Speiling av folket

Det blir stor utskifting på stortingsbenkene Buskerud, Nordland og Finnmark til høsten.

 

Representantene som vi velger inn på Stortinget 13. september er våre stedfortredere. De skal ta viktige politiske avgjørelser de neste fire årene på vegne av oss. Stortingsrepresentantene bør derfor speile befolkningen både politisk og sosialt.

Hvor sterk gjenspeilingen bør være, er et tema for evig diskusjon der gjenspeilingsperspektiv står mot kompetanseperspektiv. Diskusjonen har sine klassiske røtter i motsetningen mellom bundet og ubundet mandat. «Kompetansetilhengere» framholder at våre fremste politikere bør være mer kompetente enn et tverrsnitt av befolkningen fordi de da vil være bedre i stand til fatte gode avgjørelser. Kjønn, alder, bosted, inntekt osv. er slik sett av underordnet betydning.


Dette er et utdrag fra analysebrev nr 7 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i situasjonen i Nordland og Finnmark. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Identifikasjon
Gjenspeilingshensynet tilsier at de beste avgjørelsene fattes når det er god, sosial bredde i den folkevalgte forsamlingen. I tillegg er det et gode at vi velgere lettere kan identifisere oss med folkevalgte som ligner oss selv.

I mine analyser legger jeg mest vekt på partirepresentasjon. Fordi partiene spiller en nøkkelrolle i vårt representative demokrati. Men den sosiale gjenspeilingen er også et moment som vi bør ha med oss. Derfor har jeg sjekket alder, kjønn og bosted på de som i øyeblikket ligger an til å komme inn på Tinget til høsten. Tendensen synes å være stor grad av over-representasjon av middelaldrende, stor geografisk spredning og jevnere kjønnsfordeling.

Vi skal nå se litt nærmere på tre av valgkretsene der endringene ligger an til å bli ganske så store: Buskerud, Nordland og Finnmark. Jeg baserer mine utregninger i valgkretsene på gjennomsnitt av de siste nasjonale målingene, lokale målinger og valgstatistikk.             


Kvinnedobling i Buskerud
H 2, Ap 2 (-1), Sp 2 (+1), Frp 1 (-1) og SV 1u viser min Buskerud-beregning nå. Frp har i øyeblikket mer enn nok med å berge ett av sine to mandater i kretsen, partiet holder sistemandatet med H som nærmeste aspirant. Rødgrønn overvekt 5-4 her sist kan dermed økes til 5-3 (Buskerud mister ett mandat).

Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Masud Gharahkhani (Ap), Trond Helleland, Kristin Ørmen Johnsen (H), Morten Wold, Jon Helgheim (Frp), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Arne Nævra (SV) har utgjort Buskerud-benken i inneværende periode. Fem av de ni ligger an til gjenvalg: Christoffersen, Gharahkhani, Helleland, Wold og Lundteigen. Det innebærer i så fall en gjenvalgsprosent på 56. Wold ligger mest utsatt til av disse pt. Det kan bli tre nye kvinner på benken: Sandra Bruflot (H), Sigrid Ilsøy (Sp) og Kathy Lie (SV). Bruflot er sikrest av disse, dernest Ilsøy, mens Lie ligger inne på utjevning.

Den store mannsovervekten på 7-2 kan dermed bli omvandlet til jevne 4-4. Snittalderen kan synke fra voksne 55 år til 52. Per Olaf Lundteigen blir etter alle solemerker eldst med sine 68 år, mens Sandra Bruflot trolig blir yngst med 30.

Antallet representanter med tilhørighet til Drammen ligger an til klart å gå ned fra 5 til 3.  

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 7 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i situasjonen i Nordland og Finnmark. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Analyse av Buskerud valgkrets

Av og til ønsker lokale og regionale medier at jeg skal beregne parti- og mandattall for enkeltfylker.  Mange partier har nå gjennomført nominasjonene før stortingsvalget neste år, og hvilke folk som kommer inn og hvem som må ut fra Stortinget gjør at stoffet kan personifiseres - noe som ofte gjør tallene mer interessante å presentere. I uka som gikk laget jeg tall for Drammens Tidende. Disse ble publisert på lørdag. La oss først ta en titt på dem:        

Tallene er basert på gjennomsnittet av fire nasjonale meningsmålinger fra byråer Respons, Sentio, Gallup og Infact. Målingene er tatt opp i perioden 12.-29. november, og regnet om til Buskerud valgkrets v.h.a. en fylkesfaktor som baserer seg på valgstatistikk. Beregningen av utjevningsmandatet er mer usikker enn for de åtte distritsmandatene.

Ap tok fire mandater i 2009, mens H og Frp tok to hver. Sp fikk med seg utjevningsmandatet, noe som totalt sett ga de rødgrønne 5-4 i kretsen. Buskerud er en "vippekrets" som kan gå fra rødt til blått. Mine tall for øyeblikket indikerer borgerlig ledelse 6-3.

Innslagspunktet for et fast mandat i fylket ser ut til å ligge på i overkant av sju prosent. Ingen av småpartiene er i nærheten av dette nivået, så i øyeblikket er utjevningsmandatet det som SV, KrF, V og Sp eventuelt kan håpe på her. På de fleste av beregningene jeg har kjørt den siste tiden, kommer enten V eller Sp ut med utjevningen i fylket. På de aller siste tallene har jeg Venstre og førstekandidat Rebekka Borsch inne, mens Per Olaf Lundteigen (Sp) ryker.

Terskelen for to mandater i Buskerud ser ut til å være rundt 15 prosent, litt avhengig av stemmefordelingen på de øvrige partiene. Det er akkurat rundt dette nivået Frp ligger på nå, i følge mine tall. Ulf Erik Knudsen har takket nei til gjenvalg. Jørund Rytman ble lørdag nominert på topp. Han ser bankers ut. Morten Wold kapret annenplassen, antagelig den eneste (ex-)journalisten i landet med hjerte for Frp.. (det var en fleip som ikke er helt uten grobunn i virkeligheten). Ved inngangen til valgåret lukter det kampplass av Wold.

Klarer ikke Frp å forsvare to mandater, så vil den som blir størst av Høyre og Ap trolig få fire mandater. Høyre har nå et grep om teten, og holder sistemandatet i fylket - noe som i så fall gi både toppkandidat Trond Helleland, andrekandidat Anders Werp, tredjevalget Kristin Ørmen Johnsen og fjerdenominerte Christopher Wand stortingsplasser. Men Wand er helt avhengig av at Høyre holder sitt høye nivå hele veien inn.

Dette betyr at av Buskerud Aps fire frontfigurer i stortingssammenheng; Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Torgeir Michaelsen og Laila Gustavsen, så ligger en av dem pt. tynt an. Fylkeslaget avholder sin nominasjon til helgen, og det blir meget interessant hvem av dem som må ta til takke med den usikre fjerdeplassen. Ikke minst på bakgrunn av avdekkingen av Kolbergs bruk/misbruk (stryk det som ikke passer) av sin maktposisjon.    

Summeres dette, så virker sju plasser rimelig sikre i mine øyne. Disse er Helleland, Werp og Ørmen Johnsen (alle H - trekløveret på bildet), de tre første hos Ap (som ikke er klare ennå) og Rytman (Frp). Sistemandatet ser ut til å bli en kamp mellom Wand, Wold og den fjerdenominerte på Aps liste. Jeg holder Wand litt foran  akkurat nå.  
   Frps opinionsnivå er et stort usikkerhetsmoment. Jeg viet derfor kronikkplassen i avisen dette temaet. Kronikken finner du under.           

Frp i trøbbel

Lenge har man kunnet regne to stortingsmandater som sikre for Frp i Buskerud. Nå er andreplassen høyst usikker.


Både ved valget i 2005 og i 2009 plukket Frp lett to mandater i Buskerud. Sist gang var partiet sågar i nærheten av tre mandater, men det holdt ikke hele veien inn for Ida Marie Holen som den gang stod på tredjeplass. Den som i dagens nominasjonsmøte i Frp sikrer seg andreplassen, enten det blir Morten Wold eller en annen, burde kunnet ta mål av stortingsdressen - hvis ting hadde vært noe i nærheten av det som har vært normalen for Frp de siste årene. Men noe har skjedd. For etter mine beregninger ligger partiet nå inne med kun ett mandat i Buskerud.

