Ap fikk 7 fylkeslederverv, Sp 2 og H kun 1

Ap og Sp inntar nøkkelposisjonene i det nye fylkes-Norge. Høyre må nøye seg med Agder. 

Så langt jeg har kunnet bringe det på det rene, er dette maktsituasjonen i våre 11 (til dels nye) fylker etter høstens fylkestingsvalg:

Viken: Sp og MDG havnet i en vipperolle, og valgte ikke uventet å samarbeide i retning venstresiden. Ap, SV, Sp og MDG har 45 (av i alt 87 mandater) bak seg og forhandler fortsatt om en plattform. Ap får trolig fylkesrådslederen i Tonje Brenna i det nye parlamentariske styringssystemet i storfylket.

Innlandet: Ganske jevnt mellom Ap og Sp, men Ap ble litt større 34-29. Sp ble tilbudt fylkesordførervervet av borgerlig side, men takket nei og gikk inn i samarbeid med Ap i stedet, noe som ga Even Aleksander Hagen (Ap) lederposisjonen. 

Vestfold og Telemark: Sp også i vippeposisjon her, og valgte et samarbeid med venstresiden i form av Ap, SV og Rødt, disse fire fikk 32 (av 61) mandater. I motsetning til Innandet, så klarte Sp her å forhandle til seg toppvervet, slik at Terje-Riis Johansen (Sp) blir ny fylkesordfører.

Agder: Høyre hårfint større enn Ap her. Mye fram og tilbake i ettervalgsforhandlingene der Frp først så ut til å støtte et Ap-ledet fylke, men snudde, noe som førte til at Høyre får fylkesordføreren i Arne Thomassen, støttet av Frp, KrF, V, PP og PDK. Disse seks har akkurat de nødvendige 25 (av 49) mandatene for å mønstre flertall.

Rogaland: KrF i vippeposisjon her, de valgte et samarbeid med Ap, noe som gir Marianne Chesak fylkesordførervervet, støttet av Sp, KrF, MDG, V. Denne sentrum-Ap-konstellasjonen har 24 mandater bak seg og minste mulige flertall.

Vestland: Valgresultatet ga Sp en utmerket forhandlingsposisjon som de utnyttet til å forhandle fram Jon Askeland som første fylkesordfører, støttet av MDG, KrF, SV, Venstre og Arbeiderpartiet. Disse fem har til sammen et komfortabelt flertall inne.


Møre og Romsdal: Frp gjorde et sterkt valg, brøt landstrenden og gikk fram 4 pp. Sp, Frp, H og Ap ble omtrent jevnstore. Mye drama etter valget her som til slutt endte med at Ap, Sp, KrF, V, SV og MDG inngikk et samarbeid med Tove Lise Torve (Ap) som fylkesordfører.

Trøndelag: Det var et spenningsmoment her om Sp ville bruke sin vippemakt til å gå til borgerlig side mot å få ledervervet. Så skjedde ikke, i stedet valgte man et samarbeid med Ap som gir Tore O Sandvik fire nye år som fylkesordfører. Også KrF og SV inngår i posisjonen, selv om Ap og Sp har flertall alene sammen.

Nordland: Sp ble omtrent jevnstore med Ap, og ble tilbudt toppvervet av høyresiden, men valgte å fortsette samarbeidet med Ap noe som medfører at Tomas Norvoll fortsetter som fylkesrådsleder i parlamentariske Nordland, støttet av Sp og KrF.

Troms og Finnmark: Ap og Sp jevnstore også her, med Ap ørlite foran. Ap, Sp og SV forhandlet fram en med Bjørn Inge Mo (Ap) som fylkesrådsleder.

Flere steder er altså Sp tilbudt toppvervet av høyresiden, men man har takket nei og heller fortsatt sitt samarbeid med Ap. Antagelig fordi politikken veier tyngre enn posisjoner også for Sp og man føler mindre avstand til Ap enn Høyre og Frp. Samtidig har Sp fått to lederverv i Vestland og Vestfold og Telemark som de neppe ville ha fått om ikke partiet befant seg i gunstig vippeposisjon.

