Analyse av Buskerud valgkrets

Av og til ønsker lokale og regionale medier at jeg skal beregne parti- og mandattall for enkeltfylker.  Mange partier har nå gjennomført nominasjonene før stortingsvalget neste år, og hvilke folk som kommer inn og hvem som må ut fra Stortinget gjør at stoffet kan personifiseres - noe som ofte gjør tallene mer interessante å presentere. I uka som gikk laget jeg tall for Drammens Tidende. Disse ble publisert på lørdag. La oss først ta en titt på dem:        

Tallene er basert på gjennomsnittet av fire nasjonale meningsmålinger fra byråer Respons, Sentio, Gallup og Infact. Målingene er tatt opp i perioden 12.-29. november, og regnet om til Buskerud valgkrets v.h.a. en fylkesfaktor som baserer seg på valgstatistikk. Beregningen av utjevningsmandatet er mer usikker enn for de åtte distritsmandatene.

Ap tok fire mandater i 2009, mens H og Frp tok to hver. Sp fikk med seg utjevningsmandatet, noe som totalt sett ga de rødgrønne 5-4 i kretsen. Buskerud er en "vippekrets" som kan gå fra rødt til blått. Mine tall for øyeblikket indikerer borgerlig ledelse 6-3.

Innslagspunktet for et fast mandat i fylket ser ut til å ligge på i overkant av sju prosent. Ingen av småpartiene er i nærheten av dette nivået, så i øyeblikket er utjevningsmandatet det som SV, KrF, V og Sp eventuelt kan håpe på her. På de fleste av beregningene jeg har kjørt den siste tiden, kommer enten V eller Sp ut med utjevningen i fylket. På de aller siste tallene har jeg Venstre og førstekandidat Rebekka Borsch inne, mens Per Olaf Lundteigen (Sp) ryker.

Terskelen for to mandater i Buskerud ser ut til å være rundt 15 prosent, litt avhengig av stemmefordelingen på de øvrige partiene. Det er akkurat rundt dette nivået Frp ligger på nå, i følge mine tall. Ulf Erik Knudsen har takket nei til gjenvalg. Jørund Rytman ble lørdag nominert på topp. Han ser bankers ut. Morten Wold kapret annenplassen, antagelig den eneste (ex-)journalisten i landet med hjerte for Frp.. (det var en fleip som ikke er helt uten grobunn i virkeligheten). Ved inngangen til valgåret lukter det kampplass av Wold.

Klarer ikke Frp å forsvare to mandater, så vil den som blir størst av Høyre og Ap trolig få fire mandater. Høyre har nå et grep om teten, og holder sistemandatet i fylket - noe som i så fall gi både toppkandidat Trond Helleland, andrekandidat Anders Werp, tredjevalget Kristin Ørmen Johnsen og fjerdenominerte Christopher Wand stortingsplasser. Men Wand er helt avhengig av at Høyre holder sitt høye nivå hele veien inn.

Dette betyr at av Buskerud Aps fire frontfigurer i stortingssammenheng; Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Torgeir Michaelsen og Laila Gustavsen, så ligger en av dem pt. tynt an. Fylkeslaget avholder sin nominasjon til helgen, og det blir meget interessant hvem av dem som må ta til takke med den usikre fjerdeplassen. Ikke minst på bakgrunn av avdekkingen av Kolbergs bruk/misbruk (stryk det som ikke passer) av sin maktposisjon.    

Summeres dette, så virker sju plasser rimelig sikre i mine øyne. Disse er Helleland, Werp og Ørmen Johnsen (alle H - trekløveret på bildet), de tre første hos Ap (som ikke er klare ennå) og Rytman (Frp). Sistemandatet ser ut til å bli en kamp mellom Wand, Wold og den fjerdenominerte på Aps liste. Jeg holder Wand litt foran  akkurat nå.  
   Frps opinionsnivå er et stort usikkerhetsmoment. Jeg viet derfor kronikkplassen i avisen dette temaet. Kronikken finner du under.           

Frp i trøbbel

Lenge har man kunnet regne to stortingsmandater som sikre for Frp i Buskerud. Nå er andreplassen høyst usikker.


Både ved valget i 2005 og i 2009 plukket Frp lett to mandater i Buskerud. Sist gang var partiet sågar i nærheten av tre mandater, men det holdt ikke hele veien inn for Ida Marie Holen som den gang stod på tredjeplass. Den som i dagens nominasjonsmøte i Frp sikrer seg andreplassen, enten det blir Morten Wold eller en annen, burde kunnet ta mål av stortingsdressen - hvis ting hadde vært noe i nærheten av det som har vært normalen for Frp de siste årene. Men noe har skjedd. For etter mine beregninger ligger partiet nå inne med kun ett mandat i Buskerud.

