Framtiden er det vi kan gjøre noe med. En framtid der jeg tror de grufulle handlingene vil skape mer demokrati og medmenneskelighet. Ikke mindre. Fordi vi vil slå angrepet på samfunnet vårt tilbake.
Sammen.
søndag 24. juli 2011
Vi kan skape et bedre Norge
Deler av språket mitt har blitt borte denne helgen. For man blir så godt som stum av forferdelse. Men i dag vendte noen av ordene tilbake. Og jeg satte dem sammen til et blogginnlegg hos Aftenposten. Fordi der når jeg flest og kanskje kan noen finne en viss styrke og trøst i noen av dem.
Framtiden er det vi kan gjøre noe med. En framtid der jeg tror de grufulle handlingene vil skape mer demokrati og medmenneskelighet. Ikke mindre. Fordi vi vil slå angrepet på samfunnet vårt tilbake.
Framtiden er det vi kan gjøre noe med. En framtid der jeg tror de grufulle handlingene vil skape mer demokrati og medmenneskelighet. Ikke mindre. Fordi vi vil slå angrepet på samfunnet vårt tilbake.
tirsdag 19. juli 2011
Politikere på sosiale medier
Klassekampen kjørte et stort oppslag i dag på politikeres bruk av Facebook og Twitter. En sak som NRK fulgte opp. I ettermiddag ble jeg invitert til å kommentere denne tematikken på Østlandssendingen. Fra ca 20 minutter og utover kan du høre mine vurderinger.
Det er mye man ikke får sagt i løpet av noen korte minutter (og det er jo grusomt å høre på seg selv..). Men har en viss følelse av at dette er et område hvor oppmerksomheten bare vil vokse. Så jeg har bestemt meg først som sist at temaet er noe jeg bør erverve mer kunnskap om, for å kunne gi enda bedre analyser av.
Til det trenger jeg din hjelp - ikke noe er så lærerikt som gode blogginnspill!
Det er mye man ikke får sagt i løpet av noen korte minutter (og det er jo grusomt å høre på seg selv..). Men har en viss følelse av at dette er et område hvor oppmerksomheten bare vil vokse. Så jeg har bestemt meg først som sist at temaet er noe jeg bør erverve mer kunnskap om, for å kunne gi enda bedre analyser av.
Til det trenger jeg din hjelp - ikke noe er så lærerikt som gode blogginnspill!
fredag 15. juli 2011
NRK Østlandssendingens valgekspert
Direktesendinger på radio og TV innebærer en betydelig utfordring. Å levere kjappe formuleringer som treffer, er en egenskap som de færreste behersker. Og for en fyr som i grunn trives aller best bak et tastatur som han kan knatre på, er slike opptredener ikke akkurat dagligdagse. Det er derfor med en dose skrekkblandet fryd jeg takket ja. Bør jeg? Tør jeg? Må jeg tenke på stemmebruk og hva jeg skal ha på meg og slikt også?
Likevel var ikke tvilen fryktelig sterk da forespørselen kom fra nyhetssjef Bjørnar Brechan. For det gjelder av og til å gripe de sjanser og muligheter man får her i livet. Og dette er en mulighet som jeg hadde svært lyst til å gripe. Dessuten har foredrag, en TV- og noen radiopptredener ved siste valg gitt meg en viss følelse av at jeg kanskje kan ha noe å bidra med, også i et muntlig format.
Mitt "ansvarsområde" vil være Akershus. Det er et noe uoversiktelig fylke. Men antagelig gir det en viss mening å snakke om tre regioner; Romerike, Follo og Vest. Romerike, med kommuner som Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Eidsvoll, har jeg brukbar kontroll på - bl.a gjennom ulike vurderinger jeg har gjort for Romerikes Blad de siste to-tre årene. Selv om Romerike innbefatter flere småkommuner hvor min detaljkunnskap er noe mangelfull. Vest-regionen, med Asker og Bærum, er ganske grei - politisk sett. Mens Follo er det området jeg nok må lese meg mest opp på.
Utfallet ved fylkestingsvalget i Akershus synes nesten allerede gitt. Forspranget til dagens styringskoalisjon av Høyre, Frp, KrF og Venstre er så enormt at det er noe bortimot ubegripelig hvordan de rødgrønne skal kunne greie å hente det inn. I kommunevalget blir det som vanlig mest et spørsmål om hvor stor den blå seieren blir i Asker og Bærum. Også i Follo-regionen (bl.a. Oppegård og Ski) dominerer Høyre, mens Romerike ikke er noen spesielt sterk region for Høyre sin del. Her står derimot Ap og Frp relativt sett sterkere. Målingene det siste året har imidlertid vist at også på Romerike ser Høyre-bølgen ut til å skylle inn og i flere av kommunene har de blå et (lite) flertall inne.
Skulle jeg allerede nå plukke ut en kommune som det knytter seg særlig spenning til, så vil jeg si Skedsmo. Dels fordi den er stor med nesten 50 000 innbyggere. Men også fordi Ap her har styrt i over 100 år, men nå kan makten glippe. De borgerlige, med Høyre i spiss, har trolig tidenes sjanse til å vippe Ap av pinnen. Det står akkurat nå og vipper mellom rent blått flertall og en situasjon der KrF og/eller Venstre vil bli avgjørende for et eventuelt maktskifte. I tillegg har kommunen fått en bygdeliste som man ikke kan utelukke vil bli representert i kommunestyret og eventuelt avgjøre.
Både disse og andre vurderinger av de ulike aspektene ved valget i Akershus får jeg nå altså god anledning til å komme tilbake til. Ønsk meg gjerne lykke til...
Og du - sitter du på kunnskaper, eller har tips og kommentarer som kan hjelpe meg til å gjøre vurderingene bedre, så blir jeg svært takknemlig!
onsdag 13. juli 2011
Kampen om nyansene
Den nært forestående valgkampen - hva handler den egentlig om, sånn egentlig? Jeg mener den i hovedsak er en kamp om nyansene.
Hva mener du?
Hva mener du?
søndag 10. juli 2011
lørdag 9. juli 2011
Russlands ambassade og valg 2011
Olga Kolesnikova heter førstesekretæren ved Russlands ambassade. Hun jobber bl.a. med norsk innenrikspolitikk på ambassaden og ønsket noen vurderinger fra min side vedrørende høstens valg. Jeg brukte deler av fredagskvelden til å besvare de spørsmål hun hadde. Nedenfor ser du spørsmål og svar.
I tilfelle Høyre går betydelig fram - kan dette på noen måte påvirke sentral politikk og politisk situasjon genrelt? Vil resultater av lokalvalg ha noen betydning for Stortingsvalget?
- Dette er et lokalvalg. Rikspolitikere er altså ikke på valg, og Stortingssammensetningen forblir jo den samme fram til stortingsvalget i 2013. Slik sett trenger ikke høstens valg bety så mye for den nasjonale situasjonen. Men går Høyre så mye fram som det nå ligger an til, så vil det innebære at et regjeringsalternativ med Høyre i front vil kunne bli en klarere konkurrent til dagens Stoltenberg-regjering inn mot neste valg. Skulle Høyre lykkes med å vinne nesten alle de store byene og kommunene, så vil det kunne øke spenningene mellom rødgrønne maktpolitikere nasjonalt og blå maktpolitkere lokalt.
Hvis, som du skriver, SV taper sterkt, kan det virkelig føre til SV-beslutning om å gå fra regjeringen før Stortingsvalget i 2013?
- Ja. Skulle SV få et resultat på 5- tallet og kanskje helt nede på 4-tallet, så vil kravet nedenfra i SV om å forlate regjeringen, kunne øke. SV er imidlertid svært toppstyrt, og partileder Kristin Halvorsen er en hovedarkitekt bak dagens regjering. Hun vil lede partiet i alle fall fram til 2013 og kommer trolig til å stå fast på å beholde SV i regjering. Jeg vurderer det derfor som mest sannsynlig at SV blir værende i regjering - selv med et dårlig lokalvalg. Og husk: Aldri har et parti trukket seg ut av regjering pga. et svakt lokalvalg.
Hvilke spørsmål er viktigste for befolkningen? Skal de gjelde lokal eller sentral politikk?
- Velferdsspørsmål er det viktigste for norske velgere. Altså skole, helse og eldreomsorg. Det gjelder både lokalt og sentralt.
Hva er hovedårsakene til endringer i partienes posisjoner og popularitet?
- Jeg tror hovedårsakene til Høyres sterke framgang de siste to årene henger sammen med tre hovedfaktorer:
1. Misnøye med regjeringen. Stoltenberg-regjeringen har nå sittet i seks år og mange velgere etterspør et alternativ. Det scorer Høyre på.
2. Høyre er gode. De framstår nå som det beste opposisjonspartiet, har fått fram mange dyktige politikere og har lyktes med å dreie retorikken i "varmere" (kall det gjerne sosialdemokratisk) retning. Ikke ulikt de strategiske nyorienteringene vi har sett fra deres søsterpartier i Sverige (Moderaterna) og England (Konservative) og som de også har lyktes med der. Høyre fanger dermed noen europeiske strømninger nå.
3. Høyres velgerkonkurrenter sliter. Frp er tammere enn vanlig, og KrF og Venstre sliter i sentrum - skviset som de er mellom blokkene.
Høyre tar nå velgere fra alle partier, noe som medfører at alle de andre nå ligger under de valgresultatene de fikk ved siste lokalvalg i 2007.
I hvilken grad vil temaet immigrasjon påvirke lokalvalget?
- Mellom 5 og 10 prosent av norske velgere sier at innvandring er det viktigste spørsmålet for dem. Det er ikke så veldig mange, men likevel en viktig andel. Særlig Frps velgere legger stor vekt på dette spørsmålet, og temaet vil derfor partiet nok prøve å få opp som en stor sak i valgkampen. Mye av integreringen foregår jo i kommunene, og slikt sett er integreringsspørsmål relevante i den kommende valgkampen. Men det er sjelden at innvandring kommer høyt på agendaen i norske valgkamper. Vi har også sett en tendens de senere årene i retning av at de andre partiene også blir tøffere/mer restriktiv i innvandringspolitikken og retorikken. Ikke minst Ap.
Forventer du noen endringer i befolkningens preferanser geografisk sett?
- Høyre gjør det best i store byer og store kommuner, og har sin hovedstyrke på det sentrale Østlandsområdet (Oslo og Akershus) og Sør-Vestlandet (Hordaland, Rogaland). Slik vil det fortsatt være. Men målingene nå tyder på at partiets framgang relativt sett faktisk er sterkest på små steder og i disktriktene.
Også for de andre partiene vil velgernes valg trolig følge velkjente mønstre: Ap er sterkest på indre Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge og svake på Sør- og Vestlandet. Men Ap ser nå ut til å klare seg relativt best i store byer, mens tilbakegangen virker å bli sterkest i distriktskommunene. SV er bra i Oslo og til dels Nord-Norge, svake på Sør- og Vestlandet. Sp er bra i distrikts- og landbrukskommuner, svake i storbyer. KrF er gode på Sør- og Vestlandet, svake ellers. Venstre er best i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, svakere ellers. Disse mønstrene vil nok også bestå. Frp er best i distrikene og mellomstore byer og kommuner, men sliter i storbyene. Frps storbyproblem ser ut til å forsterke seg ved årets valg.
I tilfelle Høyre går betydelig fram - kan dette på noen måte påvirke sentral politikk og politisk situasjon genrelt? Vil resultater av lokalvalg ha noen betydning for Stortingsvalget?
- Dette er et lokalvalg. Rikspolitikere er altså ikke på valg, og Stortingssammensetningen forblir jo den samme fram til stortingsvalget i 2013. Slik sett trenger ikke høstens valg bety så mye for den nasjonale situasjonen. Men går Høyre så mye fram som det nå ligger an til, så vil det innebære at et regjeringsalternativ med Høyre i front vil kunne bli en klarere konkurrent til dagens Stoltenberg-regjering inn mot neste valg. Skulle Høyre lykkes med å vinne nesten alle de store byene og kommunene, så vil det kunne øke spenningene mellom rødgrønne maktpolitikere nasjonalt og blå maktpolitkere lokalt.
Hvis, som du skriver, SV taper sterkt, kan det virkelig føre til SV-beslutning om å gå fra regjeringen før Stortingsvalget i 2013?
- Ja. Skulle SV få et resultat på 5- tallet og kanskje helt nede på 4-tallet, så vil kravet nedenfra i SV om å forlate regjeringen, kunne øke. SV er imidlertid svært toppstyrt, og partileder Kristin Halvorsen er en hovedarkitekt bak dagens regjering. Hun vil lede partiet i alle fall fram til 2013 og kommer trolig til å stå fast på å beholde SV i regjering. Jeg vurderer det derfor som mest sannsynlig at SV blir værende i regjering - selv med et dårlig lokalvalg. Og husk: Aldri har et parti trukket seg ut av regjering pga. et svakt lokalvalg.
Hvilke spørsmål er viktigste for befolkningen? Skal de gjelde lokal eller sentral politikk?
- Velferdsspørsmål er det viktigste for norske velgere. Altså skole, helse og eldreomsorg. Det gjelder både lokalt og sentralt.
Hva er hovedårsakene til endringer i partienes posisjoner og popularitet?
- Jeg tror hovedårsakene til Høyres sterke framgang de siste to årene henger sammen med tre hovedfaktorer:
1. Misnøye med regjeringen. Stoltenberg-regjeringen har nå sittet i seks år og mange velgere etterspør et alternativ. Det scorer Høyre på.
2. Høyre er gode. De framstår nå som det beste opposisjonspartiet, har fått fram mange dyktige politikere og har lyktes med å dreie retorikken i "varmere" (kall det gjerne sosialdemokratisk) retning. Ikke ulikt de strategiske nyorienteringene vi har sett fra deres søsterpartier i Sverige (Moderaterna) og England (Konservative) og som de også har lyktes med der. Høyre fanger dermed noen europeiske strømninger nå.
3. Høyres velgerkonkurrenter sliter. Frp er tammere enn vanlig, og KrF og Venstre sliter i sentrum - skviset som de er mellom blokkene.
Høyre tar nå velgere fra alle partier, noe som medfører at alle de andre nå ligger under de valgresultatene de fikk ved siste lokalvalg i 2007.
I hvilken grad vil temaet immigrasjon påvirke lokalvalget?
- Mellom 5 og 10 prosent av norske velgere sier at innvandring er det viktigste spørsmålet for dem. Det er ikke så veldig mange, men likevel en viktig andel. Særlig Frps velgere legger stor vekt på dette spørsmålet, og temaet vil derfor partiet nok prøve å få opp som en stor sak i valgkampen. Mye av integreringen foregår jo i kommunene, og slikt sett er integreringsspørsmål relevante i den kommende valgkampen. Men det er sjelden at innvandring kommer høyt på agendaen i norske valgkamper. Vi har også sett en tendens de senere årene i retning av at de andre partiene også blir tøffere/mer restriktiv i innvandringspolitikken og retorikken. Ikke minst Ap.
Forventer du noen endringer i befolkningens preferanser geografisk sett?
- Høyre gjør det best i store byer og store kommuner, og har sin hovedstyrke på det sentrale Østlandsområdet (Oslo og Akershus) og Sør-Vestlandet (Hordaland, Rogaland). Slik vil det fortsatt være. Men målingene nå tyder på at partiets framgang relativt sett faktisk er sterkest på små steder og i disktriktene.