Motsetninger mellom nivåene
I likhet med storkommunene, kommer Ap godt ut av ettervalgsforhandlingene, fordi partiet har gode samarbeidsevner både med øvrige rødgrønne partier som går fram, mens også med KrF og Venstre. Dette innebærer at vi i to år framover, så sant dagens borgerlige regjering sitter, vil ha et borgerlig styrt riksnivå med Høyre og Frp i front, og i overveiende grad et rødgrønt styrt fylkes-Norge og kommune-Norge. Det kan borge for motsetninger mellom nivåene der man forsøker dytter ansvaret over på hverandre. Særlig interessant blir det å se hvordan regjeringens "sentraliserings"(?)reformer blir gjennomført med så mange sterke politiske motstandere i ledende verv.   



Støtte gjerne mitt analysearbeid på vipps 92237487. Eller bruk konto nr 9710 16 46878

Ap har makten i 14 fylker

Ap er størst i 17 fylker og overtok makten seks steder. 

Fylkestingsvalget kommer alltid i skyggen av kommunevalget. Naturlig nok med tanke på at oppgavene som fylkeskommunen forvalter er langt mer beskjedne enn de kommunene tar seg av. Men på en liten nisjeblogg som denne, passer det helt perfekt å studere hvordan årets fylkestingsvalg falt ut, både nasjonalt og lokalt.

En sammenligning mellom fylkesvalget og kommunevalget nasjonalt viser ingen sensasjonelle utslag. Det er likevel verdt å merke seg noen forskjeller: Valgdeltakelsen er over fire prosentpoeng lavere ved fylkestingsvalget. Noen partier gjør det bedre og andre gjør det svakere i fylkestingsvalget enn kommunevalget. Både Ap, Høyre, Frp, KrF, MDG og Rødt gjorde bedre fylkestingsvalg. Mens for Sp, SV og V var det motsatt.

Mest markant var utslaget for MDG og Frp som begge gjorde klart bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. For MDGs vedkommende er det åpenbart at det betydde en del at de "bare" stilte liste i halvparten av kommunene, men i alle fylkeskommunene. Når det gjelder Frp, så har de generelt alltid stått sterkere på riksplan enn lokalt - og fylkesvalget innebærer en viss rikseffekt.

Ser vi på partienes fylkesvise oppslutning, så ble Ap størst i 17 av 19 fylker. Akershus og Sogn og Fjordane er unntakene, hvor hhv. Høyre og Sp er større enn Ap. Høyre mistet posisjonen som størst i Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Vestfold til Ap. MDGs framvekst er bred, men med Oslo som et klart "fyrtårn" med over 8 prosent. Men partiet bikket 6-tallet også i Sør-Trøndelag og 5-tallet i Akershus, Hordaland og Vestfold. De svakeste resultatene fikk partiet på Nord-Vestlandet og Nord-Trøndelag.

Nok en gang er Sp det partiet som svinger sterkest i oppslutning fra fylke til fylke. Fra helt nede i 0,6 i hovedstaden, til 33,2 prosent i Sogn og Fjordane. Flere andre partier har også sterke fylkesvise utslag, som KrF og Rødt. For Rødts vedkommende er nå Oslo, Troms og Nordland i en klasse for seg når det gjelder oppslutning med 5-6 prosent, mens de i øvrige deler av landet stort sett ligger på 1-tallet.

Hvilken betydning fikk valgresultat og påfølgende ettervalgforhandlinger for maktposisjonene? (Merk: Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms har parlamentarisme, her er derfor øverste politiske posisjon fylkesrådsleder. De øvrige fylkene har formannskapsmodell med fylkesordfører på topp).

Østfold: Styringskonstellasjonen Ap+SV+Sp+KrF plukket 20 av 35 mandater og fikk dermed fornyet tillit med god margin. Også MDG ble med i posisjonen etter valget. Ole Haabeth (Ap) fortsetter som fylkesordfører, med Siv Henriette Jakobsen (Ap) som varaordfører.

Oslo: Har ikke eget fylkestingsvalg. MDG kom på vippen i kommunevalget og valgte byrådssamarbeid med Ap og SV. Dermed ble det maktskifte og Raymond Johansen (Ap) ny byrådsleder. Rødt er ikke en del av byrådet, men fungerer som et støtteparti.

