Nasjonale trender i Drammensregionen?

Hadde denne analysen på trykk i Drammens Tidende i går: 

Alle partiene har nå avholdt sine landsmøter. Foreløpig har det vært heller få opinionseffekter å spore. Hadde det vært valg i dag, så ville Høyre gått klart fram. Ap, Frp og Venstre ville stått på stedet hvil eller gjort det litt dårligere sammenlignet med forrige kommune- og fylkestingsvalg. Mens Sp, KrF og SV ville gått klart tilbake. Dette er hovedtrenden nasjonalt. Overfører vi denne landstrenden til Buskerud-forhold, så skal det heller beskjeden spådomskunst til for å hevde at Høyre ligger an til å styrke sin posisjon som ordførerparti i Drammens-regionen.

Høyres favorittstempel er soleklart i Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken. I Nedre Eiker er det ikke like klart, men også her har Høyre gode muligheter til å beholde ordføreren. I Hurum kommune og Buskerud fylkesting har Høyre bra sjanser til å vippe Ap av maktpinnen og bli sittende med topposisjonen de kommende fire årene. Begge steder fordrer et maktskifte trolig god evne til alliansebygging inn mot sentrum. I Ap-bastionene Modum og Sande og Sp-bastionen Sigdal ser det derimot vrient ut for Høyre å komme til noe toppverv.

Kan man forutsette at nasjonale trender vil slå til på denne ovennevnte måten? Både ja og nei. Ja fordi nasjonale forhold og trender åpenbart spiller en viktig rolle også ved lokalvalg. For mange velgere legger en rikspolitisk vurdering til grunn når de putter sine stemmesedler i urnen den 12. september. Noen kommer til å uttrykke at de er fornøyd med den rødgrønne regjeringen. Mens andre (og flere?) vil uttrykke misnøye. Rikspolitiske saker og hendelser kan avgjøre valget i mange kommuner. Birkedal-saken og den mildt sagt svake håndteringen av denne fra sentralt Frp-hold, har eksempelvis ført til svekket oppslutning om Frp i de fleste kriker og kroker av vårt ganske land. Det kan sikkert oppleves som urettferdig og urimelig for mange lokale Frp-lag, men trøsten er at saken i stor grad vil være glemt når vi kommer til valget. Det illustrerer likevel hvor nært det riks- og lokalpolitiske er vevd sammen også velgermessig.

Samtidig legger andre velgere primært vekt på de lokale forholdene når de avgjør sin stemmegivning. Fortjener ordfører Tore Opedal Hansen og Høyre honnør for den politiske styringen og utviklingen i Drammen? Eller bør de snarere straffes for den betenkelige fattigdomsutviklingen i byen? Det kan være to eksempler på lokale spørsmål som en Drammen-velger kan stille seg. Skal jeg gidde å stemme på Høyre i Øvre Eiker nå som Anders Werp er borte? Det kan være en annen lokal spørsmålsvariant som en velger der kan stille seg. Ulike lokale saker, lokale profiler og forskjellige velgervurderinger kan bidra til å skape en lokalvalgsvind som blåser ujevnt i forskjellige kommuner. Derfor trenger ikke en nasjonal trend slå inn over hele Buskerud, slik jeg forutsatte innledningsvis. Den kan slå til noen steder, mens andre kommuner kan gå mot strømmen.

Derfor trenger vi representative lokalmålinger som er tatt opp blant innbyggerne i den enkelte kommune hvis vi på forhånd skal kunne vite noe om det finnes slike spesielle lokale trender som vil kunne slå ut og motvirke de nasjonale strømningene. Foreløpig er det sparsomt med slik informasjon i Buskerud. Vi har kun noen få målinger fra Drammen og Buskerud fylkesting å støtte oss på fra det siste året. Disse indikerer heller få særtender. Riktignok er Frp-tallene i Drammen ekstra svake, noe som kan tolkes som et tegn på at velgerne her ønsker å straffe partiet for mye intern uro. Mens Drammen-tallene for Venstres del derimot ser langt bedre ut enn partiets landstrend, noe som kan tyde på at velgerne setter pris på det mer potente lokallaget som partiet etter hvert har fått. Men tallene bør nok også ses i lys av at Venstre underpresterte her sist.

Derfor vil jeg gjerne ha flere lokale tall før det konkluderes om Drammen-regionens velgere er på vei i noen andre og mer særegne retninger enn velgere i andre regioner. Det er disse forbeholdene og de lokale aspektene som gjør lokalvalg mer uforutsigbart enn stortingsvalg. Lokale medier spiller også en viktigere rolle, og velgernes innflytelse og påvirkningskraft på valgutfallet er større. Likevel er valgdeltakelsen langt lavere ved lokalvalg. Fordi velgerne åpenbart oppfatter at slike valg er mindre viktige å være med på. Det er et stort tankekors.

Et tankekors som er av tverrpolitisk karakter.                  

