Det er altfor tidlig å si noe velkvalifisert om hvordan Korona-situasjonen vil endre vårt politiske landskap. Og først og fremst er det, for oss alle, nå en tid for å lytte på de helsefaglige rådene og bidra som best vi kan i helsedugnaden ved å holde oss hjemme.
Men siden politisk analyse er jobben min, i alle fall en hel del av den, så har jeg kommet til at jeg må fortsette å analysere. Nå som markedet for foredrag og debatter, som er en viktig del av mitt livsgrunnlag, er borte, så kan jeg skrive mer (vippser du 92237487, så støtter du opp om arbeidet mitt med politiske analyser).
Jeg skal se litt på de tre siste krisene: Finanskrisen 2008, terroren 22. juli 2011 og flyktningekrisen 2015 for å finne ut hvordan disse har påvirket opinionen her til lands og se om vi kan trekke noen lærdommer som kan si noe om dagens situasjon.
Finanskrisen løftet Ap og senket Frp 15. september 2008 gikk storbanken Lehman Brothers konk. Markedet hadde mistet tilliten. Dette var starten på en omfattende finanskrise som raskt spredde seg fra land til land. Også til oss. Daværende finansminister Kristin Halvorsen dro gullkortet, og den rødgrønne regjeringen satte i gang en massiv motsyklisk politikk, som av mange velgere ble oppfattet som helt riktig medisin. Velgerne premierte først og fremst Ap og Jens Stoltenberg, som løftet seg fra nivåer godt nede på 20-tallet sommeren 2008, til langt oppe på 30-tallet høsten 08 og våren 2009 og endte med et valgresultat på 35,4, noe som bidro til at Stoltenberg-regjeringen ble gjenvalgt.
På opposisjonssiden fikk særlig Frp svi. Partiet hadde eventyrlige nivåer inne med over 30 prosent sommeren 2008, men falt gradvis tilbake gjennom høsten, hentet seg noe inn på vårparten, men sank ned til under 23 ved 2009-valget. Det ble mindre rom for den systemkritikken som partiet forfektet, markedet for trygghet økte. Høyre svingte en del i oppslutning gjennom dette året, men det mest interessante er at partiet begynte å nærme seg daværende storebror Frp, en utvikling som fortsatte etter valget. Ved siden av Aps løft, er utjevningen mellom Frp og H det trekket som fikk mest betydning for landskapet på lenger sikt. Dette ga etterhvert grobunn for et rollebytte på borgerlig side med Høyre i front. Av de øvrige partiene har jeg i grafikken under nøyd meg med å trekke fram Venstre, som lå på nesten seks prosent sommeren 2008, men som endte under sperregrensen ved valget 2009. Det er dog grunn til å tro at finanskrisen ikke hadde noen åpenbar innvirkning på dette.
Men siden politisk analyse er jobben min, i alle fall en hel del av den, så har jeg kommet til at jeg må fortsette å analysere. Nå som markedet for foredrag og debatter, som er en viktig del av mitt livsgrunnlag, er borte, så kan jeg skrive mer (vippser du 92237487, så støtter du opp om arbeidet mitt med politiske analyser).
Jeg skal se litt på de tre siste krisene: Finanskrisen 2008, terroren 22. juli 2011 og flyktningekrisen 2015 for å finne ut hvordan disse har påvirket opinionen her til lands og se om vi kan trekke noen lærdommer som kan si noe om dagens situasjon.
Finanskrisen løftet Ap og senket Frp 15. september 2008 gikk storbanken Lehman Brothers konk. Markedet hadde mistet tilliten. Dette var starten på en omfattende finanskrise som raskt spredde seg fra land til land. Også til oss. Daværende finansminister Kristin Halvorsen dro gullkortet, og den rødgrønne regjeringen satte i gang en massiv motsyklisk politikk, som av mange velgere ble oppfattet som helt riktig medisin. Velgerne premierte først og fremst Ap og Jens Stoltenberg, som løftet seg fra nivåer godt nede på 20-tallet sommeren 2008, til langt oppe på 30-tallet høsten 08 og våren 2009 og endte med et valgresultat på 35,4, noe som bidro til at Stoltenberg-regjeringen ble gjenvalgt.
På opposisjonssiden fikk særlig Frp svi. Partiet hadde eventyrlige nivåer inne med over 30 prosent sommeren 2008, men falt gradvis tilbake gjennom høsten, hentet seg noe inn på vårparten, men sank ned til under 23 ved 2009-valget. Det ble mindre rom for den systemkritikken som partiet forfektet, markedet for trygghet økte. Høyre svingte en del i oppslutning gjennom dette året, men det mest interessante er at partiet begynte å nærme seg daværende storebror Frp, en utvikling som fortsatte etter valget. Ved siden av Aps løft, er utjevningen mellom Frp og H det trekket som fikk mest betydning for landskapet på lenger sikt. Dette ga etterhvert grobunn for et rollebytte på borgerlig side med Høyre i front. Av de øvrige partiene har jeg i grafikken under nøyd meg med å trekke fram Venstre, som lå på nesten seks prosent sommeren 2008, men som endte under sperregrensen ved valget 2009. Det er dog grunn til å tro at finanskrisen ikke hadde noen åpenbar innvirkning på dette.