Også for de andre partiene vil velgernes valg trolig følge velkjente mønstre: Ap er sterkest på indre Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge og svake på Sør- og Vestlandet. Men Ap ser nå ut til å klare seg relativt best i store byer, mens tilbakegangen virker å bli sterkest i distriktskommunene. SV er bra i Oslo og til dels Nord-Norge, svake på Sør- og Vestlandet. Sp er bra i distrikts- og landbrukskommuner, svake i storbyer. KrF er gode på Sør- og Vestlandet, svake ellers. Venstre er best i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, svakere ellers. Disse mønstrene vil nok også bestå. Frp er best i distrikene og mellomstore byer og kommuner, men sliter i storbyene. Frps storbyproblem ser ut til å forsterke seg ved årets valg.
torsdag 7. juli 2011
Romerike - et intervju og en oppsummering
Romerikes Blad sin politiske redaktør, Lars M. J. Hansen stilte meg ikke mindre enn 16 spørsmål på mail i forrige uke. Utgangspunktet var at jeg skulle oppsummere den politiske opinionssituasjonen i kjølvannet av avisen publieringer av Infacts målinger av Romeriks-kommunene Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Eidsvoll. Jeg svarte fortrøstningssfullt på samtlige spørsmål - noe som ble til en side oppslag i gårsdagens avis (ikke på nett).
Nedenfor kan du lese alle spørsmål og svar. Orker du lese gjennom alt, så vil du bl.a. finne et løfte fra min side om å svømme et tjern på langs hvis de røde overtar makten i min hjemkommune; Ullensaker. Blir det svømmetur på meg, mon tro..?
Hvor mye spiller nasjonale trender inn på slike lokale galluper?
- Lokale galluper viser at de nasjonale trendene slår inn i så godt som alle kriker og kroker av landet. Høyre går stort sett kraftig fram overalt, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. Men det finnes lokale variasjoner, og på valgdagen vil noen velgere legge mest vekt på de nasjonale forholdene, mens andre vurderer de lokale aspektene som viktigst. Det kan gi variasjoner fra kommune til kommune.
Spiller bandwagon-effekten inn - at usikre velgere kaster seg på det partiet som er i vinden?
- Det har blitt forsket på i hvilken grad bandwagon-effekter spiller inn på valgresultater. Det materialet gir liten dekning for å hevde at bandwagon er et systematisk fenomen ved norske valg. Likefullt ser vi en del eksempler på at partier som har valgvinden i ryggen, kan hente mange usikre velgere de siste dagene og timene inn mot valget (f.eks. Ap og H i 2009, V i 2005, KrF i 1997). Mens partier som sliter, kan miste mye i den siste fasen (SV og V i 2009). Det er derfor etter mitt skjønn ikke lurt å utelukke at bandwagon-effekter KAN være et element som er reelt i den del tilfeller.
Hva betyr det på valgdagen?
- Se svaret over.
Har det noen betydning at InFact benytter automatiske telefonoppringinger?
- Infacts automatiske oppringningsmetode (robopoll) er omstridt. Først og fremst fordi slike oppringninger medfører at flere legger på røret sammenlignet med byråer som gjør vanlige oppringninger. Dette KAN gi økt fare for systematiske skjevheter i utvalget. Men metoden har også sine fordeler. Den er lite kostnadskrevende og kan gi økonomispressede lokalmedier og lokalpartier en anledning til å kjøpe seg målinger for en billig penge.
Er Folkets Røst i Skedsmo overvurdert? Sliter Bygdelistene?
- Det er vanskelig for byråene å fange opp den reelle tilslutningen til Bygdelister. Normalt sett er slike lister ofte undervurdert på målinger i forkant av valget. Jeg tror dette er tilfelle for Bygdelisten i Eidsvoll på Infacts måling (men sikker kan man selvsagt ikke være). Det kan godt være at Infact har fanget Folket Røst sitt reelle nivå - vanskelig å si med en så nystartet liste. Vi må uansett ha i mente at feilmarginene er større ved lokalmålinger enn nasjonale målinger pga. færre respondenter.
Ap er størst i Lørenskog. Hvorfor?
- Ap går tilbake også i Lørenskog og risikerer åpenbart å miste makten. Men det er noen velgerstrukturelle forutsetninger som gjør at Lørenskog bør være, og er, en god kommune for Ap. Bl.a. er det en meget høy andel ikke-vestlige innvandrere. 50 prosent av dem stemmer Ap, i følge valgforskning fra 2007-valget. (dessverre for Ap så deltar innvandrere i langt mindre grad enn "norskinger". Ap har her dermed et ubrukt stemmepotensial). I tillegg er det mange offentlige ansatte i Lørenskog (A-hus er jo en stor arbeidsplass i kommunen). Offentlig ansatte stemmer på Ap i større grad enn ansatte i privat sektor.
Er valget avgjort i Ullensaker?
- Det er fristende å svare ja på det, selv om intet valg selvsagt er avgjort før velgerne har sagt sitt på valgdagen. Det blå forspranget er imidlertid her så massivt at det er bortimot ubegripelig hvordan de røde skal kunne greie å hente det inn. Spørsmålet ser mest ut til å være hvor stor den blå seieren kommer til å bli. Skulle de borgerlige tape makten i Ullensaker, så svømmer jeg gjerne Nordbytjernet på langs. Dog ikke naken..
Hva overrasker deg mest med målingene?
- Det er ikke de store overraskelsene i materialet. Men Frp klarer seg, ut i fra disse tallene, klart bedre på Romerike enn mange andre steder. Det kan være reelt. Men man kan heller ikke se bort i fra at partiet kan være målt litt høyt av Infact.
Har Høyre nådd toppen?
- Jeg tror svaret er ja og at partiet må belage seg på en valgkamp der de vil bli angrepet fra mange kanter. Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå.
Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys. Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om de er gode nok gjenstår å se. De kommende to månedene vil vise oss hva dagens Høyre er lagd av.
Kan Ap mobilisere?
- Ja, Ap har Norges beste valgkampapparat og kan få framgang i valgkampen. Flere ganger har partiet vist sin styrke i den viktige sluttfasen inn mot valgdagen. Ap er avhengig av å lykkes med to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Aps mobiliseringsevne er imidlertid sterkere ved stortingsvalg enn lokalvalg. Det er et problem for Ap at langt flere velgere sitter hjemme ved lokalvalgene enn stortingsvalgene. Fordi trolig er det en overrepresentasjon av Ap-sympatisøserer blant disse (innvandrere+ velgere med lav inntekt og utdanning). Så kampen om "sofasitterne" er vel så viktig for Ap som kampen for å hente tilbake velgere som har gått til andre partier.
Hvor sannsynlig er det med skifte etter 101 år i Skedsmo?
- De borgerlige har noe bortimot tidenes sjanse for å få til et maktskifte i Skedsmo. Men jeg tviler på om dagens helblå flertall på målingen holder hele veien inn. Det mest sannsynlige tror jeg er et utfall der de blå vil være avhengig av støtte fra KrF og/eller Venstre. Kanskje kan også Folkets Røsts eventuelle mandater bli utslagsgivende. I så fall blir det særdeles interessante ettervalgsforhandlinger i kommunen.
Kan det bli borgerlige ordførere på hele Romerike?
- Ja. Men at det blir borgerlig over hele fjøla, er ikke særlig sannsynlig. Ap bør f.eks. ha svært gode muligheter til å beholde posisjonen i min gamle hjemkommune; Fet. Rælingen er en annen bastion. Og i en rekke kommuner står det nå i realiteten og vipper mellom blokkene. Bommer Ap med mobiliseringen, så kan åpenbart mange Ap-styrte kommuner ryke.
Hva tror du om valgdeltakelsen i år? Kan polarisering øke interessen?
- Polarisering er normalt bra for interessen og deltakelsen. En rødgrønn regjering der SV er med, bør gi god motmoblisering blant borgerlig orienterte velgere – noe som også kan slå positivt ut på deltakelsen ved lokalvalget. Forrige lokalvalg, i 2007, snudde også en negativ trend da deltakelsen for første gang på lenge økte. Men jeg tror velgerne ei heller ved dette lokalvalget vil gå mann av huset for å stemme. Jeg forventer en valgdeltakelse langt nede på 60-prosenttallet.
Er sentrumspartiene skviset eller kan de igjen havne på vippen?
- Sentrum er i skvis mellom de rød og de blå. Venstre og KrF gikk begge på stygge smeller ved stortingsvalget i 2009. Og særlig KrF har slitt med sterke, interne motsetninger og rivninger. Begge partiene har imidlertid fått valgt ny partileder og virker i dag noenlunde samlet bak både sine ledere og om en politisk strategi. Derfor trenger ikke lokalvalget gå fullt så dårlig som det lenge har sett ut. Men både Sp, KrF og V ligger i dag på nivåer under sitt 07-valg, og jeg har liten tro på at noen av disse vil framstå som valgvinnere. Se dog litt opp for Venstre. De har et uforløst potensial.
Hvor mye betyr ordførerpopularitet, altså personer i lokalvalget?
- Personene og frontfigurene betyr mer ved lokalvalg enn riksvalg. Populære ordførere og ordførerkandidater kan trekke til seg velgere som normalt sett ikke vil stemt på dette partiet. Å bygge gode lokalprofiler er derfor en viktig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for å gjøre gode valg. Tommelfingerregelen er at jo mindre kommunen er, jo mer betyr personene. Vi bør også huske at kommunevalget har et større innslag av personvalg i seg via valgordningen. Hvordan velgerne velger å fordele sin personstemmer (ekstra kryss og ”slengere”), avgjør rekkefølgen (bak de kummulerte) og dermed hvem som kommer inn i kommunestyret. Ved stortingsvalg er velgernes personpåvirkning i praksis lik null.
Vil SV bryte ut av regjeringen ved et dårlig lokalvalg?
- Sjansen for det var større før Kristin Halvorsen bestemte seg for å ta to nye år som leder. Det rødgrønne regjeringsprosjektet er på mange måter hennes baby, og jeg tror hun og partiet nå har bundet seg til denne masten. Men får SV et resultat langt nede på 5-tallet, eller til og med nede på 4-tallet, så begynner sperregrensen å rykke ubehagelig nærme. I så fall vil de interne røstene som taler for å trekke partiet ut av regjering, bli høyere. SV har gjort tre svake valg og tre elendige valgkamper på rappen nå, og velgermessig er Kristin Halvorsen i ferd med å kjøre partiet i grøfta.
Nedenfor kan du lese alle spørsmål og svar. Orker du lese gjennom alt, så vil du bl.a. finne et løfte fra min side om å svømme et tjern på langs hvis de røde overtar makten i min hjemkommune; Ullensaker. Blir det svømmetur på meg, mon tro..?
Hvor mye spiller nasjonale trender inn på slike lokale galluper?
- Lokale galluper viser at de nasjonale trendene slår inn i så godt som alle kriker og kroker av landet. Høyre går stort sett kraftig fram overalt, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. Men det finnes lokale variasjoner, og på valgdagen vil noen velgere legge mest vekt på de nasjonale forholdene, mens andre vurderer de lokale aspektene som viktigst. Det kan gi variasjoner fra kommune til kommune.
Spiller bandwagon-effekten inn - at usikre velgere kaster seg på det partiet som er i vinden?
- Det har blitt forsket på i hvilken grad bandwagon-effekter spiller inn på valgresultater. Det materialet gir liten dekning for å hevde at bandwagon er et systematisk fenomen ved norske valg. Likefullt ser vi en del eksempler på at partier som har valgvinden i ryggen, kan hente mange usikre velgere de siste dagene og timene inn mot valget (f.eks. Ap og H i 2009, V i 2005, KrF i 1997). Mens partier som sliter, kan miste mye i den siste fasen (SV og V i 2009). Det er derfor etter mitt skjønn ikke lurt å utelukke at bandwagon-effekter KAN være et element som er reelt i den del tilfeller.
Hva betyr det på valgdagen?
- Se svaret over.
Har det noen betydning at InFact benytter automatiske telefonoppringinger?
- Infacts automatiske oppringningsmetode (robopoll) er omstridt. Først og fremst fordi slike oppringninger medfører at flere legger på røret sammenlignet med byråer som gjør vanlige oppringninger. Dette KAN gi økt fare for systematiske skjevheter i utvalget. Men metoden har også sine fordeler. Den er lite kostnadskrevende og kan gi økonomispressede lokalmedier og lokalpartier en anledning til å kjøpe seg målinger for en billig penge.
Er Folkets Røst i Skedsmo overvurdert? Sliter Bygdelistene?
- Det er vanskelig for byråene å fange opp den reelle tilslutningen til Bygdelister. Normalt sett er slike lister ofte undervurdert på målinger i forkant av valget. Jeg tror dette er tilfelle for Bygdelisten i Eidsvoll på Infacts måling (men sikker kan man selvsagt ikke være). Det kan godt være at Infact har fanget Folket Røst sitt reelle nivå - vanskelig å si med en så nystartet liste. Vi må uansett ha i mente at feilmarginene er større ved lokalmålinger enn nasjonale målinger pga. færre respondenter.
Ap er størst i Lørenskog. Hvorfor?
- Ap går tilbake også i Lørenskog og risikerer åpenbart å miste makten. Men det er noen velgerstrukturelle forutsetninger som gjør at Lørenskog bør være, og er, en god kommune for Ap. Bl.a. er det en meget høy andel ikke-vestlige innvandrere. 50 prosent av dem stemmer Ap, i følge valgforskning fra 2007-valget. (dessverre for Ap så deltar innvandrere i langt mindre grad enn "norskinger". Ap har her dermed et ubrukt stemmepotensial). I tillegg er det mange offentlige ansatte i Lørenskog (A-hus er jo en stor arbeidsplass i kommunen). Offentlig ansatte stemmer på Ap i større grad enn ansatte i privat sektor.
Er valget avgjort i Ullensaker?
- Det er fristende å svare ja på det, selv om intet valg selvsagt er avgjort før velgerne har sagt sitt på valgdagen. Det blå forspranget er imidlertid her så massivt at det er bortimot ubegripelig hvordan de røde skal kunne greie å hente det inn. Spørsmålet ser mest ut til å være hvor stor den blå seieren kommer til å bli. Skulle de borgerlige tape makten i Ullensaker, så svømmer jeg gjerne Nordbytjernet på langs. Dog ikke naken..
Hva overrasker deg mest med målingene?
- Det er ikke de store overraskelsene i materialet. Men Frp klarer seg, ut i fra disse tallene, klart bedre på Romerike enn mange andre steder. Det kan være reelt. Men man kan heller ikke se bort i fra at partiet kan være målt litt høyt av Infact.
Har Høyre nådd toppen?
- Jeg tror svaret er ja og at partiet må belage seg på en valgkamp der de vil bli angrepet fra mange kanter. Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå.
Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys. Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om de er gode nok gjenstår å se. De kommende to månedene vil vise oss hva dagens Høyre er lagd av.
Kan Ap mobilisere?
- Ja, Ap har Norges beste valgkampapparat og kan få framgang i valgkampen. Flere ganger har partiet vist sin styrke i den viktige sluttfasen inn mot valgdagen. Ap er avhengig av å lykkes med to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Aps mobiliseringsevne er imidlertid sterkere ved stortingsvalg enn lokalvalg. Det er et problem for Ap at langt flere velgere sitter hjemme ved lokalvalgene enn stortingsvalgene. Fordi trolig er det en overrepresentasjon av Ap-sympatisøserer blant disse (innvandrere+ velgere med lav inntekt og utdanning). Så kampen om "sofasitterne" er vel så viktig for Ap som kampen for å hente tilbake velgere som har gått til andre partier.
Hvor sannsynlig er det med skifte etter 101 år i Skedsmo?
- De borgerlige har noe bortimot tidenes sjanse for å få til et maktskifte i Skedsmo. Men jeg tviler på om dagens helblå flertall på målingen holder hele veien inn. Det mest sannsynlige tror jeg er et utfall der de blå vil være avhengig av støtte fra KrF og/eller Venstre. Kanskje kan også Folkets Røsts eventuelle mandater bli utslagsgivende. I så fall blir det særdeles interessante ettervalgsforhandlinger i kommunen.
Kan det bli borgerlige ordførere på hele Romerike?
- Ja. Men at det blir borgerlig over hele fjøla, er ikke særlig sannsynlig. Ap bør f.eks. ha svært gode muligheter til å beholde posisjonen i min gamle hjemkommune; Fet. Rælingen er en annen bastion. Og i en rekke kommuner står det nå i realiteten og vipper mellom blokkene. Bommer Ap med mobiliseringen, så kan åpenbart mange Ap-styrte kommuner ryke.
