mandag 17. januar 2011

Ikke lov å stryke

I fjor høst fattet Stortinget vedtak om at det fortsatt ikke skal være mulig å stryke kandidater fra listene ved kommunevalg. Høyre fremmet forslag om å gjeninnføre denne ordningen. En ordning som ble fjernet før valget i 2003 og som slett ikke ble gjeninnført i 2007 slik NTB feilaktig skriver og som altfor mange medier ukritisk har gjengitt.

Frp, Venstre og SV stemte for Høyres forslag, men Ap, KrF og Sp stemte i mot. Dermed ble det et hårfint flertall i mot forslaget (Ap, Sp og KrF har pr i dag akkurat de 85 mandatene som er nødvendig for flertall). Denne koalisjonen viser samtidig at det er ikke i alle saker hvor det rødgrønne flertallet (SV+Ap+Sp) holder sammen på Stortinget - datalagringsdirektivet er et annet aktuelt eksempel.

To hovedargument står i mot hverandre. På den ene side er ønsket om "mer makt til velgerne" det mest framtredende momentet som tilhengere av ordningen forfekter. På den annen side innebærer stryking en form for negativ stemmegivning (hvem skal ut?) som kan virke uheldig  - ikke minst hva gjelder kandidater fra minoritetsgrupper.

Selv har jeg ingen sterke preferanser her, men synes det er helt ok at det ikke åpnes for strykninger. Det er helt andre aspekter ved den norske valgordningen som vi bør gå løs på.

Er du for eller i mot stryking?  

9 kommentarer:

  1. Spørsmålet er hvem som skal bestemme sammensetningen av kommunestyret. Kombinasjonen kumulering og ikke-stryk muligheter gjør at en liten kjerne i partiet i realiteten bestemmer. Er det demokratisk ?

    SvarSlett
  2. Og siden det var jeg som la inn den anonyme så støtter jeg forrige innlegg :-)

    SvarSlett
  3. Du oppnår det samme med å kumulere alle unntatt den du misliker. Men det er jo mye mer jobb.

    SvarSlett
  4. John-Arne: Godt poeng. Samtidig er det vel slik at det er denne lille kjernen som kjenner de personene som skal representere partiet best? Og det er kanskje ei heller helt urimelig at de som bruker mest av sin tid på å engasjere seg i lokalpolitikk får mest innflytelse.
    Jeg vil også føye til at med en strykeordning, så er det gjerne de mest ressurssterke velgerne som benytter seg av dette - er det demokratisk at disse skal bestemme på vegne av alle?

    Jon Kåre: Du er inne på noe. Men det blir ikke helt det samme all den du misliker faktisk får en av dine (liste)stemmer.

    SvarSlett
  5. Svein Tore; Gratulerer med ny og flott lay out. Siden du spør:
    For mine øyne blir bakgrunnen i selve bloggfeltet ubehagelig "blendende", mens fargen på rammen rundt er super.

    :))

    SvarSlett
  6. Jeg mener at det er helt opplagt at du burde kunne stryke kandidater - om det er DEN viktigste reformen vet jeg ikke. Men et eksempel om hvorfor det er viktig.

    Torill Fiskerstrand fra Oslo Høyre kom med en hva skal vi si - uheldig uttalelse om antall negre i byen i forkant av valget i 2007. Hun trakk seg riktignok med engang, men likefullt ble hun kumulert av veldig mange mennesker, som gjorde at hun ble likevel innvalgt. Problemet er at de som vil stemme Høyre, men ikke delte Fiskerstrands syn på "negerproblemet", hadde ikke muligheten til å stryke henne. Det er og var et demokratisk problem. (Morsomt å høre kommentaren hennes etter valget da hun uttalte at det var tydeligvis mange som trodde at hun mente det hun sa...)

    Muligheten til å stryke er etter min mening en åpenbar ingridiens i demokratiet.

    SvarSlett
  7. Det burde helt klart vært mulig å stryke kandidater så lenge det er mulig å kummulere. Det er to sider av samme sak. Like klart som at man kan mene at en kandidat er særlig skikket til å være med og styre så kan man mene at en kandidat ikke er det.

    Det er uheldig at man kan gi uttrykk for kun den ene oppfatningen om kandidaters egnethet.

    SvarSlett
  8. Eirik: Som Jon Kåre (over) har vært inne på, så kunne de som ikke likte Fiskarstrand, sette et kryss ved alle de andre kandidatene på Høyres liste og dermed vise henne "ryggen". Men er enig i at det ikke helt blir det samme som stryk.
    Nå kan det her også innvendes at Høyres nominasjonsprosess evt. også burde gå noen runder med seg selv.. Jeg er skeptisk til stryking av den hovedgrunn at et valg bør handle om hvem man vil stemme på, ikke om hvem man ikke vil stemme på.

    Ole Martin: Kummulering er positiv stemmegivning. Stryking er negativ. Det er vel to forskjellige ting?

    SvarSlett
  9. Svein Tore: Forskjellige ting, kanskje, men samme sak. Når bare den ene av to typer reaksjon (her ser jeg bort fra likegyldighet - som sikkert er den mest utbredte) tillates blir det en skjevhet i det bildet som velgerne gir.

    Hvis man har sterkt imot en kandidat må man kummulere alle de andre for å gi uttrykk for dette, noe som vil være en svært upresis ytring. Skal man la være å stemme på vedkommende må man ta en annen liste, og gir dermed alle de andre på listen samme behandling.

    Våre oppfatninger om personers egenhet spenner over hele skalaen. Det er ikke i demokratiets ånd å sensurere den ene enden av skalaen.

    SvarSlett