22. juli 2011 fant de grusomme terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya sted. Angrepet var direkte rettet mot de styrende og mot Ap. Og Ap fikk et enormt løft på målingene i etterkant, mange velgere ønsket å vise sympati med et hardt angrepet parti. Et løft som avtok inn mot lokalvalget i 2011, men som likevel ga partiet et langt bedre resultat enn partiet ellers ville fått. Både Frp og Høyre falt markant i ukene etter terroren, men Høyre klarte å løfte seg igjen og fikk et bra 2011-valg, i motsetning til Frp.
"Terror-effekten" avtok gradvis, og våren 2012 lå Ap og Høyre igjen omtrent jenvnsides på målingene, slik de lå før terroren inntraff. Selv om Ap reiste seg noe gjennom valgkampen 2013, så ble det en soleklar borgerlig seier ved stortingsvalget og regjeringen Solberg overtok makten. Jeg sliter med å se noen klar tendens for de øvrige partiene, derfor er disse utelatt i grafikken nedenfor.
Flyktningekrisen bidro til Solberg-regjeringens gjenvalg
Sommeren 2015 og utover høsten preget flyktningekrisen i Middelhavet både medier og politikk. Opinionen dreide fra å være dugnadsorientert, til å bli mer opptatt av håndtering når flyktninger begynte strømme over grensen, ikke minst fra Russland. Denne opinionsdreiningen kom for sent for Frp hva gjaldt lokalvalget 2015, som ble elendig for deres vedkommende. Men den generelt økte oppmerksomhetom om flyktninge- og innvandringspolitikk var gunstig både for Frp og Høyre etterpå. Begge ble belønnet av velgerne for den harde linjen som ble ført, selv om det i første rekke var Frp som opplevde et sterkt løft senhøsten 2015. Dette var, etter mine vurderinger, med på å redde gjenvalget i 2017 da innvandring var den viktigste saken for flest velgere, noe som bidro til å senke Ap.
Fellesnevneren for disse tre krisene er at de største styringspartiene har fått et løft/"styringstillegg": Ap i 2008-09 og 2011, og Høyre og Frp i 2015-17. Samtidig ser vi at effekten har avtatt gradvis når krisen er over og andre faktorer igjen blir viktigere.
Korona løfter Høyre?
Hvilken lærdom kan vi trekke ut i fra vår nære historie mht. den pågående Korona-situasjonen? Enhver krise har sin egen dynamikk. Men klarer de styrende å håndtere det på en måte som oppfattes som god, slik Ap klarte i 2008 og H/Frp klarte i 2015, så er det grunn til å tro at største styringsparti kan forvente et løft i tiden som kommer. I praksis betyr det Høyre. De første tallene som jeg har sett, tyder også på at tilliten til den politiske regjeringsledelsen er økende. Så får vi se hva som blir inntrykket på lenger sikt. KrF og Venstre kan kanskje også oppleve en liten styringseffekt, men det er tivlsomt, også fordi en del av deres sympatisører kan gå til Høyre.
Kriser gir et sterkt, politisk klima for kompromiss og samhold. Det gagner sjelden opposisjonspartiene som normalt framfører kritikk av det sittende styret. Men Ap bør likevel ha forutsetninger for styrke seg på målingene framover siden Ap, ved siden av Høyre, er det partiet som har høyest velgertillit på helse-feltet. Partileder Støre, tidligere helseminister og stabssjef i WHO under Brundtland, er også på hjemmebane på området. Jeg tror de partiene som står på ulike fløyer i vårt politiske landskap; SV, Rødt, Frp (høyre-venstre-aksen), MDG (vekst-vern) og Sp (sentrum-periferi) kan komme til å oppleve motgang på kort sikt. Imidlertid er det interessant om Sps bånd til bønder og sterk vektlegging av matsikkerhet, kan motvirke en slik antatt tendens.
Stortingsvalget 2021 er fortsatt et godt stykke unna. Men hvis dette er en krise som strekker seg over sommeren til høsten og kanskje endog både til vinteren 2020/21 og et godt stykke inn i neste år, så er det god grunn til å tro at det vil få betydning også for stortingsvalget. Et sterkere Høyre vil kunne gi økt spenning om valgutfallet, særlig fordi partiet nå vil kunne mobilisere en del 2017-velgerne som har satt seg på gjerdet. Men man må også klare trekke til seg en del velgere fra de rødgrønne opposisjonspartiene, for at styrkeforholdet skal utjevnes.
Vipps 92237487 hvis du vil støtte mitt arbeid i en tid der markedet for foredrag og debatter, som jeg ellers pusler med, er borte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar