Innbitt Siv Jensen

Siv Jensen framstod meget innbitt på kveldens Pål Tore-utspørring. Velgerne er i ferd med å svikte, og partiet lekker nå særlig til Høyre og hjemmesitterne. Og åpningen om regjeringsspørsmålet er ingen kioskvelter. For Jensen sliter tungt med å sannsynliggjøre hvordan i all videste verden Frp egentlig har tenkt å komme seg til makten.

Hun er langt bedre når hun får snakke om Frps politikk. Og hun tunerte spørsmål om favorittsakene skatt og innvandring bra. Frp hadde nok håpet at disse sakene skulle enda høyere opp på agendaen i denn valgkampen. Særlig innvandring har vært bortimot helt fraværende. Det er Frps gullkort. Et kort som de sikkert vil forsøke å trekke de nærmeste dagene.

For Frp må ha en "game changer" nå. Ellers kan dette gå filleveien for dem. Denne valgkampen har gått i stå for partiet så langt. Skole og miljø har blitt valgkampens to viktigste saker, saker som Frp har meget svak velgertroverdighet på. Siv Jensen er blitt satt helt i skyggen av Erna Solberg i flere av debattene. Og Jens Stoltenberg har nå byttet bort Frp som hovedmotstander.

100 dagers programmet, som skulle være det store trumfkortet, ble det dønn stille rundt. Fordi det var lite nytt der. I tillegg er partiet blitt presset på sammenhengen i deres politkk, et press som de etter mitt skjønn ikke har greid å stå i mot. Bl.a. løp Frp glatt i fra vedtaket om aktiv dødshjelp og man nekter nå å stille til debatt med KrF om dette - av frykt for ytterligere velgerlekkasjer.

Frp og Siv Jensen har nå fem dager å snu dette på. Det ser ikke bra ut. For få uker siden så partiet ut som valgets soleklare vinner. Nå kan man ende opp som taper.

TV2s utspørring av Lars Sponheim

Pål T. Jørgensen hadde bare ladet med løskrutt i utspørringen av Lars Sponheim, sammenlignet med maltrakteringen av Kristin Halvorsen. For Sponheim satt for det meste og koste seg i stolen. Hovedsaken han ble "kjørt" på handlet om forholdet til Frp. Og Sponheim turnerte dette bra ved å gjenta det som de fleste vel har hørt før. Nemlig at han eller Venstre ikke vil bidra til at Frp kommer i regjeringskontorene.

Venstre har velgere å hente på sin brodd mot Frp. De er det partiet som er desidert klarest i sin avstandstagen til Frp på borgerlig side, og de appellerer dermed til borgerlig orienterte velgere som har Frp langt opp i halsen. Og slike velgere finnes det faktisk noen av - både i Høyre og KrFs rekker. Så blir det jo selvsagt et spørsmål hva Sponheim og Venstre sier før et valg, og hva man gjør etterpå (en del av oss husker vel hva som ble utfallet i Oslo etter valget i 2007..)

Sponheim begrunnet sin aversjon mot Frp med at partiet har dreiet mot høyre under Siv Jensen. Og han videreførte denne begrunnelsen med at partiet bruker altfor mye offentlige penger. Et resonnement som etter mitt skjønn ikke henger på greip all den tid økt offentlig pengebruk vitterlig er venstredreining.

Pål T kom også innom både trygdesystem, borgerlønn, innvandring og skatt, men klarte ikke å sette Sponheim noe særlig fast. Med unntak av trygdesystemet som Sponheim kjente overraskende dårlig til.

Alt i alt var dette like fullt fordel Sponheim. Han funker rett og slett bra i denne type settinger.

Hvem er Norges beste politiske TV-programleder?

I dette øyeblikk legger jeg ut en avstemning over hvem som er best til å lede de politiske debattene og utspørringene som for tiden kommer svært så tett på TV-skjermene. Stem i vei! Selv har en smule sans for Pål T. Jørgensen. Enig i eller uenig?

Eller kanskje jeg heller skulle snudd på steken slik at vi kunne stemt over den verste...
Hvem hadde i så fall vært den verste kandidaten?

Kristin Halvorsen dypere i fattigdomsgjørma

Kveldens utspørring på TV2 ga Kristin Halvorsen muligheten til å rette opp inntrykket etter en forferdelig dårlig uke for henne og partiet. Fattigdomsløftet fra 2005, som ikke er i nærheten av å være innfridd, rir henne som en mare. Hun har blitt kjørt knallhardt på dette hele denne uken, og Pål T. Jørgensens utspørring ble slett ikke noe unntak. Han konfronterte henne med løftebrudd på løftebrudd, og hun ble satt til veggs i en slik grad som jeg knapt før har sett. Deriblant ble hun konfrontert med en negativ utvikling fra de rødgrønnes "utstillingsvindu" Trondheim -en utvikling hun ikke kjente til og hvor hun måtte "snakke med sine folk" før hun eventuelt kommenterte.

Kristin Halvorsen ble også kjørt hardt på krigføringen i Afghanistan. Fredspartiet SV, som ble tuftet på NATO-motstand, har i fire år sittet og ledet et land i krig. Også dette måtte Halvorsen, med tungt hjerte, forsvare. Samtidig som hun forsøkte å få fram at SV kanskje vil prøve å få til noe annet i de neste fire årene. Dermed gis partiet Rødt sitt livs sjanse til å utnytte det venstrevakuumet som SVs regjeringsdeltakelse skaper. Spørsmålet er om det lille partiet evner å kjenne sin besøkelsestid...

Til og med på selve hjertesaken, miljøpolitikken, kom hun ut og kjøre. I den desidert viktigste miljøsaken i denne valgkampen, leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen, så sliter SV massivt med Aps boretilhengere. Spliden internt i regjeringen fører til at SV mister sin viktigste markeringssak. Fordi man rett og slett ikke kan være så klare som man vil i denne saken. Kristin Halvorsen nekter å si at hun ikke kan sitte i en regjering som kjører på med boring i nord.

SVs miljøkamelsluking disse fire årene (rensing fra dag 1, oljesand i Canada, grønne sertifikater osv) fører til at det åpner seg opp et miljørom for Venstre. Klarer Venstre å posisjonere seg her ved å hive på mer salt i dette åpne miljøsåret, så ligger etter mitt skjønn veien åpen for et resultat på opp i mot sju prosent og kanskje også over for vårt eldste parti.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan SV skal få noe som helst ut av dette valget. Denne valgkampen ser i stedet ut til å bli en valgkamp som handler om å prøve å begrense nederlaget. Det kan komme til å bli tre tunge uker...

Oppdatert: Nettavisen ringte meg i kveld og har nå laget en større sak på mine vurderinger.