mandag 25. oktober 2010

Slik kan valgdeltakelsen økes


Tidligere denne måneden hadde jeg denne kronikken på trykk i Stavanger Aftenblad:

Hjemmesitterpartiet dominerer totalt ved lokalvalg. Hva kan vi gjøre med det?

I 2007 fant bare 62 prosent av de stemmeberettigede i Rogaland det bryet verdt å avlegge stemmelokalene et besøk for å si sin mening om hvem som burde styre i kommunene. Og kun 58 prosent avla stemme ved fylkestingsvalget. I fjor høst møtte derimot 77 prosent av de stemmeberettigede rogalendingene opp for å stemme ved stortingsvalget. Riksvalg engasjerer altså i langt større grad enn lokalvalg. På landsbasis har særlig har Ap og Frp en stor utfordring hva gjelder å få mobilisert sine velgere. For de partivise stemmetallene over tid, tyder på at en rekke velgere som stemmer enten på Ap eller Frp ved stortingsvalg, sitter hjemme når det er lokalvalg.


Den svake valgdeltakelsen indikerer at mange velgere oppfatter at lokalvalget ikke er viktig nok. Årsakene til det kan være mange: Partiene og de lokale kandidatene er grå og kjedelige, de lokale sakene er for små, de politiske forskjellene kommer for lite fram, lokale medier gjør en for dårlig jobb og kommunene har for lite makt. Bare for å nevne et lite årsaksutvalg.


Tendensen til svak deltakelse ved lokalvalg er skremmende. Fordi det er et symptom på at noe er galt ved lokaldemokratiet vårt. Frie valg er selve hovedkjennetegnet på et moderne og representativt demokrati. Lokalvalgene skal gi kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter den nødvendige legitimitet til å styre på vegne av folket. Jo færre velgere som deltar, jo mer svekkes denne legitimiteten. Det er selve grunnplanken i vårt demokratiske og politiske system det handler om.


Derfor bør vi diskutere hvordan vi kan vekke engasjementet til live. I så måte er det vel verdt å se nærmere på følgende:

Felles valgdag

Ordningen med å slå sammen lokal- og riksvalg praktiseres med hell bl.a. i Sverige. Betydningen av valgdagen oppgraderes dermed fordi det blir viktigere å avlegge stemme. Lokalvalgene vil på denne måten få drahjelp fra riksvalgene og gevinsten vil være en markert høyere deltakelse. I tillegg vil vi redusere administrasjonskostnadene og partiene får færre valgkamper å konsentrere sin innstas om. Faren er at det lokalpolitiske aspektet vil drukne i enda større grad enn i dag. Dessuten kan fire år mellom hvert valg være lang tid å vente for at velgerne skal få sagt sitt. Nedkorting til tre års valgperiode er en mulighet som kan vurderes.


E-valg

Å gi alle velgere en mulighet til å stemme elektronisk, tror jeg er noe som vil tvinge seg fram. For det er viktig å ha et valgsystem som er i pakt med samfunnet rundt. Ikke minst vil en slik stemmekanal kunne trigge unge velgerne – en gruppe som i dag har en lav deltakelse. E-valg vil også gjøre det enklere for alle, ikke minst for syke, funksjonshemmede og utenlandsboere, å ta i bruk stemmeretten sin. Neste år får innbyggerne i ti kommuner anledning til å teste ut hvordan e-valg kan fungere. Deriblant Sandnes. Jeg synes så mange som mulig i disse kommunene bør benytte muligheten til å påvirke hvordan e-framtiden vil se ut her i landet på valgfronten. Ikke minst fordi det er viktig å gjøre denne nyordningen så sikker som mulig slik at det grunnleggende fundamentet om hemmelige valg ikke svekkes. En kombinasjon av kryptering av stemmen og at velgeren får mulighet til å endre sin stemme, vil kunne møte denne utfordringen.


Økt makt til kommunene

Politikken må i sterkere grad tilbake i kommunen. Det betyr at rikspolitikerne oftere må klare å holde fingrene sine unna. Konkret betyr det bl.a. at rammeoverføringer må trenge flere øremerkede tilskudd til side. Kommunene bør få mer anledning til å bestemme over sine inntekter og utgifter. I dag er både inntekts- og utgiftssiden i for stor grad bundet opp slik at det blir lite å prioritere mellom. For eksempel er skattedebatten så godt som regulert ut av kommunene siden alle kommuner har den samme satsen på inntektsskatt. Den politiske styringen blir således innsnevret, og en del velgere kan, til dels med rette, hevde at det er et fett hvem som styrer.