Vi må dog ta noen forbehold. For det hefter for tiden ekstremt stor usikkerhet til hva som er Frps reelle oppslutning. På onsdag presenterte VG en riksmåling, utført av Infact, som ga Frp kun 12,7 prosent. På torsdag publiserte NRK en måling, laget av Norstat, som ga Frp hele 21,6 prosent. Sentio utførte en Buskerud-måling for DT i september som viste 20 prosent til Frp og to sikre mandater. Noe av årsaken til disse store sprikene ligger i metodene byråene bruker. Noen legger lokalvalget 2011 til grunn når de «vekter» tallene, mens andre baserer seg på stortingsvalget i 2009. Frp gjorde et godt stortingsvalg og et elendig lokalvalg. De byråene som vekter mot 2011 ligger systematisk lavere på Frp enn byråene som vekter mot 2009. Sentio, som er DTs foretrukne byrå, er for tiden blant de som ligger aller høyest på Frp.

Jeg har valgt en mellomløsning og inkluderer både to byråer som vekter mot 2009 og to som vekter mot 2011 som bakgrunn for beregningene i dagens avis. Fordi det etter mitt skjønn finnes gode argumenter for begge metoder. Dette betyr at skulle «2009-byråene» ha rett, så ligger Frps nivå reelt sett trolig et stykke over de 14,6 prosentene jeg kom fram til. Og skulle «2011-byråene» ha rett, så er trolig tallet lavere. Sentios egne råtall for Buskerud (råtall er det folk faktisk har svart meningsmålerne, før tallene «veies»), basert på nasjonale målinger januar – november, gir Frp kun 11,2 prosent.

Min tolkning av råtallene er at de er et veldig dårlig tegn for Frp. Tall som bør gi generalsekretær Finn Egil Holm og andre tallknusere og strateger i partiet både en og to bekymringsrynker. Tallene gir oss også grunn til å spørre Sentio hvordan de begrunner at Frp-tallene veies så kraftig opp. Hvorfor tror de at det er omtrent dobbelt så mange Frp-ere som de som faktisk sier at vil stemme på Frp? Det hadde vært fint og fått et åpent svar på det her i avisen. Vi er, om ikke mange, så i alle fall noen som lurer på dette.

Skulle Frp være på vei ned mot en halvering av sitt 09-resultat, så snakker vi i Buskerud netto om 15 - 20 000 velgere som da enten allerede er borte eller er på vei bort fra Frp. Dette tilfører valgkampen en meget interessant dynamikk. For i så fall - hvor går alle disse velgerne? Mange har satt seg på gjerdet. Mange har allerede gått til Høyre. Eller de sier i alle fall at de vil stemme på Høyre. Kan noen av de andre partiene også plukke opp en del frafalne Frp-velgere? Særlig er disse velgerne en nøkkel for Ap. For også Ap ser ut til å lide store netto tap til Høyre. En god valgkamp kan sørge for at tapene til Høyre blir mindre enn det ser ut nå, men tap blir det etter alle solemerker. Det betyr at for å holde blokkbalansen noenlunde konstant, som er en helt nødvendig forutsetning hvis Stoltenberg og co skal lykkes med å ta en tredje valgseier, så må Ap kompensere ved å tiltrekke seg mange ex-Frp-velgere.

Får Ap 3 eller 4 mandater i Buskerud? Får Høyre 3 eller 4? Klarer Frp å berge sine 2 eller må de nøye seg med 1? Og går utjevningsmandatet til Sp eller Venstre? Det ser, rent matematisk, ut til å være hovedspørsmålene i Buskerud, i det valgåret vi nå snart går inn i. Det er ni måneder igjen, og alle som har vært borti et svangerskap vet at det er lang tid der mye kan skje. I politikken er det nærmest en evighet.


Men foreløpig er det tegn som tyder på at Frp er i trøbbel.

Nasjonale trender i Drammensregionen?

Hadde denne analysen på trykk i Drammens Tidende i går: 

Alle partiene har nå avholdt sine landsmøter. Foreløpig har det vært heller få opinionseffekter å spore. Hadde det vært valg i dag, så ville Høyre gått klart fram. Ap, Frp og Venstre ville stått på stedet hvil eller gjort det litt dårligere sammenlignet med forrige kommune- og fylkestingsvalg. Mens Sp, KrF og SV ville gått klart tilbake. Dette er hovedtrenden nasjonalt. Overfører vi denne landstrenden til Buskerud-forhold, så skal det heller beskjeden spådomskunst til for å hevde at Høyre ligger an til å styrke sin posisjon som ordførerparti i Drammens-regionen.

