Han ønsker gjenvalg og er klar favoritt til å få ønsket innfridd. Lokal måle-info mangler foreløpig, men Høyre blir høyst sannsynlig klart største parti og vil trolig kunne velge om de ønsker å beholde Ap som alliansepartner, eller bytte dem ut med Frp og/eller sentrum.

Enebakk: Det bikket fra blått til rødgrønt sist i kommunen som ligger både i Follo og på Romerike. MDG og Venstre valgte et samarbeid med Ap i ettervalgsforhandlingene. Også Sp, SV og KrF støtter Øystein Slette (Ap) som ordfører. Helblått flertall har sett ut som en realistisk mulighet med Tonje Anderson Olsen (H) som mulig ordfører. Men i øyeblikket ser dette langt mindre sannsynlig ut. Jeg avventer ny lokalmåling herfra, men tror Sp kan seile fram til å bli største parti i kommunen. I så fall kan det bli vanskelig å komme utenom Hans Kristian Solberg (Sp) som ordfører.

Lillestrøm: Skedsmo, Sørum og Fet slås sammen til Lillestrøm, Skedsmo er klart størst av de tre. Både Skedsmo og Fet er Ap-styrt med hhv. Ole Jacob Flæten og John Harry Skoglund som ordførere. Ap samarbeider bredt i Skedsmo med både SV, Sp, KrF og V, mens det er mer et "klassisk" rødgrønt samarbeid i Fet med SV og Sp. Sørum er Høyre-styrt, under ledelse av Marianne Grimstad Hansen - med flokete sentrum-høyre støtte der Sp har vært både inne og ute i løpet av perioden. En Ap-ledet storkommune er det mest trolige valgutfallet, hvis det brede samarbeidet ala Skedsmo videreføres. Flæten har frasagt seg gjenvalg, og Jørgen Vik erstatter ham som frontkandidat. Han er nå klar favoritt til å overta kjedet. Høyre og Kjartan Berland må lykkes med å dra Venstre, KrF og kanskje Sp i borgerlig retning skal de blå ha håp om å få makt, men dette virker pr nå (for) langt fram.

Lørenskog: Ap samarbeider med SV, Venstre, MDG og bygdelisten «Lørenskog i våre hjerter». Ragnhild Bergheim er ordfører. Det ser ut som småpartiene MDG, V og/el. KrF  vil avgjøre maktutfallet. Høyre har bygd opp Amine Mabel Hansen som ny fronkandidat etter at Turid Kristensen ble valgt inn på Stortinget. Hansen må satse på å gjøre sine hoser V-grønne og KrF-gule for å ha reelle muligheter til å overta kjedet fra Bergheim. Favorittstempelet ligger på sistnevnte.

Ullensaker: Frp og Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men støttet av KrF ble Tom Staahle (Frp) ordfører etter at populære Harald Espelund frasa seg gjenvalg. Også Venstre inngår i dette borgerlige samarbeidet. Frp er storebror i flyplasskommunen, men Høyre kan komme til å nærme seg ved årets valg. Ap har ny ordførerkandidat i Eivind Schumacher. Det ser ut som alle de fire borgerlige partiene må med for at de blå skal beholde makten. Sp på vippen er et nesten like sannsynlig utfall, i så fall velger de nok et samarbeid på rødgrønn side. Tynt tips til Staahle, med Schumacher som realistisk  utfordrer og Kvilten (H) som mulig joker.

Eidsvoll: Knapt rødgrønt flertall sist. Einar Madsen (Ap) trakk seg som ordfører av helsemessige årsaker. John-Erik Vika (Sp) overtok kjedet. Han har, støttet av Ap og SV, fått en sterk posisjon i kommunen, og en betydelig ordførereffekt er ikke utenkelig her. Sp kan komme til å se  20-tallet, en framgang som nok særlig vil gå på bekostning av Ap. Min vurdering er at valget antagelig vil helle i rødgrønn retning og at Vika beholder kjedet. Ap stiller med Hege Lending Svendsen på topp og håper hun skal bli Grunnlovsbygdas første kvinnelige ordfører. Høyre har Christoffer Nyborg i front.  