Vi må dog ta noen forbehold. For det hefter for tiden ekstremt stor usikkerhet til hva som er Frps reelle oppslutning. På onsdag presenterte VG en riksmåling, utført av Infact, som ga Frp kun 12,7 prosent. På torsdag publiserte NRK en måling, laget av Norstat, som ga Frp hele 21,6 prosent. Sentio utførte en Buskerud-måling for DT i september som viste 20 prosent til Frp og to sikre mandater. Noe av årsaken til disse store sprikene ligger i metodene byråene bruker. Noen legger lokalvalget 2011 til grunn når de «vekter» tallene, mens andre baserer seg på stortingsvalget i 2009. Frp gjorde et godt stortingsvalg og et elendig lokalvalg. De byråene som vekter mot 2011 ligger systematisk lavere på Frp enn byråene som vekter mot 2009. Sentio, som er DTs foretrukne byrå, er for tiden blant de som ligger aller høyest på Frp.

Jeg har valgt en mellomløsning og inkluderer både to byråer som vekter mot 2009 og to som vekter mot 2011 som bakgrunn for beregningene i dagens avis. Fordi det etter mitt skjønn finnes gode argumenter for begge metoder. Dette betyr at skulle «2009-byråene» ha rett, så ligger Frps nivå reelt sett trolig et stykke over de 14,6 prosentene jeg kom fram til. Og skulle «2011-byråene» ha rett, så er trolig tallet lavere. Sentios egne råtall for Buskerud (råtall er det folk faktisk har svart meningsmålerne, før tallene «veies»), basert på nasjonale målinger januar – november, gir Frp kun 11,2 prosent.

Min tolkning av råtallene er at de er et veldig dårlig tegn for Frp. Tall som bør gi generalsekretær Finn Egil Holm og andre tallknusere og strateger i partiet både en og to bekymringsrynker. Tallene gir oss også grunn til å spørre Sentio hvordan de begrunner at Frp-tallene veies så kraftig opp. Hvorfor tror de at det er omtrent dobbelt så mange Frp-ere som de som faktisk sier at vil stemme på Frp? Det hadde vært fint og fått et åpent svar på det her i avisen. Vi er, om ikke mange, så i alle fall noen som lurer på dette.

Skulle Frp være på vei ned mot en halvering av sitt 09-resultat, så snakker vi i Buskerud netto om 15 - 20 000 velgere som da enten allerede er borte eller er på vei bort fra Frp. Dette tilfører valgkampen en meget interessant dynamikk. For i så fall - hvor går alle disse velgerne? Mange har satt seg på gjerdet. Mange har allerede gått til Høyre. Eller de sier i alle fall at de vil stemme på Høyre. Kan noen av de andre partiene også plukke opp en del frafalne Frp-velgere? Særlig er disse velgerne en nøkkel for Ap. For også Ap ser ut til å lide store netto tap til Høyre. En god valgkamp kan sørge for at tapene til Høyre blir mindre enn det ser ut nå, men tap blir det etter alle solemerker. Det betyr at for å holde blokkbalansen noenlunde konstant, som er en helt nødvendig forutsetning hvis Stoltenberg og co skal lykkes med å ta en tredje valgseier, så må Ap kompensere ved å tiltrekke seg mange ex-Frp-velgere.

Får Ap 3 eller 4 mandater i Buskerud? Får Høyre 3 eller 4? Klarer Frp å berge sine 2 eller må de nøye seg med 1? Og går utjevningsmandatet til Sp eller Venstre? Det ser, rent matematisk, ut til å være hovedspørsmålene i Buskerud, i det valgåret vi nå snart går inn i. Det er ni måneder igjen, og alle som har vært borti et svangerskap vet at det er lang tid der mye kan skje. I politikken er det nærmest en evighet.


Men foreløpig er det tegn som tyder på at Frp er i trøbbel.

Kampen om utjevningsmandatene

I går trykket Drammens Tidende min kronikk om utjevningsmandater. Teksten, som du finner under, er et forsøk på å forklare dette elementet i vår valgordning på en noenlunde lettfattelig måte. Den er Buskerud-vinklet, men bør ha interesse for alle som er interessert i tematikken. For de som vil ha en mer teknisk og matematisk redegjørelse av hvordan utjevningsmandatene fordeles, kan jeg anbefale Bernt Aardals nettartikkel  Se gjerne også Pollofpolls sin beregning over hvordan utjevningsmandatene ligger an til å bli fordelt neste gang, gitt femti landsmålinger februar - juni. Under kronikken finner du forvørig prognosetallene for Buskerud valgkrets som jeg utarbeidet på oppdrag for Drammens Tidende sist torsdag.



I forrige uke laget jeg en beregning for Drammens Tidende som viste antatt mandatfordeling i Buskerud hvis det var stortingsvalg nå. Beregningen ga tre mandater til Høyre, tre til Ap og to til Frp, mens Sp lå inne med utjevningsmandatet i fylket. Avisen valgte å vinkle tallene mot utjevningsmandatet og en form for duell mellom Venstres trolige toppkandidat Rebekka Borsch (som jeg hadde inne på forrige prognose og som jeg av Borsch har blitt gjort oppmerksom på allerede er nominert på topplassen - takk!) og Sps Buskerud-topp PerOlaf Lundteigen. Det er en forenkling av virkeligheten for det er flere om utjevningsbeinet. I øyeblikket har også SV, Høyre og Ap realistiske muligheter for et slikt mandat. KrF og Frp er for tiden lenger unna, men kan ikke avskrives helt hvis velgerpreferansene endrer seg noe.

Denne dama (Rebekka Borsch) kan danke ut Per Olaf Lundteigen
fra "utjevningstronen" i Buskerud. Men det er flere om utjevningsbeinet..

Hva er disse utjevningsmandatene egentlig for noe? Det spørsmålet får jeg ofte, særlig i forbindelse med valgene. Og det er forståelig at folk lurer, for det er en vrien oppgave å forklare på en lettfattelig måte. Den letteste pedagogiske delen av svaret er å si at for at et parti skal ha sjans på utjevningsmandat, så må partiet oppnå fire prosent eller mer nasjonalt. Faller partiet under denne sperregrensen, som Venstre gjorde ved forrige stortingsvalg, så faller også partiet og alle deres kandidater ut av kampen om utjevningsmandatene. Både SV, Venstre, KrF og Sp kjemper for tiden en kamp mot sperregrensen.


En vanlig misforståelse er å tro at sperregrensen gjelder for tildeling av samtlige stortingsmandater. Men det er utelukkende for tildeling av de 19 utjevningsmandatene at denne grensen har betydning. For tildeling av de andre 150 distriktsmandatene er det oppslutningen i hvert fylke isolert som bestemmer fordelingen. Selv om Venstre kom under sperregrensen sist, så hadde partiet styrke nok for å plukke et mandat i både Oslo og Akershus, slik at man likevel fikk to representanter på Stortinget i inneværende periode. Kystpartiet hadde minimal oppslutning nasjonalt, men partiet og toppkandidaten Steinar Bastesen var så populære i Nordland at det sikret ham stortingsplass i to perioder; 1997-2005.

I Buskerud ligger grensen for et direkte distriktsmandat på drøyt sju prosent. Klarer f.eks Buskerud Sp og Lundteigen å nyte godt av en lokalsykehuseffekt i fylket som sender partiet et stykke over sju prosent, så vil det gi Lundteigen en stortingsplass selv om Sp skulle havne på 3,9 prosent eller lavere nasjonalt. I praksis er dette imidlertid et lite trolig scenario; Buskerud Sp pleier å gjøre det omtrent som landsgjennomsnittet. Buskerud Venstre, SV og KrF ligger alltid lavere enn deres respektive landssnitt. Slik det der ut nå, så er dermed utjevningsmandatet det samtlige småpartier her må håpe på, ett år før valget.

 Etter at de 150 distriktsmandatene er fordelt, deriblant Buskeruds åtte, så skal utjevningsmandatene fordeles. Tidligere var det åtte utjevningsmandater til fordeling, men ved valget i 2005 ble kvoten økt til 19. Nå har alle fylker ett utjevningsmandat hver. Først finner man ut hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha. Poenget med ordningen ligger i ordet; den skal jevne ut. Partier som kommer skjevt ut av den første fordelingen av de 150 distriktsmandatene, skal komme bedre ut etter fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Ved valget i 2009 kom KrF skjevt ut og fikk kun fire distriktsmandater. Utjevningsordningen jevnet dette ut ved at partiet ble tildelt hele seksutjevningsmandater. SV fikk den gang fem utjevningsmandater, Høyre og Frp tre hver og Sp to. Når man har funnet ut hvor mange utjevningsmandater partiene skal ha, gjelder det å finne i hvilke fylker partiene skal ha disse. Dette er en nervepirrende valgkveldaffære for alle kandidater som er aktuelle for utjevningsmandat, livene deres kan bli snudd på hodet – avhengig av om marginene går stang inn eller ut. For noen kan drømmen om en politisk rikskarriere bli knust av ørlite for små kvotienter, for andre blir den virkelig.

