Høyre er favoritter

På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg beregnet en prognose for Drammen bystyre som avisen publiserer i dag. Prognosen er basert på et gjennomsnitt av de tre siste nasjonale lokalmålingene, omregnet til Drammen bystyre via en faktor som tar utgangspunkt i historisk valgstatistikk og siste kommunemåling. La oss ta en titt på tallene.

Med mindre Frp bytter side, så ligger det an til at Høyre beholder ordførerposisjonen. Høyre og sentrum mangler samlet sett to mandater på denne beregningen for å få flertall. KrF kjemper en hard kamp om å beholde sine to mandater. På denne prognosen mister KrF det ene og står tilbake med kun ett mandat. Ap kaprer sistemandatet hårfint. SV skal slite med å beholde sine tre, de ligger inne med en i minus på denne prognosen.

Jeg laget også en analyse til tallene som avisen i dag trykker som kronikk. Limer den inn under her. Analysen inneholder også vurderinger av situasjonen i fylkestinget som jeg har laget prognose på, men jeg må se an om avisen publiserer disse tallene før jeg evt. legger dem ut her.       

Et halvt år før valget har Høyre favorittstempelet både i Drammen bystyre og i fylkestinget. Men stempelet er ikke så sterkt som TV2 skal ha det til.

- Beregninger TV2 har laget viser at et valgresultat på linje med kommunetallene for mars kan gi Høyre flertall alene i Drammen, meldte fjernsynskanalen i forrige uke. Rent Høyre-flertall i Drammen – er det virkelig mulig?

Svaret er ja. Det er mulig. Men det er lite sannsynlig. På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg gått igjennom all tilgjengelig tallinformasjon, både historisk valgstatistikk og siste lokale og nasjonale målinger. På denne bakgrunn har jeg regnet meg fram til et helt annet tall enn TV2. Min beregning gir Drammen Høyre 39 prosent. Det er et glitrende tall for partiet, men et godt stykke igjen til 50. Med mindre Frp skulle ønske å bytte side, så tyder uansett alt i dag på at Høyre og Tore Opdal Hansen vil beholde ordførervervet og prege den politiske styringen av Drammen også de neste fire årene.

De nasjonale vindene har blåst kraftig i Høyres retning det siste halvannet året. Holder vinden inn til valget, så vil det trolig blåse også i Drammen. Men Høyre kan ikke forvente at vinden vil blåse like sterkt her som mange andre steder siden partiet gjorde et strålende valg i 2007. Fordi Høyre hentet da ut mye av sitt potensial. Dermed er oppsiden begrenset, og jeg tror Høyre stanger hodet i taket på rundt 40. Partiet må se opp for at styringsslitasje kan slå inn og at det finnes en del velgere som er lystne på noe nytt.

Valgkampen i Drammen blir for Høyre en kamp om å forsvare de velgerskansene man allerede har erobret. For moderne velgere vinnes ikke en gang for alle. Velgernes tillit må partiene slåss for hver eneste dag. Ap er i utfordrerposisjon i byen. Underlagsmateriell viser at Ap for tiden har mange mulige sympatisører sittende på gjerdet. Potensialet for vekst inn mot valget ser større ut for Ap enn for Høyre sin del. Makter Ap å mobilisere bra, så kan tallene på valgdagen derfor se ganske annerledes ut enn i dag. Ett av hovedproblemene for Ap er imidlertid at partiet generelt sliter mer med mobiliseringen til lokalvalg fordi mange velgere vurderer slike valg som mindre viktige og dermed holder seg hjemme på valgdagen.

Når det gjelder Buskerud fylkesting, så er det Høyre som her utfordrer Aps maktposisjon. Mine tall nå tyder på at muligheten for et helblått fylkesting er reell. Det står akkurat nå og vipper – Høyre og Frp ligger samlet sett inne med et hårfint flertall. Skulle jeg tippet i dag, ville jeg satt pengene på at dette ikke holder hele veien inn. Det mest sannsynlige utfallet, slik jeg vurderer det, er at KrF og/eller Venstre vil komme på vippen. I så fall blir det forhandlinger med sentrum etter valget som avgjør hvem som skal bekle de viktigste maktposisjonene. Høyres Morten Eriksrød ligger godt an til å kunne bli ny fylkesordfører, men sittende Roger Ryberg (Ap) kan så definitivt ikke avskrives.

Er det noen saker som kan ødelegge for det som i dag ser ut til å bli et jubelvalg for Høyre? De siste dagene har jeg ofte blitt spurt om Høyres ferske ja til Datalagringsdirektivet kan være en slik sak. Det er jeg ganske sikker på ikke spiller noen rolle fra eller til. For det første er det nok ikke akkurat en slik type sak som er aller lengst framme i velgerpannene når partivalg skal avgjøres, for å si det meget forsiktig. Dernest har de målinger som er tatt opp om temaet, vist at det er et klart flertall i folket for dette direktivet. Et direktiv som gir politiet bedre muligheter til å bedrive kriminalitetsbekjempelse. For de fleste betyr det nok mer at politiet kan fakke flere kjeltringer enn at den utvidede lagringen av telefon-og nettrafikkdata kan gå ut over det noe mer diffuse personvernet.

