Dette er mitt "mandat":
”Gull og Gråstein-komiteen ønsker å få utarbeidet en kvalitativ analyse av hvordan et utvalg lokale medier dekket kommune- og fylkestingsvalget. Analysen vil omfatte metoder, kanaler og kilder, inkludert bruk av Facebook og Twitter. Arbeidet vil bli utført av statsviter Svein Tore Marthinsen, som i allerede i dag brukes av flere lokalaviser, blant annet Drammens Tidende, til å analysere meningsmålinger foran valget. Fremleggelsen av rapporten vil bli etterfulgt av en debatt, og rapporten vil selvsagt bli gjort allment tilgjengelig. ”
Foreløpig er alt på idèstadiet. Min første tanke er å ta utgangspunkt i hva som er medienes hovedoppgaver, og se to utvalgte mediers valgdekning i lys av dette. Og når det gjelder hovedoppgaver, så er det i mine øyne vanskelig å komme utenom følgende tre:
1. Informasjon. Avisen skal spre informasjon til sine lesere.
2. Debatt. Avisen skal skape levende debatt blant leserne.
3. Kritikk. Avisen skal utøve maktkritikk.
1. Informasjon. Avisen skal spre informasjon til sine lesere.
2. Debatt. Avisen skal skape levende debatt blant leserne.
3. Kritikk. Avisen skal utøve maktkritikk.
Mine to utvalgte medier kommer trolig til å bli Drammens Tidende og Romerikes Blad - siden jeg allerede følger disse ganske tett. Men jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt også å inkludere andre. Hvordan avisene i en valgkamp bruker sine kanaler og kilder for å ivareta disse oppgavene, og hvilke metoder de tar i bruk, kan være en naturlig inngang for meg.
Jeg ser for meg at jeg går igjennom alle papirutgaver i et gitt tidsrom (feks. de fire siste ukene før valget 12. september), samt nettutgaver, Facebook- og Twitter-bruk og foretar intervjuer med redaktører, journalister og politikere og baserer analysen på dette.
Tips til hvordan jeg kan løse oppgaven og hvilke momenter som jeg bør ta med, er kjærkomment.
Er det for eksempel andre oppgaver som en lokalavis bør ivareta enn de jeg har skissert?
Og mer generelt. Hvordan synes du din lokalavis fungerer på disse punktene i dag?
Jeg ser for meg at jeg går igjennom alle papirutgaver i et gitt tidsrom (feks. de fire siste ukene før valget 12. september), samt nettutgaver, Facebook- og Twitter-bruk og foretar intervjuer med redaktører, journalister og politikere og baserer analysen på dette.
Er det for eksempel andre oppgaver som en lokalavis bør ivareta enn de jeg har skissert?
Og mer generelt. Hvordan synes du din lokalavis fungerer på disse punktene i dag?
Du kjenner den kanskje, men denne masteroppgaven kan være relevant for deg: http://brage.bibsys.no/hia/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_5531/1/master_offled_2008_skomedal.pdf
SvarSlettArtikkel i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, basert på denne oppgaven, vant også prisen for årets artikkel i 2008: http://www.uia.no/no/portaler/aktuelt/nyhetsarkivet/pris_til_dag_ingvar_jacobsen_og_anne_siri_skomedal
Jeg tror også at du i tillegg til å legge til grunn det som er medias oppgaver, så må du også definere hva som er deres rolle i praksis. Det kan være flere ting enn de tre du definerer som oppgaver. For eksempel å fordele/forfordele spalteplass, sette agenda og ta egne standpunkter.
SvarSlettTakk for veldig nyttig tips, Eva!
SvarSlettJa, rolleperspektivet er åpenbart relevant her. Samtidig er det i utgangspunktet ikke meningen at rapporten skal være på mer enn 10-15 sider, så jeg må foreta en del begrensinger og ikke ha for vidt fokus.
Men tar med meg alle de poengene videre.
Spennende oppgave, som jeg gleder meg til å lese mer om når den er ferdig! Jeg tenker at det kanskje er noe snevert å se på dekningen kun de siste fire ukene før valget. Det sier noe om valgKAMPdekningen, men kanskje ikke alt om valgdekningen. Illustrasjonen du bruker her viser jo en RB-forside som er typisk valgdekning. Også Raumnes, lokalavisa i Nes, har startet dekningen tidlig. De har f.eks. omtalt alle valglister og er nå i gang med å presentere alle valgprogrammer. De skal visstnok også komme med lokal meningsmåling igjen nå i mai, men den vet du kanskje mer om enn meg.
SvarSlettSesselja: Enig i at fire uker kan bli for snevert for å gi et fullgodt bilde. Får tenke litt på om jeg bør utvide tidshorisonten. Men noen begrensninger må gjøres.