 Under den gamle valgordningen fikk Buskerud utjevningsmandat kun en gang, i 1993, da det gikk til Frp og Roy Wetterstad. Wetterstad meldte seg for øvrig ut av Frp kort tid etter og fullførte sin stortingsperiode som uavhengig representant. Mens under den nye ordningen har utjevningsmandatet i Buskerud tilfalt Sp og Lundteigen både i 2005 og 2009. Han har hatt marginene med seg. Det kan skje igjen. Eller Rebekka Borsch kan bli historisk. Eller skal virkelig Ap få sitt livs første utjevningsmandat? Eller kanskje.. Heldigvis kan ikke valgutfallet forutses nøyaktig. Det betyr at de som nå snart nomineres, har mye å kjempe for.

Utjevningsmandatet bør bidra til økt kamplyst.            

Prognosetallene for Buskerud er basert på gjennomsnittet av fem nasjonale meningsmålinger fra ulike byråer tatt opp i perioden 17.06 – 29.07., regnet om til Buskerud valgkrets v.h.a. en fylkesfaktor som primært baserer seg på valgstatistikk i fylket. Beregningen av utjevningsmandatet er mer usikker enn for de åtte distriktsmandatene. Frp holder det siste distriktsmandatet i fylket på denne prognosen. Høyre er nærmest å kapre dette.

Partier i sosiale medier: Senterpartiet

Sp gjorde i høst sitt svakeste lokalvalg siden 1951 med sine 6,7 prosent. Mens stortingsvalget i 2009 på 6,2 prosent var det nest dårligste etter krigen - bare "slått" av 2001-valget. I likhet med KrF, og i skyggen av SVs og Frps problemer, sliter altså også vårt agrarparti tungt med velgertilslutningen for tiden.

For et par uker siden hadde jeg en interessant samtale med partiets parlamentariske nestleder, Anne T Wøien. Her pekte jeg bl.a. på at partiets grunnfjell er i forvitring. Hennes svar er at partiet må møte den utfordringen ved å bli bredere. Kan partiet gjøres bredere via sosiale medier?

Til nå har våre analyser pekt i retning av at partiene og partilederne primært bruker sosiale medier til å snakke til sine egne. Altså en form for velger- og medlemspleie framfor velgerverving. Man backer opp egne partifolk og formidler informasjon som treffer deler av grunnplanet, men ikke så mange andre. Så også med Senterpartiet? La oss ta en titt.

 Feil vei på Twitter

About @Senterpartiet

• 507Tweets
• 2,021Following
• 3,162Followers
• 128Listed

Senterpartiet etablerte sin partikonto på Twitter 10. juli 2009. På disse drøye to årene har partiet sendt ut 507 tweets, skaffet seg 3162 følgere og havnet på 128 lister. Sps tweets den senere tid bærer preg av at de nå virker å se på Twitter tilnærmet som en ren kringkastingskanal for egen politikk. "Å sende spørsmål til Sp er ikkje vitsi" skrev @anneviken betegnende nok i en tweet i fjor (se nedenfor).

At Sp faktisk svarte henne, representerer derfor et hederlig unntak. Men hvorfor sender @senterpartiet spørsmålet videre til kommunikasjonssjefen i stedet for å svare direkte selv? De som administrerer partiets twitterkonto bør også ha mandat til å svare direkte. I stedet antyder en slik videresending en gammel organisasjonskultur (vi går "tjenestevei") som ikke helt står seg i møte med nye kanaler og andre forventninger til kommunikasjonsform.

Når jeg går igjennom @senterpartiet sin twitterhistorikk, så stusser jeg over at utviklingen har gått i gal retning. Sp-tweetene i 2009 var hyppigere, mer samtalepregede og mer interessante enn dagens. Hva var det som skjedde? Det kan være strategiske vurderinger som ligger bak den negative utviklingen. Det kan også handle om mindre ressurser. Sannsynligvis begge deler. Twitter synes nå i alle fall å bli prioritert ned av Sp - antagelig fordi det vurderes som at man får for lite igjen for å satse på det. Skal Sp bli mer interessant å følge, så fordres det at partiets twitteradministrator(er) igjen viser mer vilje til å bidra med opplysninger ut over det rent kringkastingsmessige. Gjerne ved å vise fram litt humør, komme med en og annen nyhet kun på Twitter og delta i debatter.

Dette betyr ikke at dagens Sp-konto er helt verdiløs. Tweetene har en bra variasjon mellom henvisninger til nettsaker, partiblogger, utspill og partinformasjon og kan for de mest ihuga interesserte være relevant å ha i sin twitterfeed. Men jeg har vondt for å se at partiet kan nå særlig ut over den aller hardeste kjernen med denne type kommunikasjonsmønster som partiet nå har lagt seg til. I likhet med KrF, så har også Sp noen gode enkeltkvitrere i sin stortingsgruppe. Med nevnte @annetwh som nr 1, og @geirpo som en bra nr 2. Enkeltpersoner faller imidlertid utenfor denne analysens definisjonsområde, og uansett kommer ikke Sp ut som noe særlig godt twitterparti. Sp er likevel slett ikke det svakeste partiet på Twitter, noe jeg kommer grundigere tilbake til.


Sp får på pelsen på Facebook
I likhet med KrF, så har også Sp valgt å ha "Alle nylige" som standardoppsett på sin Facebook-vegg. Det betyr at når man sjekker ut Senterpartiet på Facebook, så får man både partiets oppdateringer og brukernes egne initiativ presentert i skjønn forening. Dette får et pluss i boken fordi man da raskt viser for alle som er innom at dette er en side der ikke bare egen partipropaganda skal komme fram.

Den siste tiden har Sp-veggen vært preget av en rekke meldinger fra mennesker som har sterke synspunkter på dyrehold generelt, og pelsdyrnæringen spesielt, med mange kritiske spørsmål rettet mot partiet og dets politikk på feltet. Flere uttrykker irritasjon over at Sp ikke svarer på spørsmål her, slik det bl.a. framgår av ordskiftet nedenfor.

Les gjerne den samtalen om igjen. For den fanger mye av essensen i de analysene vi holder på med for tiden. For hvorfor bidrar ikke Sp i kommentarfeltene? Da kunne Sp fått fram sine argumenter, de som har engasjert seg på siden ville bli møtt med den respekten de fortjener i form av svar og kanskje aller viktigst; kvaliteten i samtalene ville blitt hevet noen hakk. "Sp-folk gjør annet enn å sitte på Facebook hele dagen", sier Håkon her. Og han har et poeng. For det krever prioritering å være i samtale med de som følger deg.

Men hva ønsker man med en slik side, egentlig? At vi bare passivt skal absorbere og digge og "Like" de statusoppdateringene, den teksten, de lenkene og bildene som Sp deler med oss? Er det ikke nettopp engasjement, argumentasjon, spørsmål og svar som gir en slik side interessant innhold og en god grunn for å følge med og være der? Politikere og partier klager av og til over at de har så få verktøy i verktøykassen sin. Av og til bør kanskje oppmerksomheten rettes mot å å bruke de verktøyene man faktisk har. Sp tar i liten grad i bruk dialogverktøyet i sin Facebook-verktøykasse.  

Rett skal være rett. Sp formulerte etterhvert et svar til de mange med meninger i pelsdyrsaken, som de la ut som en statusoppdatering:

     
Her får partiet fram at det i alle fall leser de innspillene som kommer. Det er bra. Svaret er imidlertid litt "typisk politikersvar" der man runder av med å holde fram at man vil "avvente ytterligere debatt" til landbruksmeldingen kommer. Må det være så ullent? Ja og nei. De politiske prosessene, som ofte munner ut i kompromisser innad i partiene og mellom partiene, er ofte seige greier der det er vanskelig å svare konkret på noe som helst før man har konkludert, rett og slett fordi man ikke vet hva man blir enige om før konklusjonen foreligger. I så måte er det forståelig at Sp velger å svare slik.

