tirsdag 7. desember 2010

Kan PISA redde de rødgrønne?

Resultatene fra årets PISA-undersøkelsen ble lagt fram i dag. De viser at norske skolelever gjør det bedre både i lesing, matte og naturfag sammenlignet med den begredelige situasjonen for tre år siden. Pilene peker m.a.o. i riktig retning.

Det er viktig å være kritisk til PISA. Husk at en slik undersøkelse aldri kan gi noe fullgodt bilde av den helhetlige situasjonen i skolen. Fordi det er mange essensielle ting som dette verktøyet slett ikke måler. Likevel er det grunn til å tro at PISA gir et visst grunnlag for å si noe om hva slags kunnskapsnivå norske elever ligger på i tre basisfag.

2000-resultatene var et sjokk for både lærere, elever, foreldre og politikere. Noen hadde vel ant at norsk skole ikke akkurat var verdensledende på kunnskap. Men at det stod såpass dårlig til med basisferdighetene som det gjorde, ble en vekker for mange. Den norske skoledebatten ble også i stor grad dreid bort fra trivsel og læring via lek og over på kunnskap. Høyre fikk debatten over på sin banehalvdel.

SV mistet sitt gode velgergrep om skole. "Sakseierskapet" på venstresiden som partiet hadde rundt årtusenskiftet, ble overtatt av Ap i 2005. Mens Høyre så desidert var skoleparti nr 1 for borgerlig orienterte velgere. Men Høyre opplevde et tillitsfall på skole fra valget i 2001 til valget i 2005. Bl.a. fordi reslutatene ikke ble noe bedre. Tvert i mot. De ble verre.

Kunnskapsløftet trådte i kraft i august 2006, men ble vedtatt etter tverrpolitisk enighet i juni 2004. Trolig er den klare kunnskapssatsingen som dette innebær, deler av forklaringen på at det nå omsider går bedre. Et politisk stridsspørsmål nå blir, som alltid, hvem som bør få skylda for de dårlige tidene og hvem som kan ta æren for de bedre tidene. Høyresiden vil hevde at det var venstresidens "koseskole" som brakte oss opp i den kunnskapsmessige bakevja. Mens venstresiden holder fram at pilene har nå snudd under og pga. deres ledelse.

Før vi vurderer dette, la meg minne om to ting. For det første er 2009-resultatene omtrent på 2000-nivå. Hvis vi var misfornøyd med 2000, så bør vi dermed også være misfornøyd nå. For det andre er fakta at Norge ligger omtrent på OECD-snittet. Således er vi ikke på noe som kan ligne på Stoltenbergs mål om at Norge skal ha verdens beste skole.

Jeg tror likevel at de nye PISA-resultatene kan bli et godt kort for de rødgrønne i valgkampen. Fordi de som styrer der og da, ofte får skylda for mye av det som er galt i samfunnet. Samtidig som de, i alle fall av og til, får noe av æren for det som går bra. Uavhengig av hva slags årsaksforhold som egentlig ligger bak.

Ved de siste valgene har velgerne oppgitt skole som den aller viktigste enkeltsaken. Festner det nå seg et inntrykk, i kjølvannet av PISA, av at norsk skole er i klar framgang, så er det grunn til å tro at det vil kunne gavne de rødgrønne. I så fall en effekt som sikkert kan oppleves urimelig for de borgerlige, med Høyre i spiss.

"Skolekortet" er imidlertid de rødgrønne også helt avhengige av å få hånden sin på. For i øyeblikket ligger regjeringspartiene på elendige nivåer i opinionen. Styrkes skolestandingen så er noe gjort. Men bare noe. For PISA-framgangen er neppe alene den "game changeren" som de rødgrønne trenger for å redde valget. De trenger noe mer.

Jeg tror at det eneste som kan gi de rødgrønne, og da først og fremst Ap, vind i seilene, er en solid finanskriserekyl. Finanskrisen ga Stoltenberg-regjeringen en sjelden fin sjanse til å vise fram handlekraft. En sjanse de utnyttet. Det ga Ap det velgerløftet de trengte for å berge det rødgrønne flertallet. Mange Ap-velgere har senere hoppet opp på gjerdet igjen. Eller over til Høyre.

Kan de hoppe tilbake igjen? Kollapser Hellas, Irland, Spania og andre europeiske land ytterligere, så vil dette kunne spre seg og også ramme Norge med kraft. I en slik utrygg økonomisk situasjon, er nok Ap det aller tryggeste valget for mange velgere. Et slikt scenario vil derfor kunne få en del tvilere ned fra gjerdet.