Hva tror du om valgdeltakelsen i år? Kan polarisering øke interessen?
- Polarisering er normalt bra for interessen og deltakelsen. En rødgrønn regjering der SV er med, bør gi god motmoblisering blant borgerlig orienterte velgere – noe som også kan slå positivt ut på deltakelsen ved lokalvalget. Forrige lokalvalg, i 2007, snudde også en negativ trend da deltakelsen for første gang på lenge økte. Men jeg tror velgerne ei heller ved dette lokalvalget vil gå mann av huset for å stemme. Jeg forventer en valgdeltakelse langt nede på 60-prosenttallet.
Er sentrumspartiene skviset eller kan de igjen havne på vippen?
- Sentrum er i skvis mellom de rød og de blå. Venstre og KrF gikk begge på stygge smeller ved stortingsvalget i 2009. Og særlig KrF har slitt med sterke, interne motsetninger og rivninger. Begge partiene har imidlertid fått valgt ny partileder og virker i dag noenlunde samlet bak både sine ledere og om en politisk strategi. Derfor trenger ikke lokalvalget gå fullt så dårlig som det lenge har sett ut. Men både Sp, KrF og V ligger i dag på nivåer under sitt 07-valg, og jeg har liten tro på at noen av disse vil framstå som valgvinnere. Se dog litt opp for Venstre. De har et uforløst potensial.
Hvor mye betyr ordførerpopularitet, altså personer i lokalvalget?
- Personene og frontfigurene betyr mer ved lokalvalg enn riksvalg. Populære ordførere og ordførerkandidater kan trekke til seg velgere som normalt sett ikke vil stemt på dette partiet. Å bygge gode lokalprofiler er derfor en viktig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for å gjøre gode valg. Tommelfingerregelen er at jo mindre kommunen er, jo mer betyr personene. Vi bør også huske at kommunevalget har et større innslag av personvalg i seg via valgordningen. Hvordan velgerne velger å fordele sin personstemmer (ekstra kryss og ”slengere”), avgjør rekkefølgen (bak de kummulerte) og dermed hvem som kommer inn i kommunestyret. Ved stortingsvalg er velgernes personpåvirkning i praksis lik null.
Vil SV bryte ut av regjeringen ved et dårlig lokalvalg?
- Sjansen for det var større før Kristin Halvorsen bestemte seg for å ta to nye år som leder. Det rødgrønne regjeringsprosjektet er på mange måter hennes baby, og jeg tror hun og partiet nå har bundet seg til denne masten. Men får SV et resultat langt nede på 5-tallet, eller til og med nede på 4-tallet, så begynner sperregrensen å rykke ubehagelig nærme. I så fall vil de interne røstene som taler for å trekke partiet ut av regjering, bli høyere. SV har gjort tre svake valg og tre elendige valgkamper på rappen nå, og velgermessig er Kristin Halvorsen i ferd med å kjøre partiet i grøfta.
søndag 3. juli 2011
Lokalvalget 2011 - foredrag og workshops
Blogging og en viss synlighet i ulike medier, har ført til foredragsforespørsler de senere årene. Foredrag har derfor etterhvert blitt en hyggelig bigeskjeft for meg. Når jeg tenker etter så er det i grunn svært overraskende siden jeg i hele min levetid stort sett har vært en relativt fåmælt og beskjeden type som ikke er så glad i å ha og ta ordet i forsamlinger.
Men seks års seminarlederjobbing ved Universitetet i Oslo fra 2003 til 2008, inntil Institutt for statsvitenskap fant ut at de ikke hadde mer penger, ga meg en trygghet som jeg nyter godt av nå. En trygghet for at det å ha og ta ordet, i grunn ikke er så veldig farlig. Av og til er det tvert i mot svært tilfredsstillende. Særlig når jeg merker at tilhørerne faktisk lytter til det jeg har å si. Og endog viser oppriktig interesse og glede over at mitt budskap når fram. I slike øyeblikk føles livet meget meningsfylt.
Tankene om at det hadde vært kult å ta dette enda et hakk videre og gjøre det til noe mer enn bare en bigeskjeft, har derfor trengt seg lenger og lenger inn i hjernebarken min. Nå gjør jeg derfor et forsøk, og har vært så ufattelig heldig å få med dyktige Kristin Taralsrud Hoff på et samarbeidsprosjekt. Etter en smule ideutveksling, har vi nå i fellesskap laget et prospekt over temaer som vi ønsker å foredra sammen om og eventuelt også holde workshops.
![]()
![]()
Utgangspunktet vårt er valget 12. september. Hva er den politiske situasjonen? Hva betyr meningsmålingene? Hva er velgertrendene? Hva er partienes strategier, utfordringer og handlingsrom? Og hva er partienes styrker og svakheter? Dette er blant de spørsmål vi gjerne vil gå inn i og besvare.
I tillegg er hjemmesitterne, partienes velgerprofiler (hvem stemmer hva?), velgernes påvirkningsfaktorer og sosiale mediers betydning, av de elementer vi ønsker å snakke om. Dessuten er det spennende å vurdere konsekvensene av ulike valgutfall. Hva vil høstens valgresultat si for stortingsvalget i 2013?
Særlig i peridoen medio/slutten av august til valgdagen den 12. september håper vi å avholde noen foredrag/workshops sammen om denne tematikken.
Er du interessert? Ta kontakt! Og har du gode innspill til oss? Bruk kommentarfeltet!
Men seks års seminarlederjobbing ved Universitetet i Oslo fra 2003 til 2008, inntil Institutt for statsvitenskap fant ut at de ikke hadde mer penger, ga meg en trygghet som jeg nyter godt av nå. En trygghet for at det å ha og ta ordet, i grunn ikke er så veldig farlig. Av og til er det tvert i mot svært tilfredsstillende. Særlig når jeg merker at tilhørerne faktisk lytter til det jeg har å si. Og endog viser oppriktig interesse og glede over at mitt budskap når fram. I slike øyeblikk føles livet meget meningsfylt.
Tankene om at det hadde vært kult å ta dette enda et hakk videre og gjøre det til noe mer enn bare en bigeskjeft, har derfor trengt seg lenger og lenger inn i hjernebarken min. Nå gjør jeg derfor et forsøk, og har vært så ufattelig heldig å få med dyktige Kristin Taralsrud Hoff på et samarbeidsprosjekt. Etter en smule ideutveksling, har vi nå i fellesskap laget et prospekt over temaer som vi ønsker å foredra sammen om og eventuelt også holde workshops.
Utgangspunktet vårt er valget 12. september. Hva er den politiske situasjonen? Hva betyr meningsmålingene? Hva er velgertrendene? Hva er partienes strategier, utfordringer og handlingsrom? Og hva er partienes styrker og svakheter? Dette er blant de spørsmål vi gjerne vil gå inn i og besvare.
I tillegg er hjemmesitterne, partienes velgerprofiler (hvem stemmer hva?), velgernes påvirkningsfaktorer og sosiale mediers betydning, av de elementer vi ønsker å snakke om. Dessuten er det spennende å vurdere konsekvensene av ulike valgutfall. Hva vil høstens valgresultat si for stortingsvalget i 2013?
Særlig i peridoen medio/slutten av august til valgdagen den 12. september håper vi å avholde noen foredrag/workshops sammen om denne tematikken.
Er du interessert? Ta kontakt! Og har du gode innspill til oss? Bruk kommentarfeltet!
lørdag 2. juli 2011
Velgervandringer til Høyre
Jeg har dykket ned i bakgrunnstall fra målinger av velgernes preferanser i Buskerud og Drammens-regioen og laget en analyse som Drammens Tidende i dag har trykket. Denne finner du nedenfor. Avisen laget også en nyhetssak på kronikken min. Analysen bør kunne interessere alle politisk interesserte folk da velgerbevegelsene stort sett er sammenfallende i de fleste kriker og kroker av landet for tiden.
Lenge har det vært sparsomt med målinger av hvilken vei den
politiske opinionen beveger seg i Buskerud og Drammens-regionen. Men i juni strømmet
tallene på. Norfakta har gjort målinger i Røyken og Hurum på oppdrag for Røykenog Hurum avis. Mens Sentio har målt Buskerud (fylkesting), Drammen, Lier og Nedre Eiker på oppdrag for Drammens Tidende. Målingene, som må tolkes innenfor noe
større feilmarginer enn normalt, siden de baserer seg på kun 400-600 spurte,
peker klart i retning av at de nasjonale trendene slår inn med stor kraft også i
denne regionen.
Hovedtendensen er et Høyre i sterk framgang, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. At Høyre sågar er oppe og lukter på den “magiske” 50 prosentgrensen både i Drammen og Lier er eksepsjonelt. Jeg tror dog at partiet er målt noe høyt. Et valg nå er jeg rimelig sikker på ville gitt Høyre noe langt nærmere 40 enn 50 i disse kommunene. Men like fullt er det vel verdt å fundere over hvilke komponenter som kan forklare disse enorme Høyre-nivåene. En metode er å kikke bak hovedtallene i målingene og se på velgernes vandringer.
Hovedtendensen er et Høyre i sterk framgang, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. At Høyre sågar er oppe og lukter på den “magiske” 50 prosentgrensen både i Drammen og Lier er eksepsjonelt. Jeg tror dog at partiet er målt noe høyt. Et valg nå er jeg rimelig sikker på ville gitt Høyre noe langt nærmere 40 enn 50 i disse kommunene. Men like fullt er det vel verdt å fundere over hvilke komponenter som kan forklare disse enorme Høyre-nivåene. En metode er å kikke bak hovedtallene i målingene og se på velgernes vandringer.
Det første som slår meg etter å ha studert målingenes
bakgrunnstall, er den enormt sterke lojaliteten Høyre har blant sine
velgere. I Drammen sier f.eks hele 90 prosent av Høyre-velgerne fra 2007 at de kommer til å
stemme på partiet igjen. Det er et helt ekstremt høyt tall. Vanligvis bør et
parti være fornøyd med rundt 70 prosent lojalitet. Dernest er det framtredende
at Høyre appellerer sterkt til alle andre partiers velgere. Både Ap og Frp har stygge,
store netto velgertap til Høyre. Men også KrF og Venstre, ja til og med SV og
Sp, lekker velgere direkte til Høyre. I tillegg forsyner Høyre seg grovt av de
som satt hjemme sist. I sum er dette en oppskrift på hvordan et parti skal
gjøre et brakvalg.
Går vi til hovedopponenten Ap, så er de store velgerlekkasjene til Høyre en ting. Men et vel så stort problem for partiet er at mange av de som stemte Ap sist, nå har satt seg på gjerdet. Om lag 8 000 av de som stemte Ap ved fylkestingsvalget i Buskerud i 2007, sier nå at de ikke vet hvem de skal stemme på. Dette utgjør over en femtedel av Aps totale stemmeandel ved forrige valg og er for mye hvis Ap skal gjøre et godt valg.
Dette innebærer at Ap må få til to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Hvis Ap ikke lykkes med dette, så kan partiet glemme ambisjonen om å “klippe opp det blå beltet” i Drammens-regionen. For da vil dette beltet bli blåere enn noensinne. Og Ap kan i så fall også vinke farvel til fylkestingsmakten.
Hvilke konsekvenser har dagens situasjon for den nært forestående valgkampen? Den posisjonen som Høyre nå har skaffet seg, vil trolig innebære at partiet vil bli angrepet fra mange kanter. “Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå. Angrepene vil komme på nasjonalt plan. Men angrepene vil også komme lokalt. For Ap, som stort sett er i utfordrerposisjon i Drammens-regionen, er en slik strategi noe enklere å ty til enn for eksempel for Frps vedkommende som jo ønsker samarbeid med Høyre. For Frp kommer dermed opp i et strategisk dilemma: På den ene side vil man markere avstand til Høyre. På den annen side vil man samarbeide. I hvor stor grad bør man da klaske til mot sin foretrukne samarbeidspartner, rett før et valg? Også KrF og Venstre sliter med noe av den samme problematikken.
Går vi til hovedopponenten Ap, så er de store velgerlekkasjene til Høyre en ting. Men et vel så stort problem for partiet er at mange av de som stemte Ap sist, nå har satt seg på gjerdet. Om lag 8 000 av de som stemte Ap ved fylkestingsvalget i Buskerud i 2007, sier nå at de ikke vet hvem de skal stemme på. Dette utgjør over en femtedel av Aps totale stemmeandel ved forrige valg og er for mye hvis Ap skal gjøre et godt valg.
Dette innebærer at Ap må få til to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Hvis Ap ikke lykkes med dette, så kan partiet glemme ambisjonen om å “klippe opp det blå beltet” i Drammens-regionen. For da vil dette beltet bli blåere enn noensinne. Og Ap kan i så fall også vinke farvel til fylkestingsmakten.
Hvilke konsekvenser har dagens situasjon for den nært forestående valgkampen? Den posisjonen som Høyre nå har skaffet seg, vil trolig innebære at partiet vil bli angrepet fra mange kanter. “Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå. Angrepene vil komme på nasjonalt plan. Men angrepene vil også komme lokalt. For Ap, som stort sett er i utfordrerposisjon i Drammens-regionen, er en slik strategi noe enklere å ty til enn for eksempel for Frps vedkommende som jo ønsker samarbeid med Høyre. For Frp kommer dermed opp i et strategisk dilemma: På den ene side vil man markere avstand til Høyre. På den annen side vil man samarbeide. I hvor stor grad bør man da klaske til mot sin foretrukne samarbeidspartner, rett før et valg? Også KrF og Venstre sliter med noe av den samme problematikken.
Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av
Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så
dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå
ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys.
Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe
for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i
forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se
oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om
de er gode nok gjenstår å se.
De kommende to månedene vil vise oss hva dagens
Høyre er lagd av. tirsdag 28. juni 2011
Gode og dårlige kommunepartier
Stortingsvalg og kommunevalg er to forskjellige ting. Noen partier gjør det best ved stortingsvalg, mens andre partier har sin styrke ved kommunevalg. Tror mange. Men det finnes ikke noe entydig mønster over tid for de fleste partier, i følge valgforsker Bernt Aardal (bildet).
Han har satt opp en interessant oversikt på sin hjemmeside over historiske valgresultater og sammenlignet kommunevalgene mot de foregående stortingsvalgene. En oversikt som forøvrig ble gjengitt i flere medier i går. Bortsett fra at Ap og KrF konsekvent gjør det det svakere ved kommunevalg enn ved stortingsvalg, så er mønsteret sprikende. Både Frp, H, V, Sp og SV varierer. Noen ganger presterer de best ved kommunevalg, andre ganger ved stortingsvalg.
Jeg har supplert Aardals metode for å gå noe dypere inn i denne tematikken. Å sammenligne kommunevalgene med de forrige stortingsvalgene har noe for seg, men har svakheter (som alle metoder). Den politiske situasjonen, som ligger til grunn for velgernes stemmegivning, kan f.eks. forandre seg mye på to år, slik at sammenligningen ikke blir helt rimelig.
La meg ta ett eksempel: Ved stortingsvalget i 1993 var EU-saken totalt dominerende og stemmegivningen må ses i lys av dette. Det påfølgende lokalvalget i 1995, hvor EU-saken var avgjort og lite på agendaen, kan derfor i liten grad sammenlignes direkte med 1993. Bl.a. gir slik sammenligning et misvisende forhold for Sps vedkommende. Partiet "overpresterte" i 93 pga. EU. Dette er Aardal også selv inne på. Men dette gjelder også andre partier, særlig for Frps del, som "underpresterte" i 93 grunnet splittelse på EU-sak - i tillegg kraftig intern uro og avskallinger. Også ved stortingsvalget i 2001 underpresterte Frp etter mitt skjønn (delvis) som et produkt av intern uro (utrenskninger, sex-skandaler osv), noe som gjør at sammenligningen mellom 01 og 03 blir misvisende (en sammenligning mellom 03 og 05 hadde vært noe riktigere).