Høyres favorittstempel er soleklart i Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken. I Nedre Eiker er det ikke like klart, men også her har Høyre gode muligheter til å beholde ordføreren. I Hurum kommune og Buskerud fylkesting har Høyre bra sjanser til å vippe Ap av maktpinnen og bli sittende med topposisjonen de kommende fire årene. Begge steder fordrer et maktskifte trolig god evne til alliansebygging inn mot sentrum. I Ap-bastionene Modum og Sande og Sp-bastionen Sigdal ser det derimot vrient ut for Høyre å komme til noe toppverv.

Kan man forutsette at nasjonale trender vil slå til på denne ovennevnte måten? Både ja og nei. Ja fordi nasjonale forhold og trender åpenbart spiller en viktig rolle også ved lokalvalg. For mange velgere legger en rikspolitisk vurdering til grunn når de putter sine stemmesedler i urnen den 12. september. Noen kommer til å uttrykke at de er fornøyd med den rødgrønne regjeringen. Mens andre (og flere?) vil uttrykke misnøye. Rikspolitiske saker og hendelser kan avgjøre valget i mange kommuner. Birkedal-saken og den mildt sagt svake håndteringen av denne fra sentralt Frp-hold, har eksempelvis ført til svekket oppslutning om Frp i de fleste kriker og kroker av vårt ganske land. Det kan sikkert oppleves som urettferdig og urimelig for mange lokale Frp-lag, men trøsten er at saken i stor grad vil være glemt når vi kommer til valget. Det illustrerer likevel hvor nært det riks- og lokalpolitiske er vevd sammen også velgermessig.

Samtidig legger andre velgere primært vekt på de lokale forholdene når de avgjør sin stemmegivning. Fortjener ordfører Tore Opedal Hansen og Høyre honnør for den politiske styringen og utviklingen i Drammen? Eller bør de snarere straffes for den betenkelige fattigdomsutviklingen i byen? Det kan være to eksempler på lokale spørsmål som en Drammen-velger kan stille seg. Skal jeg gidde å stemme på Høyre i Øvre Eiker nå som Anders Werp er borte? Det kan være en annen lokal spørsmålsvariant som en velger der kan stille seg. Ulike lokale saker, lokale profiler og forskjellige velgervurderinger kan bidra til å skape en lokalvalgsvind som blåser ujevnt i forskjellige kommuner. Derfor trenger ikke en nasjonal trend slå inn over hele Buskerud, slik jeg forutsatte innledningsvis. Den kan slå til noen steder, mens andre kommuner kan gå mot strømmen.

Derfor trenger vi representative lokalmålinger som er tatt opp blant innbyggerne i den enkelte kommune hvis vi på forhånd skal kunne vite noe om det finnes slike spesielle lokale trender som vil kunne slå ut og motvirke de nasjonale strømningene. Foreløpig er det sparsomt med slik informasjon i Buskerud. Vi har kun noen få målinger fra Drammen og Buskerud fylkesting å støtte oss på fra det siste året. Disse indikerer heller få særtender. Riktignok er Frp-tallene i Drammen ekstra svake, noe som kan tolkes som et tegn på at velgerne her ønsker å straffe partiet for mye intern uro. Mens Drammen-tallene for Venstres del derimot ser langt bedre ut enn partiets landstrend, noe som kan tyde på at velgerne setter pris på det mer potente lokallaget som partiet etter hvert har fått. Men tallene bør nok også ses i lys av at Venstre underpresterte her sist.

Derfor vil jeg gjerne ha flere lokale tall før det konkluderes om Drammen-regionens velgere er på vei i noen andre og mer særegne retninger enn velgere i andre regioner. Det er disse forbeholdene og de lokale aspektene som gjør lokalvalg mer uforutsigbart enn stortingsvalg. Lokale medier spiller også en viktigere rolle, og velgernes innflytelse og påvirkningskraft på valgutfallet er større. Likevel er valgdeltakelsen langt lavere ved lokalvalg. Fordi velgerne åpenbart oppfatter at slike valg er mindre viktige å være med på. Det er et stort tankekors.

Et tankekors som er av tverrpolitisk karakter.                  

Lokale profiler kan avgjøre

Drammens Tidende trykket min kronikk om betydningen av lokale profiler i går:


Populære kandidater og ordførere kan trekke mange velgere til sitt lokalparti. Det er Anders Werp et godt eksempel på.