Da er Adecco-skandalen verre for Høyre. Avsløringen om helt uholdbare arbeidssituasjoner for vikarene på Ammerudlunden sykehjem, kom i Høyre-styrte Oslo. Og privatisering forbindes gjerne med partiet. Men jeg tror heller ikke dette vil dra opinionen i mer venstreorientert retning. For vi må huske at konkurranseutsetting er god politikk også langt inn i Aps rekker. Mange rødgrønne kommuner har (hatt) avtaler med Adecco. Dessuten er det et halvt år igjen til valget. Det er en god stund, og det er agendaen de siste ukene, særlig den aller siste, som vil bli mest avgjørende.

Høyre har skaffet seg et meget godt utgangspunkt foran årets valg. Favoritter har en tendens til å innfri. Men av og til mislykkes de. Her ligger de andre partienes mulighet. 

Små partier, stor makt

Jeg spant litt videre på dette blogginnlegget om sentrumspartienes makt og fikk denne kronikken på trykk i Drammens Tidende i går: 

Små partier som Venstre og KrF kan komme til å få helt avgjørende maktposisjoner en rekke steder etter høstens valg. Hvor demokratisk er det?

- Vi vil tvinge andre til å velge Venstre, sa partiets fylkeslistetopp Runolv Stegane til Drammens Tidende den 21. februar. Tonen er satt. Kommer Venstre på vippen, så skal posisjonen utnyttes til det maksimale. Den frieren som gir partiet de beste gavene, får dele ekteseng. Men denne situasjonen er ikke ny. Og dette gjelder ikke bare Venstre. For andre sentrumspartier som KrF og Sp har opp igjennom historien klart å skaffe seg makt, innflytelse og posisjoner som langt har overskredet det som deres størrelse skulle tilsi. Makt som det (i nyere tid) vesentlig større partiet, Frp, til nå bare har kunnet drømme om.

Det er dypt udemokratisk, hevder noen. Jeg forstår den tankegangen. For er det ikke et eller annet riv, ruskende galt med valg der partier som få stemmer på, får mest makt? Dernest: Hvor redelig er det overfor oss velgere at vi ikke aner slags styre vi støtter hvis vi skulle velge å putte en stemmeseddel med for eksempel Venstre i urnen? Har ikke vi velgere et krav på å vite hvor partiene står før vi bestemmer oss? Dette er meget betimelige og gode momenter. Momenter som Stegane og co definitivt må tenke igjennom slik at de ikke bidrar til at det politiske spillet kommer i forgrunnen og selve politikken i bakgrunnen. Velgerne fortjener bedre!

Samtidig finnes det også noen gode argumenter for at små sentrumspartier agerer slik. Et nøkkelord her er politikk. For valg og stemmeandeler er ikke bare et spørsmål om matematikk. Det er også et spørsmål om politikk. Under min tid som seminarleder for statsvitenskapsstudenter ved Universitetet i Oslo, drøftet vi ofte hva som er de viktigste konfliktlinjene i norsk politikk. Ett element som gikk igjen, var enighet om at høyre-venstre-aksen er sentral. Som regel tegnet jeg da opp en strek på tavla og ba studentene plassere partiene på en skala fra venstre mot høyre. Omtrent alle satte SV lengst til venstre, dernest Ap, så Sp, KrF og Venstre rundt midten, før Høyre og Frp ble plassert til høyre. Dette bildet harmonerer godt med hvordan velgere flest oppfatter partiene.

Høyre-venstre-aksen er slett ikke den eneste motsetningen av betydning i vårt politiske landskap. Andre akser som bl.a. dreier seg om geografi, kultur, miljø og innvandring er også viktige. Men høyre-venstre er en nøkkel for å forstå hvordan partiblokker og maktkonstellasjoner oppstår. Og sentrumspartienes plassering om lag midt på denne aksen, skaffer dem friere i begge retninger. Det betyr at de har gunstige kort når det kommer til forhandlinger. Meningen med Venstre er vel at de skal få til mest mulig Venstre-politikk? På samme måte som meningen med KrF er at deres politikk skal settes ut i livet. Osv.
I det perspektivet er det ikke så god grunn for å klandre sentrumspartiene fordi de utnytter sin posisjon for det som den er verdt. Det ligger i partienes natur å forsøke å maksimere sin innflytelse for seg og sine velgere.

På de nasjonale målingene har Høyre og Frp nå rent flertall. Mange kommentatorer spekulerer derfor allerede friskt i at vi kan få en blåblå regjering etter valget i 2013. Det er ennå langt fram dit, og jeg tror opptil flere forståsegpåere og partistrateger fortsatt gjør lurt i inkludere både Venstre og KrF i kalkylene over hvem som er nødvendige for å få til et maktskifte. For det skal ikke rare velgerbevegelsene til, før dagens helblå meningsmålingsflertall er borte og KrF og/eller Venstre er på vippen.

Det er atskillig kortere vei inn til høstens lokalvalg. Situasjonen i Buskerud har klare likhetstrekk med situasjonen nasjonalt. Både i Buskerud fylkesting og i Drammen kommunestyre ligger det pr i dag an til rene Høyre+Frp-flertall. Men greier for eksempel Ap, gjennom en god valgkamp, å mobilisere mange av sine sympatisører som i dag sitter på gjerdet, så kan valgutfallet begge steder bli at ett eller flere sentrumspartier havner på vippen.

Uansett utfall her, så skal det beskjeden spådomskunst til for å hevde at veien til makt mange steder vil fortsette å gå gjennom de små i sentrum. Demokratisk eller ei.