For å skape et mer utfyllende og nøyaktig bilde bør vi stille spørsmålet: Hva hadde velgerne stemt hvis det var stortingsvalg og kommunevalg på SAMME TID? Et slikt spørsmål får vi aldri svar på. Men vi kan muligens få en liten pekepinn. For det foregår jo faktisk to separate valg på samme tid her til lands hvert fjerde år; kommunevalget og fylkestingsvalget. Fylkestingsvalget har en viss "rikseffekt" innbakt i seg, selv om effekten selvsagt ikke er like sterk som ved et stortingsvalg.
De fleste velgere stemmer likt ved begge valgene, men slett ikke alle. La oss derfor ta en kikk på hvordan velgerne har fordelt sine stemmer ved disse to valgene siden fylkestingsvalget ble innført i 1975:
Aps kommune- og fylkesresultater er så godt som identiske ved de fem første valgene. Men f.o.m. 95-valget er det en viss stemmedifferanse. I 1999 og 2003 gjorde Ap bedre kommunevalg enn fylkestingsvalg, mens i 1995 og 2007 gjorde partiet bedre fylkestingsvalg. Mest markert var differansen i 2007 (1,2 prosentpoeng er markert i denne sammenheng..).
Forventningen om at Ap gjør bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg, slår totalt sett ikke helt helt til. Bildet spriker.
Ved alle valg fra og med 1975 til og med 1987 gjorde Høyre bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Men i de fem siste valgene fra og med 1991 har Høyre gjort bedre kommunevalg. Differansene er dog ikke all verdens store, men størst ved valget i 2007.
De siste valgene skaper en viss forventning om at Høyre også i 2011 kommer til å gjøre det litt bedre på kommuneplan enn på fylkesplan.
For Frps del er bildet helt klart: Partiet har konsekvent gjort bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Slik sett er det grunn til å tro at Frp ville scoret enda høyere ved disse valgene hvis det hadde vært snakk om Stortingvalg. Her må det imidlertid føyes til at velgere i mange kommuner ikke har hatt mulighet til å stemme på partiet ved kommunevalg fordi det ikke har kunnet stille liste. Dermed er nok differansen noe større enn hva den reelt sett ville vært hvis en slik mulighet fantes.
Også for SVs vedkommende er mønsteret helt klart; partiet gjør alltid bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Imidlertid gjelder samme forbehold som for Frps vedkommende; i en del kommuner har ikke SV maktet å stille liste i årenes løp - noe som gjør at det er svakheter også ved denne type sammenligning.
KrF gjør det bedre ved riksvalg enn ved lokalvalg. Ergo er forventningen at partiet gjør fylkestingsvalg enn kommunevalg. Den forventningen slår til for fullt. Som det framgår av tabellen til venstre, så har KrF gjort bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg ved samtlige ni valg. KrFs mønster er således så entydig som det får blitt.
I Aardals oversikt framgår det at Sp har gjort bedre kommunevalg enn stortingsvalg de siste 20 årene. Dermed kan en også forvente at partiet vil gjøre litt svakere fylkestingsvalg enn kommunevalg. Men dette slår ikke helt til. Ved fire av ni valg har Sp faktisk gjort det best i fylkestingsvalget. To av valgene; 91 og 95, kan imidlertid kanskje forklares med at EU-effekten ga en viss fylkesgevinst til partiet. Uansett er ikke mønsteret så klart som det en skulle tro.
Venstre har gjort bedre kommunevalg enn fylkestingsvalg i hele perioden 1983-2007. Mønsteret er således ganske klart, selv om differansene ikke er all verdens store.
Jeg har en sammenligningsmetode til på lager. I disse dager lager målebyråene både stortingsmålinger og kommunemålinger. Derfor kan det være verdt å benytte anledningen til å se om det er noen forskjeller i tilslutning for de respektive partiene avhengig av om det er kommunevalg eller stortingsvalg. Nedenfor har jeg beregnet gjennomsnittet av både kommunemålingene og stortingsmålingene som er publisert i juni.
Både Frp og Ap har klart høyere nivåer inne på stortingsmålingene enn kommunemålingene. Mens for Høyre og Sps del er det omvendt. Når det gjelder SV, KrF og V så er det heller små forskjeller å spore.
Har vi nå et ok empirisk grunnlag for å konkludere? Vel, det kan alltids bli bedre, men ut i fra en totalvurdering drister jeg meg frampå med å si at når du ser tallene tikke inn på valgkvelden og valgnatten den 12. september, så er det grunn til å tro at tallene for Ap, Frp, KrF og SV sin del hadde vært noe bedre hvis det var snakk om stortingsvalg den dagen. Og at tallene for H, Sp, V og Rødt sitt vedkommende hadde vært et hakk eller to svakere.
Men fasiten får vi aldri.
Han har satt opp en interessant oversikt på sin hjemmeside over historiske valgresultater og sammenlignet kommunevalgene mot de foregående stortingsvalgene. En oversikt som forøvrig ble gjengitt i flere medier i går. Bortsett fra at Ap og KrF konsekvent gjør det det svakere ved kommunevalg enn ved stortingsvalg, så er mønsteret sprikende. Både Frp, H, V, Sp og SV varierer. Noen ganger presterer de best ved kommunevalg, andre ganger ved stortingsvalg.
Jeg har supplert Aardals metode for å gå noe dypere inn i denne tematikken. Å sammenligne kommunevalgene med de forrige stortingsvalgene har noe for seg, men har svakheter (som alle metoder). Den politiske situasjonen, som ligger til grunn for velgernes stemmegivning, kan f.eks. forandre seg mye på to år, slik at sammenligningen ikke blir helt rimelig.
La meg ta ett eksempel: Ved stortingsvalget i 1993 var EU-saken totalt dominerende og stemmegivningen må ses i lys av dette. Det påfølgende lokalvalget i 1995, hvor EU-saken var avgjort og lite på agendaen, kan derfor i liten grad sammenlignes direkte med 1993. Bl.a. gir slik sammenligning et misvisende forhold for Sps vedkommende. Partiet "overpresterte" i 93 pga. EU. Dette er Aardal også selv inne på. Men dette gjelder også andre partier, særlig for Frps del, som "underpresterte" i 93 grunnet splittelse på EU-sak - i tillegg kraftig intern uro og avskallinger. Også ved stortingsvalget i 2001 underpresterte Frp etter mitt skjønn (delvis) som et produkt av intern uro (utrenskninger, sex-skandaler osv), noe som gjør at sammenligningen mellom 01 og 03 blir misvisende (en sammenligning mellom 03 og 05 hadde vært noe riktigere).
For å skape et mer utfyllende og nøyaktig bilde bør vi stille spørsmålet: Hva hadde velgerne stemt hvis det var stortingsvalg og kommunevalg på SAMME TID? Et slikt spørsmål får vi aldri svar på. Men vi kan muligens få en liten pekepinn. For det foregår jo faktisk to separate valg på samme tid her til lands hvert fjerde år; kommunevalget og fylkestingsvalget. Fylkestingsvalget har en viss "rikseffekt" innbakt i seg, selv om effekten selvsagt ikke er like sterk som ved et stortingsvalg.
De fleste velgere stemmer likt ved begge valgene, men slett ikke alle. La oss derfor ta en kikk på hvordan velgerne har fordelt sine stemmer ved disse to valgene siden fylkestingsvalget ble innført i 1975:
Aps kommune- og fylkesresultater er så godt som identiske ved de fem første valgene. Men f.o.m. 95-valget er det en viss stemmedifferanse. I 1999 og 2003 gjorde Ap bedre kommunevalg enn fylkestingsvalg, mens i 1995 og 2007 gjorde partiet bedre fylkestingsvalg. Mest markert var differansen i 2007 (1,2 prosentpoeng er markert i denne sammenheng..).
Forventningen om at Ap gjør bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg, slår totalt sett ikke helt helt til. Bildet spriker.
Ved alle valg fra og med 1975 til og med 1987 gjorde Høyre bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Men i de fem siste valgene fra og med 1991 har Høyre gjort bedre kommunevalg. Differansene er dog ikke all verdens store, men størst ved valget i 2007.
De siste valgene skaper en viss forventning om at Høyre også i 2011 kommer til å gjøre det litt bedre på kommuneplan enn på fylkesplan.
For Frps del er bildet helt klart: Partiet har konsekvent gjort bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Slik sett er det grunn til å tro at Frp ville scoret enda høyere ved disse valgene hvis det hadde vært snakk om Stortingvalg. Her må det imidlertid føyes til at velgere i mange kommuner ikke har hatt mulighet til å stemme på partiet ved kommunevalg fordi det ikke har kunnet stille liste. Dermed er nok differansen noe større enn hva den reelt sett ville vært hvis en slik mulighet fantes.
Også for SVs vedkommende er mønsteret helt klart; partiet gjør alltid bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Imidlertid gjelder samme forbehold som for Frps vedkommende; i en del kommuner har ikke SV maktet å stille liste i årenes løp - noe som gjør at det er svakheter også ved denne type sammenligning.
KrF gjør det bedre ved riksvalg enn ved lokalvalg. Ergo er forventningen at partiet gjør fylkestingsvalg enn kommunevalg. Den forventningen slår til for fullt. Som det framgår av tabellen til venstre, så har KrF gjort bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg ved samtlige ni valg. KrFs mønster er således så entydig som det får blitt.
I Aardals oversikt framgår det at Sp har gjort bedre kommunevalg enn stortingsvalg de siste 20 årene. Dermed kan en også forvente at partiet vil gjøre litt svakere fylkestingsvalg enn kommunevalg. Men dette slår ikke helt til. Ved fire av ni valg har Sp faktisk gjort det best i fylkestingsvalget. To av valgene; 91 og 95, kan imidlertid kanskje forklares med at EU-effekten ga en viss fylkesgevinst til partiet. Uansett er ikke mønsteret så klart som det en skulle tro.
Venstre har gjort bedre kommunevalg enn fylkestingsvalg i hele perioden 1983-2007. Mønsteret er således ganske klart, selv om differansene ikke er all verdens store.
Jeg har en sammenligningsmetode til på lager. I disse dager lager målebyråene både stortingsmålinger og kommunemålinger. Derfor kan det være verdt å benytte anledningen til å se om det er noen forskjeller i tilslutning for de respektive partiene avhengig av om det er kommunevalg eller stortingsvalg. Nedenfor har jeg beregnet gjennomsnittet av både kommunemålingene og stortingsmålingene som er publisert i juni.
Både Frp og Ap har klart høyere nivåer inne på stortingsmålingene enn kommunemålingene. Mens for Høyre og Sps del er det omvendt. Når det gjelder SV, KrF og V så er det heller små forskjeller å spore.
Har vi nå et ok empirisk grunnlag for å konkludere? Vel, det kan alltids bli bedre, men ut i fra en totalvurdering drister jeg meg frampå med å si at når du ser tallene tikke inn på valgkvelden og valgnatten den 12. september, så er det grunn til å tro at tallene for Ap, Frp, KrF og SV sin del hadde vært noe bedre hvis det var snakk om stortingsvalg den dagen. Og at tallene for H, Sp, V og Rødt sitt vedkommende hadde vært et hakk eller to svakere.
Men fasiten får vi aldri.
mandag 27. juni 2011
Nedre Eiker og Stavanger
Nå lurer du kanskje på hva Nedre Eiker og Stavanger har med hverandre å gjøre. Men jeg må nok skuffe deg, for jeg har virkelig ikke tenkt å begi meg inn på en komparativ analyse av de to kommunene.
Derimot vil jeg bare informere mine kjære blogglesere om at en Stavanger-analyse jeg skrev før ferien, stod på trykk 17. juni. Den er en form for replikk på Aftenbladets nyhetssjef Anja Fremo sin påstand (ikke på nett) om at det bærer mot et spennende valg i oljebyen. Fremo responderte hyggelig på mail på min invitasjon om veddemål. Her konkluderte hun med at hun nok ikke var så sugen på å vedde med meg. Forståelig nok, hun er neppe så glad i å tape.. (Dagens måling i hennes egen avis er ytterligere en bekreftelse på det enorme borgerlige forspranget i Stavanger)
I dag offentliggjør Drammens Tidende en måling for Nedre Eiker. Min samtale med journalist Hege Ekholdt resulterte i disse betraktningene og en vinkling på sentrumspartiene KrF og Venstre sin nøkkelposisjon. En tematikk som er aktuell i en rekke kommuner og fylker i landet og som jeg har tatt opp i mer bredde bl.a. her.
Forøvrig legger jeg merke til at Sentio har målt Sp til 0,5 prosent i kommunen - enda partiet ikke stiller liste. Godt gjort av Sp i så fall. Ikke fullt så bra av Sentio..
Derimot vil jeg bare informere mine kjære blogglesere om at en Stavanger-analyse jeg skrev før ferien, stod på trykk 17. juni. Den er en form for replikk på Aftenbladets nyhetssjef Anja Fremo sin påstand (ikke på nett) om at det bærer mot et spennende valg i oljebyen. Fremo responderte hyggelig på mail på min invitasjon om veddemål. Her konkluderte hun med at hun nok ikke var så sugen på å vedde med meg. Forståelig nok, hun er neppe så glad i å tape.. (Dagens måling i hennes egen avis er ytterligere en bekreftelse på det enorme borgerlige forspranget i Stavanger)
I dag offentliggjør Drammens Tidende en måling for Nedre Eiker. Min samtale med journalist Hege Ekholdt resulterte i disse betraktningene og en vinkling på sentrumspartiene KrF og Venstre sin nøkkelposisjon. En tematikk som er aktuell i en rekke kommuner og fylker i landet og som jeg har tatt opp i mer bredde bl.a. her.
Forøvrig legger jeg merke til at Sentio har målt Sp til 0,5 prosent i kommunen - enda partiet ikke stiller liste. Godt gjort av Sp i så fall. Ikke fullt så bra av Sentio..
fredag 24. juni 2011
Rhodos, prognose, mandatfordeling og Kristin Hoff
Jeg hadde et mål før jeg dro om å være helt AV. Prøve å koble ut den daglige tralten og la en annen tilværelse sige inn. Det lyktes bare nesten. "Dessverre" var det både NRK1 og NRK2 på rommet. Dermed ble det noen turer innom både Dagsrevyen og Hurtigruten. Og Iphonen var også med. Ergo ble det for fristende å sjekke de siste opinionsbevegelsene i gamlelandet (men jeg er nå i full gang med å oppdatere meg ytterligere - lokalmålingene har jo haglet mens jeg har vært borte).
Dessuten ringte det noen journalister som jeg ikke klarte å si nei til. Romerikes Blad ville ha kommentarer til fylkestingsprognosen som jeg laget for dem. Det måtte de jo få. Her er forøvrig tallene, som var basert på snittet av mai-målingene:
Klassekampen ville ha kommentarer til en sak om den nye mandatfordelingen i 2013. Det er jo et av mine favorittemaer, og det som ligger ens hjerte nær, er det vanskelig å si nei til.. (jeg har dog mine innvendinger mot framstillingen, men gidder ikke ta dem nå - vil heller gi ros til avisen for å ta opp temaet).
Noen stunder på solsengen, mens Vemund lekte med sine bøtter og spader, ble det tid til. En bok fikk jeg lest; Seierherrene av Roy Jacobsen. Den tok seg opp på i siste halvdel, men jeg slet tungt med å komme igjennom del 1 og skjønner totalt sett i grunn ikke helt den skamrosen som boken, som beskriver velstandutviklingen blant arbeiderfolk i tre generasjoner, har fått.
Frokost fikk man ferdig servert hver dag og som regel lot jeg meg friste av omelett, bacon og pannekaker hver eneste dag...(slikt orker jeg virkelig aldri dra i gang selv hjemme til frokost. Men her bør det nå trimmes..)
Nå må det imidlertid jobbes igjen, og i går var jeg for første gang (tror jeg) på Skøyen (dvs. jeg har jo stadig kjørt bil forbi eller tatt toget igjennom, men Skøyen er - uvisst av hvilken grunn- et sted i Oslo man/jeg bare drar igjennom på vei mot andre steder). Skøyentorget og Karenlyst Allè var imidlertid overraskende trivelig - uten at jeg vil gjøre det til noen vane å stoppe der framover.