I media skapes det et inntrykk av at toppkandidater og partiledere spiller en meget viktig rolle for velgernes stemmegivning ved stortingsvalg. Det er misvisende. Personeffekter er sterkt overdrevet. Ved stortingsvalg stemmer folk i liten grad på personer, men på parti. Buskerud SV håpet på en personeffekt da de førte opp profilerte Helen Bjørnøy på førsteplass på partiets stortingsliste før valget i 1997. Da valgdagen kom, viste det seg at ”Bjørnøy-effekten” var lik null. Nylig holdt jeg foredrag for Akershus KrF. Dette fylkeslaget førte opp ”kronprinsen” Knut Arild Hareide på førsteplass før valget i fjor og håpet at mange velgere her skulle trekkes til KrF av den grunn. Hva ble fasiten? Jeg kunne overfor forsamlingen konkludere med at det ble med håpet – det var slett ingen ”Hareide-effekt” å spore på valgdagen.

Annerledes er det ved lokalvalg. Her kan profilerte kandidater og ordførere spille en langt viktigere rolle for hvordan velgerne plasserer sine stemmer. Forskjeller i valgordningen er en forklaring på dette. Kommunevalgordingen innbyr til mer personifisering. Velgerne har reell innflytelse over personsammensetningen av kommunestyrene, mens ved stortingsvalg har velgerne i praksis ingen innflytelse over persongalleriet. Lokalpolitikken er også langt mer pragmatisk og i mindre grad preget av ideologiske motsetninger. Det har trolig den konsekvens at det senker terskelen for velgervandringer mellom de tradisjonelle blokkene i norsk politikk. Det ser ut som velgerne har langt lettere for å bevege seg for eksempel mellom Ap og Høyre ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Dette skaper grobunn for større lokale svingninger og sterkere personeffekter enn ved lokalvalgene.

Et meget godt eksempel på dette finner vi i Øvre Eiker. Andres Werp ble valgt til ordfører i 1999. Ved kommunevalget i 2003 hadde han sittet i fire år og markert seg og sitt parti godt. Høyre fikk da hele 33,1 prosent av stemmene i kommunen. Ved stortingsvalget i 2005 måtte Høyre derimot nøye seg med kun 13,5 prosent. Høyres stemmeandel føyk igjen i taket ved neste kommunevalg i Øvre Eiker. Hele 37,4 prosent kunne Werp og co juble over i 2007. Mens ved stortingsvalget i fjor var Høyre nede i 18,5. I Øvre Eiker har altså Høyres stemmeandel variert med hele 20 prosentpoeng avhengig av hva slags type valg det er snakk om. Hvor mye av dette som er ren ”Werp-effekt”, hvor mye som skyldes god lokalpartipolitikk og hva som kan tilskrives svakheter hos Høyre Øvre Eikers konkurrenter, er det vanskelig å si noe eksakt om – trolig er det et samspill ute og går. Derfor blir det ekstra interessant å se hva Høyre oppnår i Øvre Eiker ved valget neste år nå som Werp er ute av lokalpolitikken.

Eksempelet Øver Eiker er ekstremt. Vanligvis er ikke utslagene så enorme. Men det illustrerer at det kan være mye å hente for kommunepartier som finner gode kandidater som frontfigurer. Buskerud Ap har en betydelig utfordring i å matche Høyres ordførerkandidater om de skal lykkes med den uttalte målsettingen om å ”klippe opp det blå beltet” av Høyre-ordførere. Et belte som strekker seg helt fra Øvre Eiker til Røyken. Utfordringen blir ikke mindre med tanke på at Ap har en partikultur som handler mye om partibygging og utvikling av organisasjon og mindre om å bygge lokale profiler.

Både Ap og Frp sliter også med den lave deltakelsen ved lokalvalg. Mye tyder på at det er mange velgere som stemmer på Ap og Frp bare når det er stortingsvalg, men velger å sitte hjemme når det er lokalvalg. Begge partiene har derfor en betydelig jobb å gjøre hva gjelder lokalvalgsmobilisering. Frp lekker også mer til Høyre ved lokalvalg fordi det ofte er Høyre som sitter i førersetet hva makten angår. Frp havner dermed i skyggen av Høyre – noe ”det blå beltet” er et godt eksempel på. Ap har på sin side et stort ubrukt velgerpotensial i ikke-vestlige innvandrere. Denne velgergruppen stemmer i overveiende grad rødt. Men de bruker stemmeretten bare halvparten så ofte som ”norskingene”. Den lave innvandrerdeltakelsen fører til at Ap ikke greier å skaffe seg det store fortrinnet de ellers kunne hatt.

Jeg tror ikke at klesforbud og obligatorisk underlivskontroll rettet mot muslimske jenter og kvinner, slik Buskerud Ap ytret ønske om forrige helg, er veien å gå for å få fart på velgermobiliseringen av innvandrere.

