I en pinlig seanse i dagens spørretime måtte statsminister Jens Stoltenberg forklare hva samordningsstatsråd Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen egentlig skal drive med. Venstre ba om at Schjøtt-Pedersen selv kom for å klargjøre sin, mildest talt, noe spesielle statsrådsrolle. Men han kunne ikke, fordi han visstnok ikke skal være ansvarlig overfor Stortinget. Dermed foretar Stoltenberg et soleklart brudd på de parlamentariske spillereglene.
Dette grepet føyer seg dessverre inn i rekken av diverse utenomparlamentariske krumspirng under denne regjeringen. Krumspring som i sum peker i retning av at vi er i ferd med å få en Stoltenbergsk parlamentarimse her i landet. Eller vi bør vel snarere kalle det "parlamentarisme".
For særlig parlamentarisk er ikke den maktarrogansen som nå utvikler seg og bare blir tydeligere og tydeligere. Det utgjør i stedet et stort demokratisk problem. Byråkratiroller og politikerroller blandes og blandes i en smørje som smaker alt annet enn godt. En statsråd kan ikke forklare seg for Stortinget. En annen statsråd vikarierer, på ubestemt tid, for en annen som er opptatt med klimaforhandlinger. Og den samme statsråden må forsyne meg også ta ansvaret for kirkesaker siden den statsråden som normalt skulle hatt det ansvaret, ikke er medlem av statskirken.
Det eneste som mangler for å gjøre farsen komplett, er at flertallsregjeringen ikke har noe flertall av velgerne bak seg. Eller nei, forresten - det mangler heller ikke...
Hvordan kan man stole på en slik minister? Dersom han har en så viktig funksjon i regjeringen at han må få ministerstatus, så må han også være viktig nok til at Stortinget får holdt ham ansvarlig for det han er ansvarlig for. Ikke at vi vet hva det er..
SvarSlettWell put, Svein Tore. Ting kan vel tyde på at Stoltenberg trenger avlastning, for Schøtt'n vil vel fungere som en slags Jens II innad i regjeringen. Det er mildt sagt spesielt at SMK skal opptre omtrent som et eget departement på siden av Statsministeren.
SvarSlettJeg skjønner at denne regjeringen har et meget sterkt behov for samordning. Men at behovet er så sterkt at man må rote til parlamentarismen -det burde ikke være mulig...
SvarSlettEt spørsmål til "valgforskeren"; Når ble den nye valgordningen vedtatt, som gjør at regjeringer kan sitte "uten flertall" i folket, og hvilke partier stemte mot? I hvor mange år siden kirkeminister-posten ble opprettet har det vært "normalt" at kultur-ministeren er begge deler, og til syvende og sist; Jeg ser ikke sammenblandingen mellom byråkrati og statsråder du sikter til. Om du mener Bjurstrøm mener jeg det er en styrke at Norges øverste ansvarlige for klimaforhandlingene i København er politiker, men det gjør kanskje ikke du?
SvarSlettHørt om Kjetil Lund, Gina Lund, Inger-Anne Ravlum og Elisabeth Walaas, Anonym? Det er fire ferske statssekretærer i finans-, arbeids-, fornyings- og utenriksdepartementet. De var alle for få uker siden toppbyåråkrater, nå er de plutselig Ap-politikere...
SvarSlettPolitikken og byråkratiet sauses dermed sammen i en røre som lukter vondt!
I tillegg var byråkrater med på diverse valgkampopplegg for Ap-statsråder - f.eks. BHHs nære byråkratvenninne. Ser du ikke de demokratiske problemene som denne samrøren fører med seg?