Anledningen var et møte med Kristin Hoff (bildet).
Klarer vi å forene noe av det som hun er forbaska god på, med det som jeg (muligens) er brukbar på, så kan vi f.eks. ha grunnlag for et bra foredragsopplegg på gang. Noe som kanskje vil være interessant for partier (både lokalt og sentralt), næringsliv, organisasjoner, mediefolk eller andre politisk interesserte, i forbindelse med den nært forestående valgkampen (men interessen gjenstår å lodde).
Dette samarbeidsprosjektet lover jeg å komme grundigere tilbake til når vi har ting mer klart.
tirsdag 7. juni 2011
Ferie
mandag 6. juni 2011
Drammen - en analyse
Drammens Tidende kommer med egen lokalmåling for Drammen rundt St.Hans, og det blir interessant å se hvordan den harmonerer med mine tall (dette er måletallene fra i fjor høst). Høyre holder sistemandatet på min prognose, SV er nærmest å ta dette. Høyre og Frp har samlet 27 mandater, og er således greit over de 25 som tilsvarer flertallet. Men marginen er ikke større enn at det helblå flertallet, som også har vært et faktum i inneværende periode, kan ryke hvis Høyre og/eller Frp skulle falle noe gjennom valgkampen.
Nå har Høyre vist stor vilje og iver etter å samarbeide inn mot sentrum i den perioden som er gått. Legger man inn de fire mandatene som KrF og Venstre til sammen har i følge mine tall, så er det et borgerlig forsprang på solide 31-18. Det virker så godt som uinntagelig. Den reelle og i praksis eneste muligheten som Ap har til å få sin toppkandidat Masud Gharahkhani som ny ordfører, ligger derfor i å få KrF og Venstre over på sin side - noe også Drammens Tidende valgte som hovedvinkling på sitt oppslag. Ap vil sikkert prøve på dette, men Høyre har over tid bygd opp et så godt forhold til sentrumspartiene i denne byen at et sidebytte ikke virker særlig sannsynlig.
Det meste tyder pr. i dag derfor på fire nye år med Høyre og Tore Opdal Hansen i førersetet.
torsdag 2. juni 2011
Kjører SV i grøfta
Kristin Halvorsen er SVs betydeligste
politiker i partiets historie. Hun risikerer å bli stående igjen som lederen
som styrte partiet til bunns.
Halvorsen valgte sylferske Helen Bjørnøy til å bestyre miljødepartementet. Hun kom skeivt ut og klarte aldri å rette seg opp igjen. Fordi hun var svak. Men også fordi både Stoltenberg og Halvorsen ønsket å “hjelpe” henne, men i stedet fratok henne autoriteten. Hvorfor Halvorsen valgte Bjørnøy i stedet for dyktige Heidi Sørensen eller Erik Solheim, kan hun bare selv svare på. Et stort feilgrep var det uansett.
Alt har sin tid
Lokalvalget i 2007 ble elendig. Djupedal og Bjørnøy fikk etterpå fyken, uten at det hjalp stort. For SVs velgerproblemer var og er grunnleggende, noe som igjen ble bekreftet via det svake stortingsvalget i 2009. Aps sluttspurt reddet regjeringsmakten med et nødskrik. Halvorsen skjønte så omsider at finans var et feilspor, og tok over skole. Samtidig som hun sauset hennes trolige arvtaker, Audun Lysbakken, inn i regjeringsmakten ved å gjøre ham til likestillingsminister.
Nylig valgte hun å ta to nye år som partileder. I stedet for å innse at alt har sin tid, og at hennes ledertid og SVs regjeringstid, bør være forbi. Hun lyktes med noe historisk; å få partiet inn i regjering. Hun mislyktes med å få velgerne til å slutte opp om SV som regjeringsparti. Halvorsen har hatt seks år på å få velgerne til å tro på dette, uten å lykkes.
Det er umulig å se hvordan hun plutselig skal lykkes med dette de kommende to årene. Målingene peker nå i retning av et valgresultat godt nede på 5-tallet til høsten. Med nok en svak valgkamp, kan SV også ende nedpå det stusselige 4-tallet. I over 150 av landets kommuner klarer ikke partiet en gang å stille liste. SV er m.a.o. radert bort fra store deler av Norges-kartet.
Under sperregrensen i 2013?
SV nærmer seg et nivå der sperregrensen fort kan komme ubehagelig nær i 2013. Partiet har få lojale velgere og dermed et faretruende lite grunnfjell. Mine beregninger viser at ved et 3,9- resultat, så kan SV risikere å sitte igjen med ett eneste mandat på Stortinget; fra Oslo. Hvis Kristin Halvorsen fortsetter å tviholde på sin taperstrategi, så kan det ene mandatet være henne selv.
 |
| Foto: Stig Weston |
SV har nådd store høyder med Kristin Halvorsen ved roret. På starten av
2000-tallet var partiet faktisk i nærheten av å være like stort som Ap. Både
Halvorsen og SV framstod friske og i reell venstreopposisjon.
Det glødet da Halvorsen snakket om miljø, om “unga våre” og om skolene som burde “skinne like mye som kjøpesentrene”. SV “eide” skole og miljø i mange velgeres øyne. Fordi de var gode. Og de hadde god drahjelp av Irak-krig og et høyredreid Ap som famlet rundt med momsreform og Jens Stoltenbergs direktørvenner.
Men drahjelpen tok slutt. Ap innså, etter en opprivende lederstrid og diverse interngranskninger etter kjempesmellen i 2001, at de måtte bygge en koalisjon for å komme tilbake til makten. Stoltenberg ville helst hatt med seg Venstre og KrF, men fridde til Sp og SV. SV og Halvorsen sa ja, maktkåte og stinne av selvtillit.
Det glødet da Halvorsen snakket om miljø, om “unga våre” og om skolene som burde “skinne like mye som kjøpesentrene”. SV “eide” skole og miljø i mange velgeres øyne. Fordi de var gode. Og de hadde god drahjelp av Irak-krig og et høyredreid Ap som famlet rundt med momsreform og Jens Stoltenbergs direktørvenner.
Men drahjelpen tok slutt. Ap innså, etter en opprivende lederstrid og diverse interngranskninger etter kjempesmellen i 2001, at de måtte bygge en koalisjon for å komme tilbake til makten. Stoltenberg ville helst hatt med seg Venstre og KrF, men fridde til Sp og SV. SV og Halvorsen sa ja, maktkåte og stinne av selvtillit.
Grått og trist
Valgkampen 2005 ble fin for Ap, og elendig for SV. Nesten halvparten av SV-velgerne forsvant i løpet av kort tid. Fordi de innså at SV måtte ofre store deler av politikken sin på det rødgrønne alteret. Ikke minst skole og miljø. SV kom i regjering, men med en stygg bismak. Smaken har senere blitt bare vondere og vondere.
Jo tettere partiet blir knyttet til Ap gjennom regjeringsprosjektet, jo tristere og kjedeligere blir SV. Partiet framstår mer og mer som en vassen kopi av Ap. SV, som ble tuftet på opposisjon mot Ap, har blitt Aps nyttige idiot. For flere og flere velgere er det uforståelig hvorfor man skal stemme på et parti som bare i navnet er sosialistisk. Tapene som man stadig går på, blir godt synlige. De seierne man hanker inn, blir små blaff og er stort sett usynlige.
Personstrategiske bommerter
Kristin Halvorsen har også gjort den ene personstrategiske bommerten etter den andre. Hun burde valgt skole som sitt ministerfelt i 2005 for å styrke partiets kjernesak. I stedet satte hun på Øystein Djupedal. Han var en katastrofe. Fordi han rotet det til for seg selv, men også fordi tanken om å slå sammen barnehage, grunnskole, videregående, høyskole og universitet i ett superdepartement var håpløs. Halvorsen tok i stedet finans. Maktfristelsen ble for sterk. Hun fikk mye skryt for jobben fra økonomer. Ikke minst fordi hun etter hvert hørtes ut som en hvilket som helst finansminister. Ansvarlig, forutsigbar og sosialdemokratisk. Og grå og kjedelig. Ikke helt det SV-velgere ventet seg av dama.
Valgkampen 2005 ble fin for Ap, og elendig for SV. Nesten halvparten av SV-velgerne forsvant i løpet av kort tid. Fordi de innså at SV måtte ofre store deler av politikken sin på det rødgrønne alteret. Ikke minst skole og miljø. SV kom i regjering, men med en stygg bismak. Smaken har senere blitt bare vondere og vondere.
Jo tettere partiet blir knyttet til Ap gjennom regjeringsprosjektet, jo tristere og kjedeligere blir SV. Partiet framstår mer og mer som en vassen kopi av Ap. SV, som ble tuftet på opposisjon mot Ap, har blitt Aps nyttige idiot. For flere og flere velgere er det uforståelig hvorfor man skal stemme på et parti som bare i navnet er sosialistisk. Tapene som man stadig går på, blir godt synlige. De seierne man hanker inn, blir små blaff og er stort sett usynlige.
Personstrategiske bommerter
Kristin Halvorsen har også gjort den ene personstrategiske bommerten etter den andre. Hun burde valgt skole som sitt ministerfelt i 2005 for å styrke partiets kjernesak. I stedet satte hun på Øystein Djupedal. Han var en katastrofe. Fordi han rotet det til for seg selv, men også fordi tanken om å slå sammen barnehage, grunnskole, videregående, høyskole og universitet i ett superdepartement var håpløs. Halvorsen tok i stedet finans. Maktfristelsen ble for sterk. Hun fikk mye skryt for jobben fra økonomer. Ikke minst fordi hun etter hvert hørtes ut som en hvilket som helst finansminister. Ansvarlig, forutsigbar og sosialdemokratisk. Og grå og kjedelig. Ikke helt det SV-velgere ventet seg av dama.
Halvorsen valgte sylferske Helen Bjørnøy til å bestyre miljødepartementet. Hun kom skeivt ut og klarte aldri å rette seg opp igjen. Fordi hun var svak. Men også fordi både Stoltenberg og Halvorsen ønsket å “hjelpe” henne, men i stedet fratok henne autoriteten. Hvorfor Halvorsen valgte Bjørnøy i stedet for dyktige Heidi Sørensen eller Erik Solheim, kan hun bare selv svare på. Et stort feilgrep var det uansett.
Alt har sin tid
Lokalvalget i 2007 ble elendig. Djupedal og Bjørnøy fikk etterpå fyken, uten at det hjalp stort. For SVs velgerproblemer var og er grunnleggende, noe som igjen ble bekreftet via det svake stortingsvalget i 2009. Aps sluttspurt reddet regjeringsmakten med et nødskrik. Halvorsen skjønte så omsider at finans var et feilspor, og tok over skole. Samtidig som hun sauset hennes trolige arvtaker, Audun Lysbakken, inn i regjeringsmakten ved å gjøre ham til likestillingsminister.
Nylig valgte hun å ta to nye år som partileder. I stedet for å innse at alt har sin tid, og at hennes ledertid og SVs regjeringstid, bør være forbi. Hun lyktes med noe historisk; å få partiet inn i regjering. Hun mislyktes med å få velgerne til å slutte opp om SV som regjeringsparti. Halvorsen har hatt seks år på å få velgerne til å tro på dette, uten å lykkes.
Det er umulig å se hvordan hun plutselig skal lykkes med dette de kommende to årene. Målingene peker nå i retning av et valgresultat godt nede på 5-tallet til høsten. Med nok en svak valgkamp, kan SV også ende nedpå det stusselige 4-tallet. I over 150 av landets kommuner klarer ikke partiet en gang å stille liste. SV er m.a.o. radert bort fra store deler av Norges-kartet.
Under sperregrensen i 2013?
SV nærmer seg et nivå der sperregrensen fort kan komme ubehagelig nær i 2013. Partiet har få lojale velgere og dermed et faretruende lite grunnfjell. Mine beregninger viser at ved et 3,9- resultat, så kan SV risikere å sitte igjen med ett eneste mandat på Stortinget; fra Oslo. Hvis Kristin Halvorsen fortsetter å tviholde på sin taperstrategi, så kan det ene mandatet være henne selv.
onsdag 1. juni 2011
Valgkampen 2011
Analyserer og oppsummerer mai-målingene for Minervas lesere i dag og skuer fram mot valgkampen.
Hva tror/håper du vil prege årets valgkamp?
Hva tror/håper du vil prege årets valgkamp?
fredag 27. mai 2011
Valg 2011: Stillingen i fylkestingene
Jeg vet dere har ventet en stund på denne. Men nå endelig er den her: En ny og rykende fersk analyse av situasjonen i våre fylkesting - godt og vel 3 måneder før valget. Mine betraktninger bygger på et gjennomsnitt av de nasjonale kommunemålingene i mai, lokale kommune- og fylkesmålinger (der de foreligger), historiske valgtall og egne prognoser. Min forrige fylkestingsanalyse finner du for øvrig her.
Østfold: Høyre og Frp har vært oppe og luktet på rent flertall, men er noe lenger unna nå. I øyeblikket ser det ut til at KrF og/eller Venstre vil avgjøre hvem som kommer i posisjon. Jeg holder en liten knapp på at Høyre overtar fylkesordføreren, men Ap har en ok mulighet til å beholde toppvervet hvis de klarer å holde KrF på sin side.
Akershus: Jeg jobber med en større Akershus-analyse for Romerikes Blad, så jeg avventer til denne er publisert der før jeg legger tall og vurderinger her (noen fordeler skal de som betaler meg ha..)
Hedmark: Har fortsatt 19-14 i rødgrønn favør på mine prognosetall. Ap beholder fylkesrådslederen i parlamentariske Hedmark.
Oppland: Sps veivalg ser ut til å bli helt avgjørende for maktsituasjonen i innlandsfylket. Velger de rød side, så ser jeg ikke hvordan de borgerlige skal kunne klare å erstatte dagens Ap-styre. Sp bør sikre seg varaordføreren i eventuelle ettervalgsforhandlinger, men fylkesordføreren beholder nok Ap.
Buskerud: Høyre og Frp har hatt flertallet inne på mine prognoser tidligere i år, men nå mangler de ett mandat. Det betyr at KrF og/eller Venstre sin støtte kan bli nødvendig for at et maktskifte skal realiseres. Jeg tror Høyre i så fall får fylkesordføreren.
Vestfold: Fortsatt helblå ledelse i Vestfold. Dermed kan Høyre og Frp sin posisjonspartner; Venstre, bli overflødig for å bygge flertall. Alt tyder uansett på at Høyres Per-Eivind Johansen beholder ordførervervet.
Telemark: Høyre, Frp, KrF, Venstre og Sp utgjør posisjonen i Telemark. Holder de sammen også etter valget, så er saken så godt som klar. Da vil de fortsette i maktposisjon også i de neste fire årene, trolig med en forlengelse av Høyre-Helgesens ordførerverv. Skulle derimot Sp, Venstre eller KrF ønske å bytte side, så åpner det seg muligheter for Ap til å komme til makten.
Aust-Agder: KrF valgte Ap ved forrige korsvei. Og KrF kan få en nøkkelrolle igjen. Men det er også reelle muligheter for at Venstres støtte kan være nok til Høyre og Frp kan komme i posisjon. I så fall er en fylkesordfører fra Høyre det mest trolige. Det ser m.a.o åpent ut her - det beste tipset er at sentrum avgjør.
Vest-Agder: Også i den andre Agder-fylket foretrakk KrF å samarbeide med Ap - noe som ga KrF fylkesordføreren sist. Det mest sannsynlige ser ut til å være at KrF får denne vipperollen igjen. Men et svekket KrF kan få det tøft med å beholde toppvervet, jeg holder likevel det som et sannsynlig utfall.