Analyse Buskerud

Drammens Tidende publiserer i dag min siste valgprognose for Buskerud. Prognosen er basert på gjennomsnittet av de ti siste målingene nasjonalt (t.o.m. 11.08.), omregnet til Buskerud-forhold ut i fra valgstatistikk. Tallene mine ser nå slik ut (endring fra valget 05 i parentes):

Rødt 0,9 (+0,2)
SV 5,4. (-1,8).1 utjevningsmandat.
Ap 36,2. (-0,1). 4 mandater.
Sp 5,6. (-0,8). O mandat (-1).
KrF 3,7 (+0,1)
V 4,3 (-0,7).
H 14,7 (-0,4). 1 mandat
Frp 28,8 (4,7). 3 mandater (+1).
Andre 0,5 (-0,1)

Disse tallene vil trolig gi denne mandatrekkefølgen i Buskerud:

1. Martin Kolberg, Ap, 60 år, Lier
2. Ulf Erik Knudsen, Frp, 44 år, Drammen
3. Lise Christoffersen, Ap, 54 år, Drammen
4. Trond Helleland, H, 47 år, Drammen
5. Jørund Rytman, Frp, 33 år, Drammen
6. Torgeir Michaelsen, Ap, 30 år, Drammen
7. Ida Marie Holen, Frp, 50 år, Ål
8. Laila Gustavsen, Ap, 35 år, Kongsberg
9. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen

I følge mine beregniner er dette den rangerte rekkefølgen av utfordrerne til det siste direkte mandatet i Buskerud:

1. Anders B Werp, H, 47 år, Øvre Eiker. Mangler 0,8 pp el. ca 1100 stemmer
2. Per Olaf Lundteigen, Sp, 56 år, Øvre Eiker. Mangler 1,7 pp el. ca 2 300 stemmer
3. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen. Mangler 1,9 pp el.ca 2 600 stemmer
4. Ulla Nordgarden, V, 35 år, Drammen. Mangler 3,0 pp el. ca 4200 stemmer
5. Eva Høili, KrF, 54 år, Røyken. Mangler 3,6 pp el. ca 4 800 stemmer


Min analyse av situasjonen i Buskerud, som også står på trykk i DT i dag:

Frp har festet grepet

Frp framstår som den klare vinneren på vår ferske valgprognose. Partiet vant nok en gang kampen om sommeragendaen. Holder det helt inn?

Frp har gått massivt fram siden valget i 2005. Mens alle andre partier står på stedet hvil eller går tilbake. Dette er i hovedtrekk situasjonen drøye fire uker før vi skal velge et nytt storting. I Buskerud vil dette kunne gi Frp historiske tre mandater. Vår prognose, som baserer seg på et gjennomsnitt av de ti siste nasjonale meningsmålingene, omregnet til Buskerud-tall på basis av valgstatistikk, indikerer at Frp kan lukte på den ”magiske” 30 prosentgrensen med fullklaff i valgkampen. Partiet ligger nå på sitt høyeste inngangsnivå til en valgkamp noensinne. Sommerens ”kulturkamp”, med kulturelitister ala den papirkulekastende Erik Fosnes Hansen i front, bidro til å fyre opp elitist vs. folk-flest dimensjonen, noe som er utmerket for Frp. At partiet atter en gang har framvist glitrende egenskaper i øvelsen å skaffe seg en rekke gode medieoppslag i agurktiden, mens andre partier har ferie, hjelper også godt på oppslutningen.

Tusenkronersspørsmålet nå er om dette holder hele veien inn til 14. september for Frp. Eller har partiet rett og slett funnet toppformen for tidlig? Svaret avhenger av hvilke saker som vil dominere i de høyinteressante politiske ukene som ligger foran oss. Foreløpig er mitt tips at skole, eldreomsorg og sysselsetting vil bli mest sentralt. Dette høres egentlig ut som et drømmeopplegg for Ap som har meget høyt troverdighet i velgernes øyne på alle disse områdene. Men mye av Frps framgang de seneste årene er knyttet til en stadig økende velgertillit på det viktige området eldreomsorg. Særlig har Frps oppsving på dette feltet vært ødeleggende for Høyre og KrF. Frp har dratt med seg en rekke velgere på borgelig side som setter eldreomsorg høyt. Derfor er Frp faktisk nå i ferd med å utfordre Ap som ”sakseier” på dette feltet.