På den annen side er åpenhet en dyd som mange av oss setter enda høyere etter 22/7. Og Sp kunne godt gjort vesentlig mer for å være åpnere og spille inn den saksinformasjonen som faktisk finnes. Dessuten innbyr Facebook til en noe ledigere, mer muntlig og direkte kommunikasjonsform - en form som jeg synes Sp hverken her eller i de fleste andre oppdateringer, tar i bruk.

Brorparten av Sps oppdateringer er forøvrig bygd opp rundt lenkinger til saker fra egen nettside. Det betyr at partiet i liten grad tilfører Facebook-siden noe som er unikt kun for denne siden. Oppdateringene generer noen "tomler opp" og enkelte kommentarer, men generelt er engasjementet under disse oppdateringene labert sammenlignet med andre partier. Jeg finner heller få gode samtaler, initiert av Sps egne Fb-folk.

Sp deler også noen bilder med oss. Bl.a. disse:

 
Dette er fra 3-årsdagen for den rødgrønne regjeringen. Regjeringen kalles "sentrumsregjeringa 3 år".  Er begrepsbruken "sentrum" her et forsøk på å vise fram det humøret jeg etterlyste ovenfor? Eller er det en aldri så liten glipp (hverken regjeringskollegene i Ap eller SV er vel særlig glad i å bli kalt sentrumsregjering..)? Jeg er sannelig ikke sikker..  

Oppdatert nettside
En sentral kommunikasjonskanal for partier er deres nettsider. Det gjelder også for Sp. I følge Rune Karlsens gjennomgang av valgundersøkelsen 2009, så besøkte 18 prosent av velgerne en eller flere partiers nettsider før valget. Denne andelen er klart økende. I 2001 var den på kun 8 prosent, mens den var økt til 12 i 2005. Fortsetter veksten, så er det grunn til å tro at minst en firedel av velgerne vil være innom en eller flere partinettsider før valget i 2013. Interessen for nettsidene er klart størst blant de unge. Det er også et hovedtrekk at mange usikre velgere sjekker ut sidene. Av de 18 prosentene som besøkte partinettsider i 2009, så var så mange som en av tre av dem innom Sp sine sider - men under en av ti av disse endte opp med å stemme Sp ved valget.

Dette betyr at det slett ikke er bare er "hardcorefansen" som er innom slike sider, noe som i sin tur også bør ha betydning for hvordan sidene utformes. Selv om det nok er grunn til å tro at det er langt flere "usikre" på besøk i et valgår enn i et mellomår (har dog ikke sett tall på dette).

Hvordan ser Sps nettside ut? Her er et utsnitt: (gå gjerne inn selv og gjør deg opp egen mening).

Det er åpenbart de fire områdene samferdsel, skole, omsorg og miljø som partiet ønsker å formidle er deres hovedsaker. Disse er formulert slik:
- Vi bygger landet raskere
- En skole der alle skal kunne lykkes
- Trygg hjemmeomsorg og pleie når du trenger det
- Vi skaper framtidas grønne arbeidsplasser

Hvor er Sps kjernesak; distrikt, tenker jeg først. Men distrikt ligger forsåvidt implisitt innbakt i alle disse fire temaene. Jeg har ikke så mye sans for den type blinkende headinger som Sp velger å bruke for å understreke hovedtemaene, det tar noe av oppmerksomheten bort.

I nyhetsstrømmen sin har partiet tre hovedsaker. Det er få, men ikke så dumt all den tid dette tydeliggjør hvilket stoff som er prioritert den dagen. I det store og hele er det mye bra å si om Sps nyhetsstrøm. Det oppdateres hyppig og gir et bredt bilde av hva sentrale partifolk holder på med og hva partiet står for. Samtidig er det noe med pressemeldingsformen på sakene som gjør dette litt kjedelig og tungt. Hva om partiets nettredaktør satt seg fore å lage en egen nyhetssak /annenhver dag for å bryte litt av mønsteret?

Hvordan er integrasjonen mellom partiets bloggere og nettsiden? Det er ett av de spørsmål jeg går inn i alle disse nettsideanalysene med. Og på Sps side må jeg lete for å finne blogghenvisninger. Men under "interaktiv" og så "bloggere" finner jeg det jeg leter etter. Hvis partiet ønsker å bygge opp bloggprofiler, så nytter det ikke å gjemme bort bloggerne sine slik partiet delvis gjør i dag.

Letingen fører oss inn på en side der ti "Senterpartibloggere" er listet opp. Fem av de ti (Lundteigen, Wøien, Pollestad, Klinge og Sande) tilhører partiets stortingsgruppe. Seks av ti blogger på partiets foretrukne plattform; Origo. Mens de øvrige fire benytter blogspot. Sp synes ikke å ha noen helhetlig plan for bloggingen, ting virker noe tilfeldig sammensatt og overlatt til den enkelte. Både Klinge, Wøien og Lundteigen har elementer i sin blogging som jeg synes er spennende. Særlig er Lundteigen en positiv overraskelse. I sum er det likevel ingen grunn til å være spesielt imponert over bloggnivået til Sps stortingsgruppe.              

Sp sliter i sosiale medier
Mitt inntrykk, etter å ha studert både partiets twitterkonto, Facebook-side og nettside, er at Sp er bakpå i de sosiale mediene. Det skinner godt igjennom at dette er et kommunikasjonsfelt som det ikke satses noe særlig på. Dette underbygges ytterligere gjennom de vurderinger som Cecilie Staude har gjort av partiets leder.

Likevel er det elementer på alle tre plattformer, særlig på nettsiden, som det går an å bygge på og videreutvikle - for i langt større grad kunne bruke de store mulighetene som ligger der i form av bedre velgerkontakt, informasjonsutveksling og samtaler fram mot valget i 2013 og tiden etter.

Forbedringspotensialet er stort. Det tror jeg også at Sp er klar over. På tide å gjøre noe med det?         

I skyggen av Høyre og Ap

Jeg hadde denne kronikken på trykk i Drammens Tidende i går: 

Mye vil handle om Ap og Høyre i den nært forestående valgkampen. Hvordan skal de andre partiene og deres kandidater komme seg ut av skyggen? 

Ap og Høyre kniver for tiden om å være landets største parti. Hadde kommunevalget vært avholdt i dag, så tyder meningsmålingene på at begge partier ville kunnet fått et resultat i sjiktet 27-28 prosent. Deretter følger Frp på 15-16 prosent og så er det et hav tilbake til de andre. Det betyr at i en rekke kommuner og fylker vil den kommende valgkampen handle mye om Ap og Høyre og deres kandidater. Buskerud er slett ikke noe unntak. I fylkestinget synes de to store å bli dominerende. Det samme gjelder i sentrale kommuner som Drammen, Øvre og Nedre Eiker, Røyken, Hurum og Lier.

Dette innebærer at de andre partiene vil få en betydelig utfordring knyttet til hvordan de skal få synliggjort sin politikk og presentert sine samfunnsløsninger for velgerne. Å komme seg ut av Aps og Høyres skygge er vanskelig, men ikke umulig. Høyre klarte å komme seg ut av Frps skygge under valgkampen i 2009. Frp kan klare noe tilsvarende nå. Men da fordres det at de får snudd den negative trenden de har vært inne i en stund – en trend som ble forsterket av Birkedal-saken. De må lykkes med å dreie oppmerksomheten over på sine beste saker i velgernes øyne. Og Frps beste saker er innvandring, skatter, avgifter og eldreomsorg. I så måte er det slett ingen ulempe for partiet at bensinprisen fyker i været og at Ap har gjort eldreomsorg til sin store valgkampsak. Det kan bli Frps redningsplanke.

På samme måte gjelder det for sentrumspartiene å få oppmerksomhet rundt sine gode velgersaker. For Sp er det distriktspolitikk – Per Olaf Lundteigen har nylig gjort et friskt forsøk på dette i lokalsykehusstriden med Ap. For Venstre er det miljø og for KrF er det familiepolitikk. Mens SV normalt scorer bra på skole og miljø, men for tiden er det ikke helt normalt der i gården.

Medier liker å personifisere. Det skal derfor ikke særlig mye fantasi til for å tenke seg at Erna Solberg og Jens Stoltenberg vil vies mye plass i riksmediene. De ledende lokalmediene i Buskerud; NRK Buskerud og Drammens Tidende, vil trolig kjøre fram duellen Tore Opedal Hansen vs. Masud Gharahkhani i sin valgkampdekning. Valgforskning har vist oss at velgerne i stor grad henter sin informasjon fra slike tradisjonelle medier og da særlig TV. Informasjon som de legger til grunn for sin stemmegivning. De store partiene bør dermed her ha en fordel.

