Massiv rødgrønn valgseier

Det ble som ventet en stor velgerbevegelse i rødgrønn retning ved stortingsvalget. Ap+Sp+SV får flertall. Det gjør ettervalgforhandlingene enklere.

Stortingsvalget 2021 er omtrent over. Selv om dagens utjevningsdrama tilsier at det slett ikke er over for noen av «utjevningskandidatene». Valgdeltakelsen ble 77 prosent. Det var litt lavere enn i 2017. Litt skepsis til å oppsøke valglokalene på valgdagen mht. pandemi-situasjonen og lite spenning rundt blokkutfallet kan ha vært to noe demobiliserende faktorer. 
  
Valgresultatet ble som følger:

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Valg 2021	4,7	7,6	26,3	13,5	3,9	3,8	4,6	20,4	11,6	3,6
Valg 2017	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8
Differanse	+2,3	+1,6	-1,1	+3,2	+0,7	-0,4	+0,2	-4,6	-3,6	+1,8

Dette er mitt analysebrev nr 40 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


SV, MDG, V, Sp og R ble valgvinnerne i betydningen gikk fram fra 2017. Rødt fikk den sterkeste framgangen i prosent og doblet sin oppslutning. Sp gikk mest fram i prosentpoeng. H, Ap, Frp og KrF ble valgets tapere i den forstand at alle gikk tilbake målt mot 2017. Demokratene ble klart størst av «Andre».
 
Den borgerlige regjeringsblokken H, Frp, KrF og V fikk samlet 40,5 prosent. De oppnådde 48,8 prosent i 2017. Altså en tilbakegang på 8,3 prosentpoeng. Mens de rødgrønne opposisjonspartiene Ap, Sp, SV, MDG og R samlet 56 prosent mot 49,3 i 2017. En framgang på 6,7 prosentpoeng. Det var altså en stor velgerbevegelse i rødgrønn retning. Ønsket om noe annet enn det bestående har vært en drivkraft for stemmeendringene for en god del av velgerne som har skiftet side.


Ap tilbake, vinner makten
Ap leverer et historisk svakt valg. Vi må tilbake til 2001 for å få finne et dårligere resultat. Jubel-scenene fra Youngstorget for 26,4 framstår slik sett snodige. Tidene forandrer seg. Men Ap hevet seg fra fryktelige nivåer tidligere i år, så på den bakgrunn er det mulig å forstå jubelen. Og det er enda lettere å forstå jubelen med tanke på at partiet kommer til å overta makten etter en opposisjonell ørkenvandring i åtte år. Ap gjorde det bedre enn målingene viste, en del velgere som har stått mellom Ap og SV eller Ap og MDG, kan ha falt ned på Ap på valgdagen og valgt det trygge. Ap tjente på at sosial utjevning ble en viktig sak, men sliter med sin miljø-troverdighet. Ap tapte litt oppslutning, men vant makten. Jonas Gahr Støre blir landets neste statsminister. Han holdt en meget god og raus takketale der han framstod som en statsmann.     

   Tegning: Egil Nyhus

Høyres prosjekt manglet
Høyre gjør et midt-på-treet valg i en historisk kontekst etter krigen. Men målt mot 2017, så er tilbakegangen sterk. Å ha regjeringsmakten i åtte år, viste seg å koste ved dette valget. Selv om partiet opplevde kraftige positive opinionsvingninger tidvis gjennom pandemien f.o.m. mars i fjor, særlig når alvoret var på sitt største, så holdt det ikke inn. En ganske populær statsminister og stø kurs er ikke nok. Partiet måtte ha kommet opp med noe mer, et bedre politisk prosjekt, for å vinne et valg for tredje gang på rad. Det ville vært en sensasjon om de hadde lyktes, det klarte de ikke og minst fire år med opposisjon ligger foran dem. Erna Solberg signaliserte sin avgang som statsminister i går. Og jeg tror hun snart vil si at andre også må ta over ledelsen av Høyre inn mot valgene i 2023 og 2025.       

Valgvinner Senterpartiet med bismak
Det er to måter å se Sps valg på. Enten så kan man fokusere på det historiske: Sp gjør sitt beste stortingsvalg siden «EU-valget» i 1993. Og går markert fram sammenlignet med 2017. Eller så kan man peke på at partiet lå side om side med Ap og H for få måneder siden og nærmest kollapset fra de nivåene. Selv synes jeg det er greit å ha med oss begge referansene, men finner det første vel så interessant som det siste. I lys av det første, så har en revitalisering av senter-periferi-dimensjonen vært et viktig moment. Sp oppnår skyhøy tillit i distriktspolitikken. Dessverre for Sps del så havnet denne saken noe i bakleksa gjennom valgkampen. Men Sp går inn i regjeringsforhandlinger med vesentlig mer styrke enn sist de var på vei inn i en rødgrønn regjering i 2005.           

Valgtaper Frp mobiliserte godt
Fremskrittspartiet noterer sitt tredje stortingsvalg på rappen med tilbakegang. Frps regjeringsdeltakelse gjennom seks år hang fortsatt ved dem ved årets valg, og velgerne straffet dem i noen grad for det, selv om partiet har befunnet seg utenfor det siste halvannet året. Deres beste sak, innvandring, var så godt som borte fra agendaen og partiet havnet på utsiden av valgkampen. Men klarte de siste ukene å løfte seg noe ved å finne litt tilbake til sitt «gamle jeg» der man er noe for seg selv i partifloraen ved bl. a. å snakke veldig pent om olje. Velgermobiliseringen i sluttfasen kan være noe å bygge videre på i den opposisjonstilværelsen som partiet og Sylvi Listhaug skal være i de kommende fire årene.

SV fram, men..
SV gjør sitt beste valg siden 2005. Begge partiets hovedsaker; miljø og sosial utjevning, kom høyest opp på agendaen. Partiet profitterte på sin saksbredde der. Jeg tror den konstruktive linjen i regjeringsspørsmålet der man, som eneste rødgrønne parti, ønsker et samarbeid med alle, også har vært bra. Men SV gjorde det svakere enn målingene tydet på, framgangen ved valget ble mindre enn ventet. Det tyder på at SV ikke lyktes med sluttmobiliseringen, mens hovedvelgerkonkurrenten Ap lyktes. Partiet går nå (trolig) likevel inn i regjeringsforhandlinger på opptur, i motsetning til 2005 da man gikk inn på nedtur.

Historiske Rødt
Rødt har fått sitt virkelig store gjennombrudd i norsk politikk. Valgresultatet er dobbelt så bra som rekorden fra 2017. Blå regjering i åtte år har skapt et rom for Rødt særlig på området sosiale forskjeller som partiet har visst å utnytte. I tillegg har partiet jobbet godt og effektiv internt og bygget en organisasjon og et lag av kompetente folk som de aldri har vært i nærheten av å ha hatt tidligere. På toppen av dette har det blitt mer stuerent å stemme Rødt. Det kommunistiske «åket» som man har trukket på tidligere, er i stor grad borte. Summen av dette har ført til framveksten, det kan ha endret vårt politiske landskap for alltid.  

Dette er mitt analysebrev nr 40 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

MDG underpresterer
MDG fikk valgkampen på mange måter servert da FN-rapporten i august bidro til å øke oppmerksomheten om miljø og klima ytterligere. En sak som allerede var ansett å være den viktigste i velgernes øyne. Partiet klarte å utnytte dette i den første «etter-rapport-fasen» i august, men stod ikke distansen og kommer i mål med et resultat under sperregrensen. Man sitter igjen med en følelse av at de underpresterer noe – momentumet tatt i betraktning. Trolig kan det sterke ensakspreget som partiet har i velgernes øyne, forklare noe. Det svake skolevalget ble et forvarsel på hva som skulle komme.   

Valgkampvinner Venstre
Venstre er valgkampens vinner i mine øyne. De gikk fra å være nederlagsdømt og langt nede i underkant av tre prosent før sommeren, til å ende på et resultat godt over sperregrensen. For tredje gang på rad. Også Venstre har nytt godt av det sterke miljø/klima-fokuset. Borgerlig orienterte velgere som mener dette er den viktigste saken, kan ha gått fra å ha V som nr 2-parti til å få dem som nr 1. Venstre ser også, igjen, ut til å ha nytt godt av betydelige velgeroverganger fra Høyre, særlig i Oslo og Akershus. For øvrig er det interessant at Venstre på mange måter er det borgerlige svaret på SV; bra troverdighet på miljø, brukbar tillit på noen andre saker, som skole, men langt unna noe sakseierskap. Miljø og helhet kan ha gått hånd i hånd ved dette valget. Men alle tre «miljøpartier» kan også stille seg spørsmålet hvorfor de ikke klarte gjøre det enda bedre når valgrammene ble såpass gode som de ble.     

KrF under sperregrensen
KrF mobiliserte bra gjennom valgkampen, men sluttspurten kom for sent til at de klarte å holde sperregrensen fra livet – selv om det var nære på. Hovedproblemet er manglende appell hos andre enn sin egen kjerne. Slik det har vært lenge. Det er likevel ikke grunn til å avskrive KrF i tiden som kommer slik enkelte forsøker. Partier er ofte langt mer seiglivede enn enkelte «forståsegpåere» tror, bare se på Venstre. Hvordan partiet skal profilere seg i tiden som kommer blir et nøkkelspørsmål. Skal man dyrke særpreget mht. f eks abort og familiepolitikk eller gå i motsatt retning?         

Pasientfokus
Av de øvrige partiene, var det knyttet størst spenning til Demokratene og Pasientfokus. Demokratene gjør et godt valg og får over 1 prosent. De er likevel langt unna representasjon. Derimot leverer sykehuslisten Pasientfokus i Finnmark et formidabelt valg i valgkretsen og blir tredje størst. Det viser at det fortsatt er fullt mulig for en liste med geografisk begrenset nedslagsfelt og en god mobiliseringssak å levere sterke enkeltvalg og endog oppnår representasjon – til inspirasjon for alle som sysler med tanken om noe tilsvarende.      

             

Hva ble mandatfordelingen? De nakne tall finner du under. Jeg tar her forbehold om at SV kan plukke ett utjevningsmandat fra Frp etter at fintellingen er over: 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	PF
Valg 2021	8	13	48	28	3	3	8	36	21	1
Valg 2017	1	11	49	19	1	8	8	45	27
Differanse	+7	+2	-1	+9	+2	-5		-9	-6	+1

H og Frp fikk som ventet den sterkeste mandattilbakegangen. Også KrF gikk klart tilbake fordi de ramlet under sperren. Mens R og Sp fikk størst mandatfamgang. Også MDG og SV gikk fram. Ap og V ligger på status quo.   

100-68 rødgrønt. 89 til Ap+Sp+SV
Den borgerlige blokken av H, Frp, KrF og V fikk 68 mandater og manglet dermed 17 mandater på å holde sitt flertall. Den rødgrønne blokken av Ap, Sp, SV, MDG og R fikk 100 mandater og dermed massivt flertall. Hvis MDG og R tas ut av blokken, så oppnår Ap+Sp+SV 89 mandater og dermed et greit flertall. En ny Støre-regjering er altså ikke avhengig av MDG eller R, noe Ap nok er meget glade for.

Resultatet gir mindre krevende ettervalgsforhandlinger enn det ville blitt hvis Ap+Sp+SV ikke hadde fått flertall. Det blir et maktskifte, og jeg holder en flertallsregjering av disse tre som det mest sannsynlige. Men det betinger at Sp aksepterer at SV blir med inn, og at SVs medlemmer stemmer ja. For SV skal, historisk nok, legge ut den nye regjeringsplattformen og eventuell deltakelse i Støre-regjeringen til uravstemning.

Ti partier, men ny sperregrense?
Vi får ti partier representert på Stortinget 2021-25. Det er ny rekord. Samtidig aktualiserer MDG og KrFs resultat like under sperren på fire prosent at spørsmål om denne grensen bør senkes. Et flertall i Valglovutvalget har tatt til orde for dette. De store partiene vil trolig motsette seg det når forslaget etter hvert skal behandles, mens de små vil presse på for senking. Utfallet er åpent. Det blir interessant å følge med på i tiden som kommer.

Verdig skifte
Velgerne 2021 har sagt sitt. Nå er det opp til de 169 innvalgte representantene å representere velgerne sine på en god måte.

Et maktskifte kommer nå som et produkt av valgresultatet. Det er fint å se at slike skifter kan skje på en demokratisk og verdig måte her til lands.      


Dette er mitt analysebrev nr 40 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.