Rogaland: Høyre og Frp har 25 av i alt 47 mandater inne på mine beregninger. Dermed er flertallet innenfor rekkevidde, men ikke med større margin enn at ett av sentrumspartiene også kan bli nødvendig. Nå vil nok "kommunistene" i Rogaland Høyre uansett søke inn mot midten for å bygge allianser. KrF virker nå å være på borgerlig side, og det meste tyder på et maktskifte hvor Høyre kommer til å innta fylkesordførervervet.
Hordaland: Et hårfint helblått flertall ligger inne på prognosen. Skulle det bli valgutfallet, så kommer nok Høyre og Frp likevel ikke til å vrake KrF som posisjonspartner. Men tviler på om KrF vil klare å beholde fylkesordføreren - jeg tror det blir Høyre som får det vervet også her.
Sogn og Fjordane: Både Ap og Sp ligger på fylkesmålingene an til kraftigere tilbakegang i dette grisgrendte fylket enn partienes respektive landstrend. Det kan i så fall gi reelle muligheter for opposisjonen til å få bukt med den rødgrønne dominansen. Jeg har imidlertid de rødgrønne noe høyere på mine prognosetall, og tror fortsatt på rødgrønt flertall her. Sp har fylkesordføreren nå, og jeg holder en liten knapp på at de får beholde den.
Møre og Romsdal: Maktposisjonskonstellasjonen H, Frp, KrF og Sunnmørslista har et klart flertall inne. Det blir neppe rent H+Frp-flertall i gründerfylket, men uansett ligger Høyre nærmest til å sikre seg ordføreren i fire nye år.
Sør-Trøndelag: Har 20-17 i rødgrønn favør her nå. Dermed ser det ut til at Tore O. Sandvik (Ap) kan belage seg på fire nye år som fylkesordfører. De borgerliges muligheter ligger i at Ap gjør det relativt svakere i Trondheim enn det jeg har lagt inn i beregningene pga. mulig styringsmisnøye og at Ap drasser dette med seg også inn i fylkestingsvalget.
Nord-Trøndelag: Ap har med seg H, V og KrF i dagens fylkesråd. Denne originale konstellasjonen har 21 av 39 mandater inne på mine tall og ser ut til å kunne beholde flertallet. Sikkert surt for Sp å bli holdt utenfor makt her i sitt nest beste fylke i landet. Det gjenstår å se om Ap vil slippe de inn i varmen, men partiet kommer nok uansett til å beholde fylkesrådslederen.
Nordland: En koalisjon av Ap, SV, KrF og V regjerer i Nordland. Disse ligger an til å få 26 av totalt 53 mandater og dermed vil i så fall flertallet glippe med minste mulige margin. Jeg vurderer det til om lag 50-50 om de klarer det eller ei, men uansett fortsetter trolig Odd Eriksen (Ap) sin fylkesrådsgjerning.
Troms: Etter at SV brøt ut av fylkesrådet, så sitter nå Ap, H og KrF og regjerer sammen. Disse tre ser ut til å kunne beholde flertallet. Imidlertid har en tenkt koalisjon av H, Frp, KrF og V i skrivende stund inne akkurat de 19 mandatene som trengs for flertall på fylkestinget. Jeg ser ikke bort i fra at de ved et slikt utfall, vil gå sammen for å feie Pia Svensgaard og Ap ut av maktposisjon. Og skulle Sp slutte seg til en slik blokk, så øker sjansen markant for maktskifte.
Finnmark: Ap og SV kan miste sitt flertall i røde Finnmark. De mangler i alle fall ett mandat på flertall på mine tall. Dermed kan ett eller flere av sentrumspartiene bli mer aktuelle samarbeidspartnere. Tror Ap ganske sikkert får beholde fylkesordføreren.
Summerer vi opp noen hovedtrekk på tabellform, så kommer vi ut omtrent som følger:
*Markerer de fylkene som praktiserer parlamentarisme. Her har fylkesrådslederen topposisjonen (mens fylkesordfører spiller en mer symbolsk rolle).
Og for de aller mest interesserte av dere, så skal jeg sannelig lime inn mine mandatprognoser pr nå - fordelt på fylker og partier:
Østfold: Høyre og Frp har vært oppe og luktet på rent flertall, men er noe lenger unna nå. I øyeblikket ser det ut til at KrF og/eller Venstre vil avgjøre hvem som kommer i posisjon. Jeg holder en liten knapp på at Høyre overtar fylkesordføreren, men Ap har en ok mulighet til å beholde toppvervet hvis de klarer å holde KrF på sin side.
Akershus: Jeg jobber med en større Akershus-analyse for Romerikes Blad, så jeg avventer til denne er publisert der før jeg legger tall og vurderinger her (noen fordeler skal de som betaler meg ha..)
Hedmark: Har fortsatt 19-14 i rødgrønn favør på mine prognosetall. Ap beholder fylkesrådslederen i parlamentariske Hedmark.
Oppland: Sps veivalg ser ut til å bli helt avgjørende for maktsituasjonen i innlandsfylket. Velger de rød side, så ser jeg ikke hvordan de borgerlige skal kunne klare å erstatte dagens Ap-styre. Sp bør sikre seg varaordføreren i eventuelle ettervalgsforhandlinger, men fylkesordføreren beholder nok Ap.
Buskerud: Høyre og Frp har hatt flertallet inne på mine prognoser tidligere i år, men nå mangler de ett mandat. Det betyr at KrF og/eller Venstre sin støtte kan bli nødvendig for at et maktskifte skal realiseres. Jeg tror Høyre i så fall får fylkesordføreren.
Vestfold: Fortsatt helblå ledelse i Vestfold. Dermed kan Høyre og Frp sin posisjonspartner; Venstre, bli overflødig for å bygge flertall. Alt tyder uansett på at Høyres Per-Eivind Johansen beholder ordførervervet.
Telemark: Høyre, Frp, KrF, Venstre og Sp utgjør posisjonen i Telemark. Holder de sammen også etter valget, så er saken så godt som klar. Da vil de fortsette i maktposisjon også i de neste fire årene, trolig med en forlengelse av Høyre-Helgesens ordførerverv. Skulle derimot Sp, Venstre eller KrF ønske å bytte side, så åpner det seg muligheter for Ap til å komme til makten.
Aust-Agder: KrF valgte Ap ved forrige korsvei. Og KrF kan få en nøkkelrolle igjen. Men det er også reelle muligheter for at Venstres støtte kan være nok til Høyre og Frp kan komme i posisjon. I så fall er en fylkesordfører fra Høyre det mest trolige. Det ser m.a.o åpent ut her - det beste tipset er at sentrum avgjør.
Vest-Agder: Også i den andre Agder-fylket foretrakk KrF å samarbeide med Ap - noe som ga KrF fylkesordføreren sist. Det mest sannsynlige ser ut til å være at KrF får denne vipperollen igjen. Men et svekket KrF kan få det tøft med å beholde toppvervet, jeg holder likevel det som et sannsynlig utfall.
Rogaland: Høyre og Frp har 25 av i alt 47 mandater inne på mine beregninger. Dermed er flertallet innenfor rekkevidde, men ikke med større margin enn at ett av sentrumspartiene også kan bli nødvendig. Nå vil nok "kommunistene" i Rogaland Høyre uansett søke inn mot midten for å bygge allianser. KrF virker nå å være på borgerlig side, og det meste tyder på et maktskifte hvor Høyre kommer til å innta fylkesordførervervet.
Hordaland: Et hårfint helblått flertall ligger inne på prognosen. Skulle det bli valgutfallet, så kommer nok Høyre og Frp likevel ikke til å vrake KrF som posisjonspartner. Men tviler på om KrF vil klare å beholde fylkesordføreren - jeg tror det blir Høyre som får det vervet også her.
Sogn og Fjordane: Både Ap og Sp ligger på fylkesmålingene an til kraftigere tilbakegang i dette grisgrendte fylket enn partienes respektive landstrend. Det kan i så fall gi reelle muligheter for opposisjonen til å få bukt med den rødgrønne dominansen. Jeg har imidlertid de rødgrønne noe høyere på mine prognosetall, og tror fortsatt på rødgrønt flertall her. Sp har fylkesordføreren nå, og jeg holder en liten knapp på at de får beholde den.
Møre og Romsdal: Maktposisjonskonstellasjonen H, Frp, KrF og Sunnmørslista har et klart flertall inne. Det blir neppe rent H+Frp-flertall i gründerfylket, men uansett ligger Høyre nærmest til å sikre seg ordføreren i fire nye år.
Sør-Trøndelag: Har 20-17 i rødgrønn favør her nå. Dermed ser det ut til at Tore O. Sandvik (Ap) kan belage seg på fire nye år som fylkesordfører. De borgerliges muligheter ligger i at Ap gjør det relativt svakere i Trondheim enn det jeg har lagt inn i beregningene pga. mulig styringsmisnøye og at Ap drasser dette med seg også inn i fylkestingsvalget.
Nord-Trøndelag: Ap har med seg H, V og KrF i dagens fylkesråd. Denne originale konstellasjonen har 21 av 39 mandater inne på mine tall og ser ut til å kunne beholde flertallet. Sikkert surt for Sp å bli holdt utenfor makt her i sitt nest beste fylke i landet. Det gjenstår å se om Ap vil slippe de inn i varmen, men partiet kommer nok uansett til å beholde fylkesrådslederen.
Nordland: En koalisjon av Ap, SV, KrF og V regjerer i Nordland. Disse ligger an til å få 26 av totalt 53 mandater og dermed vil i så fall flertallet glippe med minste mulige margin. Jeg vurderer det til om lag 50-50 om de klarer det eller ei, men uansett fortsetter trolig Odd Eriksen (Ap) sin fylkesrådsgjerning.
Troms: Etter at SV brøt ut av fylkesrådet, så sitter nå Ap, H og KrF og regjerer sammen. Disse tre ser ut til å kunne beholde flertallet. Imidlertid har en tenkt koalisjon av H, Frp, KrF og V i skrivende stund inne akkurat de 19 mandatene som trengs for flertall på fylkestinget. Jeg ser ikke bort i fra at de ved et slikt utfall, vil gå sammen for å feie Pia Svensgaard og Ap ut av maktposisjon. Og skulle Sp slutte seg til en slik blokk, så øker sjansen markant for maktskifte.
Finnmark: Ap og SV kan miste sitt flertall i røde Finnmark. De mangler i alle fall ett mandat på flertall på mine tall. Dermed kan ett eller flere av sentrumspartiene bli mer aktuelle samarbeidspartnere. Tror Ap ganske sikkert får beholde fylkesordføreren.
Summerer vi opp noen hovedtrekk på tabellform, så kommer vi ut omtrent som følger:
*Markerer de fylkene som praktiserer parlamentarisme. Her har fylkesrådslederen topposisjonen (mens fylkesordfører spiller en mer symbolsk rolle).
Og for de aller mest interesserte av dere, så skal jeg sannelig lime inn mine mandatprognoser pr nå - fordelt på fylker og partier:
tirsdag 24. mai 2011
Valgdekningen i lokalavisene
Lokal- og regionaviser spiller en viktig rolle i vårt lokaldemokrati. Ikke minst ved lokalvalg. I den forbindelse er det interessant å kikke litt nærmere på hvordan avisene utfører sitt virke og ivaretar sine oppgaver før et valg. Og dette får jeg god anledning til nå siden det er blitt søkt og innvilget penger fra Redaktørforeningens vederlagsfond slik at jeg kan gjennomføre en kvalitativ undersøkelse i et utvalg aviser.
Dette er mitt "mandat":
Min rapport skal legges fram på "Gull og Gråstein"-konferansen" 23. oktober. En konferanse med deltakere primært fra medier på Østlandsområdet.
Dette er mitt "mandat":
”Gull og Gråstein-komiteen ønsker å få utarbeidet en kvalitativ analyse av hvordan et utvalg lokale medier dekket kommune- og fylkestingsvalget. Analysen vil omfatte metoder, kanaler og kilder, inkludert bruk av Facebook og Twitter. Arbeidet vil bli utført av statsviter Svein Tore Marthinsen, som i allerede i dag brukes av flere lokalaviser, blant annet Drammens Tidende, til å analysere meningsmålinger foran valget. Fremleggelsen av rapporten vil bli etterfulgt av en debatt, og rapporten vil selvsagt bli gjort allment tilgjengelig. ”
Foreløpig er alt på idèstadiet. Min første tanke er å ta utgangspunkt i hva som er medienes hovedoppgaver, og se to utvalgte mediers valgdekning i lys av dette. Og når det gjelder hovedoppgaver, så er det i mine øyne vanskelig å komme utenom følgende tre:
1. Informasjon. Avisen skal spre informasjon til sine lesere.
2. Debatt. Avisen skal skape levende debatt blant leserne.
3. Kritikk. Avisen skal utøve maktkritikk.
1. Informasjon. Avisen skal spre informasjon til sine lesere.
2. Debatt. Avisen skal skape levende debatt blant leserne.
3. Kritikk. Avisen skal utøve maktkritikk.
Mine to utvalgte medier kommer trolig til å bli Drammens Tidende og Romerikes Blad - siden jeg allerede følger disse ganske tett. Men jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt også å inkludere andre. Hvordan avisene i en valgkamp bruker sine kanaler og kilder for å ivareta disse oppgavene, og hvilke metoder de tar i bruk, kan være en naturlig inngang for meg.
Jeg ser for meg at jeg går igjennom alle papirutgaver i et gitt tidsrom (feks. de fire siste ukene før valget 12. september), samt nettutgaver, Facebook- og Twitter-bruk og foretar intervjuer med redaktører, journalister og politikere og baserer analysen på dette.
Tips til hvordan jeg kan løse oppgaven og hvilke momenter som jeg bør ta med, er kjærkomment.
Er det for eksempel andre oppgaver som en lokalavis bør ivareta enn de jeg har skissert?
Og mer generelt. Hvordan synes du din lokalavis fungerer på disse punktene i dag?
Jeg ser for meg at jeg går igjennom alle papirutgaver i et gitt tidsrom (feks. de fire siste ukene før valget 12. september), samt nettutgaver, Facebook- og Twitter-bruk og foretar intervjuer med redaktører, journalister og politikere og baserer analysen på dette.
Er det for eksempel andre oppgaver som en lokalavis bør ivareta enn de jeg har skissert?
Og mer generelt. Hvordan synes du din lokalavis fungerer på disse punktene i dag?
mandag 23. mai 2011
Hva skal vi ha til middag i dag?
Er du lei det evinnelige spørsmålet der? Det er jeg! Og det har jeg vært lenge. Ettertrykkelig lei. Lei av å vrenge hjernen rundt denne tematikken, bare for å ende opp med omtrent den samme maten som man spiste uken før. Og uken før der igjen. Så forbaska kjedelig og lite oppfinnsomt!
Men nå - nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette! Løsningen min er å kjøpe inn en smule hjelp. I dag kommer første middagsleveranse fra Godt levert. Hver mandag skal de nå levere ferske råvarer til tre middager, samt oppskrift fra kokk Ole Martin Alfsen (bildet), på min dør. Det ser jeg fram til. 800 kroner er kanskje dyrt. Jeg tror likevel at det er verdt det. Tenk så deilig å slippe og tenke på hva man skal finne på i dag..
Så gjenstår det å se om jeg er i stand til å lage noe godt eller ødelegge de gode varene som kommer..
Så gjenstår det å se om jeg er i stand til å lage noe godt eller ødelegge de gode varene som kommer..
søndag 22. mai 2011
Nasjonale trender i Drammensregionen?
Hadde denne analysen på trykk i Drammens Tidende i går:
Alle partiene har nå avholdt sine landsmøter. Foreløpig har det vært heller få opinionseffekter å spore. Hadde det vært valg i dag, så ville Høyre gått klart fram. Ap, Frp og Venstre ville stått på stedet hvil eller gjort det litt dårligere sammenlignet med forrige kommune- og fylkestingsvalg. Mens Sp, KrF og SV ville gått klart tilbake. Dette er hovedtrenden nasjonalt. Overfører vi denne landstrenden til Buskerud-forhold, så skal det heller beskjeden spådomskunst til for å hevde at Høyre ligger an til å styrke sin posisjon som ordførerparti i Drammens-regionen.