En løsning for de som sliter med å få gjennomslag i tradisjonelle medier, er at de blir gode på sosiale medier som Facebook, blogg og Twitter og kommer ut med sine budskap der. Problemet med en slik strategi er imidlertid at velgerne ser på sosiale medier foreløpig kun som et politisk supplement til de tradisjonelle mediene. Kun åtte prosent av velgerne lot politisk informasjonsutveksling og kommunikasjon på sosiale medier påvirke sitt valg i 2009, i følge tall fra TNS Gallup. Dermed kan ikke det å være god her, erstatte opptreden på TV, i radio og aviser. Valget 2011 vil derfor ikke vinnes på Facebook. Samtidig er det mye som tyder på at sosiale medier blir et stadig viktigere supplement og om noen år er et meget reelt alternativ.

En annen mulighet for de øvrige partiene er at både medier og velgere går litt lei Ap vs. Høyre, Jens vs. Erna og Masud vs. Tore. Kjøres disse duellene fram knallhardt på et tidlig tidspunkt i valgkampen, så risikerer man at valgkampen vil bli gående på tomgang. Da kan det åpne seg et sug etter noe nytt og et rom for en overraskelse eller to. Det var dette som skjedde i valgkampen 09 da det meste i utgangspunktet lå til rette for Ap vs. Frp. Men Høyre fikk fart på sin valgkamp og tok i stedet tok mye av den posisjonen som mange på forhånd trodde var forbeholdt Frp. Dette viser at det slett ikke alltid går slik man tror. Får Ap eller Høyre en klart fallende kurve på målingene tidlig i valgkampen, så kan et slikt scenarium fort bli enda mer aktuelt. 

Skulle det komme noen positive overraskelser ved dette valget, så har jeg mest tro på at Frp eller Venstre vil stå for dem. For både SV og Sp sitter låst i regjeringsprosjektet og vil trolig ha mer enn nok med å forsøke og redde skansene fra 07. Også KrF ser ut til å måtte fortsette å slite i motvind ved nok et valg.

Høyre og Ap vil dominere årets valgkamp. Men dominansen trenger ikke bli så stor som det i dag ser ut til.          

Nye Buskerud-tall: 6-3 til de blå

Drammens Tidende ba meg lage en prognose på partioppslutning i fylket. Denne ble publisert på lørdag. Vi skal se på tallene, men først en aldri så liten oppfriskning av historikken. I 2005 hadde de rødgrønne maks uttelling i fylket. Til tross for en 50-50 fordeling i stemmer mellom rød og blå blokk, så kapret de rødgrønne hele seks av ni mandater.

Dette var en av årsakene til at jeg før stortingsvalget i fjor høst blinket ut Buskerud som et nøkkelfylke for de borgerlige hvis de skulle ha håp om å få et nytt flertall på Stortinget og dermed regjeringsmakt. Fasiten ble at Høyre tok et mandat fra SV i Buskerud, slik at de rødgrønnes forsprang skrumpet inn til 5-4. Det var ikke nok for å skape et nytt flertall - bl.a. fordi det til tross for massivt blått stemmeovertak i Vestfold fremdeles ble 4-3 til de rødgrønne i mandater.

Så til tallene. Jeg har basert meg på en kombinasjon av gjennomsnittet av åtte ulike byråer omregnet til Buskerud-tall via en fylkesfaktor som primært er lagd ut i fra statistikk fra 09-valget (men også fra valg tilbake til 1997). Mine Buskerud-tall ser nå slik ut (endring fra 09-valget i parentes):

Rødt 0,6 (-)
SV 4,8 (+0,2)
Ap 31,0 (-6,1)
Sp 5,1 (-0,9)
KrF 2,9 (-0,3)
V 2,9 (-0,1)
H 26,7 (+7,3)
Frp 25,7 (+0,6)
Andre0,4 (-0,4)

Omsatt i mandater, ser det nå slik i følge mine beregninger:
Ap 3 (-1)
Sp 0 (-1)
H 3 (+1)
Frp 3 (+1)

Frps tredje mandat er et utjevningsmandat. Minner om at beregningen av dette er beheftet med stor usikkerhet. Vi ser like fullt at Buskerud nå er helblått med en mandatovervekt på hele 6-3. Dermed er situasjonen fra 05-valget snudd på hodet. Det viser også hvor viktig valgkretsen er - hele tre mandater er i spill mellom blokkene. Både Per Olaf Lundteigen (Sps utjevningsmandat) og Laila Gustavsen (Aps 4. kandidat) bør prise seg lykkelige over at valget ikke er nå - da ville stortingsplassene deres ha røket.

Jeg skrev også en analyse av Høyres situasjon i DT på lørdag. Selv om dette da blir en lang post til blogg å være, så statser jeg på at du tåler det. Limer den derfor inn under.


Høyre surfer

Velgere etterspør et alternativ til de rødgrønne og flokker seg nå rundt Høyre.

Høyres vekst det siste året er oppsiktsvekkende. Fra nivåer på rundt 13 prosent for ett år siden, er partiet blitt nesten dobbelt så stort. Gjennomsnittet av de siste ti målingene viser 24 prosent. Omregnet til Buskerud-tall snakker vi nå om et fylkesnivå på 27 prosent. Det lukter det litt Willoch og 80-tall av. Et slikt valgresultat ville gitt Høyre hele tre stortingsmandater fra Buskerud.

Veksten er så formidabel på kort tid at den er vanskelig å forklare. Men samtidig er denne Høyre-bølgen en god illustrasjon på hvor stort velgerpotensial partiet har når de først får ballen til å rulle i riktig retning. Og Høyre har fått ballen til å rulle fordi de har vært gode. Gode på å få fram sin egen politikk på en saklig måte. Enda viktigere er det at deres konkurrenter på velgermarkedet sliter. Frp er langt tammere enn hva vi har vært vant til fra den kanten. Venstre og KrF har begge store problemer. I tillegg har Ap skyflet mange velgere rett i fanget på Høyre etter valget - som et produkt av en rekke dårlige saker; biodiesel, strømkrise, lokalsykehus, sykelønn m.m. Det aller viktigste er imidlertid at flere og flere velgere ønsker seg et reelt alternativ til det sittende rødgrønne styret. Høyre synes nå å være deres beste håp hva gjelder å få stablet et alternativ på beina nasjonalt.

Lokalt i Buskerud viser Høyre fram sin styringsevne hver eneste dag. Kommunevalget i 2007 ga Høyre et godt grunnlag for styringsmakt i en rekke sentrale kommuner. Resultater langt oppe på 30-tallet i både Drammen, Øvre Eiker og Røyken, og endog opp mot 40 prosent i Lier, medførte at partiet har kunnet veksle om velgernes stemmer til makt, posisjoner og innflytelse i en slik grad at Ap nå står og dirrer av lyst til å vippe Høyre av maktpinnen neste år. Slår den nåværende nasjonale trenden igjennom også lokalt i 2011, så ligger Høyre an til å gjøre det enda bedre i disse blå kommunene enn sist. Det er dårlig nytt for Ap. Trolig er Nedre Eiker Aps beste mulighet i det ”blå beltet” for å skape et nytt og rødere flertall. Skjønt her har jo ex-Frp-er Kaare Fredriksen nylig sørget for et nytt flertall allerede ved å melde seg inn i Ap og dermed svikte de velgere som stemte Frp i 2007.

Intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Ei heller Høyres. Selv om det ser lyst ut for dem nå, så er ikke timingen for en toppform all verdens god. Det er over ett år igjen til valget, og det er grunn til å spørre om Høyre er i altfor tidlig form. Jeg er av den oppfatning at partiet på kort sikt kan være i ferd med å stange hodet i taket på rundt 25 prosent nasjonalt. Antagelig er Høyre bortimot fullt mobilisert nå, mens flere andre partier har vesentlig mer å gå på. Slik sett er det grunn til å tro at Norges nest eldste parti får det tøft med å holde disse skansene i tiden framover. På den annen side kan det heller ikke utelukkes at både Ap og Frp kan miste flere velgere. I motsetning til Ap og Frp, så gjør Høyre tradisjonelt sett sterkere lokalvalg enn stortingsvalg. Dette kan i sum tale for at mitt tips om stagnasjon ikke går inn og at Høyre-veksten i stedet vil videreføres ytterligere.

