Sikkert noe uvant for de fleste, delte jeg i forkant av valget valgkretsene inn i tre: Borgerlige angrepskretser, rødgrønne angrepskretser og vippekretser. Tredelingen ble gjort på basis av valgresultatet i 2005 og de fortløpende meningsmålingene.
Med borgerlige angrepskretser mente jeg kretser der de fire borgerlige (eller ikke-sosialistiske om du heller vil) partiene hadde de største sjansene til å frata de tre rødgrønne partiene ett eller flere mandater. Disse kretsene var Vestfold, Buskerud, Oppland, Aust-Agder og Møre og Romsdal. Hvordan gikk det egentlig her?
+2 i de borgerlige angrepskretsene
Fasiten ble at de borgerlige måtte nøye seg med +2 i angrepskretsene. Det ble med +1 i Buskerud og + 1 i Aust-Agder. Særlig var det nok skuffende for de borgerlige at Vestfold nok en gang ble farget rødt. Til tross for en borgerlig stemmeovervekt på hele 54,5 - 43,4, tok de rødgrønne hjem 4 av 7 mandater i kretsen. Høyre var drøyt 700 stemmer unna å frata Ap sistemandatet her. For meg var det også en liten skrell at SV tok med seg utjevningsmandatet i Oppland og dermed kompenserte for at Ap mistet en her. Men da Venstre ramlet under sperregrensen, så ble mye av utjevningskabalen stokket om. Min vurdering på forhånd var at de borgerlige nok burde hatt minst +4 i disse kretsene. +2 ble altså for spedt.
+2 i de rødgrønne angrepskretsene
Ser vi på de kretsene som jeg kalte rødgrønne angrepskretser, Østfold, Vest-Agder, Hordaland og Nord-Trøndelag, så kom de rødgrønne ut med +2 her. Dette var omtrent som ventet, selv om jeg på forhånd trodde at Østfold og Nord-Trøndelag var de aller beste sjansene til rødgrønt pluss. I stedet ble det Vest-Agder og Hordaland som kom positivt ut for regjeringspartiene. I Vest-Agder hadde jeg før valget Venstre inne på et rimelig sikkert utjevningsmandat. Men slike mandater er aldri helt sikre, og Venstres dype fall ga i stedet SV (som i Oppland) sjansen til å kapre et overraskende utjevningsmandat. I Hordaland var det meget viktig for de rødgrønne at Ap klarte å plusse på med en og dermed dytte ut Lars Sponheim fra Tinget. Her stod det på bare ca 300 stemmer.
+1 til de borgerlige i vippekretsene
I de resterende vippekretsene, dvs de kretsene hvor eventuelle mandatendringer kunne vippe begge veier, så ble det som ventet status quo de fleste steder. Riktignok var det en del forskyvninger internt i blokkene, men i forsvinnende liten grad mellom blokkene. Det eneste unntaket ble Akershus, hvor de borgerlige hadde klaff ved at Venstre tok det siste faste mandatet, parallelt med at KrF dyttet bort Sp fra utjevningsmandatet. Dette ga +1 til de borgerlige her og hele 10-6 i borgerlig mandatfavør i kretsen.
Summerer vi opp bildet, så er det grunn til å konkludere med at det særlig var i de borgerlige angrepskretsene det sviktet noe ift. om det skulle blitt et nytt flertall. Det endte 86-83 i rødgrønn favør, mot 87-82 i 2005.
Skal jeg allerede nå plukke ut de borgerlige angrepskretsene fram mot valget i 2013, så vil jeg beholde Vestfold, Oppland og Møre og Romsdal. Og kanskje Buskerud. I tillegg er det mulig at Hordaland kan utvikle seg til å bli en OK borgerlig mulighet.
De rødgrønne ser ut til å kunne få de beste mulighetene til mandatforbedringer i Østfold, Nord-Trøndelag og Akershus.
Men her er det langt fram, nye opinionsbevegelser kan endre bildet og jeg har god tid til å gruble mer på dette...
Interessant, viktig og velformulert.
SvarSlettEnig med Thor Egil.
SvarSlettDet du ikke tar med i din analyse er at mandatfordelingen endres i 2013, jfr valgloven.
Veldig interessant å lese.
SvarSlettNoe av utfordringen jeg opplever som KrF'er er faktisk at vi stort sett får utjevningsmandater, og at det dermed er vanskelig å se at det er et eller flere fylker vi vil få gevinst av å satse ekstra på.
For øvrig minner dette meg litt om den amerikanske måten å telle valgmannsstemmer på.. Me like:-)
JEg lurer litt på rasjonalet for å ta med Oppland som angrepskrets for de borgelige. Med fordelingen 6+1 på mandater, må enten FrP eller Høyre bli store nok til å ta totalt 3 direktemandater, i tillegg må utjevningsmandatsordningen slå heldig ut og da fortrinnsvis i Venstres eller KrFs favør. Terskelen for at Høyre eller FrP skal oppnå 3 direktemandater er svært høy og nesten uoppnåelig i et valg i Oppland med dagens velgerstruktur. Da må en gamble på Venstre eller Krf og det er etter min oppfatning nettopp gambling. Det må en skikkelig kioskvelter av en sak til for å få til en endring av det totale styrkeforholdet etter min mening.
SvarSlett