Akershus: Høyre og Frp mistet sitt rene flertall, men sammen med samarbeidspartnerne KrF og V, beholdt den borgerlige styringsalliansen flertallet. Anette Solli (H) fortsetter som fylkesordfører, med Lars Salvesen (KrF) som varaordfører. Også Sp sluttet seg til posisjonen etter valget.

Hedmark: Det ble som ventet plankekjøring for de to styringspartiene Ap og Sp her. I alt tok de 21 av 33 mandater og dermed klart flertall. Per-Gunnar Sveen (Ap) fortsetter som fylkesrådsleder i parlamentariske Hedmark.

Oppland:  Posisjonen av Ap, Sp, SV og KrF vant 25 av 37 mandater, og dermed ble gjenvalget lett match. Even Aleksander Hagen (Ap) overtok som fylkesordfører etter partikollega Gro Lundby. Ivar Odnes (Sp) er varaordfører.

Buskerud: Jevnt løp i Buskerud, men posisjonen av H, Frp og KrF mistet sitt flertall. Sp og V hadde et valgteknisk samarbeid med de borgerlige i foregående periode, men valgte denne gang, sammen med MDG, å gå i forhandlinger med venstresiden etter valget. Dette munnet ut i et maktskifte der Roger Ryberg (Ap) fikk tilbake fylkesordførerposisjonen han mistet i 2011, med Olav Skinnes (Sp) som fylkevaraordfører. Ap+SP+SV+MDG+V er den nye posisjonen i fylket.

Vestfold: Fortsatt borgerlig flertall (H+Frp+KrF+V) her med 21-18. Rune Hognes (H) overtok for partikollega Per Eivind Johansen som fylkesordfører. Kåre Pettersen (V) er ny varaordfører. Også Frp og KrF blir med videre i posisjonen i Vestfold.

Telemark: Posisjonen av Ap+Sp+SV, med Terje Riis Johansen (Sp) som ordfører, beholdt sitt flertall. Men Ap valgte å forhandle med SV, KrF og Rødt etter valget, til Sp og Riis Johansens store skuffelse. Dermed ble Sp satt sjakk matt, og Sven Tore Løksild (Ap) overtok ordførerklubba. Hans Edvard Askjer (KrF) er varaordfører.

Aust-Agder: Knapt borgerlig flertall 18-17, men KrF valgte å forhandle med Ap og Sp etter valget. Dermed ble det maktskifte i fylket, med Tellef Inge Mørland (Ap) som ny ordfører og John Olav Strand (KrF) varaordfører.
 
Vest-Agder: De borgerlige ble svekket, men beholdt likevel flertallet greit. Terje Damman (H) fortsetter som fylkesordfører, med Tore Askildsen (KrF) som varaordfører. Også Frp, V og Sp inngår i posisjonen.

Rogaland: 27 av 47 mandater til de borgerlige. Men KrF og Venstre valgte, til Høyres fortvilelse, å gå rett i forhandlinger med Ap på valgnatta, trolig som et produkt av de fikk tilbud om mest gjennomslag den veien  - både hva politikk og posisjoner angår. Solveig Tengesdal ble KrFs eneste fylkesordfører, med Marianne Chesak (Ap) som varaordfører.

Hordaland: Posisjonspartiene H, Frp og V mistet sitt flertall med klar margin. Men også Ap+KrF+Sp, som før valget laget en samarbeidsavtale, manglet ett mandat på flertall. MDG og V ønsket å forhandle som en blokk, noe som i stedet gjorde at SV ble invitert inn i forhandlingene alene - en invitasjon de takket ja til. Dermed ble MDG og V sittende med svarteper. Det ble som ventet et maktskifte med Anne Gine Hestetun (Ap) som ny fylkesordfører og Pål Kårbø (KrF) varaordfører.

Sogn og Fjordane: I tråd med forventningene ble detklart rødgrønt flertall. Etter Sps brakvalg her, ble det fort klart at Jenny Følling (Sp) overtok for Åshild Kjelsnes (Ap) som fylkesordfører, mens Kjelsnes måtte nøye seg med varaordførervervet. Også KrF og SV inngår i posisjonen i fylket.