Høyre samles denne helgen til landsmøte. Et landsmøte som bør ha de aller beste forutsetninger for å kunne bli avholdt i en positiv stemning. Mange av de mest spennende politiske debattene i Norge foregår nå i Høyre. Både hva gjelder arbeid, familiepolitikk og forholdet offentlig-privat klarer partiet for tiden å sette agendaen. I tillegg har partiet beholdt sin høye velgertroverdighet på sine gamle favoritter skatt og skole.

I skjæringspunktet mellom det liberale og det konservative utvikler Høyre den politikken som gjør partiet unikt. Det er her Høyre er på sitt beste. Høyres verste og mest reaksjonære ansikt kommer tydeligst til uttrykk når partiet glemmer Edmund Burkes tese om ”å forandre for å bevare” og i stedet søker å bevare kun for å bevare. Framleggelsen av partiets alternative statsbudsjett for 2010 var et eksempel på det siste. Høyres alternativ bestod i å flytte på promiller av den rødgrønne regjeringens opplegg. Det er skrøpelig til alternativ! Lokalt er måten Høyre fratok Dammens velgere muligheten til å være innovative neste år og prøve ut framtidens valgsystem; e-valget, blant de verste eksemplene på hvordan Høyre noen ganger beveger seg baklengs inn i framtiden.

Skal Høyre holde sine nyvunne velgerskanser, er nok bevegelse forlengs å anbefale.

Analyse Buskerud

Drammens Tidende publiserer i dag min siste valgprognose for Buskerud. Prognosen er basert på gjennomsnittet av de ti siste målingene nasjonalt (t.o.m. 11.08.), omregnet til Buskerud-forhold ut i fra valgstatistikk. Tallene mine ser nå slik ut (endring fra valget 05 i parentes):

Rødt 0,9 (+0,2)
SV 5,4. (-1,8).1 utjevningsmandat.
Ap 36,2. (-0,1). 4 mandater.
Sp 5,6. (-0,8). O mandat (-1).
KrF 3,7 (+0,1)
V 4,3 (-0,7).
H 14,7 (-0,4). 1 mandat
Frp 28,8 (4,7). 3 mandater (+1).
Andre 0,5 (-0,1)

Disse tallene vil trolig gi denne mandatrekkefølgen i Buskerud:

1. Martin Kolberg, Ap, 60 år, Lier
2. Ulf Erik Knudsen, Frp, 44 år, Drammen
3. Lise Christoffersen, Ap, 54 år, Drammen
4. Trond Helleland, H, 47 år, Drammen
5. Jørund Rytman, Frp, 33 år, Drammen
6. Torgeir Michaelsen, Ap, 30 år, Drammen
7. Ida Marie Holen, Frp, 50 år, Ål
8. Laila Gustavsen, Ap, 35 år, Kongsberg
9. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen

I følge mine beregniner er dette den rangerte rekkefølgen av utfordrerne til det siste direkte mandatet i Buskerud:

1. Anders B Werp, H, 47 år, Øvre Eiker. Mangler 0,8 pp el. ca 1100 stemmer
2. Per Olaf Lundteigen, Sp, 56 år, Øvre Eiker. Mangler 1,7 pp el. ca 2 300 stemmer
3. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen. Mangler 1,9 pp el.ca 2 600 stemmer
4. Ulla Nordgarden, V, 35 år, Drammen. Mangler 3,0 pp el. ca 4200 stemmer
5. Eva Høili, KrF, 54 år, Røyken. Mangler 3,6 pp el. ca 4 800 stemmer


Min analyse av situasjonen i Buskerud, som også står på trykk i DT i dag:

Frp har festet grepet

Frp framstår som den klare vinneren på vår ferske valgprognose. Partiet vant nok en gang kampen om sommeragendaen. Holder det helt inn?

Frp har gått massivt fram siden valget i 2005. Mens alle andre partier står på stedet hvil eller går tilbake. Dette er i hovedtrekk situasjonen drøye fire uker før vi skal velge et nytt storting. I Buskerud vil dette kunne gi Frp historiske tre mandater. Vår prognose, som baserer seg på et gjennomsnitt av de ti siste nasjonale meningsmålingene, omregnet til Buskerud-tall på basis av valgstatistikk, indikerer at Frp kan lukte på den ”magiske” 30 prosentgrensen med fullklaff i valgkampen. Partiet ligger nå på sitt høyeste inngangsnivå til en valgkamp noensinne. Sommerens ”kulturkamp”, med kulturelitister ala den papirkulekastende Erik Fosnes Hansen i front, bidro til å fyre opp elitist vs. folk-flest dimensjonen, noe som er utmerket for Frp. At partiet atter en gang har framvist glitrende egenskaper i øvelsen å skaffe seg en rekke gode medieoppslag i agurktiden, mens andre partier har ferie, hjelper også godt på oppslutningen.

Tusenkronersspørsmålet nå er om dette holder hele veien inn til 14. september for Frp. Eller har partiet rett og slett funnet toppformen for tidlig? Svaret avhenger av hvilke saker som vil dominere i de høyinteressante politiske ukene som ligger foran oss. Foreløpig er mitt tips at skole, eldreomsorg og sysselsetting vil bli mest sentralt. Dette høres egentlig ut som et drømmeopplegg for Ap som har meget høyt troverdighet i velgernes øyne på alle disse områdene. Men mye av Frps framgang de seneste årene er knyttet til en stadig økende velgertillit på det viktige området eldreomsorg. Særlig har Frps oppsving på dette feltet vært ødeleggende for Høyre og KrF. Frp har dratt med seg en rekke velgere på borgelig side som setter eldreomsorg høyt. Derfor er Frp faktisk nå i ferd med å utfordre Ap som ”sakseier” på dette feltet.

Samtidig er det grunn til å tro at også andre saker vil blande seg inn. Selv har jeg en formening om at både innvandring og miljø vil være temaer som vil presse seg fram og kanskje komme høyere opp enn hva som har vært vanlig de siste årene. Skulle innvandring få en sentral plass de kommende ukene, så vil det være gull verdt for Frp. Oljekatastrofen utenfor Langesund har på sin side aktualisert miljøsaken. Koblingen til det meget betente spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen kom raskt opp. I utgangspunktet burde dette være SVs vinnersak. Men den rødgrønne regjeringen spriker i alle mulige retninger her, og Sps partileder Liv Signe Navarsete gikk nylig ut i TV2 og sa at den rødgrønne ”løsningen” høyst sannsynlig ville bli utsettelse i fire nye år. Dermed tok hun ned SVs store markeringssak, varig vern, på en oppsiktsvekkende måte.

Skulle SV ”gå på en 05”, valgkampen da alt gikk på tverke for dem og hvor Ap og Sp avlyste SVs politikk på område etter område, så spøker det også for Magnar Bergos representasjon fra Buskerud. Foreløpig ligger han inne på et ujevningsmandat. Men beregningene her er kompliserte saker, og man kan ikke utelukke at andre vil kunne blande seg i kampen om dette mandatet. Prognosen antyder at Per Olaf Lundteigen (Sp) blir sittende igjen med svarteper. Han er imidlertid noe nærmere mandat nå enn sist, og kan ikke avskrives. Fortsatt er imidlertid Høyres Anders Werp hovedutfordren til Laila Gustavsen om det siste direkte mandatet. Han er dog avhengig av et løft på minst ett prosentpoeng for at det skal gå. Høyres problemer, i skyggen av Frp, rammer Werp direkte. Høyre burde greit tatt hjem to mandater i Buskerud, hadde det vært noe greie på oppslutningen om partiet.

Venstres og Drammens Ulla Nordgarden har fortsatt en bratt bakke å gå mot Tinget. Sommeren har vært svakt nedadgående for hennes parti, og hun trenger nå en kraftfull mobilisering inn mot valget for å kapre et historisk Venstre-mandat i Buskerud. Potensialet er der, men spørsmålet er om Nordgarden og Venstre klarer å hente det ut. Enda tyngre ser det ut for KrF og Eva Høili. Hun må nok en gang notere et stusselig resultat helt nede på tre-tallet, hvilket betyr at hun må doble oppslutningen skal det gå hennes vei.

De neste ukene vil m.a.o. avgjøre den videre politiske karrieren for mange i Buskeruds politiske elite. Men mye viktigere; valget vil avgjøre hvilken politisk retning landet skal styres i de kommende fire årene.


