Frps innvandringskort

På Frps strategiseminar i dag gikk partileder Siv Jensen til angrep på Erna Solberg og Høyre i innvandringspolitikken. Frp spiller derfor nå ut sitt best kort i kampen for å ta tilbake posisjonen som storebror på borgerlig side. En strategi som ikke akkurat er av helt ny dato. Dilemmaet er imidlertid at Frp er nødt til å samarbeide med Høyre for å komme i regjeringsposisjon. Og man bygger ikke allianser ved å rakke ned på de som man skal gå i allianse med.

Når det er sagt, så er det liten tvil om at dette er alvor fra Frp sin side. Partiet er nødt til å få godt med  gjennomslag for sitt restriktive syn, all den tid mye av partiets suksess er tuftet på denne saken. Høyre er m.a.o. nødt til å gi noen konsesjoner til Frp på dette feltet. Hvordan et evenutelt kompromiss mellom dem skal utformes, blir høyinteressant å se. Ikke minst hvis man også er avhengig av å ha med Venstre og/eller KrF på lasset.

I tillegg til innvandring, kommer Frp til å kjøre fram at vi må bruke mer oljepenger, senke skatter og rette opp mangler i helse- og eldreomsorg i tiden som nå kommer. Alt er meget gjennkjennelig Frp-politikk. Så blir det et spørsmål i hvilken grad partiet klarer å utvide velgerappellen til også å gjelde andre politikkområder. Som f.eks. skole. Et felt som partiet fullstendig har forsømt å forsøke og bygge opp velgertrovedighet på.

Men det er og blir innvandring som er Frps store vinnersak blant velgerne. Derfor er det helt avgjørende at man får dette temaet høyt opp på agendaen med jevne mellomrom. Gjerne i tider når partiet er presset.

Slik som nå.   

 

Hva nå, Frp?

Høyre har i skrivende stund et snitt på augustmålingene på hele 26,8 og er dermed landets største parti. Frp ligger på 22,9 - noe som er identisk med valgresultatet i fjor. Dette betyr at Frp nå står overfor en utfordring som det er lenge siden de har stått overfor. Nemlig takle å være lillebror på opposisjonssiden.

Neste år er det lokalvalg. Frp gjør tradisjonelt langt svakere lokalvalg enn riksvalg. For Høyre er stiuasjonen omvendt. Etterhvert som det lokalpolitiske aspektet vil komme sterkere i ukene og månedene som kommer, og Høyre i byer som Oslo, Bergen og Stavanger framstår den klart ledende drivkraften på borgerlig side, vil dette kunne bety at avstanden opp til Høyre kan øke ytterligere.

Hvordan skal Frp greie å markere seg ved siden av et stort og godtgående Høyre? Dette spørsmålet grubler partiets strateger nå over. Innvandringskortet er da et velkjent Frp-grep å ty til. Trolig var Tybring-Gjeddes sterkt innvandringsfiendtlige kronikk på torsdag, klarert med partiledelsen. Og han, og partiet, må sies å ha lyktes godt med å sette agendaen de siste dagene. Det skal bli interessant om Frp vil lykkes med å holde innvandringsdebatten varm framover.

All valgforskning tyder på at innvandring er Frps klart beste sak i velgernes øyne. Derfor er det smart velgerstrategisk å få dette høyt opp på agendaen for Frp. Men noe av problemet for Frp nå, er at velgerne i økende grad etterspør et styringsdyktig alternativ til de rødgrønne og strømmer til Høyre i stedet for Frp. For Høyre har vist tidligere at de kan styre landet, det har ikke Frp vist. Inn mot stortingsvalget i 2013, må Frp etablere et enda bedre forhold til Høyre for å kunne regjerere sammen med dem. Det betyr at Frp ikke lenger bare kan la alle sine løse kanoner fyre løs.

Dermed ser vi nå klarere og klarere at en intern konfliktlinje er i ferd med å ta fyr. En konfliktlinje mellom de som mener at Frp fortsatt skal være det politisk ukorrekte, frittalende og populistiske alternativet i norsk politikk og de som mener at Frp i enda større grad bør strømlinjeformes for å klargjøres for regjeringsmakt.

Jeg tolker valget av Bård Hoksrud som sentralstyremedlem i stedet for Terje Søviknes tidligere i år, som et utrykk for at den første grupperingen står meget sterkt i partiet. Og jeg utelukker heller ikke at det på landsmøtet neste år vil bli full strid om nestlederne Per Sandberg og Per Arne Olsen.

Siv Jensen sitter trolig trygt til og med valget i 2013. Men skulle både valgene i både 2011 og 2013 ende skuffende, så vil også ledervervet kunne komme i spill. Det er imidlertid pr. i dag vanskelig å se hvem som eventuelt reelt sett skulle kunne utfordre henne. Det er ikke akkurat flust med gode lederkandidater i partiet.