Nittedal: Hilde Thorkildsen (Ap) er ordfører, støttet av SV, Sp, V og KrF. Holder den brede sentrum-alliansen sammen, så tror jeg Thorkildsen tar dette igjen. Men Ann Kristin Bakke (H) kan ikke regnes ut, for dette er en sterk Høyre-kommune til Romerike å være.   

Nes: Solid rødgrønn seier sist, både Ap og Sp står sterkt i kommunen. SV er også en del av posisjonen, ledet av Grete Sjøli (Ap). Sp kan komme til å se 20-tallet her, og jevne ut styrkeforholdet til Ap, men med Ap som fortsatt rødgrønn storebror. Vanskelig å se hvordan opposisjonen skal få til et maktskifte her, med mindre de klarer lokke Sp over.

Rælingen: Ap fikk smått utrolige 59 prosent her sist. Takket være en gunstig velgerstruktur (mange ansatte i offentlige sektor), at mange har vært fornøyd med politikken som har vært ført og en svært populær ordfører i Øyvind Sand.  Etterfølgeren Ståle Grøtte gjelder som klar favoritt, men Aps rene flertall ryker trolig.      

Aurskog-Høland: Lille Rømskog innlemmes i Aurskog-Høland, uten at det påvirker velgerprofilen. (Men Rømskog mister dermed sin status som kommunen som først har valgresultatet klart..). Ap og Sp har rent flertall her. Også MDG og SV støtter Roger Evjen (Ap) som ordfører. Sp vil vokse mye her på Aps bekostning, men jeg tviler på om partiet klarer bli jevnstort. Evjen gjelder derfor som favoritt, men må se litt opp for Gudbrand Kval (Sp).

Nannestad: Bygdelisten valgvinner sist, uten å bli belønnet for det i form av makt. Hans Thue (Ap) er ordfører, støttet av SV, Sp, MDG, KrF og V. Videreføres dette sentrum-venstre-samarbeidet, så klarer jeg ikke se hvordan de blå og Christian Bendtz (H) skal kunne overta makten. Fersk måling viser solid flertall for styingsalliansen.

Gjerdrum: Markant Sp-framgang og Venstre-tilbakegang sist fra høyt nivå. Anders Østensen (Ap) er ordfører, støttet av Sp, MDG og KrF. Romerike Blad sitt foretrukne målebyrå, Infact, sliter med å få tak i nok respondenter til å framskaffe en måling fra kommunen uten for høye feilmarginer, men upubliserte tall jeg har sett, antyder at Ap, Sp og H kan bli om lag jevnstore på over 20 prosent. I så fall vokser Leif Haugland (Sp) fram som en stadig mer sannsynlig ordførerkandidat. Østensen (Ap) og Liseth (H), i den rekkefølgen, er likevel avgjort med i bildet.

Hurdal: Enorm ordførereffekt pro Runar Bålsrud og Venstre ved de seneste valgene, men med avmattingstendenser. Bygdelisten "Glad i Hurdal" og Sps vekst reduserer Venstre. En del intern turbulens i partiet, to av fem V-representanter har meldt seg ut i perioden. Ap, KrF, MDG og Sp inngår i samarbeidet med Venstre. Bålsrud har sagt nei til gjenvalg, det kan gi en del gamle V-velgere i flyt som jeg tror Sp kan ha forutsetninger for å appellere til. Sp kan bli størst her, det kan bane vei for Paul Johan Moltzau som ny ordfører.

Summeres denne velgeranalysen i NRK Østlandssendingen sitt dekningsomårde opp, så virker det rødgrønne favorittstempelet i Oslo klart. Det er åpent i Viken, mens Akershus vest som vanlig er og blir blå. I Follo er særlig sammenslåingen Nordre Follo spennende, her vipper det.

På Romerike vil Ap trolig beholde flesteparten av sine mange ordførere, men Sps frammarsj kan gi dem noen nye  ordførerkjeder i kommuner som Enebakk, Gjerdrum og Hurdal.

Det er imidlertid fortsatt tre uker igjen til valget og tid nok til at nye forskyvninger i velgermassen kan skape endringer. 

Lokalvalget 2019: Viken borgerlig, Romerike Ap-dominert?