Oppdatert: De aller ferskeste målingene fra i dag og i går, kan indikere at Høyre er på litt frammarsj, mens både Ap og Frp avmattes noe. Skulle dette bildet manifestere seg også de nærmeste dagene, så vil bildet se lysere ut for Werp. Mens Laila Gustavsen kan begynne å skjelve litt i buksene. Eller skjørtet..eller hva hun nå bruker...

Analyse Buskerud

Jeg har laget en Buskerud-prognose på oppdrag fra Drammens Tidende. De nakne tall først:

Rødt 0,9
SV 5,7
Ap 36,1
Sp 5,5
KrF 3,6
V 5,0
H 14,9
Frp 27,8
Andre 0,5

Disse tallene gir denne Drammens- og mannsdominerte Buskerud-benken:
1. Martin Kolberg (60), Ap, Lier
2. Ulf Erik Knudsen (44), Frp, Drammen
3. Lise Christoffersen (54), Ap, Drammen
4. Trond Helleland (47), H, Drammen
5. Jørund Rytman (33), Frp, Drammen
6. Torgeir Michaelsen (30), Ap, Drammen
7. Ida Marie Holen (50), Frp, Ål
8. Laila Gustavsen (35), Ap, Kongsberg
9. Magnar Bergo (60), SV, Drammen, utjevning

Utfordrerne til siste faste mandat:
Anders Werp (47), H, Øvre Eiker. Mangler 0,6 pp /800 stemmer
Magnar Bergo (60), SV, Drammen. Mangler 1,5 pp / 2 100 stemmer
Per Olaf Lundteigen (56), Sp, Øvre Eiker. Mangler 1,7 pp / 2 300 stemmer
Ulla Nordgarden (35), V, Drammen. Mangler 2,2 pp / 3100 stemmer
Eva Høili (54), KrF, Røyken. Mangler 3,6 pp/ 4 800 stemmer

Min analyse som stod på trykk i DT i går:

Thriller om siste mandat

Vår valgprognose viser at det kan bli et rotterace mellom fem stykker om det siste mandatet i Buskerud. Utfallet kan avgjøre hele stortingsvalget.

Prognosen, som er basert på gjennomsnittet av alle utførte meningsmålinger i juni og valgstatistikk fra Buskerud, bekrefter den samme tendensen som vi har sett i noen måneder nå: Frp ligger på nivåer som vil være historisk høye hvis dette blir valgresultatet. Ap og Venstre er også bra posisjonert til å gjøre gode valg. Mens Høyre, SV, Sp og KrF sliter tungt med oppslutningen.

Sju sikre
I Buskerud synes nå de sju øverste plassene å være rimelig sikre. Et jordskjelv må til om ikke Ap skal ta minst tre mandater i Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Michaelsen. Frp ligger godt an til tre mandater i Ulf Erik Knudsen, Jørund Rytman og Ida Marie Holen. Jeg ville dog drøyd litt med å ta mål av stortingsantrekket hvis jeg var Holen. For et Frp-fall i valgkampen kan sette plassen hennes i fare. Høyre har på sin side en bankers i Trond Helleland. Hovedspørsmålet er dermed, slik det ser ut akkurat nå, hvem som tar med seg det siste faste mandatet i Buskerud. De tallene som vi i dag presenterer, indikerer at Ap og Laila Gustavsen har et ørlite grep om dette.

Utfordrerne
Nærmeste utfordrer, Høyres Anders Werp, kommer dog halsende rett bak. Det lysnet også litt for Senterpartiet på junimålingene, noe som gir Per Olaf Lundteigen et noe mer berettiget håp om å bli gjenvalgt. Også SVs Magnar Bergo og Venstres Ulla Nordgarden har reelle muligheter til å være med hele veien inn. Alle disse tre småpartiene ser fem-tallet på vår prognose. Det betyr at alle er avhengige av et valgkampløft på om lag to prosentpoeng, eller mellom 2000 og 3000 ekstra stemmer, for å nå de forgjettede drøye sju prosentene som holder til stortingsplass. Jeg tror at Venstre har det største vekstpotensialet av småpartiene, selv om de akkurat nå ligger litt bak de andre to. Dette fordrer dog at Venstre fester et enda sterkere grep om Drammensregionen enn hva de klarte sist.

Hva med KrF og Eva Høili? Hennes parti fikk en liten oppmuntring på Respons-målingen i Buskerud for noen uker siden hvor KrF så fem-tallet. En del tyder på at KrF, dessverre for deres del, var målt noe høyt, og at det reelle KrF-tallet i Buskerud i stedet er under fire nå. Er det korrekt så betyr det at KrF og Høili må doble oppslutningen i løpet av de drøye to månedene som gjenstår til valget. Det er for tidlig å fullstendig avskrive Høilis muligheter. Men at det ser fryktelig tungt ut, er en meget nøktern vurdering.

Nøkkelfylket Buskerud
Skulle ikke Magnar Bergo lykkes i forsvare det faste mandatet som han har hatt i inneværende stortingsperiode, så ligger han etter mine beregninger godt an til å kapre utjevningsmandatet og dermed skyve Per Olaf Lundteigen ut av Tinget. Totalt sett gir Lundteigens fall og Frps framgang en mandatforskyvning i borgerlig retning. Og skulle enten Anders Werp, Ulla Nordgarden eller Eva Høili lykkes med å frata Laila Gustavsen sistemandatet, så kan valgkretsen bikke fra klare 6-3 i rødgrønn retning til 5-4 i borgerlig favør. Inntreffer dette scenarioet, så er det mye som tyder på at de rødgrønne kan vinke farvel til flertallet. Dette gjør Buskerud til en uhyre interessant valgkrets å følge. Din stemme kan bli helt avgjørende!

Valganalytiker stopper Lundteigen??

For noen uker siden siden analyserte jeg Senterpartiet og Per Olaf Lundteigens sjanser til å bli gjenvalgt.

Analysen gikk ikke helt hjem hos en av hans støttespillere; Olav B. På Senterpartiets blogg klasker han til både mot avisen jeg utarbeider analyser for, og mot meg.

Det er selvsagt smigrende å bli tillagt såpass mye innflytelse at jeg visstnok alene kan sette en stopper for Lundteigens rikspolitiske karriere. Men jeg er redd for at den godeste Olav overvurderer min makt en smule...

Mannen mot strømmen

Jeg utarbeider analyser for Drammens Tidende i forbindelse med høstens stortingsvalg. I en analyse som ble publisert i denne gode lokalavisen i går, så vurderte jeg Sps og Per Olaf Lundteigens muligheter på følgende måte:

Mannen mot strømmen

Per Olaf Lundteigen har viet sitt politiske liv til å slåss motstrøms. 14. september kan Buskeruds velgere sette en rikspolitisk stopper for ham.

Senterpartiet og Per Olaf Lundteigen. Det er noe fascinerende med et parti og en fyr som har påtatt seg oppgaven med å slåss mot samfunnets strømninger. Lundteigen er den som i dag klarest viderefører partiets lange hjertesaktradisjon; landbrukspolitikken. En politikk som i stor grad handler om subsidier og beskyttelse.

I litt videre forstand er partiets hovedsak å skape en distriktspolitikk som skal opprettholde bosettingen i grisgrendte strøk. Dette har bare delvis lyktes. Flyttestrømmen er sterk og aller sterkest fra kommunene der Sp selv styrer. Folk flytter fra bygdene og inn til byene p.g.a. bedre jobbmuligheter, bedre utdanningstilbud, bedre kulturtilbud osv. Norge urbaniseres, og det blir færre og færre bønder. Samfunns- og velgerutviklingen jobber i mot Sp. Men både Sp og Lundteigen er seiglivet. Bl.a. fordi Sp har en særegen evne til hestehandling. Å stemme på Sp gir politisk uttelling. Noe som ikke minst gjenspeiles på lokalplanet, hele 87 av dagens ordførere kommer fra Sp. Det lille partiet har imponerende evner hva maktinnflytelse angår.

Senterpartiets jubelvalg kom i 1993 med 16,7 prosent og hele 32 stortingsrepresentanter – deriblant Lundteigen. Valget var et EU-valg, og året etter feiret partiet nok en EU-seier under folkeavstemningen. Mange av Sps Nei-velgere var kun til låns. Blendet av framgangen innså man ikke dette. I stedet ble det blåst i basuner om selvstendighetslinje og annerledesland. Lundteigen blåste mest. I takt med fallende galluper ble vyene avløst av sentrumslinjen. Partiet skjønte omsider at veksten på begynnelsen av 90-tallet ikke var tilslutning til partiets helhetlige politikk. Selv om både KrF og Venstre egentlig foretrakk en sentrum-Høyre-regjering, valgte begge å gå for en ren sentrumsregjering grunnet isfronten mellom Sp og Høyre.