2011 er lokalvalg og ikke riksvalg. Vi må faktisk helt tilbake til 1995 for å finne sist Ap oppnådde mer enn 30 prosent ved kommunevalget på landsplan. Denne historikken gjør at jeg stiller meg skeptisk til om Ap kan klare å hente ut sitt mobiliseringspotensial. Valgdeltakelsen ved lokalvalg er langt lavere enn ved riksvalg. Det finnes ikke data på dette, men jeg har en tese om at Ap- og Frp-sympatisører er solid overrepresentert blant hjemmesitterne og at det er noe av forklaringen på hvorfor begge disse partiene ikke klarer å gjøre like gode lokalvalg som riksvalg. Og jeg bygger min tese på at de to partienes velgerprofil, med mange med lav utdanning og inntekt, i mindre grad enn andre deltar ved valg. Dette slår særlig ugunstig ut for Ap og Frp ved lokalvalgene der deltakelsen ligger 15-20 prosentpoeng under riksvalgsdeltakelsen. Det setter dermed et tak på mobiliseringspotensialet.

Min konklusjon etter dagen i dag er at hovedbildet ligger fast. 2011 ser ut til å bli tidenes blåvalg. Men PISA gjør at de røgrønne i alle fall kan øyne et lite håp.      

9 kommentarer:

  1. Hei Svein Tore, jeg heter Magne og jobber på VG Nett. Nå har jeg lagt inn dette innlegget som en av dagens anbefalinger under Lesernes VG på VG-forsiden.

    SvarSlett
  2. Hvorfor er det ingen som nevner med et ord at
    endel lærere som sympatiserer med sv i oslo, ba de dårligste elevene være hjemme den dagen som prøven var. Det er akkurat som om dette ikke spiller noen rolle for de som styrer og forvalter.

    SvarSlett
  3. Magne: Så det var derfor besøkstallene skjøt bra fart i dag.. :-)
    Hadde vært interessant å høre hvilke kriterier du/dere legger til grunn når slike anbefalinger plukkes ut.

    Anonym: Hva bygger du påstanden på?

    SvarSlett
  4. Kristin Halvorsen skal ha ros for at hun har tatt en 180 graders sving i skolepolitikken. Hun skulle fått enda mer ros hvis hun hadde innrømmet det. Hennes oppførsel på TV i går var patetisk.

    Lars Peder Syse brukte bildet "å stjele klærne våre mens vi badet" om politiske motstandere som "stal" Høyres politikk og fremstilte den som sin egen. Et bedre praktisk eksempel enn SV's skolepolitiske helomvending kan jeg knapt tenke meg.

    SvarSlett
  5. @ Svein Tore Marthinsen.
    Alt som gir vind i seilene til den rødgrønne regjeringen er godt nok kriterie til journalister.
    Trodde du visste at det er sjeldnere med en blå journalist enn pandabjørner på Svalbard ;)

    SvarSlett
  6. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/690587/

    Spol frem til 17:20. Det er greit å ha i bakhodet før man bruker et slikt resultat som inntekt for ulike politiske partier.

    SvarSlett
  7. Det kan jo tenkes at man er på rett vei men som det ble påpekt er resultatene nå på høyde med resultatene i 2000. Det som nå er på tide er å få fokus på å gi en tilpasset opplæring til alle. For å få til dette kreves det en holdningskampanje og et kompetanseløft av dimensjoner.Har ingen tro på eliteskoler men sørg for at det finnes lærere med kompetanse og vilje til å gi unger et tilbud i begge endene av skalaen. Disse ungene bør ha samme juridiske rettigheter i henhold til opplæringsloven.

    SvarSlett
  8. skole bør være for alle ,alle skal ikke bli advokater osv, yte sitt beste så kan en brukes til andre ting.like verdi fulle for det.å gode nok

    SvarSlett
  9. Hvordan i heiteste kan man forvente at barn skal kunne noe som helst, når det er de voksne såkalt "autoritære" skikkelsene som mangler kunnskap i å tilrettelegge grunnleggende didiplinære tiltak? Hvordan skal et ungt idivid forstå at noen ting krever personlig ansvar, og MÅ bli gjort, når hele det norske skolesystemet fra grunnen av er bygd på en "comme ci comme ca" holdning?Hvis noe skal endres, så er det først og fremst tilnærmelsen til utdanning fra regjeringens side, og rette fokuset mot det som skal til for at barn skal skaffe seg grunnleggende kunnskap, og ikke nødvendigvis bli astrofysikere. Se på andre land og deres utdanningssystem og kriterier både for elever og lærere utenfor Norge, så skjønner dere hvorfor den hersens skoen ikke passer!

    SvarSlett