Høyres favorittstempel er soleklart i Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken. I Nedre Eiker er det ikke like klart, men også her har Høyre gode muligheter til å beholde ordføreren. I Hurum kommune og Buskerud fylkesting har Høyre bra sjanser til å vippe Ap av maktpinnen og bli sittende med topposisjonen de kommende fire årene. Begge steder fordrer et maktskifte trolig god evne til alliansebygging inn mot sentrum. I Ap-bastionene Modum og Sande og Sp-bastionen Sigdal ser det derimot vrient ut for Høyre å komme til noe toppverv.
Kan man forutsette at nasjonale trender vil slå til på denne
ovennevnte måten? Både ja og nei. Ja fordi nasjonale forhold og trender åpenbart
spiller en viktig rolle også ved lokalvalg. For mange velgere legger en
rikspolitisk vurdering til grunn når de putter sine stemmesedler i urnen den
12. september. Noen kommer til å uttrykke at de er fornøyd med den rødgrønne
regjeringen. Mens andre (og flere?) vil uttrykke misnøye. Rikspolitiske saker
og hendelser kan avgjøre valget i mange kommuner. Birkedal-saken og den mildt
sagt svake håndteringen av denne fra sentralt Frp-hold, har eksempelvis ført
til svekket oppslutning om Frp i de fleste kriker og kroker av vårt ganske
land. Det kan sikkert oppleves som urettferdig og urimelig for mange lokale
Frp-lag, men trøsten er at saken i stor grad vil være glemt når vi kommer til
valget. Det illustrerer likevel hvor nært det riks- og lokalpolitiske er vevd
sammen også velgermessig.
Samtidig legger andre velgere primært vekt på de lokale forholdene når de avgjør sin stemmegivning. Fortjener ordfører Tore Opedal Hansen og Høyre honnør for den politiske styringen og utviklingen i Drammen? Eller bør de snarere straffes for den betenkelige fattigdomsutviklingen i byen? Det kan være to eksempler på lokale spørsmål som en Drammen-velger kan stille seg. Skal jeg gidde å stemme på Høyre i Øvre Eiker nå som Anders Werp er borte? Det kan være en annen lokal spørsmålsvariant som en velger der kan stille seg. Ulike lokale saker, lokale profiler og forskjellige velgervurderinger kan bidra til å skape en lokalvalgsvind som blåser ujevnt i forskjellige kommuner. Derfor trenger ikke en nasjonal trend slå inn over hele Buskerud, slik jeg forutsatte innledningsvis. Den kan slå til noen steder, mens andre kommuner kan gå mot strømmen.
Samtidig legger andre velgere primært vekt på de lokale forholdene når de avgjør sin stemmegivning. Fortjener ordfører Tore Opedal Hansen og Høyre honnør for den politiske styringen og utviklingen i Drammen? Eller bør de snarere straffes for den betenkelige fattigdomsutviklingen i byen? Det kan være to eksempler på lokale spørsmål som en Drammen-velger kan stille seg. Skal jeg gidde å stemme på Høyre i Øvre Eiker nå som Anders Werp er borte? Det kan være en annen lokal spørsmålsvariant som en velger der kan stille seg. Ulike lokale saker, lokale profiler og forskjellige velgervurderinger kan bidra til å skape en lokalvalgsvind som blåser ujevnt i forskjellige kommuner. Derfor trenger ikke en nasjonal trend slå inn over hele Buskerud, slik jeg forutsatte innledningsvis. Den kan slå til noen steder, mens andre kommuner kan gå mot strømmen.
Derfor trenger vi representative lokalmålinger som er tatt
opp blant innbyggerne i den enkelte kommune hvis vi på forhånd skal kunne vite
noe om det finnes slike spesielle lokale trender som vil kunne slå ut og
motvirke de nasjonale strømningene. Foreløpig er det sparsomt med slik informasjon
i Buskerud. Vi har kun noen få målinger fra Drammen og Buskerud fylkesting å
støtte oss på fra det siste året. Disse indikerer heller få særtender.
Riktignok er Frp-tallene i Drammen ekstra svake, noe som kan tolkes som et tegn
på at velgerne her ønsker å straffe partiet for mye intern uro. Mens
Drammen-tallene for Venstres del derimot ser langt bedre ut enn partiets
landstrend, noe som kan tyde på at velgerne setter pris på det mer potente
lokallaget som partiet etter hvert har fått. Men tallene bør nok også ses i lys
av at Venstre underpresterte her sist.
Derfor vil jeg gjerne ha flere lokale tall før det konkluderes om Drammen-regionens velgere er på vei i noen andre og mer særegne retninger enn velgere i andre regioner. Det er disse forbeholdene og de lokale aspektene som gjør lokalvalg mer uforutsigbart enn stortingsvalg. Lokale medier spiller også en viktigere rolle, og velgernes innflytelse og påvirkningskraft på valgutfallet er større. Likevel er valgdeltakelsen langt lavere ved lokalvalg. Fordi velgerne åpenbart oppfatter at slike valg er mindre viktige å være med på. Det er et stort tankekors.
Derfor vil jeg gjerne ha flere lokale tall før det konkluderes om Drammen-regionens velgere er på vei i noen andre og mer særegne retninger enn velgere i andre regioner. Det er disse forbeholdene og de lokale aspektene som gjør lokalvalg mer uforutsigbart enn stortingsvalg. Lokale medier spiller også en viktigere rolle, og velgernes innflytelse og påvirkningskraft på valgutfallet er større. Likevel er valgdeltakelsen langt lavere ved lokalvalg. Fordi velgerne åpenbart oppfatter at slike valg er mindre viktige å være med på. Det er et stort tankekors.
Et tankekors som er av tverrpolitisk karakter.
fredag 20. mai 2011
Idiotisk Hagen-comeback?
På min Aftenposten-blogg har jeg skrevet en snutt om Carl I. Hagens comeback i norsk politikk.
onsdag 18. mai 2011
Historien om Stormberg
Også kapittel 7 leste jeg med særlig stor interesse. Det handler om sosiale medier og hvordan og hvorfor Stormberg ligger helt i front i norsk næringsliv når det gjelder å forstå hvordan disse verktøyene kan brukes til dialog med kundene, utvikling av produkter og presentasjon av nyheter. Kapittelet rundes av med ti gode råd til næringslivsledere på sosiale medier. Råd som i grunn også alle vi andre har noe å plukke opp fra.
"Sosiale medier dreier seg om dialog, om å lære av hverandre og om å tilføre verdi til hverandre", skriver han. Det kan stå som en god oppsummering av Stormbergs forbilledlige måte å opptre på i sosiale medier.
Boken inneholder også kapitler om inkluderende arbeidsliv, etisk handel, klima og miljø, samfunnsengasjement og smøring. Interessante temaer og perspektiver det også - han har mye på hjertet denne Olsen. Men det blir litt vel mye. Særlig når det pøses på med etterord og perspektiver fra både NHOs John G Bernander, LOs Trine Lise Sundnes, Aps Trond Giske og Høyres Børge Brende og Erna Solberg i tillegg. I så måte synes jeg han bryter sitt eget råd om å holde en rød tråd (selv om "samfunnsansvar" er en overbygning) - jeg ramlet i alle fall tidvis av her på noen av disse passasjene. Boken hadde derfor stått seg på en strammere redigering der noe av dette ble fjernet til fordel for en utvidelse av den spennende førstedelen.
Disse innvendingene bør imidlertid ikke forhindre deg i å ta en titt på og i Stormberg-boken, enten du nå er BI-student, foreleser, næringslivsleder, næringslivsansatt, interessert i gründerliv og utvikling av bedrifter eller bare samfunnsinteressert.
fredag 13. mai 2011
Frp får rom på skatt, men presses på innvandring og eldreomsorg
Frps landsmøte "tjuvstartet" i dag med en lokalpolitisk konferanse der mange ordførere, ordførerkandidater, noen stortingspolitikere, fylkespolitikere og diverse andre lokalpolitikere og rådgivere var til stede. Selv hadde jeg gleden av å bli invitert til å snakke om partiets handlingsrom i den nært forestående valgkampen.
Frps suksess
Først sammenfattet jeg bakgrunnen fra den suksessrike delen av partihistorien i to hovedpoenger:
1. Frp har blitt store fordi mange folk rett og slett har satt pris på den politikken som partiet står for. Spesielt når det gjelder innvandring, skatter og avgifter og eldreomsorg. All valgforskning peker i retning av at dette er partiets desiderte vinnersaker i velgernes øyne.
2. Frp har vært og er et protestparti. Det er det eneste partiet i den norske partifloraen (på Stortinget) som ikke har vært en del av establishment, og det eneste partiet som bedriver grunnleggende systemkritikk. Dessuten er framveksten av Oljefondet, og Frps påpekninger av at det er mulig å bruke mer penger av fondet, gjort at Frp har framstått som rause, mens de andre partiene har sett gnieraktige ut.
Stagnasjonen
Dernest trakk jeg opp tre hovedårsaker til den stagnasjonen som Frp har opplevd de siste par årene.
* Velgerklimaet har ikke vært med partiet i det siste. I kjølvannet av finanskrisen ble trygghet en verdi som flere velgere etterspurte. De søkte til Ap og Høyre for å finne det, ikke Frp. Dernest har ikke Frp framstått som troverdige hva gjelder regjeringsalternativ. Borgerlig orienterte velgere som ønsker regjeringsskifte, har primært satt sin lit til Høyre.
* Høyre har vært bra. Frps fremste velgerkonkurrent fanger regjeringsmisnøyen og plukker velgere fra alle partier, også mange fra Frp. Fordi Høyre framstår som det beste opposisjonspartiet for tiden. Det synes også som om Høyre har lykkes med den retoriske omleggingen i varmere retning ("mennesker, ikke milliarder")
* Frp har vært tamme. Partiet har i stor grad overlatt opposisjonsrommet til Høyre. Også fordi partiet ble fratatt hva jeg kaller det oljefondsrelaterte raushetskortet. Kraftig motkonjunkturpolitikk i kjølvannet av finanskrisen medførte en pengebruk over statsbudsjettene som vi aldri har sett maken til. Dermed ble Frp slett ikke alene om å ha penger til diverse gode formål.
Hovedsaker i valgkampen
I den kommende valgkampen tror jeg særlig to ting vil komme i forgrunnen:
1. Det blir et valg for eller i mot regjeringen. Selv om det er lokalvalg, så vil en del velgere uttrykke misnøye/fornøydhet (trolig mest misnøye) over stemmeseddelen.
2. Velferd blir det mest sentrale saksspørsmålet. Særlig eldreomsorg. Men også helse og skole kan komme opp.
Så er jeg mer usikker på øvrige saker. Jeg tror økonomi kan komme til å spille en rolle. Og da både selve den økonomiske styringen i kommunene, men også skatter (eiendomsskatt) og avgifter (rushtid, bommer etc). Lokale saker vil også prege lokalvalgkampen i de ulike kommunene, samt lokale profiler og kandidater. Her understreket jeg at personer faktisk betyr langt mer ved lokalvalg enn stortingsvalg. Samtidig kan det også dukke opp en X-faktor som kan komme opp ganske så overraskende.
Presses på innvandring
Når det gjelder handlingsrommet på Frps beste saker; innvandring, skatt/avgift og eldreomsorg, så framholdt jeg at Frp presses på innvandring og eldreomsorg, men at det åpnes et rom på skatter og avgifter. Jeg begrunnet det med at flere partier har gått i Frps retning, både retorisk og politisk, ved å stramme til på innvandring (inkl. asyl og integrering).
For å illustrere dette hentet jeg et eksempel fra min tid som seminarleder for statsvitenskapsstudenter ved UiO hvor jeg tegnet opp en strek på tavlen for å visualisere innvandring som en konfliktlinje i det norske, politiske landskapet. Så ba jeg studentene rangere stortingspartiene på denne linjen - med liberal på den ene side (eller: dere vil vel heller kalle den polen for snillistisk snek jeg inn, til lettere humring fra salen) og restriktiv på den annen side. Omtrent uten unntak rangerte studentene partiene på følgende måte:
Liberal-------------------------------------------------------------------------------------------Restriktiv
SV V KrF Sp Ap H ---> Frp
Dette harmonerer også godt med hvordan velgerne vurderer partiene. Men i den senere tid har bl.a. Ap og H flyttet seg nærmere Frp. Det innebærer at Frp ikke i samme grad er så alene på denne banehalvdelen noe som også kan bety at en del velgere som tidligere har stått mellom Ap og Frp eller mellom H og Frp og har vært fristet til å gå til Frp, vil kunne vurdere det slik at Ap og H er nå er såpass "strenge" at Frp ikke er like aktuelt å stemme på lenger.
Presses på eldreomsorg
I eldreomsorgsaken blir Frp også presset av Ap og Høyre. For Aps del så har dette som regel alltid vært en hovedsak ved valg, mens når det gjelder Høyre så er den sterke betoningen av ny dato. Og det er først og fremst som hovedutfordreren på borgerlig side til Aps sakseierskap her, at Frp nå synes å få Høyre som en sterkere konkurrent. På slutten av 90-tallet kjempet KrF og Frp side om side om å ha nest mest troverdighet (etter Ap) og velgertillit på denne saken. Etter KrFs fall har Frp stått fram som et klart nr 2 parti her. Lykkes Høyre med å utfordre og kanskje endog gå forbi Frp, så er dette farlig for Frp hva gjelder oppslutning. Frp er m.a.o. avhengig av å stå i mot.
Åpning på skatt
Derimot kan Høyres omsorgsdreining gi en stor mulighet for Frp når det gjelder skatter og avgifter. Sjekk illustrasjonen under:
Økning-------------------------------------------------------------------------------------------------------Reduksjon
SV Ap V <--- H Frp
Hvis det nå er slik at Høyre "glemmer" skatt og, i alle fall retorisk, legger seg nærmere midten her, så blir det et stort rom for Frp til å profilere seg på i sin klassiske og gamle og gode sak. En sak som opprinnelig var selve grunnlaget for partidannelsen. Høyre og Frp har lenge slåss om "eierskapet" på borgerlig side her.
15-20 prosent
I en valgkamp gjelder det dels å holde på sine gamle velgere (ha en så høy lojalitet som mulig), parallelt med at man søker å appellere til nye velgere. Faren ved at man vil fange nye velgere er at man går for langt i jakten og dermed blir ugjenkjennelige for "fansen". Det gjelder mao. å finne balansen slik at man ikke forskrever seg i jakten på å bli større.
For Frps vedkommende er det viktig å huske på at deres hovedkonkurrent på "velgermarkedet" er Høyre. Men partiet har også mye velgerutveksling med Ap. KrF har også en viss utveksling med Frp. Mens Sp, SV og V har i liten grad velgerutveksling med Frp. Jeg påpekte at Frp i tillegg trolig har mange sympatisører som sitter hjemme på valgdagen. Ikke minst gjelder dette ved lokalvalg.
Lykkes Frp i valgkampen, så mener jeg at 20 prosent er innen rekkevidde. Mislykkes man, så er et resultat på 15 - kanskje også noe under, slett ikke utenkelig. Det er tiden fra i dag og fram til valget som vil avgjøre hvor partiet havner innenfor dette intervallet. Selv holder jeg et resultat omtrent som sist (+-17) som det aller mest sannsynlige.
Hovedutfordringene
Jeg rundet av den første delen av foredraget mitt med å peke på fire hovedutfordringer for partiet i valgkampen.