Samtidig er det grunn til å tro at også andre saker vil blande seg inn. Selv har jeg en formening om at både innvandring og miljø vil være temaer som vil presse seg fram og kanskje komme høyere opp enn hva som har vært vanlig de siste årene. Skulle innvandring få en sentral plass de kommende ukene, så vil det være gull verdt for Frp. Oljekatastrofen utenfor Langesund har på sin side aktualisert miljøsaken. Koblingen til det meget betente spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen kom raskt opp. I utgangspunktet burde dette være SVs vinnersak. Men den rødgrønne regjeringen spriker i alle mulige retninger her, og Sps partileder Liv Signe Navarsete gikk nylig ut i TV2 og sa at den rødgrønne ”løsningen” høyst sannsynlig ville bli utsettelse i fire nye år. Dermed tok hun ned SVs store markeringssak, varig vern, på en oppsiktsvekkende måte.

Skulle SV ”gå på en 05”, valgkampen da alt gikk på tverke for dem og hvor Ap og Sp avlyste SVs politikk på område etter område, så spøker det også for Magnar Bergos representasjon fra Buskerud. Foreløpig ligger han inne på et ujevningsmandat. Men beregningene her er kompliserte saker, og man kan ikke utelukke at andre vil kunne blande seg i kampen om dette mandatet. Prognosen antyder at Per Olaf Lundteigen (Sp) blir sittende igjen med svarteper. Han er imidlertid noe nærmere mandat nå enn sist, og kan ikke avskrives. Fortsatt er imidlertid Høyres Anders Werp hovedutfordren til Laila Gustavsen om det siste direkte mandatet. Han er dog avhengig av et løft på minst ett prosentpoeng for at det skal gå. Høyres problemer, i skyggen av Frp, rammer Werp direkte. Høyre burde greit tatt hjem to mandater i Buskerud, hadde det vært noe greie på oppslutningen om partiet.

Venstres og Drammens Ulla Nordgarden har fortsatt en bratt bakke å gå mot Tinget. Sommeren har vært svakt nedadgående for hennes parti, og hun trenger nå en kraftfull mobilisering inn mot valget for å kapre et historisk Venstre-mandat i Buskerud. Potensialet er der, men spørsmålet er om Nordgarden og Venstre klarer å hente det ut. Enda tyngre ser det ut for KrF og Eva Høili. Hun må nok en gang notere et stusselig resultat helt nede på tre-tallet, hvilket betyr at hun må doble oppslutningen skal det gå hennes vei.

De neste ukene vil m.a.o. avgjøre den videre politiske karrieren for mange i Buskeruds politiske elite. Men mye viktigere; valget vil avgjøre hvilken politisk retning landet skal styres i de kommende fire årene.


Oppdatert: De aller ferskeste målingene fra i dag og i går, kan indikere at Høyre er på litt frammarsj, mens både Ap og Frp avmattes noe. Skulle dette bildet manifestere seg også de nærmeste dagene, så vil bildet se lysere ut for Werp. Mens Laila Gustavsen kan begynne å skjelve litt i buksene. Eller skjørtet..eller hva hun nå bruker...

Buskerud-analyse av Høyre

I tiden som kommer skal jeg gjøre mitt ytterste for å gi leserne av Drammens Tidende de beste analysene av valget i Buskerud. Men det skal dryppe litt på de (foreløpig) om lag hundre leserne av denne bloggen også. Derfor limer jeg inn min DT-kronikk, som er på trykk i dag, nedenfor:


Høyres uføre

Oppslutningen om Høyre er nå rekordlav. Det fører til at Trond Helleland fortsatt kan bli en enslig Høyre-svale på Buskerud-benken etter høstens valg.

Høyre har trendet negativt siden nyttår. Gjennomsnittet av alle nasjonale målinger i desember viste 17,2 prosent. Så gikk det ned til 16,1 i januar, videre utfor til 15,2 i februar og med en foreløpig bunn på 13,8 i mars. Det sterke fokuset på ulike spørsmål indirekte og direkte knyttet til innvandring (blasfemi, hijab, islamifisering) har vært meget problematisk for partiet. For Høyres velgere er splittet i synet på innvandringspolitikken. Mange potensielle Høyre-velgere er enige med Frps meget restriktive linje. Men mange er også tilhengere av en liberal politikk. For disse er gjerne innvandringsliberale Venstre et klart annetvalg. Dermed er Høyre i en skvis, og partiets ledelse må velge mellom å demme opp for lekkasjer til Venstre eller til Frp. Høyre har valgt å ta markert avstand fra Frp. Dette har innebåret at Høyre har lekket som en sil til Frp i hele år. Blir innvandring en dominerende sak i valgkampen, så er løpet omtrent kjørt i.f.t. at Høyre kan gjøre et godt valg. Mens Frp i så fall kan gni seg i hendene.

