Nasjonale trender i Drammensregionen?

Hadde denne analysen på trykk i Drammens Tidende i går: 

Alle partiene har nå avholdt sine landsmøter. Foreløpig har det vært heller få opinionseffekter å spore. Hadde det vært valg i dag, så ville Høyre gått klart fram. Ap, Frp og Venstre ville stått på stedet hvil eller gjort det litt dårligere sammenlignet med forrige kommune- og fylkestingsvalg. Mens Sp, KrF og SV ville gått klart tilbake. Dette er hovedtrenden nasjonalt. Overfører vi denne landstrenden til Buskerud-forhold, så skal det heller beskjeden spådomskunst til for å hevde at Høyre ligger an til å styrke sin posisjon som ordførerparti i Drammens-regionen.

Høyres favorittstempel er soleklart i Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken. I Nedre Eiker er det ikke like klart, men også her har Høyre gode muligheter til å beholde ordføreren. I Hurum kommune og Buskerud fylkesting har Høyre bra sjanser til å vippe Ap av maktpinnen og bli sittende med topposisjonen de kommende fire årene. Begge steder fordrer et maktskifte trolig god evne til alliansebygging inn mot sentrum. I Ap-bastionene Modum og Sande og Sp-bastionen Sigdal ser det derimot vrient ut for Høyre å komme til noe toppverv.

Kan man forutsette at nasjonale trender vil slå til på denne ovennevnte måten? Både ja og nei. Ja fordi nasjonale forhold og trender åpenbart spiller en viktig rolle også ved lokalvalg. For mange velgere legger en rikspolitisk vurdering til grunn når de putter sine stemmesedler i urnen den 12. september. Noen kommer til å uttrykke at de er fornøyd med den rødgrønne regjeringen. Mens andre (og flere?) vil uttrykke misnøye. Rikspolitiske saker og hendelser kan avgjøre valget i mange kommuner. Birkedal-saken og den mildt sagt svake håndteringen av denne fra sentralt Frp-hold, har eksempelvis ført til svekket oppslutning om Frp i de fleste kriker og kroker av vårt ganske land. Det kan sikkert oppleves som urettferdig og urimelig for mange lokale Frp-lag, men trøsten er at saken i stor grad vil være glemt når vi kommer til valget. Det illustrerer likevel hvor nært det riks- og lokalpolitiske er vevd sammen også velgermessig.

Samtidig legger andre velgere primært vekt på de lokale forholdene når de avgjør sin stemmegivning. Fortjener ordfører Tore Opedal Hansen og Høyre honnør for den politiske styringen og utviklingen i Drammen? Eller bør de snarere straffes for den betenkelige fattigdomsutviklingen i byen? Det kan være to eksempler på lokale spørsmål som en Drammen-velger kan stille seg. Skal jeg gidde å stemme på Høyre i Øvre Eiker nå som Anders Werp er borte? Det kan være en annen lokal spørsmålsvariant som en velger der kan stille seg. Ulike lokale saker, lokale profiler og forskjellige velgervurderinger kan bidra til å skape en lokalvalgsvind som blåser ujevnt i forskjellige kommuner. Derfor trenger ikke en nasjonal trend slå inn over hele Buskerud, slik jeg forutsatte innledningsvis. Den kan slå til noen steder, mens andre kommuner kan gå mot strømmen.

Derfor trenger vi representative lokalmålinger som er tatt opp blant innbyggerne i den enkelte kommune hvis vi på forhånd skal kunne vite noe om det finnes slike spesielle lokale trender som vil kunne slå ut og motvirke de nasjonale strømningene. Foreløpig er det sparsomt med slik informasjon i Buskerud. Vi har kun noen få målinger fra Drammen og Buskerud fylkesting å støtte oss på fra det siste året. Disse indikerer heller få særtender. Riktignok er Frp-tallene i Drammen ekstra svake, noe som kan tolkes som et tegn på at velgerne her ønsker å straffe partiet for mye intern uro. Mens Drammen-tallene for Venstres del derimot ser langt bedre ut enn partiets landstrend, noe som kan tyde på at velgerne setter pris på det mer potente lokallaget som partiet etter hvert har fått. Men tallene bør nok også ses i lys av at Venstre underpresterte her sist.