Ullensaker - et foredrag og en analyse

I går kveld var jeg invitert av Ullensaker Høyre til å holde et foredrag om velgertrender nasjonalt, regionalt og lokalt og komme med noen vurderinger fram mot kommunevalget 12. september. Etter en smule tekniske problemer i starten, fikk jeg etterhvert vist fram mine medbrakte lysark og utviklet noen resonnementer rundt disse elementene. Jeg skal her nøye meg med å peke på sentrale poeng vedrørende Ullensaker.

Ullensaker er en av få kommuner her i landet hvor Frp sitter med ordføreren. Partiet gjorde et brakvalg sist med hele 41,4 prosent av stemmene. Man nøt den gang godt av ordførereffekten. Harald Espelund har fått en posisjon der han er en form for borgermester - nærmest litt hevet over partipolitikken. Tilslutningen til Frp er imidlertid også en tillitserklæring fra velgerne om at man har likt den politikken som har vært ført. Ullensaker, som forøvrig er min nye hjemkommune, er en kommune i sterk vekst. Og Espelund og Frp har fått et ry på seg for å si ja til mange ulike prosjekter. Medaljens bakside er en stor gjeldsgrad i kommunen.

Et hovedspørsmål ved valget vil derfor bli hvorvidt Frp kan klare å gjenskape sitt gode resultat, eller om futten av ordførereffekten går ut og en viss styringslitasje slår inn. Ikke minst for det partiet jeg foredro for, Høyre, vil et Frp-fall kunne føre til vekst. For Høyre i Ullensaker opererer helt i skyggen av Frp. I så måte er det en nøkkelutfordring for partiet å komme seg ut av denne skyggen og synliggjøre sin frontfigur, Tim Holmvik, sine folk og sine saker. Samtidig har Høyre lenge hatt et nært samarbeid med Frp i kommunestyret, sammen med KrF og Pensjonistpartiet. Så på den ene siden er Høyre på samme lag som Frp, men på den annen side så er de i et konkurranseforhold om mange av de samme velgerne.

En titt på de fire siste valgene i Ullensaker, sier meg at Høyre har underprestert ved lokalvalgene. Ullensaker Høyre gjør det nemlig vesentlig svakere ved kommunevalg enn stortingsvalg. Normalt sett er det ofte omvendt i andre kommuner. En kikk på de sosiale bakgrunnsvariablene i kommunen, bekrefter tesen om underprestering. Riktignok er det en klar ulempe for Høyre at relativt få har høy utdannelse av kommunens innbyggere. Dette burde imidlertid utlignes av at veldig mange jobber i privat sektor. Og når det gjelder andre variabler, som inntekt og innvandrerandel, så ligger de omtrent på snittet. Her bør det føyes til at velgersammensetninger hva gjelder sosial bakgrunn ikke nødvendigvis er avgjørende for valgutfallet. Men ofte gir det en viss pekepinn på hvilke partier som har gode velgerbetingelser og hvilke som sliter mer i motbakke.

Jeg laget også en kommuneprognose for Ullensaker som jeg presenterte for forsamlingen. Prognosen er basert på januarsnittet av de nasjonale målingene og omregnet til kommuneforhold via ulike faktorer for partiene. Mine tall ser slik ut:

SV 2,5 (-0,3)
Ap 26,3 (-2,1)
Sp 4,2 (-1,8)
KrF 1,9 (-0,6)
V 2,3  (-0,7)
H 22,1 (+9,5)
Frp 38,5 (-2,7)
PP 1,5 (-0,6)

Disse tallene viser at H+Frp har omtrent seks av ti velgere (av de som stemmer) inne. Mao. er det blå forspranget massivt. Min mandatberegning gir de to blå 28 av i alt 45 representanter i kommunestyret og dermed solid, rent flertall. Høyre ligger an til en framgang på bortimot ti prosentpoeng - en framgang som primært må ses i lys av de nasjonale bevegelsene, men også at partiet åpenbart underpresterte her sist. Innbakt i disse tallene ligger det dermed en viss grad av "normalisering".

De rødgrønne opposisjonspartiene synes å ha små sjanser til å få til et maktskifte i kommunen. Spenningsmomentet pr i dag ser derfor her ut til først og fremst å dreie seg om styrkeforholdet mellom de blå. Greier ikke Høyre å komme seg ut av Espelund og Frp sin skygge, men i stedet framstår som grå, konturløse og kjedelige, parallelt med at Høyre faller nasjonalt inn mot valget - så kan også høstens valg bli dårlig for Ullensaker Høyre. Får derimot lokalpartiet god nasjonal drahjelp, koblet med at Frp rammes av lavere ordførereffekt og en viss styringsslitasje, og Høyre i tillegg får oppmerksomhet rettet mot normalt gode Høyre-saker som skole og økonomi, så kan dette valget bli meget bra for dem.  

Mitt ikke helt orginale tips blir derfor at Ullensaker fremdeles kommer til å ha Frp-ordfører etter valget, men at Høyre vil bli en noe sterkere "lillebror" i kommunen.