Det er åtte måneder igjen til kommune- og fylkestingsvalget 9. september. Nasjonalt ligger det an til at Høyre, Frp, Sp, SV og Rødt vil gjøre det bedre enn i 2015. Mens Ap, MDG, KrF og Venstre styrer mot et svakere nivå enn sist. I høst gikk jeg gjennom stillingen i vårt distrikt sammen med RB-redaktør Lars MJ. Hansen, basert på det som da forelå av tilgjengelig informasjon om velgerpreferansene. Vi ga borgerlig side i Viken et visst favorittstempel, med Anette Solli (H) som trolig leder av «fylkesregjeringen» i det flunkende nye og parlamentariske storfylket. En Sentio-måling i september ga derimot et tynt rødgrønt flertall og dermed Tonje Brenna (Ap) som knepen favoritt. Jeg tror fortsatt mest på Solli, men Viken ser jevn ut.

I nye Lillestrøm blinket vi ut Ap og Jørgen Vik som lavoddser til å bli første ordfører i tvangssammenslåingen av Skedsmo, Sørum og Fet. Infacts to målinger i september og desember bekrefter favorittstempelet og indikerer rødgrønn seier med rundt fem mandaters overvekt. På den siste målingen er særlig Venstres og Høyres labre tall et problem for borgerlig side. Bakgrunnstallene tyder på at begge sliter med lekkasjer til Ap som de må tette igjen og snu hvis Kjartan Berland (H) skal ha mulighet for å få tak i ordførerkjedet. Lillestrøm Høyre må særlig bedre appellen sin i Fet og Sørum, samt blant kvinner og unge.

I Ullensaker valgte den gamle velgermagneten Harald Espelund (Frp), klokelig nok, å droppe sine overraskende comebackplaner. En Norfakta-måling fra oktober tyder på at Frp klarer seg brukbart uten. Selv om etterfølger Tom Staahle har langt opp til høyeste Espelund-nivå som bikket 40 prosent på det meste, så gjelder han som favoritt til å beholde kjedet i flyplasskommunen.

I de øvrige kommunene på Romerike er det ingen nye lokale målinger å støtte vurderingene på. Men Øyvind Sand (Ap) i Rælingen og Runar Bålsrud (V) i Hurdal har sagt nei til gjenvalg. Ordførereffektene, som var klarest i disse to kommunene ved 2015-valget, vil derfor trolig være mer fraværende på Romerike ved årets valg. Parti trumfer person for velgere flest. Ap og Ståle Grøtte bør like fullt dra i land seieren i Rælingen. Derimot tror jeg Venstre får vesentlig større problemer med å forsvare seg post-Bålsrud, særlig Sp bør ha store muligheter til å kapitalisere på Venstres forventede fall, noe som kan gi Paul Moltzau åpningen han trenger for å bli neste ordfører i distriktets minste kommune.

Muligheten for personeffekter kan dog ikke utelukkes overalt, særlig bør vi følge med på om den godslige Eidsvoll-ordføreren John-Erik Vika kan løfte sitt Sp til imponerende høyder. Jeg er mer skeptisk til at ordførere som Grete Sjøli (Nes), Ragnhild Bergheim (Lørenskog), Roger Evjen (Aurskog-Høland), Hans Thue (Nannestad) og Hilde Thorkildsen (Nittedal) utgjør noen vesentlig plusseffekt for Ap, men alle bør kunne fornye sine ordførergjerninger i fire år til. Derimot ser det mer utrygt ut for partikollegene Anders Østensen i Gjerdrum og Øystein Slette i Enebakk, her ligger det gode muligheter for maktovertakelse for Høyre i form av hhv. Jo Daniel Liseth og Tonje Anderson Olsen.

Forhåndsanalyser inneholder flere usikre variabler. Velgerpreferansene kan endre seg mye på åtte måneder. Lokale lister og saker kan mobilisere. Gamle koalisjoner kan slå sprekker og nye kan oppstå. Derfor finnes ingen helt sikre spådommer. Heldigvis.

Godt valgår!

Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 7. januar 2019


Støtt mine frittstående valganalyser ved å vippse 92237487 eller bruke konto nr 97101646878 med et valgfritt beløp. Pengene går til å lage flere analyser som du og andre fritt kan lese her på bloggen.
           

