fredag 8. mai 2020

Frp sliter

Norge gjenåpnes gradvis. Kritikken mot håndteringen vokser, men Høyre befester sin sterke posisjon. Frp trøbler og kan bli stående uten representasjon fra Innlandet.

Folk har i hovedsak sluttet opp om de strenge og inngripende tiltakene som regjeringen har besluttet i de spesielle to månedene vi nå har lagt bak oss. Det viser at tilliten til myndigheter og vårt politiske system er høy, selv om inntrykket ofte er det motsatte.

Opposisjonen har lagt uenighet til side og fokusert på konsensusorienterte løsninger. Men i takt med fallende smittetall, færre døde og store samfunnskonsekvenser, øker de kritiske røstene: Var tiltakene unødig sterke? Varte de for lenge? Var nedstengingen av barnehager og skoler faglig begrunnet? Bedriver regjeringen et slags informasjonsmonopol ved først å ta avgjørelser, deretter legge ut info om grunnlaget og unngå et fritt og kritisk ordskifte?

Opinionsmessig trer ett Korona-trekk fram som det sterkeste; Høyres frammarsj. Også Ap har gått noe fram, men langt mer beskjedent. MDG, Sp, Rødt og Frp har gått tilbake. Særlig har Frp problemer, partiet har sågar innledet mai med målinger under tosifret oppslutning.
Tegning: Egil Nyhus


Frexit-effekten avtok raskt
Det føles fjernt nå, men januar 2020 var historisk i norsk politikk. Frp ville ikke lenger sitte i Erna Solbergs firepartiregjering. Venstres (2018) og KrFs (2019) inntreden i regjeringen vannet ut den blå politikken. Frp opplevde at de ga mer enn de fikk. Hjemhentelsen av IS-kvinnen og hennes to barn ble utløsende, men «Frexiten» må ses i lys av det grunnleggende.


Dette er utdrag fra mitt analysebrev nr 6/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne utgaven, og lese mer om Frps strategi, dilemma og situasjonen i Hedmark og Oppland, så er det 30 kr.

Frps «frigjøring» slo positivt ut i opinionen. Partiet løftet seg fra 10-tallet til et nivå jevngodt med partiets 2017-valg på 15 prosent. «Frexit-effekten» var 4-5 prosentpoeng. Frp økte sin lojalitet kraftig, var i ferd med å tette lekkasjene til Sp og hente godt med velgere fra Høyre.

Så kom Korona. Frp ble mer usynlige og falt tilbake til nivået de var på før uttredenen av regjeringen, og er nå endog i ferd med å falle videre. Man sliter igjen med synkende lojalitetsnivå og økte lekkasjer til Sp og Høyre. Partiet klarer ikke å løfte sine beste saker: Innvandring, samferdsel og skatt. I den rekkefølgen. Agendaen har dreid i favør de styrende.
                                                                                     
 
 
Krise-dårlige Frp?

Frp har ingen god «krisehistorikk». Det gikk utfor under finanskrisen. Partiet hadde eventyrlige 30 prosent inne sommeren 2008, men falt gradvis tilbake gjennom høsten og fikk under 23 prosent ved 09-valget. Velgermarkedet for systemkritikk ble svekket, behovet for god styring og trygghet økte. Det gikk også dårlig etter terroren 22. juli 2011, partiet falt markant gjennom sensommeren og gjorde et svakt lokalvalg samme år på drøyt 11 prosent.

Og det går dårlig nå. Så det kan være grunn til å spørre om Frp er et parti bare for gode tider. Det er en forhastet slutning, agendaen avgjør. Under flyktningkrisen 2015-16 viste Frp evne til å styrke seg i krisetid. Mye fordi det var en krise som, etter hvert, ga god uttelling for partiets restriktivitet i innvandring- og flyktningspørsmålet. Partiet vokste og kom i mål i 2017 med et bra valgresultat, det bidro til at Solberg-regjeringen fortsatte.


Dette er utdrag fra mitt analysebrev nr 6/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne utgaven for å lese mer om Frps strategi, dilemma og situasjonen i Innlandet, så koster det 30 kr. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar