Derfor forlater velgerne Ap

Mange tidligere Ap-velgere oppgir dårligere politikk, svakt lederskap og mer negativ oppfatning av partiet som årsaker til å forlate det. Enda flere har ingen klar begrunnelse.  

Før i tiden holdt velgerne i stor grad fast ved sitt parti fra valg til valg. Fortsatt er det flere som stemmer det samme som sist enn som bytter, men lojaliteten har gått ned. Ved valget i 1965 byttet to av ti velgere parti, eller hoppet inn/ut av hjemmesittergruppen, i følge valgundersøkelsen. Ved valget i 2017 endret fire av ti velgere sin preferanse. Andelen vandrere har altså doblet seg. Vandrerrekorden er fra 2001-valget da fem av ti velgere byttet.


Dette er et utdrag fra analysebrev nr 5 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 


Usikre velgere
At velgerne vandrer, og hvordan de vandrer, er bra dokumentert i valgforskningen. Men hvorfor de vandrer, er for lite belyst. Dette temaet pirrer min nysgjerrighet nok til at jeg nylig ba målebyrået Sentio spørre velgerne som har endret standpunkt siden 2017 om hvorfor de har byttet. Spørsmålet ble stilt som en oppfølging til den månedlige stortingsmålingen. Intervjuene ble utført i perioden 12. – 16. januar. Et representativt utvalg på 1 000 personer ble intervjuet over telefon. 705 oppga sin partipreferanse. Rundt halvparten av disse hadde endret sin preferanse siden 2017. Det kan tolkes som et tegn på at velgervandringene kan bli større enn sist ved årets valg, men det trenger ikke gå slik siden andelen også bør ses i lys av at flere trolig er mer usikre nå enn de vil være i september.

Etter å ha lest gjennom svarene fra velgerne på vandring, er det første som slår meg den store usikkerheten som hersker i store velgergrupper. Rundt halvparten av alle som har endret oppfatning siden 2017, har ingen klar formening om hvorfor de har endret oppfatning. Vi bør ha i mente at et spørsmål over telefon om hvorfor du har endret partipreferanse kan være overraskende og krevende å besvare raskt der og da. Men like fullt er såpass mange usikre velgere en indikasjon på at her ligger det et betydelig potensial for alle partier som evner å treffe med sitt budskap i valgkampen.

Aps tre problemer
Arbeiderpartiet fikk 27,4 prosent ved 2017-valget. Januar-snittet av målingene i år viser 20,4 prosent. Fallet på sju prosentpoeng innebærer et netto tap på ca 200 000 velgere. Hvor har Ap-velgerne tatt veien? En betydelig andel har hoppet opp på gjerdet. Svært mange av Aps gjerdesittere svarer «vet ikke» på hvorfor de har hoppet opp dit. Her ligger det muligheter for Ap. Det er enklere å få egne velgere ned fra gjerdet enn å få dem tilbake fra andre partier.   

Svarene fra øvrige gjerdesittere som har gjort seg opp en mening om årsak, kan i hovedsak deles i tre: Dårlig ledelse, svak politikk og mer negativ oppfatning av partiet. Alle tre momentene synes å være av reell betydning. «De aner ikke hva de står for og har ingen god ledergruppe», sier en tidligere Ap-velger. Det er et typisk svar fra disse. Andre gir svar som «det har vært mye rot», «rotete politikk», «det går nedover» og «de har mistet troverdighet».

Kompleks velgerstrøm til Sp
Ap har et stort velgertap til Senterpartiet. Årsakene som oppgis spriker i ulike retninger, men et fellestrekk er at disse er mindre usikre og i større grad har en begrunnelse enn de som har hoppet på gjerdet. «Jeg er fra bygda», sier rett og slett en. «De har ingen i Ap som jeg stoler på», framholder en annen. «Jeg føler at det ikke er noe trøkk i Ap», sier en tredje. «Innholdet i Aps politikk er ikke så bra», hevder en fjerde. I sum kan disse fire begrunnelsene gi en viss forståelse av velgerstrømmen fra Ap til Sp.

 

Ap har også netto tap til både MDG, SV og Rødt. De som har gått til MDG, er entydige i sin begrunnelse av at det har med miljøpolitikken å gjøre. De som har gått til SV og Rødt begrunner det dels med politikk og dels med en mer negativ oppfatning av Ap.

Ingen av de som har skiftet til Sp, MDG, SV og R i denne undersøkelsen oppgir ledelse som begrunnelse. Dette kan tyde på at «dårlig ledelse» er et langt viktigere poeng for de som har hoppet opp på gjerdet, enn de som har gått til velgerkonkurrentene på rødgrønn side.

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 5 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.