Innfør nye valgkretser i 2021!

Regionreformen fører til at dagens 19 fylker reduseres til 11: Viken (Akershus, Østfold og Buskerud), Innlandet (Hedmark og Oppland), Vestfold og Telemark, Agder (Aust+Vest), Rogaland, Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane), Møre og Romsdal, Trøndelag (Sør+Nord) og Troms og Finnmark. Fylkestingsvalget neste år vil avholdes etter den nye fylkesinndelingen. Hva med Stortingsvalget 2021?

Kretsene til Stortingsvalg er en seigere materie å endre på enn fylkestingsvalg da disse er nedfelt i Grunnloven. Grunnlovsendringer må foreslås i ett av de tre første årene i en stortingsperiode og behandles og vedtas i ett av de tre første årene i neste periode.  Venstre la i stortingssesjonen 2015-16 inn tre alternative endringsforslag som gjør det mulig å behandle og vedta ny valgkretsinndeling i inneværende periode slik at Stortingsvalget 2021 blir det første med ny inndeling. Men da må vedtaket komme senest våren 2020.

Regjeringen har satt ned et nytt valglovutvalg som bl.a vurderer ny valgkretsinndeling. Innstilingen er ventet i løpet neste år, så politikerne må jobbe raskt og effektivt for å ha et vedtak på plass på vårparten 2020. Er viljen til stede, er det imidlertid fullt mulig. Viljen virker dog ikke å være til stede. Kommunaldepartementet har tvert i mot initiert en treg prosess der ny inndeling først blir aktuelt ved Stortingsvalget i 2025. Tidligere kommunalminister Jan Tore Sanner mener man trenger tid, utvalgsmedlem og valgforskernestor Bernt Aardal har uttalt seg i samme retning, og har også åpnet for at dagens valgkretsinndeling like gjerne kan bestå.

Det vil være naturlig at valgkretsinndelingen følger fylkesinndelingen da vi har god tradisjon for dette. Regionreformen vil neppe fungere særlig godt hvis valgkretsene ikke følger etter. Det er også allerede i gang mange prosesser der fylkespartiene slår seg sammen eller er i ferd med å gjøre det. Å reversere disse prosessene gjennom å avholde et stortingsvalg etter gammel inndeling, vil være merkelig. Det vil også være forvirrende hvis velgerne i 2019 inviteres til å stemme etter ny ordning og stemmer inn representanter til de nye fylkestingene, mens de ved valget to år senere skal stemme i sine gamle fylkekretser.

I Akershus fylkesting 12. februar foreslo MDG at den nye inndelingen bør gjelde ved valget i 2021. MDG fikk bare støtte fra Frp og Venstre. Og det gjeldende vedtaket ble "Akershus fylkeskommune støtter kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i valgloven og valgforskriften for å kunne gjennomføre stortingsvalget i 2021 med dagens 19 valgdistrikter".

Partier argumenterer ofte for den valgordningen som gagner dem selv. Hadde Viken vært en valgkrets ved fjorårets stortingsvalg, ville de 32 distriktsmandatene i Akershus, Østfold og Buskerud gitt fordelingen Ap 9 (-2), H 9, Frp 5 (-2), Sp 3, SV 2 (+1), V 2 (+1), KrF 1 (+1) og MDG 1 (+1). Ap og Frp ville mistet to av sine distriktsmandater, mens SV, V, KrF og MDG ville plukket hvert sitt mandat ekstra. Utslagene kan variere fra valg til valg, men generelt er store valgkretser en fordel for små partier, mens små kretser gagner store partier. I så måte er det ikke overraskende at MDG og Venstre går i bresjen for å la Viken være en valgkrets i 2021, mens Ap og Høyre er i mot. Samtidig tjener det Frp og KrF til ære at de stemte motsatt av det som antagelig vil tjene dem.

Det er et problem at regionreformen mangler både politisk og folkelig entusiasme. KrF og Venstre er de eneste som har den vedtatte fylkesstrukturen som noe i nærheten av sitt førstevalg. Denne politiske splittelsen skaper grobunn for at prosessen med ny valgordning fort blir en arena for omkamp om reformen.

Det er ikke bra for demokratiet vårt. Stortingsvalget 2021 bør avholdes med nye kretser.