Møre og Romsdal:  Nordmørelista gjorde vei i vellinga med nesten åtte prosent og fire mandater. Posisjonen av Ap, SV, V, Sp og Uavh. Sunnmørsliste valgte å inkludere både denne nye lista og MDG i ettervalgforhandlingene. Jon Aasen (Ap) fortsetter som ordfører, med Gunn Berit Gjerde (V) som varaordfører. Det kan bli interessant å se hvordan denne sjupartikoalisjonen klarer å samarbeide.

Sør-Trøndelag: Posisjonen av Ap, SV, Sp og KrF fikk et klart flertall, men de valgte likevel å invitere MDG og Venstre inn i ettervalgforhandlingene. Venstre takket imidlertid nei. Tore O Sandvik (Ap) fortsetter som fylkesordfører og får med seg Gunn Iversen Stokke (Sp) som varaordfører.  

Nord-Trøndelag:  Den noe uvanlige styringsalliansen av Ap, Høyre og KrF beholdt sitt flertall. Og de valgte å videreføre sitt samarbeid med Anne Marit Mevassvik (Ap) som fylkesrådsleder. Sp er dermed fortsatt spilt ut over sidelinjen i sitt nest beste fylke, tross et formidabelt resultat på 27 prosent.

Nordland: Ap, SV, KrF og Sp inngikk i posisjonen i foregående periode. Disse fire partiene fikk 26 av 45 mandater og dermed et greit flertall. De valgte å videreføre sitt samarbeid etter valget, noe som betyr at Tomas Norvoll (Ap) forlenger sitt fylkesrådledervirke med fire nye år.  

Troms: En turbulent periode munnet ut i en styringsallianse av H, Frp, V, Sp og Kystpartiet. Disse var ikke i nærheten av å gjenskape sitt flertall. Ap lyktes med å samle sentrumspartiene V, Sp og KrF til forhandlinger etter valget, noe som ga grunnlag for en politisk plattform og et maktskifte med Cecile Myrseth (Ap) som ny fylkesrådsleder.

Finnmark: Finnmark ble Aps beste fylke med hele 46 prosent oppslutning blant velgerne. Ap manglet kun ett mandat på rent flertall. Partiet ønsket etter valget å samarbeide både med SV og KrF og Sp. Men Sp trakk seg ut. Runar Sjåstad (Ap) fortsetter som fylkesordfører, med Ragnhild Vassvik (Ap) som varaordfører.  

En liten oppsummering viser at Ap nå har topposisjonen i hele 14 av våre 19 fylker. Partiet overtok makten i Troms, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Telemark og Buskerud. Mens man mistet makten i Sogn og Fjordane.

Sp mistet makten i Telemark, men vant den i Sogn og Fjordane. KrF vant makten i Rogaland. Høyre mistet makten i hele seks fylker, og står igjen med topposisjonen i kun tre fylker.

Jeg traff på tipset i 14 av toppvervene. Hadde håpet på innertier et par steder til, men skal komme bedre tilbake i 2019! :-)

   
     

Valg 2011: Stillingen i fylkestingene

Jeg vet dere har ventet en stund på denne. Men nå endelig er den her: En ny og rykende fersk analyse av situasjonen i våre fylkesting - godt og vel 3 måneder før valget. Mine betraktninger bygger på et gjennomsnitt av de nasjonale kommunemålingene i mai, lokale kommune- og fylkesmålinger (der de foreligger), historiske valgtall og egne prognoser. Min forrige fylkestingsanalyse finner du for øvrig her.


Østfold: Høyre og Frp har vært oppe og luktet på rent flertall, men er noe lenger unna nå. I øyeblikket ser det ut til at KrF og/eller Venstre vil avgjøre hvem som kommer i posisjon. Jeg holder en liten knapp på at Høyre overtar fylkesordføreren, men Ap har en ok mulighet til å beholde toppvervet hvis de klarer å holde KrF på sin side.

Akershus: Jeg jobber med en større Akershus-analyse for Romerikes Blad, så jeg avventer til denne er publisert der før jeg legger tall og vurderinger her (noen fordeler skal de som betaler meg ha..)