1. Komme seg ut av skyggen Ap vs. Høyre
2. Finne balansen mellom å fronte primærstandpunkter/blankpusse profilen og vise vilje til samarbeid og ansvar.
3. Bygge gode lokale profiler.
4. Sette agendaen (i positiv forstand..)
Sosiale medier som supplement
Kan sosiale medier (Facebook, blogger, twitter, Youtube osv) være en slik agenda-setter? I en tid der de store TV-debattene er borte fra hovedkanalene TV2 og NRK, en utvikling som jeg tror har vært særlig uheldig for Frp, så kan sosiale medier være et visst alternativ. Men bare et visst. For noen erstatning er det foreløpig ikke. Så jeg startet her med å ta ned de største euforistene med å hevde at dette valget ikke kommer til å bli avgjort på Facebook. Bare 8 prosent av velgerne oppga ved valget i 2009 at de lot informasjonsinnhenting på sosiale medier påvirke sin stemmegivning. Så sosiale medier er, slik jeg vurderer, pr i dag kun et supplement den tradisjonelle måten å drive valgkamp på (TV, aviser, radio, stand, husbesøk osv).
Men sosiale medier er et viktig supplement. Og det kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Derfor kan de partier og politikere som allerede nå blir gode på sosiale medier, skaffe seg et forsprang som det blir verre å hente inn jo større forspranget blir. Bruk av sosiale medier kan gi politikerne gode (eller dårlige) oppslag i tradisjonelle medier og dermed nå ut til langt flere enn de som følger deg eller er venn med deg. Dessuten kan bruk av sosiale medier bidra til å øke den interne entusiasmen. En entusiasme som i sin tur kan smitte over på en valgkamp.
8 råd for bruk av sosiale medier
Jeg avrundet med å peke på noen elementer som jeg tror er noe av det som fungerer for politikere (og andre) på sosiale medier.
1. Finne ut av ting selv. Gjennomtenkte strategier, mål og planer er vel og bra. Men når det kommer til stykket så må man gjøre sine egne erfaringer og selv erverve seg kunnskap i god bruk av sosiale medier.
2. Toveis kommunikasjon. Bruker man sosiale medier som en enveis kanal, så mister man den aller fremste styrken til slike medier.
3. Bidra. "Gratispassasjerer" blir uinteressante å følge i det lange løp. Fyll mediene med innhold, bidra med det du er god på.
4. Jevnlig oppdatering. Medier som ligger brakk i flere måneder blir fort glemt.
5. Behandle dine lesere/venner/følgere respektfullt og høflig. Husk at de alle har tatt et valg om å følge deg og bruke av sin tid på deg.
6. By på deg selv. Hvis en politiker kun er politisk, så tror jeg fort det også kan bli kjedelig. Å la lesere bli kjent med noen personlige sider vil øke interessen. Men man bør ikke dele mer enn man er komfortabel med. Og det er en balanse også her; blir det bare kakeoppskrifter, middagsretter og trivialiteter, så mister mediene den eventuelle politiske effekten man ønsker å få til.
7. Bruk hodet! Politikere er offentlig personer og blir sett på som det 24 timer i døgnet. Særlig jo høyere du er oppe i systemet. En tommelfingerregel er at du ikke deler annet enn det du tåler å lese i avisen neste dag. Eller i en nettavis et kvarter etterpå.
8. Tålmodighet. Det tar tid å bygge opp nettverk. Gode og kvalitative relasjoner skapes ikke over hverken en natt eller en måned. Det kan ta år - opptil flere.
Spørsmål fra Carl I Hagen
Jeg brukte opp det meste av min tilmålte tid, men vi rakk et par spørsmål fra salen. En kvinne (som jeg dessverre ikke husker navnet på), spurte om Frps svake velgerstanding på skole gjelder gjengs over hele skolespekteret (grunnskole, videregående, høyere utdanning). Mitt svar på det var ja.
Til slutt lurte en som jeg absolutt husker navnet på, Carl I Hagen, på om Frp, f.eks. i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, kan få tilbake "raushetskortet". Jeg repliserte at det kan godt tenkes at vi nå går inn i en "normalisering" der pengebruken igjen begrenses fra regjeringshold, noe som kan åpne for at Frp kan komme tilbake i posisjonen hvor man med bedre hell, kritiserer regjeringen for å gnukke på pengene.
Carl I Hagen henviste forøvrig til min analyse i sitt foredrag senere på dagen om hvordan Frp skal vinne valgkampen. Sjekk Frp nett-TV.
Takk til Cecilie Staude, Heidi Nordby Lunde og Sesselja Bigseth for verdifulle bidrag til foredraget.
Frps suksess
Først sammenfattet jeg bakgrunnen fra den suksessrike delen av partihistorien i to hovedpoenger:
1. Frp har blitt store fordi mange folk rett og slett har satt pris på den politikken som partiet står for. Spesielt når det gjelder innvandring, skatter og avgifter og eldreomsorg. All valgforskning peker i retning av at dette er partiets desiderte vinnersaker i velgernes øyne.
2. Frp har vært og er et protestparti. Det er det eneste partiet i den norske partifloraen (på Stortinget) som ikke har vært en del av establishment, og det eneste partiet som bedriver grunnleggende systemkritikk. Dessuten er framveksten av Oljefondet, og Frps påpekninger av at det er mulig å bruke mer penger av fondet, gjort at Frp har framstått som rause, mens de andre partiene har sett gnieraktige ut.
Stagnasjonen
Dernest trakk jeg opp tre hovedårsaker til den stagnasjonen som Frp har opplevd de siste par årene.
* Velgerklimaet har ikke vært med partiet i det siste. I kjølvannet av finanskrisen ble trygghet en verdi som flere velgere etterspurte. De søkte til Ap og Høyre for å finne det, ikke Frp. Dernest har ikke Frp framstått som troverdige hva gjelder regjeringsalternativ. Borgerlig orienterte velgere som ønsker regjeringsskifte, har primært satt sin lit til Høyre.
* Høyre har vært bra. Frps fremste velgerkonkurrent fanger regjeringsmisnøyen og plukker velgere fra alle partier, også mange fra Frp. Fordi Høyre framstår som det beste opposisjonspartiet for tiden. Det synes også som om Høyre har lykkes med den retoriske omleggingen i varmere retning ("mennesker, ikke milliarder")
* Frp har vært tamme. Partiet har i stor grad overlatt opposisjonsrommet til Høyre. Også fordi partiet ble fratatt hva jeg kaller det oljefondsrelaterte raushetskortet. Kraftig motkonjunkturpolitikk i kjølvannet av finanskrisen medførte en pengebruk over statsbudsjettene som vi aldri har sett maken til. Dermed ble Frp slett ikke alene om å ha penger til diverse gode formål.
Hovedsaker i valgkampen
I den kommende valgkampen tror jeg særlig to ting vil komme i forgrunnen:
1. Det blir et valg for eller i mot regjeringen. Selv om det er lokalvalg, så vil en del velgere uttrykke misnøye/fornøydhet (trolig mest misnøye) over stemmeseddelen.
2. Velferd blir det mest sentrale saksspørsmålet. Særlig eldreomsorg. Men også helse og skole kan komme opp.
Så er jeg mer usikker på øvrige saker. Jeg tror økonomi kan komme til å spille en rolle. Og da både selve den økonomiske styringen i kommunene, men også skatter (eiendomsskatt) og avgifter (rushtid, bommer etc). Lokale saker vil også prege lokalvalgkampen i de ulike kommunene, samt lokale profiler og kandidater. Her understreket jeg at personer faktisk betyr langt mer ved lokalvalg enn stortingsvalg. Samtidig kan det også dukke opp en X-faktor som kan komme opp ganske så overraskende.
Presses på innvandring
Når det gjelder handlingsrommet på Frps beste saker; innvandring, skatt/avgift og eldreomsorg, så framholdt jeg at Frp presses på innvandring og eldreomsorg, men at det åpnes et rom på skatter og avgifter. Jeg begrunnet det med at flere partier har gått i Frps retning, både retorisk og politisk, ved å stramme til på innvandring (inkl. asyl og integrering).
For å illustrere dette hentet jeg et eksempel fra min tid som seminarleder for statsvitenskapsstudenter ved UiO hvor jeg tegnet opp en strek på tavlen for å visualisere innvandring som en konfliktlinje i det norske, politiske landskapet. Så ba jeg studentene rangere stortingspartiene på denne linjen - med liberal på den ene side (eller: dere vil vel heller kalle den polen for snillistisk snek jeg inn, til lettere humring fra salen) og restriktiv på den annen side. Omtrent uten unntak rangerte studentene partiene på følgende måte:
Liberal-------------------------------------------------------------------------------------------Restriktiv
SV V KrF Sp Ap H ---> Frp
Dette harmonerer også godt med hvordan velgerne vurderer partiene. Men i den senere tid har bl.a. Ap og H flyttet seg nærmere Frp. Det innebærer at Frp ikke i samme grad er så alene på denne banehalvdelen noe som også kan bety at en del velgere som tidligere har stått mellom Ap og Frp eller mellom H og Frp og har vært fristet til å gå til Frp, vil kunne vurdere det slik at Ap og H er nå er såpass "strenge" at Frp ikke er like aktuelt å stemme på lenger.
Presses på eldreomsorg
I eldreomsorgsaken blir Frp også presset av Ap og Høyre. For Aps del så har dette som regel alltid vært en hovedsak ved valg, mens når det gjelder Høyre så er den sterke betoningen av ny dato. Og det er først og fremst som hovedutfordreren på borgerlig side til Aps sakseierskap her, at Frp nå synes å få Høyre som en sterkere konkurrent. På slutten av 90-tallet kjempet KrF og Frp side om side om å ha nest mest troverdighet (etter Ap) og velgertillit på denne saken. Etter KrFs fall har Frp stått fram som et klart nr 2 parti her. Lykkes Høyre med å utfordre og kanskje endog gå forbi Frp, så er dette farlig for Frp hva gjelder oppslutning. Frp er m.a.o. avhengig av å stå i mot.
Åpning på skatt
Derimot kan Høyres omsorgsdreining gi en stor mulighet for Frp når det gjelder skatter og avgifter. Sjekk illustrasjonen under:
Økning-------------------------------------------------------------------------------------------------------Reduksjon
SV Ap V <--- H Frp
Hvis det nå er slik at Høyre "glemmer" skatt og, i alle fall retorisk, legger seg nærmere midten her, så blir det et stort rom for Frp til å profilere seg på i sin klassiske og gamle og gode sak. En sak som opprinnelig var selve grunnlaget for partidannelsen. Høyre og Frp har lenge slåss om "eierskapet" på borgerlig side her.
15-20 prosent
I en valgkamp gjelder det dels å holde på sine gamle velgere (ha en så høy lojalitet som mulig), parallelt med at man søker å appellere til nye velgere. Faren ved at man vil fange nye velgere er at man går for langt i jakten og dermed blir ugjenkjennelige for "fansen". Det gjelder mao. å finne balansen slik at man ikke forskrever seg i jakten på å bli større.
For Frps vedkommende er det viktig å huske på at deres hovedkonkurrent på "velgermarkedet" er Høyre. Men partiet har også mye velgerutveksling med Ap. KrF har også en viss utveksling med Frp. Mens Sp, SV og V har i liten grad velgerutveksling med Frp. Jeg påpekte at Frp i tillegg trolig har mange sympatisører som sitter hjemme på valgdagen. Ikke minst gjelder dette ved lokalvalg.
Lykkes Frp i valgkampen, så mener jeg at 20 prosent er innen rekkevidde. Mislykkes man, så er et resultat på 15 - kanskje også noe under, slett ikke utenkelig. Det er tiden fra i dag og fram til valget som vil avgjøre hvor partiet havner innenfor dette intervallet. Selv holder jeg et resultat omtrent som sist (+-17) som det aller mest sannsynlige.
Hovedutfordringene
Jeg rundet av den første delen av foredraget mitt med å peke på fire hovedutfordringer for partiet i valgkampen.
1. Komme seg ut av skyggen Ap vs. Høyre
2. Finne balansen mellom å fronte primærstandpunkter/blankpusse profilen og vise vilje til samarbeid og ansvar.
3. Bygge gode lokale profiler.
4. Sette agendaen (i positiv forstand..)
Sosiale medier som supplement
Kan sosiale medier (Facebook, blogger, twitter, Youtube osv) være en slik agenda-setter? I en tid der de store TV-debattene er borte fra hovedkanalene TV2 og NRK, en utvikling som jeg tror har vært særlig uheldig for Frp, så kan sosiale medier være et visst alternativ. Men bare et visst. For noen erstatning er det foreløpig ikke. Så jeg startet her med å ta ned de største euforistene med å hevde at dette valget ikke kommer til å bli avgjort på Facebook. Bare 8 prosent av velgerne oppga ved valget i 2009 at de lot informasjonsinnhenting på sosiale medier påvirke sin stemmegivning. Så sosiale medier er, slik jeg vurderer, pr i dag kun et supplement den tradisjonelle måten å drive valgkamp på (TV, aviser, radio, stand, husbesøk osv).
Men sosiale medier er et viktig supplement. Og det kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Derfor kan de partier og politikere som allerede nå blir gode på sosiale medier, skaffe seg et forsprang som det blir verre å hente inn jo større forspranget blir. Bruk av sosiale medier kan gi politikerne gode (eller dårlige) oppslag i tradisjonelle medier og dermed nå ut til langt flere enn de som følger deg eller er venn med deg. Dessuten kan bruk av sosiale medier bidra til å øke den interne entusiasmen. En entusiasme som i sin tur kan smitte over på en valgkamp.
8 råd for bruk av sosiale medier
Jeg avrundet med å peke på noen elementer som jeg tror er noe av det som fungerer for politikere (og andre) på sosiale medier.
1. Finne ut av ting selv. Gjennomtenkte strategier, mål og planer er vel og bra. Men når det kommer til stykket så må man gjøre sine egne erfaringer og selv erverve seg kunnskap i god bruk av sosiale medier.
2. Toveis kommunikasjon. Bruker man sosiale medier som en enveis kanal, så mister man den aller fremste styrken til slike medier.
3. Bidra. "Gratispassasjerer" blir uinteressante å følge i det lange løp. Fyll mediene med innhold, bidra med det du er god på.
4. Jevnlig oppdatering. Medier som ligger brakk i flere måneder blir fort glemt.
5. Behandle dine lesere/venner/følgere respektfullt og høflig. Husk at de alle har tatt et valg om å følge deg og bruke av sin tid på deg.
6. By på deg selv. Hvis en politiker kun er politisk, så tror jeg fort det også kan bli kjedelig. Å la lesere bli kjent med noen personlige sider vil øke interessen. Men man bør ikke dele mer enn man er komfortabel med. Og det er en balanse også her; blir det bare kakeoppskrifter, middagsretter og trivialiteter, så mister mediene den eventuelle politiske effekten man ønsker å få til.
7. Bruk hodet! Politikere er offentlig personer og blir sett på som det 24 timer i døgnet. Særlig jo høyere du er oppe i systemet. En tommelfingerregel er at du ikke deler annet enn det du tåler å lese i avisen neste dag. Eller i en nettavis et kvarter etterpå.
8. Tålmodighet. Det tar tid å bygge opp nettverk. Gode og kvalitative relasjoner skapes ikke over hverken en natt eller en måned. Det kan ta år - opptil flere.
Spørsmål fra Carl I Hagen
Jeg brukte opp det meste av min tilmålte tid, men vi rakk et par spørsmål fra salen. En kvinne (som jeg dessverre ikke husker navnet på), spurte om Frps svake velgerstanding på skole gjelder gjengs over hele skolespekteret (grunnskole, videregående, høyere utdanning). Mitt svar på det var ja.
Til slutt lurte en som jeg absolutt husker navnet på, Carl I Hagen, på om Frp, f.eks. i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, kan få tilbake "raushetskortet". Jeg repliserte at det kan godt tenkes at vi nå går inn i en "normalisering" der pengebruken igjen begrenses fra regjeringshold, noe som kan åpne for at Frp kan komme tilbake i posisjonen hvor man med bedre hell, kritiserer regjeringen for å gnukke på pengene.
Carl I Hagen henviste forøvrig til min analyse i sitt foredrag senere på dagen om hvordan Frp skal vinne valgkampen. Sjekk Frp nett-TV.
Takk til Cecilie Staude, Heidi Nordby Lunde og Sesselja Bigseth for verdifulle bidrag til foredraget.
Abonner på:
Innlegg (Atom)