Kommentaren er en bearbeidet versjon av et innlegg i Romerikes Blad 19. mars 2018


     

7 rødgrønne og 4 borgerlige fylker etter 2019-valget?

Regionreformen kan gi et mer interessant fylkestingsvalg 2019, selv om dette valget nok fortsatt vil være for de mest spesielt interesserte av oss. La oss se litt på hvilke fylker som går sammen og hvilken vei styringsflertallet trolig vil kunne gå. Jeg legger som vanlig snittet av dagens nasjonale målinger, valghistorikk og lokale målinger til grunn for vurderingene.

Viken: (1,2 mill innb.) Østfold (300), Akershus (600) og Buskerud (300) slås sammen til Viken. I Østfold består posisjonen av Ap+SV+Sp+KrF, med Ole Haabeth (Ap) som fylkesordfører. I Akershus mistet Høyre og Frp sitt rene flertall, men sammen med samarbeidspartnerne KrF og V, beholdt den borgerlige styringsalliansen flertallet greit med Anette Solli som fylkesordfører. Sp sluttet seg til dette flertallet. Jevnt løp i Buskerud sist, men posisjonen av H, Frp og KrF mistet sitt flertall. V, Sp og MDG valgte venstresiden etter valget, noe som munnet ut i et maktskifte der Roger Ryberg (Ap) fikk tilbake fylkesordførerposisjonen han mistet i 2011.

Akershus tenderer klart borgerlig, Østfold heller rødgrønt, mens Buskerud vipper. Siden Akershus er like folkerikt som de to andre fylkene til sammen, så blir summen av dette at de borgerlige får et visst favorittstempel i det nye storfylket. Men noe sikkert blått stikk er det ikke, og det blir fort avgjørende om Viken KrF og V legger seg på "Akershus-modellen" og samarbeid med høyresiden eller velger en form for Østfold/Buskerud-variant og kompaniskap med venstresiden.

Oslo: (700' innb). Eneste fylke som også er kommune. Det ble maktskifte i hovedstaden sist etter at MDG kom på vippen mellom blokkene og valgte samarbeid med Ap. Ap+MDG+SV sitter i byrådet, ledet av Raymond Johansen (Ap), og støttet av Rødt. Siste lokalemåling viste 30-29 i borgerlig favør. De borgerlige har en ok sjanse til å gjenerobre makten, men jeg holder et rødgrønt flertall som inkluderer Rødt og MDG som hakket mer sannsynlig

Innlandet: (400' innb.) Plankekjøring for Ap og Sp i Hedmark sist, der de to styringspartiene plukket til sammen 21 av i alt 33 mandater. Per-Gunnar Sveen (Ap) fortsatte som fylkesrådsleder i parlamentariske Hedmark. Hakket mindre Ap+Sp-dominans i Oppland, der også SV og KrF inngår i posisjonen, men klart rødgrønt her også, med Even Hagen (Ap) som fylkesordfører.

Umulig å se for seg noe særlig annet enn rødgrønn seier her i 2019, med Ap og Sp som dominerende partier. Men styrkeforholdet mellom dem ligger an til å forskyve seg i Sps retning, Ap er likevel klar favoritt til å beholde lederposisjonen.

Vestfold og Telemark: (400') Borgerlig flertall (H+Frp+KrF+V) 21-18 i mandater i Vestfold sist. Rune Hognes (H) overtok for partikollega Per Eivind Johansen som fylkesordfører. I Telemark beholdt posisjonen av Ap+Sp+SV, med Terje Riis Johansen (Sp) som fylkesordfører, sitt flertall. Men Ap valgte å forhandle med SV, KrF og Rødt etter valget, til Sp og Riis Johansens store skuffelse. Dermed ble Sp satt sjakk matt, og Sven Tore Løksild (Ap) overtok ordførerklubba.

Vestfold er et borgerlig orientert fylke, mens Telemark heller i rødgrønn retning. Vestfold har ca 80 000 flere innbyggere og veier dermed noe tyngre i det nye fylket. Dette ser jevnt ut, men de borgerlige har i øyeblikket styrket sin posisjon sammenlignet med 2015-valget - så pt. heller jeg til at det kan bli en knepen borgerlig seier. Men dette kan snu. Et spenningsmoment i det nye fylket er om de relativt oversiktelige politiske alliansene i Vestfold føres videre, eller om det noe mer uoversiktelige alliansebildet i Telemark bringes videre.

