Lillavelgerne avgjør?

     

Over en av ti Ap-velgere vurderer å stemme H. Over en av ti H-velgere vurderer å stemme Ap. Hva disse bestemmer seg for, er en av flere viktige faktorer ved Stortingsvalget 2021.

Nylig ba jeg målebyrået Sentio stille et representativ av Norges befolkning spørsmålet «Hvilke andre partier vurderer du å stemme på (flere svar mulig)» som en oppfølging til deres vanlige «Dersom det var Stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på? I tabellen nedenfor har jeg sammenstilt svarene fra de over 700 respondentene som valgte å svare på begge spørsmål. Tallene er avrundet til nærmeste hele prosent og gjenspeiler respondentenes faktiske svar (råtall). Ved å legge sammen velgernes førstevalg og andrevalg, framgår partienes «potensial» i siste rad.

Doblingspotensial for de fleste
Min vurdering av tallene er at SVs tall på rundt 20 kan være noe høyt, da partiet har et svært høyt råtall i denne målingen. Mens Frps 14 trolig er for lavt, legges deres vektede tall til grunn, så er potensialtallet nærmere 20. For de øvrige partiene virker tallene rimelige, men det er mulig at Ap kan ligge litt lavt. Med unntak av de tre største (H, Ap og Sp), så ser alle partier ut til å ha et potensial til å minst doble oppslutningen sin.      

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Førstevalg	5	11	23	13	5	3	3	28	8
Andrevalg	5	9	15	7	7	3	7	9	6
Potensial	10	20	38	20	12	6	10	37	14

Ap må balansere 
Det ligger masse interessante tall begravd i bakgrunnsmaterialet fra målingen. Særlig verdifullt synes jeg det er å se hva slags partimønster andrevalgene utgjør. Først skal vi se på Ap- og H-velgernes andrevalg. Som ventet er mange Ap-velgere mest fristet av SV. Her ligger det et betydelig SV-potensial som illustrerer hvilken fare som ligger der for Ap ved en viss høyredreining av kursen. På den annen side har Ap mistet mange velgere til Sp de senere årene (ca 30 000 målt mot 2017-valget i følge Sentios bakgrunnstall). Annenpreferansene til Ap-velgerne viser at faren for ytterligere tap til Sp er til stede, så her har Ap en balanse-jobb å gjøre.     

Også MDG og Rødt er partier som Ap har slitt med lekkasjer til. Fortsatt er det en god del Ap-velgere som vurderer disse to partiene som aktuelle. Frp og KrF har derimot forsvinnende liten appell hos Ap-velgerne, i følge undersøkelsen. Derimot anser rundt en av fem Ap-ere enten H eller V som attraktive. Skulle en del av disse gjøre alvor av sin vurdering om å bevege seg i borgerlig retning, så kan dagens rødgrønne forsprang utjevnes. Men dette avhenger av bytteforholdet, altså hvor mange H/V-velgere som går motsatt vei.

Lillavelgerne
Ved valget i 2013 hadde H et solid positivt bytteforhold med Ap. I 2017 så det lenge ut som Ap skulle gå i markert netto pluss til H, men H maktet å utligne og endog snu bildet helt på oppløpssiden. Dette var avgjørende faktorer ved begge valg. I følge Sentio ordinære august-måling, ligger H nå inne med en netto gevinst på rundt 17 000 velgere til Ap (men undersøkelsen kan være i overkant positiv sett med Hs øyne). Uansett blir «lillavelgernes» videre vei inn mot valget blir en nøkkelfaktor. Igjen. 
  
Frp er, som ventet, det mest foretrukne andrevalget av Hs velgere, men Ap og V følger side om side som nest mest populære andrevalg for H-velgerne. Et godt stykke bak havner KrF, men juniorpartneren i regjering er ikke helt uinteressant for H-folk. Ellers er det grunn til å bite seg merke i at halvparten av H-velgerne virker sikre i sitt partivalg og ikke vurderer andre partier. Kun en av tre er sikre på sitt Ap-valg.      

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre	Ingen
Ap-velgernes 2.valg	7	20	1	13	11	1	8	11	2	1	34
H-velgernes 2. valg	1	1	13	8	2	5	13	1	18	0	48

Dette er et lite utdrag fra mitt aller første plussanalysebrev. Mine hovedbrev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Plussabonnement koster 300 kr ekstra. Disse brevene gis ut ca en gang pr mnd og inneholder dybdeanalyse av bakgrunnstall.