Derfor vil jeg gjerne ha flere lokale tall før det konkluderes om Drammen-regionens velgere er på vei i noen andre og mer særegne retninger enn velgere i andre regioner. Det er disse forbeholdene og de lokale aspektene som gjør lokalvalg mer uforutsigbart enn stortingsvalg. Lokale medier spiller også en viktigere rolle, og velgernes innflytelse og påvirkningskraft på valgutfallet er større. Likevel er valgdeltakelsen langt lavere ved lokalvalg. Fordi velgerne åpenbart oppfatter at slike valg er mindre viktige å være med på. Det er et stort tankekors.

Et tankekors som er av tverrpolitisk karakter.                  

I skyggen av Høyre og Ap

Jeg hadde denne kronikken på trykk i Drammens Tidende i går: 

Mye vil handle om Ap og Høyre i den nært forestående valgkampen. Hvordan skal de andre partiene og deres kandidater komme seg ut av skyggen? 

Ap og Høyre kniver for tiden om å være landets største parti. Hadde kommunevalget vært avholdt i dag, så tyder meningsmålingene på at begge partier ville kunnet fått et resultat i sjiktet 27-28 prosent. Deretter følger Frp på 15-16 prosent og så er det et hav tilbake til de andre. Det betyr at i en rekke kommuner og fylker vil den kommende valgkampen handle mye om Ap og Høyre og deres kandidater. Buskerud er slett ikke noe unntak. I fylkestinget synes de to store å bli dominerende. Det samme gjelder i sentrale kommuner som Drammen, Øvre og Nedre Eiker, Røyken, Hurum og Lier.

Dette innebærer at de andre partiene vil få en betydelig utfordring knyttet til hvordan de skal få synliggjort sin politikk og presentert sine samfunnsløsninger for velgerne. Å komme seg ut av Aps og Høyres skygge er vanskelig, men ikke umulig. Høyre klarte å komme seg ut av Frps skygge under valgkampen i 2009. Frp kan klare noe tilsvarende nå. Men da fordres det at de får snudd den negative trenden de har vært inne i en stund – en trend som ble forsterket av Birkedal-saken. De må lykkes med å dreie oppmerksomheten over på sine beste saker i velgernes øyne. Og Frps beste saker er innvandring, skatter, avgifter og eldreomsorg. I så måte er det slett ingen ulempe for partiet at bensinprisen fyker i været og at Ap har gjort eldreomsorg til sin store valgkampsak. Det kan bli Frps redningsplanke.

På samme måte gjelder det for sentrumspartiene å få oppmerksomhet rundt sine gode velgersaker. For Sp er det distriktspolitikk – Per Olaf Lundteigen har nylig gjort et friskt forsøk på dette i lokalsykehusstriden med Ap. For Venstre er det miljø og for KrF er det familiepolitikk. Mens SV normalt scorer bra på skole og miljø, men for tiden er det ikke helt normalt der i gården.

Medier liker å personifisere. Det skal derfor ikke særlig mye fantasi til for å tenke seg at Erna Solberg og Jens Stoltenberg vil vies mye plass i riksmediene. De ledende lokalmediene i Buskerud; NRK Buskerud og Drammens Tidende, vil trolig kjøre fram duellen Tore Opedal Hansen vs. Masud Gharahkhani i sin valgkampdekning. Valgforskning har vist oss at velgerne i stor grad henter sin informasjon fra slike tradisjonelle medier og da særlig TV. Informasjon som de legger til grunn for sin stemmegivning. De store partiene bør dermed her ha en fordel.

En løsning for de som sliter med å få gjennomslag i tradisjonelle medier, er at de blir gode på sosiale medier som Facebook, blogg og Twitter og kommer ut med sine budskap der. Problemet med en slik strategi er imidlertid at velgerne ser på sosiale medier foreløpig kun som et politisk supplement til de tradisjonelle mediene. Kun åtte prosent av velgerne lot politisk informasjonsutveksling og kommunikasjon på sosiale medier påvirke sitt valg i 2009, i følge tall fra TNS Gallup. Dermed kan ikke det å være god her, erstatte opptreden på TV, i radio og aviser. Valget 2011 vil derfor ikke vinnes på Facebook. Samtidig er det mye som tyder på at sosiale medier blir et stadig viktigere supplement og om noen år er et meget reelt alternativ.