I det noe lengre perspektivet bør vi huske at Høyre ikke oppnådde mer enn 14 prosent verken i 2005 eller i 1997. Slik sett er det kanskje mer grunn til å hevde dette er partiets ”naturlige” nivå i den tiden vi nå er inne i. Det gode valgresultatet på 21 prosent fra 2001 er tilbøyelig til å ødelegge den analysen. Her må vi dog ha i mente at 2001-valget kom i kjølvannet av sterk og tungt negativ Frp-eksponering høsten 2000 og vinteren 2001, med utrenskninger og sex-skandaler som sentrale ingredienser - noe som til slutt også ga seg utslag i et velgerras hvor Høyre fikk en rekke av disse Frp-velgerne servert i fanget. Dette bakteppet er ikke hele, men en del av forklaringen på Høyres gode 01-valg.

Høyres negative utvikling fører i Buskerud til at det som før jul så ut som to sikre mandatstikk i Trond Helleland og Anders Werp, slett ikke er sikkert lenger. Slik det ser ut nå, så kan Helleland, som i 2005, nok en gang komme til ende opp med å bli Høyres eneste fra Buskerud. I øyeblikket kjemper Werp en intens kamp med Aps fjerdenominerte Laila Gustavsen om det åttende og siste, faste mandatet fra fylket. FrPs ligger nå, oppsiktsvekkende nok, inne med hele tre Buskerud-mandater (Ulf Knudsen, Jørund Rytman og Ida Marie Holen). Det vil i så fall være historisk. Også Sps Per Olaf Lundteigen og SVs Magnar Bergo er med i kampen, men begge må ha klar framgang i valgkampen for å komme inn. P.t. ligger Bergo, i følge mine beregninger, inne på utjevningsmandatet. Et mandat som han i så fall vil ta fra Lundteigen. Jeg synes også at det er for tidlig å regne ut Venstre og det ubeskrevede Drammens-bladet Ulla Nordgarden. Venstre-representasjon fra Buskerud fordrer dog at partiet får sterk vind i seilene fram mot valget den 14. september.

Hva er det som kan snu trenden for Høyre? Jeg tror at ett av følgende to forhold må inntreffe: Enten at agendaen dreier over fra innvandring og over på saker der partiet scorer høyere blant velgerne. I første rekke snakker vi da om skole og økonomi (særlig skatte- og avgiftspolitikk). SVs landsmøtevedtak om å legge ned alternative privatskoler, burde være en ren gavepakke til Høyre, selv om både Ap og Sp var kjapt ute med å skyte dette ned, og Kristin Halvorsen og Bård Vegar Solhjell i ettertid har gjort det de har kunnet for å ro seg bort fra vedtaket. Men betegnende nok inviterte Redaksjons EN Siv Jensen og Lars Sponheim, ikke Erna Solberg, til å slakte SVs skolepolitikk i kjølvannet av landsmøtet. Det illustrerer også noe av Høyres problem for tiden: Partiet og deres representanter havner stadig bakpå, særlig i forhold til Frp.

Alternativt må Høyre sette sin lit til at Frp får interne problemer, eller går på en eller annen smell, ala 2001, slik at Høyre får gratis drahjelp. Frp framstår imidlertid langt mer strømlinjeformet og striglet i dag enn tidligere, slik at dette siste scenarioet neppe er noe særlig å sette sin lit til i Høyres hus.

På mange måter gir Høyres resultat i Buskerud en meget god pekepinn på hva slags nivå partiet vil havne på. Kommer Anders Werp inn med god margin, så vil det være et tegn på et bra Høyre-valg. Blir han danket ut av Gustavsen eller en av de andre, så er det et klart tegn på det motsatte. Høyre har uansett en tung trend å snu for å komme i land med et bra resultat.

Umulig er det ikke. Men det blir tøft.

Analyse Buskerud

Jeg har laget en analyse av valget i Buskerud som Drammens Tidende trykker i dag. Da neppe mine rundt 100 (?) blogglesere har denne avisen, så legger jeg den også ut her. Som en service. Alt for dere... :-)

Buskerud kan avgjøre valget

Buskerud er et nøkkelfylke ved høstens valg. Skal de borgerlige vinne, så bør de kapre flere mandater enn sist her.
I 2005 stemte 49,9 prosent av Buskeruds velgere på ett av de tre rødgrønne partiene Ap, SV eller Sp. 48,7 prosent valgte å putte en stemmeseddel for FrP, Høyre, Venstre eller KrF i valgurnen. Det var således tilnærmet dødt løp mellom blokkene.