Enda viktigere enn persongalleri, er de politiske veivalgene Frp nå står overfor. Skulle det bli et borgerlig flertall i 2013, men med et stort Høyre og et langt mindre Frp, så vil nok Frp-lysten på regjeringsmakt også dempes mer enn en smule. For juniorpartnerskap i regjering er ikke det som kler Frp. Partiet bør komme inn i regjering med stor styrke og fynd og klem. Se derfor ikke bort i fra at en ren Høyre-regjering kan vise seg å bli et mer og mer realitisk regjeringsalternativ.

Tiden som nå kommer, blir derfor uhyre viktig for Frp. Vil Frp slå knallhartd tilbake eller er partiet i ferd med å rote bort sitt livs sjanse til å styre Norge? 

Oppdatert: Nettavisen har laget en sak på dette blogginnlegget, paret med noen uttalelser fra Anders Todal Jenssen.

Intervju med generalsekretæren

Jeg er nå installert i bloggerrommet og har fått intervjuavtaler med samlige fem som jeg ville ha tak i (send gjerne flere spørsmål!). Først ut var Høyres generalsekretær Trond Reidar Hole. Mitt utgangspunkt var å få tak på Høyres strategi (Hvis jeg trodde at jeg var en politisk nerd, så rekker jeg nok ikke Hole opp til anklene...).

Hvorfor faller Høyre i stortingsvalgkamp etter stortingsvalgkamp?
- Det blir for enkelt å si, for hver valgkamp lever sitt liv. Det er en organisk skapning. Vi mistet EU-velgere i 1993, vi hadde altfor mange hovedsaker (ni - min anm.) i 1997. I 2001 gjorde vi et godt valg, men fikk god hjelp av andres feilgrep (Aps momsreform, Hagens nedprioriterte skatt). I 2005 var både Frp og Ap dyktigere. Stoltenberg vant fram med sin skatteretorikk om at vi bare ga skattelettelse til de rike, mens Hagens utspill om å trekke sin støtte til Bondevik-regjeringen var ødeleggende for oss. I tillegg manglet vi en statsministerkandidat.

Deres interne analyse viste vel at Høyre framstod som for kaldt og for kalkulatorfokusert i 2005 og at strategien nå er å snakke mer om mennesker. Være varmere. Betyr dette at fokuset på skatt og penger skal tones ned?
- Vi har vedtatt fem hovedsaker i denne valgkampen (skatt, skole, samferdsel, kriminilaitet og helse). Erna plukket i sin landsmøtetale ut tre: skatt, skole og samferdsel.

Undertegnede tolker dette i retning av at Høyre nå smaler inn fokuset sitt (kanskje har man tatt min kritikk til etterretning...)

Da SV vedtok å nedlegge alle privatskoler på sitt landsmøte, så inviterte Redaksjon EN Lars Sponheim og Siv Jensen til å slakte denne politikken. Hvorfor i all verden ble ikke Høyre invitert . hvorfor havner dere så bakpå?
- Vi jobbet som bare rakkern for å få på Ine Marie Eriksen Søreiede, men lyktes ikke. Våre tall viser at Høyre i denne peridoen er noe underrepresentert i TV-debattene. Samtidig var vi overrepresentert da vi satt i regjering.

Henger det sammen med at andre partier (les Frp) er dyktigere på "onliners" og har en retorikk og et budskap som passer bedre inn i det tabloide formatet?
- Ja, her kan det være en sammenheng. Høyre kan aldri bli et populistisk parti (les Frp). Men vi kan bli dytkigere på retorikken. Og dyktigere på å spissformulere oss.


I tillegg sa Hole en masse interessant, under forutsetning av at det var off-record. Jeg velger å ta hensyn til det her, men ser ikke bort i fra at jeg kommer grundigere tilbake til en del av dette i kommende analyser både på Minerva og andre steder.


Og nå står Monica Mæland for tur. Da må vi snakke litt om Frp....

Bommer Høyre på strategien?

Det mest interessante som kom ut av kveldens møte mellom Erna Solberg og et 20-talls bloggere, var at Høyres partileder gikk langt i å hevde at partiet vil forsøke å markere seg på et meget bredt spekter av saker. Bl.a. veier, eldreomsorg, helse osv. Fokuset på Høyres beste saker blant velgerne, skatt og skole, skal åpenbart tones ned.

Er det inntrykket som her ble skapt riktig, så tror jeg at det er en total strategisk feilvurdering. Etter mitt skjønn har Høyre nå sitt livs sjanse til å styrke sin velgerposisjon som Norges beste skoleparti. For debatten på skolefeltet har dreiet i klar Høyre-retning de senenste årene, bl.a. som et produkt av nedslående PISA-undersøkelser. Det er Høyres kunnskapsskole som nå er inn, mens SVs og den sosialdemokratiske trivelsesskolen er ut.

Dette bør Høyre kunne utnytte til det maksimale i denne valgkampen. En fersk undersøkelse som er gjort på oppdrag fra Ap, viser at skole (som vanlig) er meget viktig for norske velgeres partivalg.

Skal virkelig Høyre rote vekk denne gedigne muligheten?