Regjeringsmakten ble servert av Thorbjørn Jagland i 1997, og sentrumsregjeringen fikk sine drøye to år i solen. KrF høstet hele gevinsten av regjeringssamarbeidet, noe som var meget bittert for Sp. Sentrumsalternativet var jo Sps baby. Lundteigen røyk ut, men fikk en posisjon som statssekretær i Kommunaldepartementet fra 1999. Ved 2001-valget nådde Sp et foreløpig lavmål med fattige 5,6 prosent. KrF overtok vippeposisjonen, og sentrumsalternativet ble lagt i grus. Sperregrensen truet rundt hjørnet - var Sp og Lundteigen ute for godt?

Nei. Lundteigen posisjonerte seg i kommunestyret i Øvre Eiker fra 2003, partiet reiste seg og Lundteigen kom tilbake på Tinget i 2005 – godt hjulpet av et nytt valgsystem som ga Buskerud to flere mandater enn tidligere. Partiet inngikk i et historisk regjeringssamarbeid med Ap og SV. Anne Enger Lahnsteins våte venstredrøm ble realisert seks år etter hennes avgang– som et produkt av KrFs og Venstres høyrevalg og Aps erkjennelse av at de ble for små til å regjere alene. Sp har nå i fire år avfunnet seg med å være en minipartner i en rødgrønn regjering. Der velger man, i motsetning til SV, å feire sine små politiske seire stort. Sp baserer sin politikk på pragmatisme og parer det med realistiske forventninger. Det er en sterk formel.

Så sterk at det vil holde for Lundteigen denne gang også? Godt spørsmål. Og siden jeg skal være en slags ekspert, så bør jeg kunne svare på slikt. Mitt svar er at han har en reell mulighet, men at det er større sjanser for at han ryker ut. Slik det ligger an akkurat nå, med Sp-nivåer nede på fem-tallet, så vil det neppe holde for ham. Jeg tror Lundteigen vil trenge rundt sju prosent for å ta det siste faste mandatet i Buskerud. Sp-folk har det med å ta dårlige målinger med betydelig innslag av stoisk ro og hevde noe slikt som at ”vi gjør det alltid bedre ved valg enn på målinger”. Jeg har gått igjennom alle stortingsvalgkamper siden 1993 og har funnet at det er en viss dekning for det. Sp har gjerne en oppadgående kurve fram mot valgdagen. Men Sp-ere bør slett ikke ta det for gitt. For i 1997 var tendensen den stikk motsatte. Da falt partiet tungt inn mot valget.

Lundteigens beste mulighet ligger, som i 2005, i ujevningsmandatet. Dette ser ut til å stå mellom ham og SVs Magnar Bergo. For øyeblikket blokkerer Bergo dette mandatet for Lundteigen. Skulle derimot SV få et løft som vil være nok til å sende Bergo inn på fast mandat, så kan det gi en ny åpning for at mannen mot strømmen får slåss motstrøms i fire nye år. Til glede og forargelse.

Analyse Buskerud

Jeg har laget en analyse av valget i Buskerud som Drammens Tidende trykker i dag. Da neppe mine rundt 100 (?) blogglesere har denne avisen, så legger jeg den også ut her. Som en service. Alt for dere... :-)

Buskerud kan avgjøre valget

Buskerud er et nøkkelfylke ved høstens valg. Skal de borgerlige vinne, så bør de kapre flere mandater enn sist her.
I 2005 stemte 49,9 prosent av Buskeruds velgere på ett av de tre rødgrønne partiene Ap, SV eller Sp. 48,7 prosent valgte å putte en stemmeseddel for FrP, Høyre, Venstre eller KrF i valgurnen. Det var således tilnærmet dødt løp mellom blokkene.

Skjev fordeling
Da ble det vel også helt jevnt i antallet mandater? Nei, slett ikke. Valgordningen slo ut slik at de rødgrønne kapret hele seks mandater, mens de borgerlige måtte nøye seg med skarve tre. De rødgrønne hadde veldig tur med marginene i Buskerud. Høstens valg blir derfor en kamp for de rødgrønne for å forsøke å forsvare mandatskansene mot angrep. Mulighetene for forskyvinger i borgerlig retning er store. Derfor er Buskerud et nøkkelfylke. For hvis det skal bli et nytt flertall på Stortinget, så er de borgerlige avhengige av å plukke flere mandater enn sist i valgkretser som Buskerud.

Ap beholder fire?
I 2005 kapret Aps fjerdenominerte, Torgeir Michaelsen, det siste, faste mandatet i Buskerud med fattige 600 stemmers margin. Siden den gang har han rykket opp en plass internt i Ap og overlatt den utsatte fjerdeplassen til statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kan hun greie å gjenta bedriften? Legger vi et gjennomsnitt av de siste meningsmålingene til grunn, så er svaret ja. Men hun er avhengig av at Ap opprettholder sitt nåværende høye nivå helt inn.

Ut med Lundteigen?
Verre ser det ut for SV og Sp. SV tok et fast mandat sist, men SVs svake oppslutning fører til at Magnar Bergo ikke lenger ligger inne med et slikt mandat. Han har imidlertid en bra sjanse til å komme seg inn ”bakveien” i kraft av utjevningsmandatet. Et mandat som han i så fall vil ta fra Sps Per Olaf Lundteigen. Jeg synes at det ser meget mørkt ut for Lundteigen. 14. september kan velgerne i Buskerud komme til å sette et punktum for hans politiske karriere.

Både Høyre og FrP har gode sjanser til å ta ett mandat mer enn sist i Buskerud. Ida Marie Holen (FrP) og Anders B Werp (H) har reelle sjanser til å bli stortingsrepresentanter etter valget. På mine prognoser ligger for øyeblikket Werp inne, mens Hole er hårfint ute. Skulle Werp greie å ta Høyres andre mandat, parallelt med at Holen lykkes i å vippe ut Laila Gustavsen, så vil Buskeruds mandatsammensetning skifte fra 6-3 i rødgrønn favør, til 5-4 i borgerlig.

Buskerud nærmest landsgjennomsnittet
Sør-Trøndelag er det fylket som er nærmest landsgjennomsnittet, har NRKs alltid like valgtilstedeværende Geir Helljesen sagt under hver eneste valgnatt så lenge jeg kan huske. Men Sør-Trøndelag er ikke like representativt lenger. Ved valget i 2005 var det i stedet stemmefordelingen i Buskerud som lå nærmest landsgjennomsnittet. Buskerud utgjør således noe i nærheten av et valg-Norge i miniatyr. Likevel er det noen klare kjennetegn i hvordan velgerne fordeler sine stemmer også her. Først og fremst er Buskerud et godt fylke for Norges tre største partier Høyre, FrP og Ap. Derimot sliter særlig KrF, men også SV, med oppslutningen i fylket. Velgermassens totalt sett relativt lave utdanningsnivå i Buskerud, gagner FrP og Ap. Forholdsvis høy andel industriarbeidere er også en fordel for de to partiene, og da spesielt Ap. Den relativt høye andelen ansatte sysselsatte i privat sektor er en fordel for Høyre og FrP.

For KrFs vedkommende er det et problem at Buskerud-velgerne, i overveiende grad, har en sekulær profil og i liten grad motiverer sin stemmegivning på basis av motkultur (alkoholmåtehold/avholdsbevegelse og religion).

Drammen-effekt?
Høyre-styrte Drammen har virkelig fått en ansiktsløfting de siste årene. Byen har til og med fått prisen for beste byutvikling i hele Europa noe Høyre høstet stor gevinst av under lokalvalget i 2007 hvor partiet oppnådde hele 35,8 prosent av stemmene i Drammen. Spørsmålet er om Høyre kan dra med seg denne positive lokale effekten inn i dette stortingsvalget. Jeg tror det ikke. Fordi lokale forhold som regel ikke spiller noen særlig rolle i stemmegivningen ved riksvalg. Det er nok helt andre ting som Buskeruds velgere vil vektlegge. Men man kan heller ikke helt utelukke at elementet vil kunne spille en viss rolle for noen velgere. Det kan i så fall være nok til å berge to mandater for Høyre. Kanskje er det i så fall nettopp de stemmene som kan vippe det i borgerlig favør på valgnatten?

Det ligger uansett an til et meget spennende valg, ikke minst i Buskerud.