En annen mulighet for de øvrige partiene er at både medier og velgere går litt lei Ap vs. Høyre, Jens vs. Erna og Masud vs. Tore. Kjøres disse duellene fram knallhardt på et tidlig tidspunkt i valgkampen, så risikerer man at valgkampen vil bli gående på tomgang. Da kan det åpne seg et sug etter noe nytt og et rom for en overraskelse eller to. Det var dette som skjedde i valgkampen 09 da det meste i utgangspunktet lå til rette for Ap vs. Frp. Men Høyre fikk fart på sin valgkamp og tok i stedet tok mye av den posisjonen som mange på forhånd trodde var forbeholdt Frp. Dette viser at det slett ikke alltid går slik man tror. Får Ap eller Høyre en klart fallende kurve på målingene tidlig i valgkampen, så kan et slikt scenarium fort bli enda mer aktuelt. 

Skulle det komme noen positive overraskelser ved dette valget, så har jeg mest tro på at Frp eller Venstre vil stå for dem. For både SV og Sp sitter låst i regjeringsprosjektet og vil trolig ha mer enn nok med å forsøke og redde skansene fra 07. Også KrF ser ut til å måtte fortsette å slite i motvind ved nok et valg.

Høyre og Ap vil dominere årets valgkamp. Men dominansen trenger ikke bli så stor som det i dag ser ut til.          

Høyre er favoritter

På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg beregnet en prognose for Drammen bystyre som avisen publiserer i dag. Prognosen er basert på et gjennomsnitt av de tre siste nasjonale lokalmålingene, omregnet til Drammen bystyre via en faktor som tar utgangspunkt i historisk valgstatistikk og siste kommunemåling. La oss ta en titt på tallene.

Med mindre Frp bytter side, så ligger det an til at Høyre beholder ordførerposisjonen. Høyre og sentrum mangler samlet sett to mandater på denne beregningen for å få flertall. KrF kjemper en hard kamp om å beholde sine to mandater. På denne prognosen mister KrF det ene og står tilbake med kun ett mandat. Ap kaprer sistemandatet hårfint. SV skal slite med å beholde sine tre, de ligger inne med en i minus på denne prognosen.

Jeg laget også en analyse til tallene som avisen i dag trykker som kronikk. Limer den inn under her. Analysen inneholder også vurderinger av situasjonen i fylkestinget som jeg har laget prognose på, men jeg må se an om avisen publiserer disse tallene før jeg evt. legger dem ut her.       

Et halvt år før valget har Høyre favorittstempelet både i Drammen bystyre og i fylkestinget. Men stempelet er ikke så sterkt som TV2 skal ha det til.

- Beregninger TV2 har laget viser at et valgresultat på linje med kommunetallene for mars kan gi Høyre flertall alene i Drammen, meldte fjernsynskanalen i forrige uke. Rent Høyre-flertall i Drammen – er det virkelig mulig?

Svaret er ja. Det er mulig. Men det er lite sannsynlig. På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg gått igjennom all tilgjengelig tallinformasjon, både historisk valgstatistikk og siste lokale og nasjonale målinger. På denne bakgrunn har jeg regnet meg fram til et helt annet tall enn TV2. Min beregning gir Drammen Høyre 39 prosent. Det er et glitrende tall for partiet, men et godt stykke igjen til 50. Med mindre Frp skulle ønske å bytte side, så tyder uansett alt i dag på at Høyre og Tore Opdal Hansen vil beholde ordførervervet og prege den politiske styringen av Drammen også de neste fire årene.

