onsdag 12. januar 2011

Småpartiene dør ut?

Det er et spørsmål som er et stadig tilbakevendende tema i pressen for tiden. I går tok Drammens Tidende kontakt både med Bernt Aardal og meg for å få en kommentar til at KrFs ildsjel i Svelvik i en årrekke, Ole Kolbjørnsæter, nå har frasagt seg gjenvalg. Denne ene mannens betydning for partiet er så stor i kommunen at KrF ikke klarer å stille liste uten ham. Menighetsbladet er også nedlagt som en konsekvens av at han velger å prioritere annet.

Dette illustrerer noen av de problemene som KrF nå står midt oppi. Men dette er ikke bare et KrF-problem. Mange av småpartiene sliter tungt med rekrutteringen.

Er det begynnelsen til slutten for KrF og andre småpartier vi nå ser? Eller tror du, som meg, at å avsi dødsdommen over disse er altfor forhastet?

2 kommentarer:

  1. Det er farlig å spå varige politiske endringer. Dersom et parti henter stor støtte, vil motstanderpartiet svare med å tilpasse seg det nye bildet. Slik måtte f.ex. venstresiden i etterkant av 80-tallet akseptere en større grad av markedsøkonomisk tankegang og en generell liberaliseringstrend. Det store problemet for Krf og Senterpartiet er imidlertid henholdsvis sekulariseringen og urbaniseringen av landet. I Sverige sliter Kristdemokratene alvorlig og berget seg i fjorårets valg trolig kun gjennom taktiske stemmer. (Siden de falt til 2,7% på gallupene bare få mnd. senere). Centern har svart på utfordringen med å lage en helt annen profil enn sitt norske søsterparti. Istedenfor å være reaksjonære, minner Centern mest om Unge Venstre og har plassert seg som et liberalt borgerlig parti.

    Løsningen for småpartiene i Norge må vel være å greie å søke nye velgere samtidig som de ikke taper kjernevelgerne. Enklere sagt enn gjort.

    SvarSlett
  2. Vi må være obs på at dette ikke kan bli et selvoppfyllende profeti når man spår et (eller flere) partis undergang.
    Jeg for min del er overbevist om at partimangfoldet bør beholdes. Hvis V, Sp, Sv, Krf dør ut kan vi gå over til flertallsvalg i enmannskretser. Uansett, en periode mellom to valg er ikke nok til å komme med så drastiaske konklusjoner.

    SvarSlett