Agder: (300' innb) Knapt borgerlig flertall 18-17 i Aust-Agder, men KrF valgte å forhandle med Ap og Sp etter valget. Dermed ble det maktskifte i fylket, med Tellef Inge Mørland (Ap) som ny fylkesordfører. De borgerlige ble svekket i Vest-Agder, men beholdt likevel flertallet greit. Terje Damman (H) fortsatte som fylkesordfører. Også KrF, Frp, V og Sp inngår i posisjonen.

Borgerlig orientering i begge fylker, men klarere i Vest enn i Øst. Lite som tyder på at det ender med noe annet enn borgerlig seier her neste år, og legger man seg på "Vest-Agder-modellen" så vil det mest sannsynlige være at Høyre får lederen i det nye fylket, flankert av støtte fra Frp, KrF og V.

Rogaland: (500' innb) 27 av 47 mandater til de borgerlige her sist. Men KrF og Venstre valgte, til Høyres fortvilelse, å gå rett i forhandlinger med Ap på valgnatta, trolig som et produkt av at de fikk tilbud om mest gjennomslag den veien - både hva politikk og posisjoner angår. Solveig Tengesdal ble KrFs eneste fylkesordfører.

Rogaland er et klart borgerlig fylke, og noe annet enn borgerlig seier vil være en gedigen skrell. Samtidig ligger KrF an til å komme svekket ut, mens Høyre styrkes. Det blir da et spørsmål om både KrF og V vil fastholde sin venstrevri, eller vende tilbake til høyresiden. Jeg tror det siste er det mest sannsynlige utfallet, og i så fall er det mest trolig at den neste fylkesordføreren i Rogaland kommer fra Høyre.

Vestlandet (600' innb.): Posisjonspartiene H, Frp og V mistet sitt flertall i Hordaland med klar margin i 2015. Ap+KrF+Sp laget før valget en samarbeidsavtale, men de manglet ett mandat på flertall. MDG og V ønsket å forhandle som en blokk, noe som i stedet gjorde at SV ble invitert inn i forhandlingene alene - en invitasjon de takket ja til. Dermed ble MDG og V sittende med svarteper og vi fikk et maktskifte med Anne Gine Hestetun (Ap) som ny fylkesordfører, støttet av KrF, Sp og SV. I Sogn og Fjordane ble det, helt i tråd med forventningene, et klart rødgrønt flertall. Sp har et meget sterkt grep om fylket, og Jenny Følling (Sp) overtok for Åshild Kjelsnes (Ap) som fylkesordfører. Også KrF og SV inngår i posisjonen i fylket.

Hordaland er ca fem ganger så folkerikt som Sogn og Fjordane og er borgerlig orientert. Men siden KrF samarbeider med Ap i begge fylker, så er det grunn til å tro at Høyre, Frp og V trenger flertall alene for å få til et maktskifte. I øyeblikket er de oppe og lukter på dette, men jeg tror det blir for tøft når vi kommet til valgeet. I så fall kan et svekket Ap beholde ledervervet, forutsatt at man klarer å samle en bred sentrum-venstre-koalisjon bak seg.

Møre og Romsdal: (300' innb) Jon Aasen (Ap) fortsatte som ordfører etter valget sist, støttet av V, Sp, SV, MDG, Nordmørelista og Sunnmørslista. Videreføres dette brede samarbeidet, så er H, Frp og KrF avhengig av rent flertall for å få til et maktskifte i blå retning. De tre fikk 52 prosent samlet sett ved stortingsvalget i fjor høst, så umulig er det slett ikke. Men de maktet bare å samle ca 40 prosent ved siste fylkestingsvalg, så oppgaven blir tøff - bl.a fordi Frp står svakere ved lokalvalg enn nasjonalt. Antagelig bir det for tøft, og i så fall vil Ap holde fram med lederskapet - så sant de klarer holde den usedvanlig brede styringskoalisjonen samlet, noe som langt fra er gitt.   