De nasjonale vindene har blåst kraftig i Høyres retning det siste halvannet året. Holder vinden inn til valget, så vil det trolig blåse også i Drammen. Men Høyre kan ikke forvente at vinden vil blåse like sterkt her som mange andre steder siden partiet gjorde et strålende valg i 2007. Fordi Høyre hentet da ut mye av sitt potensial. Dermed er oppsiden begrenset, og jeg tror Høyre stanger hodet i taket på rundt 40. Partiet må se opp for at styringsslitasje kan slå inn og at det finnes en del velgere som er lystne på noe nytt.

Valgkampen i Drammen blir for Høyre en kamp om å forsvare de velgerskansene man allerede har erobret. For moderne velgere vinnes ikke en gang for alle. Velgernes tillit må partiene slåss for hver eneste dag. Ap er i utfordrerposisjon i byen. Underlagsmateriell viser at Ap for tiden har mange mulige sympatisører sittende på gjerdet. Potensialet for vekst inn mot valget ser større ut for Ap enn for Høyre sin del. Makter Ap å mobilisere bra, så kan tallene på valgdagen derfor se ganske annerledes ut enn i dag. Ett av hovedproblemene for Ap er imidlertid at partiet generelt sliter mer med mobiliseringen til lokalvalg fordi mange velgere vurderer slike valg som mindre viktige og dermed holder seg hjemme på valgdagen.

Når det gjelder Buskerud fylkesting, så er det Høyre som her utfordrer Aps maktposisjon. Mine tall nå tyder på at muligheten for et helblått fylkesting er reell. Det står akkurat nå og vipper – Høyre og Frp ligger samlet sett inne med et hårfint flertall. Skulle jeg tippet i dag, ville jeg satt pengene på at dette ikke holder hele veien inn. Det mest sannsynlige utfallet, slik jeg vurderer det, er at KrF og/eller Venstre vil komme på vippen. I så fall blir det forhandlinger med sentrum etter valget som avgjør hvem som skal bekle de viktigste maktposisjonene. Høyres Morten Eriksrød ligger godt an til å kunne bli ny fylkesordfører, men sittende Roger Ryberg (Ap) kan så definitivt ikke avskrives.

Er det noen saker som kan ødelegge for det som i dag ser ut til å bli et jubelvalg for Høyre? De siste dagene har jeg ofte blitt spurt om Høyres ferske ja til Datalagringsdirektivet kan være en slik sak. Det er jeg ganske sikker på ikke spiller noen rolle fra eller til. For det første er det nok ikke akkurat en slik type sak som er aller lengst framme i velgerpannene når partivalg skal avgjøres, for å si det meget forsiktig. Dernest har de målinger som er tatt opp om temaet, vist at det er et klart flertall i folket for dette direktivet. Et direktiv som gir politiet bedre muligheter til å bedrive kriminalitetsbekjempelse. For de fleste betyr det nok mer at politiet kan fakke flere kjeltringer enn at den utvidede lagringen av telefon-og nettrafikkdata kan gå ut over det noe mer diffuse personvernet.

Da er Adecco-skandalen verre for Høyre. Avsløringen om helt uholdbare arbeidssituasjoner for vikarene på Ammerudlunden sykehjem, kom i Høyre-styrte Oslo. Og privatisering forbindes gjerne med partiet. Men jeg tror heller ikke dette vil dra opinionen i mer venstreorientert retning. For vi må huske at konkurranseutsetting er god politikk også langt inn i Aps rekker. Mange rødgrønne kommuner har (hatt) avtaler med Adecco. Dessuten er det et halvt år igjen til valget. Det er en god stund, og det er agendaen de siste ukene, særlig den aller siste, som vil bli mest avgjørende.

Høyre har skaffet seg et meget godt utgangspunkt foran årets valg. Favoritter har en tendens til å innfri. Men av og til mislykkes de. Her ligger de andre partienes mulighet. 

Enda blåere Drammen?

Drammens Tidende publiserte min førvalgsanalyse av Drammen i går:


Neste års kommunevalg kan gi Drammen enda sterkere politisk blåfarge. Men Ap har fortsatt tid igjen til å forsøke å farge byen rød.

Før jul sendte TV2 dokumentaren ”Underet i Drammen”. Den tok for seg hvordan Drammen på få år har gått fra å være harry og en by man dessverre måtte kjøre igjennom på vei til hytta i Vestfold, til å bli en vakker og prisbelønt by med identitet og sjel. Å kalle forvandlingen et under, er å ta i. Men oppsiktsvekkende er det.