Skjev fordeling
Da ble det vel også helt jevnt i antallet mandater? Nei, slett ikke. Valgordningen slo ut slik at de rødgrønne kapret hele seks mandater, mens de borgerlige måtte nøye seg med skarve tre. De rødgrønne hadde veldig tur med marginene i Buskerud. Høstens valg blir derfor en kamp for de rødgrønne for å forsøke å forsvare mandatskansene mot angrep. Mulighetene for forskyvinger i borgerlig retning er store. Derfor er Buskerud et nøkkelfylke. For hvis det skal bli et nytt flertall på Stortinget, så er de borgerlige avhengige av å plukke flere mandater enn sist i valgkretser som Buskerud.

Ap beholder fire?
I 2005 kapret Aps fjerdenominerte, Torgeir Michaelsen, det siste, faste mandatet i Buskerud med fattige 600 stemmers margin. Siden den gang har han rykket opp en plass internt i Ap og overlatt den utsatte fjerdeplassen til statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kan hun greie å gjenta bedriften? Legger vi et gjennomsnitt av de siste meningsmålingene til grunn, så er svaret ja. Men hun er avhengig av at Ap opprettholder sitt nåværende høye nivå helt inn.

Ut med Lundteigen?
Verre ser det ut for SV og Sp. SV tok et fast mandat sist, men SVs svake oppslutning fører til at Magnar Bergo ikke lenger ligger inne med et slikt mandat. Han har imidlertid en bra sjanse til å komme seg inn ”bakveien” i kraft av utjevningsmandatet. Et mandat som han i så fall vil ta fra Sps Per Olaf Lundteigen. Jeg synes at det ser meget mørkt ut for Lundteigen. 14. september kan velgerne i Buskerud komme til å sette et punktum for hans politiske karriere.

Både Høyre og FrP har gode sjanser til å ta ett mandat mer enn sist i Buskerud. Ida Marie Holen (FrP) og Anders B Werp (H) har reelle sjanser til å bli stortingsrepresentanter etter valget. På mine prognoser ligger for øyeblikket Werp inne, mens Hole er hårfint ute. Skulle Werp greie å ta Høyres andre mandat, parallelt med at Holen lykkes i å vippe ut Laila Gustavsen, så vil Buskeruds mandatsammensetning skifte fra 6-3 i rødgrønn favør, til 5-4 i borgerlig.

Buskerud nærmest landsgjennomsnittet
Sør-Trøndelag er det fylket som er nærmest landsgjennomsnittet, har NRKs alltid like valgtilstedeværende Geir Helljesen sagt under hver eneste valgnatt så lenge jeg kan huske. Men Sør-Trøndelag er ikke like representativt lenger. Ved valget i 2005 var det i stedet stemmefordelingen i Buskerud som lå nærmest landsgjennomsnittet. Buskerud utgjør således noe i nærheten av et valg-Norge i miniatyr. Likevel er det noen klare kjennetegn i hvordan velgerne fordeler sine stemmer også her. Først og fremst er Buskerud et godt fylke for Norges tre største partier Høyre, FrP og Ap. Derimot sliter særlig KrF, men også SV, med oppslutningen i fylket. Velgermassens totalt sett relativt lave utdanningsnivå i Buskerud, gagner FrP og Ap. Forholdsvis høy andel industriarbeidere er også en fordel for de to partiene, og da spesielt Ap. Den relativt høye andelen ansatte sysselsatte i privat sektor er en fordel for Høyre og FrP.

For KrFs vedkommende er det et problem at Buskerud-velgerne, i overveiende grad, har en sekulær profil og i liten grad motiverer sin stemmegivning på basis av motkultur (alkoholmåtehold/avholdsbevegelse og religion).

Drammen-effekt?
Høyre-styrte Drammen har virkelig fått en ansiktsløfting de siste årene. Byen har til og med fått prisen for beste byutvikling i hele Europa noe Høyre høstet stor gevinst av under lokalvalget i 2007 hvor partiet oppnådde hele 35,8 prosent av stemmene i Drammen. Spørsmålet er om Høyre kan dra med seg denne positive lokale effekten inn i dette stortingsvalget. Jeg tror det ikke. Fordi lokale forhold som regel ikke spiller noen særlig rolle i stemmegivningen ved riksvalg. Det er nok helt andre ting som Buskeruds velgere vil vektlegge. Men man kan heller ikke helt utelukke at elementet vil kunne spille en viss rolle for noen velgere. Det kan i så fall være nok til å berge to mandater for Høyre. Kanskje er det i så fall nettopp de stemmene som kan vippe det i borgerlig favør på valgnatten?

Det ligger uansett an til et meget spennende valg, ikke minst i Buskerud.