Trøndelag: (500 ' innb) Posisjonen i Sør-Trøndalg av Ap, SV, Sp og KrF fikk et klart flertall, men de valgte likevel å invitere MDG og Venstre inn i ettervalgforhandlingene. Venstre takket imidlertid nei. Tore O Sandvik (Ap) fortsatte som fylkesordfører. I Nord-Trøndlag beholdt den noe uvanlige styringsalliansen av Ap, Høyre og KrF sitt flertall. Og de valgte å videreføre sitt samarbeid med Anne Marit Mevassvik (Ap) som fylkesrådsleder. Sp ble dermed spilt ut over sidelinjen i sitt nest beste fylke, tross et formidabelt resultat på 27 prosent.

Vanskelig å se for seg noe særlig annet enn rødgrønt flertall med fortsatt Ap i front her. H, Frp og V virker å være altfor langt unna et flertall til at maktskifte er spesielt realistisk. Skal det evt. ha en reell sjanse for å lykkes, så må KrF, Sp og MDG bytte side - men dette virker lite trolig.

Nordland: (200' innb.) Ap, SV, KrF og Sp inngikk i posisjonen i foregående periode. Disse fire partiene fikk 26 av 45 mandater og dermed et greit flertall ved 2015-valget. De valgte å videreføre samarbeidet etter valget med Tomas Norvoll som fylkesrådleder i parlamentariske Nordland.

Solid nedgang for Ap i Nordland ved stortingsvalget, og enorm framgang for Sp. Etter valget har tendensen fortsatt, og antagelig er de to partiene nå omtrent jevnstore i fylket. Beholdes denne situasjonen inn mot neste års valg, så kan det gi en åpning for at Sp kan ta ledelsen i neste fylkesting. Men jeg holder det som mest trolig at Ap beholder tetposisjonen og ledervervet og at dagens styringskonstellasjon på nytt kan sikre seg flertallet for fire nye år.

Troms og Finnmark: (200' innb) Ap lyktes med å samle sentrumspartiene V, Sp og KrF til forhandlinger etter valget, noe som ga grunnlag for en politisk plattform og et maktskifte med Cecile Myrseth (Ap) som ny fylkesrådsleder i parlamentariske Troms. Finnmark ble Aps beste fylke i 2015 med hele 46 prosent oppslutning blant velgerne. Ap manglet kun ett mandat på rent flertall. Partiet ønsket etter valget å samarbeide både med SV og KrF og Sp. Men Sp trakk seg ut. Runar Sjåstad (Ap) fortsatte som fylkesordfører.

Troms har over dobbelt så mange innbyggere som Finnmark. Begge fylkene heller i rødgrønn retning, Finnmark klarere enn Troms. Sp har gjort sterke innhugg i Aps tidligere velgermasse også i våre to nordligste fyllker, men det virker altfor langt fram å true Ap som største parti. Rødgrønt flertall, med Ap i førerposisjonen, er derfor det klart mest sannsynlige utfallet i det nye fylket. Hvis de nå klarer å bli enige om sammenslåingen...

4 klare rødgrønne favoritter
Når jeg summerer opp fylkessituasjonen, så er det bare ett fylke som har et klart borgerlig favorittstempel: Agder. Men jeg holder også Viken og Vestfold og Telemark som borgerlige, der Viken er et hakk klarere enn Vestfold og Telemark.

Fire fylker virker klare rødgrønne: Innlandet, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. I tillegg tror jeg Oslo kan forbli rødgrønt, men der er det åpent. På Vestlandet er situasjonen noe uoversiktelig fordi fortsatt Ap-styre her henger på at man klarer å bevare svært brede sentrum-venstre-koalisjoner. Et tips er at de klarer det i Møre og Romsdal og Vestlandet, men at Rogaland kan bikke tilbake i et blåere spor. Men dette kan slå mange veier, og ettervalgsforhandlingene blir fort avgjørende.

Mer borgerlig samarbeid?
Et spørsmål er i hvilken grad Venstres, og kanskje KrFs, inntreden i den blå regjeringen kan påvirke disse to partienes veivalg på regionalt nivå. I dag samarbeider KrF og V oftere med Ap enn med H - vil vi komme til å se mer borgerlig, regionalt samarbeid?