De senere årene er det først og fremst Høyre som har høstet velgergevinst av forvandlingen i Drammen. Ved lokalvalget i 2007 kapret partiet hele 35,8 prosent av stemmene. Særlig surt må det være for Ap å se seg klart forbigått som byens største parti all den tid man, til dels med rette, hevder at grunnlaget for Drammen-forvandlingen ble lagt under Sissel Rønbeck på 80-tallet og Lise Christophersen på 90-tallet.

Nå bør det føyes til at det slett ikke bare var i Drammen at de styrende gikk fram ved 07-valget. I en rekke kommuner flokket velgerne seg om de som satt med makten lokalt. Denne ”ordførereffekten” stod i dyp kontrast til ”ordførerslitasjen” i 2003 – et valg som ble preget av at velgerne tvert i mot straffet de styrende. En forklaring på denne trendendringen kan være bedret kommuneøkonomi.

Like fullt var Høyres framgang i Drammen på sju prosentpoeng i 2007 fra det høye 2003-nivået meget sterk, også i et komparativt perspektiv. Kan trenden videreføres inn mot 2011, parallelt med at Frp også styrker sin stilling? Det som taler for ytterligere blå framgang er at mange velgere både i Drammen og andre steder neste år vil kunne bruke stemmeseddelen sin til å protestere mot Stoltenberg-regjeringen. En regjering som reddet gjenvalget i fjor høst bl.a. via finanskrise og sterk offentlig pengebruk. En pengebruk som må strammes inn neste år slik at den kommer mer i pakt med den såkalte handlingsregelen. Dette kan føre med seg noen upopulære kutt – kutt som kan sende protestvelgere rett i fanget på de klareste opposisjonspartiene nasjonalt; Høyre og Frp.

Men Drammen-velgerne kan også bruke stemmeseddelen på en annen måte. For eksempel ved å si at de, tross byfornyelse og priser, begynner å bli litt lei av Opedal Hansen og Høyre og at de vil ha noe nytt. For på et eller annet tidspunkt slår styringstrettheten til både blant velgere og politikere. Også i Drammen. Kommer en slik effekt til syne neste år, så kan Ap ha en viss mulighet til å realisere Martin Kolbergs våte drøm om å farge byen rød. Ap har imidlertid et problem. Og det er at Drammen Høyre har vist evne til sentrumsorientering under sin styringsperiode. Derfor blir det vanskelig for Ap å drive valgkamp gjennom tydelige angrep fra venstre rettet mot Høyre. En løsning for Ap kan være å legge seg enda lenger ut mot venstre, i alle fall retorisk, for dermed bedre å markere avstanden til Høyre. Faren ved en slik strategi er at partiet risikerer å skvise SV ytterligere. SV ble halvert i Drammen i 2007 og tåler ikke nok en smell. For Ap er avhengig av at SV i det minste gjør et anstendig valg, skal maktovertakelsen lykkes. SV+Ap må samlet ha et løft på 13-14 prosentpoeng skal det bli rent rødt flertall. Det virker noe urealistisk.

Dermed tror jeg at Ap er avhengig av å få med seg Venstre og KrF, skal håpet om flertall i Drammen være reelt. Hva som er igjen av disse to sentrumspartiene etter 2011-valget, er imidlertid et åpent spørsmål. KrF måtte nøye seg med to bystyrerepresentanter, mens Venstre klarte kun å få inn en representant i 2007-11. I skrivende stund tyder det på at de to partiene får mer enn nok med å berge disse mandatene. Likevel tror jeg at de som avskriver sentrum, fort kan komme til å forregne seg. KrF og Venstre har (over)levd lenge, og kan komme til å leve mye lenger enn det enkelte kommentatorer i dag tror.


På denne bakgrunn er det uansett grunn til å konkludere med at det er et klart blått favorittstempel i Drammen. Favoritter slår ofte til. Men noen ganger feiler de. Det så vi flere eksempler på under OL. Her ligger Aps håp.