SvarSlettNei, vet ikke noe om Nes-målingen foreløpig. Tipper du er spent på den.. ;-)
Spennende! Men du bør vel ikke velge de to avisene som bruker deg mest? Hvis rapporten skal ha tillit, bør du jo velge et knippe aviser du absolutt ikke har noe forhold til. Du bør vel heller ikke si hvilke aviser du skal følge... :-)
SvarSlettLars: Takk for innspill. Definitivt relevante innvendinger. Må fundere litt mer på dem.
SvarSlettTviler dog på at de vil greie å "overprestere" i en hel valgkamp pga. meg. Og "tilknytningen" til begge aviser er så løs at jeg tror ikke bindingen blir plagsom. Men ser den..
Jo mer jeg følger med på denne bloggen, jo mer ser jeg at det du skriver tidvis sammenfaller med mine interesser. Medienes dekning av valgkampstoff synes jeg er interessant, bruker det også i undervisningsøymed i kurs innen omdømme/mediehåndtering som jeg også har her på BI. For høstens gjennomføring blir dette relevant undervisningsstoff, så jeg kommer til å følge nøye med på det du driver på med i dette prosjektet. Er dog enig i at fire uke kanskje er litt snaut, ville tenkt litt mer på akkurat den biten.
SvarSlettNå er jo premissene satt her, i forhold til at det i hovedsak er trykte medier du skal se på. Men ved en annen anledning hadde det vært spennende om du så litt på alle de politiske bloggerne som nå dukker opp og hvilken rolle disse har som informasjonsformidlere i nettopp valgkamptider. Din egen blogg er jo et godt eksempel.
I forbindelse med valgkampen allerede i 2005 gjennomførte Mandag Morgen i samarbeid med Observer Norge en registrering av hva et utvalg av de mest kjente norske bloggerne skrev om i valgkampens første fase. Temavalgene ble så sammenliknet med hva de største mediene tok opp i samme periode. Resultatene viste en svært stor forskjell: Mens nesten halvparten av medieoppslagene var direkte relatert til spillet i valgkampen, var bloggerne i svært liten grad opptatt av slike saker.
Det hadde definitivt vært spennende å gjøre en slik analyse også i dag. Jeg tror at vi kommer til å se en tendens til at stadig flere bloggere kommer til å utøve makt og innflytelse, og ansees som viktige stemmer i forhold til politiske valg, for så vidt også i samfunnsdebatten generelt.
I så måte tror jeg relevante bloggere kommer til å bli mer interessante som bidragsytere i medieinnholdet. Dette fordi det å inkludere «vanlige» folks meninger og engasjement har lenge vært et uttalt mål i journalistikken. Når bloggere setter dagsorden med egne saker, kan dette få konsekvenser for hvordan vi som konsumenter mottar, tolker og tar nyheter innover oss. Bloggen kan i så måte skape en bredde i hvordan en sak presenteres og få oss til å reflektere og dermed skape egne synspunkter på en sak. Dette kan fremme ulike former for deltakerdemokrati og for deliberasjon.
Mange har dog satt spørsmålstegn ved om dette er en god eller dårlig trend for medieindustrien og om hva det betyr for journalistikken som profesjon. Her synes jeg den amerikanske journalisten og forskeren Dan Gillmors tanker om framtidig nyhetsrapportering er interessante. Gillmore, som i fjor var på norgesbesøk og snakket til journalister og redaktører om hvordan man kan gjøre passive forbrukere til aktive brukere av media, fremhever at framtidens journalistikk vil bli mer inkluderende - noe alle kan delta i og være med på å forme - et fenomen han mener delvis blir en trussel mot og noe som kan ta over for det vi forbinder med tradisjonell journalistikk.
Og helt til slutt, kom over dette blogginnlegget i dag, kan kanskje være relevant for deg som verktøy i dette prosjektet:
http://blogg.abrenna.com/nyhetsd%c3%b8gnet-med-osama-bin-laden/comment-page-1/#comment-4656
Cecilie: Ja, vi har i utgangspunktet ulike fagområder, men med åpenbart flere skjærings- og berøringspunkter som gjør informasjonsutveksling og argumenter svært givende og lærerikt. Takk for gode og nyttige tips!
SvarSlettI en fersk artikkel av NTNU-forsker Ann Iren Jamtøy ( http://www.samfunnsforskning.no/Tidsskrifter/Tidsskrift-for-samfunnsforskning) underbygges oppfatningen av at mediene er svært spillorienterte. I hennes studie, som tar utgangpunkt i valgkampen 2005 og 8 ulike mediekanaler, har hun kommet fram til at hele 84 prosent av nyhetsrelaterte TV-innslag var spillorienterte og bare 16 prosent saksorienterte (tallene for avisene var 63-37).
Når det gjelder blogger, så har jeg til gode å se deres evt. innflytelse undersøkt. Foreløpig er mitt generelle inntrykk at de (lik sosiale medier generelt) fungerer mest som et supplement til de tradisjonelle kanalene. Men at de blir viktigere, er jeg ikke i tvil om. Som konkurrenter til mediene - joda. Men også med komplementære egenskaper som gjør at det trekkes veksler på hverandre.