Mot rødgrønn valgseier

Vi er seks måneder unna Stortingsvalget 2021. Pandemien preget det politiske nyhetsbildet også denne uken. I tillegg til LO-leder Hans-Christian Gabrielsens bortgang og IT-angrepet på Stortinget. Høyre er fremdeles sterke, men kan ha toppet ut på medio 25 i februar. «Listhaug-effekten» ser foreløpig ut til å bli relativt moderat, men dette er noe tidlig å si. Et par prosentpoeng i pluss og et Frp på tosifret kan fortsatt være innen rekkevidde. KrF og V ligger begge på lavt 3-tall.

MDG under sperren
MDG har falt under sperregrensen på fire prosent. Det er svært stor spredning i byråenes måling av Rødt, men Kantar/TV2s tall på nesten sju prosent er nok en «uteligger» (feil). Ap har hentet seg litt inn, men ligger fortsatt nesten seks prosentpoeng under det dårlige 2017-valget. Sp ser ut til å ha toppet ut på snaue 21 i januar, men er fortsatt jevnstort med Ap. SV ligger på høyt 7-tall.

«Andre» har falt noe tilbake etter å ha sett 3-tallet i februar. Det er noe skiftende fra måling til måling hvem disse «andre» er, men Demokratene, Pensjonistpartiet, Partiet De Kristne, Industri- og Næringspartiet, Sentrum og Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger er blant partiene som oftest nevnes her.


Dette er analysebrev nr 11 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 


Du finner gjennomsnittstall for de ulike partiene fra de fem til nå publiserte nasjonale marsmålingene i tabellen under. Unntaket er Rødt der jeg denne gang, av ovennevnte grunn, har valgt å trekke Kantars tall ut av snittet slik at kun de fire øvrige målingene legges til grunn for dette partiet.       
 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Mars	4,1	7,8	21,7	19,7	3,9	3,1	3,0	24,9	8,8	2,6
Februar	3,9	7,4	21,4	19,3	4,5	3,2	3,2	25,6	8,5	3,1
Januar	4,0	8,0	20,4	20,7	4,0	3,4	2,5	24,7	9,5	2,7
Valg 17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

Kun Rødt av de fire «sperregrensepartiene» ligger (hårfint) over sperren på disse snittallene. Skulle alle ramle under, så blir det en del «billige» utjevningsmandater å hente for de øvrige etablerte partiene. 

KrF skiller seg ut
Både KrF, V og MDG ligger inne med to distriktsmandater på denne beregningen. MDG og V henter sine to i hhv. Oslo og Akershus. KrF skiller seg ut geografisk av disse ved å hente sine i Rogaland og Hordaland. SV øker med tre. Sp ser ut til å doble sin stortingsgruppe, og ligger an til å plusse på med ett mandat i omtrent alle valgkretser. Frp og Ap kan derimot ryke på mandattap i mange kretser. Nedenfor finner du mandatberegningen med utgangspunkt i marstallene for alle partier sammenlignet med 2017.    
 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Mars	8	14	41	38	2	2	2	46	16
Valg 17	1	11	49	19	1	8	8	45	27
Differanse	+7	+3	-8	+19	+1	-6	-6	+1	-11

Stabilt rødgrønt flertall
Den borgerlige blokken, definert som H, Frp, KrF og V, har ca 40 prosent oppslutning. Det er 7-8 prosentpoeng lavere enn det de trolig trenger for å beholde stortingsflertallet. De rødgrønne, i betydningen Ap, Sp, SV, MDG og R, har over 56 prosent inne. Og kan tillate seg å tape 8-9 prosentpoeng, dvs. rundt en kvart million velgere inn mot valget og likevel vinne flertallet. Fjernes MDG og Rødt fra blokken, så har likevel Ap, Sp og SV et greit mandatflertall inne – selv om de ikke har et flertall av velgerne bak seg.  

Det har vært stabilt rødgrønt flertall på målingene i det meste av denne stortingsperioden. Borgerlig side hentet inn noe av forspranget i fjor vår i kjølvannet av Høyres sterke «Korona-løft», men falt tilbake igjen i høst. Regjeringsblokken har stabilisert nivået, men ligger fremdeles svært langt bak. Det er pt. vanskelig å se hvordan de kan klare å gjøre valget jevnt. Det finnes fortsatt veier til valgseier for dem, men jo mer tiden går med relativt små velgerbevegelser, jo vanskeligere blir det. Bakgrunnstall fra målingene tyder dog på at de borgerlige samlet har et noe større mobiliseringspotensial, her kan det ligge en viss mulighet.  

Støre klar favoritt
Blir dagens opinionsbilde i nærheten av valgresultatet, så vil Erna Solbergs regjering måtte gå av. Oppdraget vil da trolig gå til Jonas Gahr Støre om å lede landets neste regjering. Han vil nok jobbe for å få med seg både Sp og SV inn i regjering, men utfallet kan også bli en toparti-regjering av Ap og Sp. Ett av disse to utfallene peker i øyeblikket seg ut som det klart mest sannsynlige etter høstens valg, slik jeg vurderer dagens politiske og velgermessige landskap. Skal Vedum være aktuell som statsminister, så må nok Sp bli en del større enn Ap. Der er vi ikke nå. Men seks måneder kan være lang tid i politikk.

Vi har en meget interessant valgkampperiode foran oss.    

    Tegning: Egil Nyhus

Dette er analysebrev nr 11 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.