Hedmark: Har fortsatt 19-14 i rødgrønn favør på mine prognosetall. Ap beholder fylkesrådslederen i parlamentariske Hedmark.

Oppland: Sps veivalg ser ut til å bli helt avgjørende for maktsituasjonen i innlandsfylket. Velger de rød side, så ser jeg ikke hvordan de borgerlige skal kunne klare å erstatte dagens Ap-styre. Sp bør sikre seg varaordføreren i eventuelle ettervalgsforhandlinger, men fylkesordføreren beholder nok Ap.

Buskerud: Høyre og Frp har hatt flertallet inne på mine prognoser tidligere i år, men nå mangler de ett mandat. Det betyr at KrF og/eller Venstre sin støtte kan bli nødvendig for at et maktskifte skal realiseres. Jeg tror Høyre i så fall får fylkesordføreren.

Vestfold: Fortsatt helblå ledelse i Vestfold. Dermed kan Høyre og Frp sin posisjonspartner; Venstre, bli overflødig for å bygge flertall. Alt tyder uansett på at Høyres Per-Eivind Johansen beholder ordførervervet.

Telemark: Høyre, Frp, KrF, Venstre og Sp utgjør posisjonen i Telemark. Holder de sammen også etter valget, så er saken så godt som klar. Da vil de fortsette i maktposisjon også i de neste fire årene, trolig med en forlengelse av Høyre-Helgesens ordførerverv. Skulle derimot Sp, Venstre eller KrF ønske å bytte side, så åpner det seg muligheter for Ap til å komme til makten. 

Aust-Agder:  KrF valgte Ap ved forrige korsvei. Og KrF kan få en nøkkelrolle igjen. Men det er også reelle muligheter for at Venstres støtte kan være nok til Høyre og Frp kan komme i posisjon. I så fall er en fylkesordfører fra Høyre det mest trolige. Det ser m.a.o åpent ut her - det beste tipset er at sentrum avgjør.

Vest-Agder: Også i den andre Agder-fylket foretrakk KrF å samarbeide med Ap - noe som ga KrF fylkesordføreren sist. Det mest sannsynlige ser ut til å være at KrF får denne vipperollen igjen. Men et svekket KrF kan få det tøft med å beholde toppvervet, jeg holder likevel det som et sannsynlig utfall.

Rogaland: Høyre og Frp har 25 av i alt 47 mandater inne på mine beregninger. Dermed er flertallet innenfor rekkevidde, men ikke med større margin enn at ett av sentrumspartiene også kan bli nødvendig. Nå vil nok "kommunistene" i Rogaland Høyre uansett søke inn mot midten for å bygge allianser. KrF virker nå å være på borgerlig side, og det meste tyder på et maktskifte hvor Høyre kommer til å innta fylkesordførervervet.

Hordaland: Et hårfint helblått flertall ligger inne på prognosen. Skulle det bli valgutfallet, så kommer nok Høyre og Frp likevel ikke til å vrake KrF som posisjonspartner. Men tviler på om KrF vil klare å beholde fylkesordføreren - jeg tror det blir Høyre som får det vervet også her.

Sogn og Fjordane: Både Ap og Sp ligger på fylkesmålingene an til kraftigere tilbakegang i dette grisgrendte fylket enn partienes respektive landstrend. Det kan i så fall gi reelle muligheter for opposisjonen til å få bukt med den rødgrønne dominansen. Jeg har imidlertid de rødgrønne noe høyere på mine prognosetall, og tror fortsatt på rødgrønt flertall her. Sp har fylkesordføreren nå, og jeg holder en liten knapp på at de får beholde den.

Møre og Romsdal: Maktposisjonskonstellasjonen H, Frp, KrF og Sunnmørslista har et klart flertall inne. Det blir neppe rent H+Frp-flertall i gründerfylket, men uansett ligger Høyre nærmest til å sikre seg ordføreren i fire nye år.

Sør-Trøndelag: Har 20-17 i rødgrønn favør her nå. Dermed ser det ut til at Tore O. Sandvik (Ap) kan belage seg på fire nye år som fylkesordfører. De borgerliges muligheter ligger i at Ap gjør det relativt svakere i Trondheim enn det jeg har lagt inn i beregningene pga. mulig styringsmisnøye og at Ap drasser dette med seg også inn i fylkestingsvalget.

Nord-Trøndelag: Ap har med seg H, V og KrF i dagens fylkesråd. Denne originale konstellasjonen har 21 av 39 mandater inne på mine tall og ser ut til å kunne beholde flertallet. Sikkert surt for Sp å bli holdt utenfor makt her i sitt nest beste fylke i landet. Det gjenstår å se om Ap vil slippe de inn i varmen, men partiet kommer nok uansett til å beholde fylkesrådslederen.

Nordland: En koalisjon av Ap, SV, KrF og V regjerer i Nordland. Disse ligger an til å få 26 av totalt 53 mandater og dermed vil i så fall flertallet glippe med minste mulige margin. Jeg vurderer det til om lag 50-50 om de klarer det eller ei, men uansett fortsetter trolig Odd Eriksen (Ap) sin fylkesrådsgjerning.

Troms: Etter at SV brøt ut av fylkesrådet, så sitter nå Ap, H og KrF og regjerer sammen. Disse tre ser ut til å kunne beholde flertallet. Imidlertid har en tenkt koalisjon av H, Frp, KrF og V i skrivende stund inne akkurat de 19 mandatene som trengs for flertall på fylkestinget. Jeg ser ikke bort i fra at de ved et slikt utfall, vil gå sammen for å feie Pia Svensgaard og Ap ut av maktposisjon. Og skulle Sp slutte seg til en slik blokk, så øker sjansen markant for maktskifte.

Finnmark:  Ap og SV kan miste sitt flertall i røde Finnmark. De mangler i alle fall ett mandat på flertall på mine tall. Dermed kan ett eller flere av sentrumspartiene bli mer aktuelle samarbeidspartnere. Tror Ap ganske sikkert får beholde fylkesordføreren.

Summerer vi opp noen hovedtrekk på tabellform, så kommer vi ut omtrent som følger:

*Markerer de fylkene som praktiserer parlamentarisme. Her har fylkesrådslederen topposisjonen (mens fylkesordfører spiller en mer symbolsk rolle).


Og for de aller mest interesserte av dere, så skal jeg sannelig lime inn mine mandatprognoser pr nå - fordelt på fylker og partier:

   

Riis-Johansen neppe fylkesordfører

Olje- og energiminister Terje Riis Johansen er i dag  ferdig som statsråd. Han har vært et svakt kort for regjeringen lenge, og nå fant man ut at timingen var den rette. I begrunnelsen for avgangen heter det at han ønsker å bli fylkesordfører i Telemark i stedet og måtte derfor svare ja til nominasjonskomiteen nå.

Hvor stor er sjansen for at Riis-Johansen får oppfylt sitt store (?) ønske om å bli fylkesordfører? For et par uker siden gjorde jeg en vurdering av stillingen i alle landets fylker. I Telemark sitter Høyre i dag med fylkesordføreren. Det aller meste tyder på at Høyre vil komme klart styrket ut av høstens valg, også i Telemark. Det mest trolige er derfor at Høyre beholder den posisjonen. Sp har fylkesordføreren i kun ett fylke (med formannskapsmodell); Sogn og Fjordane. Og der er partiets oppslutning på et helt annet nivå enn Telemark.

Muligheten for Riis-Johansen ligger i at Sp kommer på vippen mellom blokkene og kan forsøke seg på å "ta en Bondevik" ved at man får gjennomslag for kravet om å få lederen i ettervalgsforhandlingene. Dette scenarioet kan ikke utelukkes, men jeg tror det avhenger av at det er Ap som i så fall gir denne betydelige konsesjonen - for å få til et maktskifte.

At et parti, som trolig kun vil få 6-7 prosents oppslutning i fylket skal få den gjeveste posten, er i utgangspunktet uansett ikke særlig sannsynlig. Skulle det likevel skje, blir det utad fort til at man sutrer seg til makt. Det var ikke særlig heldig for Bondevik. Og det vil ikke være særlig heldig for Riis-Johansen.

Dette tipper jeg at han innser selv.