Klarere forskjeller

Klare alternativer og politiske motsetninger virker mobiliserende på velgerne. Ergo bør de politiske forskjellene komme sterkere fram. Konfliktlinjene må vekkes til live, og tydeligere politiske blokker bør tre fram også lokalt. Bedre samsvar mellom politiske samarbeidskonstellasjoner på riksplan og lokalplan er viktige bidrag i så måte. I dag er det ofte høyst uklart hvilke samarbeidskonstellasjoner en får etter valgene. Hestehandling, gjerne på tvers av blokkene, avgjør (for) mye. En overgang fra formannskapsmodell til parlamentarisme, slik Oslo og Bergen har innført og som Trondheim og Stavanger vurderer å innføre, er en mulig vei å gå for store kommuner. Men uansett styringsmodell, liten eller stor kommune, så bør det være mulig for alle å konkretisere de politiske forskjellene bedre enn i dag.


Bedre lokale medier

Er vi gode nok? Det spørsmålet må Stavanger Aftenblad, NRK Rogaland og deres konkurrenter stille seg. Svaret må nesten bli nei. I denne forlengelsen dukker således flere spørsmål som bør besvares opp: Klarer vi å formidle de viktige sakene på en god måte? Greier vi å grave dem fram? Slipper vi ulike politiske syn godt nok til? Utvikling generelt handler om å evaluere og bli bedre på det en allerede er god på og bli mindre svak på de dårligste områdene. Medieutvikling er ikke noe unntak. Fra valgforskning vet vi at mange velgere skaffer seg informasjon via media. Derfor er den jobben som media gjør, meget viktig også i et deltakelsesperspektiv.

Det kan hende at også helt andre elementer bør diskuteres. Men det avgjørende er at vi diskuterer dette temaet. For sviktende valgdeltakelse er for alvorlig til å forbigås i stillhet

3 kommentarer:

  1. Det er alltid morsomt å se nordmenn fnyse nesten litt nedlatende av det svenskene finner på, men samtidig ser man stadig etter løsninger hos naboen.
    Personlig synes jeg e-valg er risikabelt og ikke modent nok (egentlig tviler jeg på at det noen sinne vil funke uten betenkeligheter). Selv stemte jeg med brevvalg i fjor, mao. vil de som virkelig er interessert i deltakelse, benytte seg av kanalene som allerede finnes.
    Å innføre en felles valgdag fratar velgerne muligheten å sette et utropstegn mellom legislaturperiodene.

    At det er 'så få' som stemmer trenger ikke nødvendigvis være et dårlig tegn. Det kan tolkes dithen at folk har det godt og er fornøyde. Ulempen med dette er at folk da overlater arenaen til de gruppene som er flinkere med å mobilisere, gjerne litt mer ekstreme retninger. DÉT bør folk ha i bakhodet når de ikke stemmer. Ellers bør det være akseptabelt å la være å stemme.

    SvarSlett
  2. Unødvendig å gjøre seg bekymringer for lav valgdeltagelse. Man burde snarere vært overrasket over den relativt høye valgoppslutningen på tross av at Stortinget i årenes løp har avtrådt betydelig makt til forskjellige internasjonale organisasjoner.

    At unge avlegger færre stemmer enn voksne har sammenheng med at de er mindre berørt av politikk. Er du 50 år, har lang erfaring i arbeidslivet, med forelder på sykehjem, lån på hus, barn i studiealder, skilsmisse for døren og bekymring for pensjon er det klart det er større sannsynlighet for å avlegge stemme enn for en 20-åring uten bekymringer utover hvordan han skal skrape sammen nok penger til ferie eller om han får napp hos jentene. 20-åringen er rett og slett mindre berørt av politikk.

    Kommunevalgene engasjerer lite fordi det er lite som står på spill. Det er kun i diktaturer at stemmedeltagelsen er 100%. Synes ikke kommunene skal få økt myndighet til å styre satsene for lokalskatt bare for å heve valgdeltagelsen. Ser ikke at det skal være et mål i seg selv.

    Dersom sviktende valgdeltagelse virkelig er tilfelle (og dersom du ser på de lange trendene er jeg ikke så sikker på det), så er ikke valgtekniske finurligheter veien å gå.

    Og dersom du tror permanent valgkamp vil løse noe, tar du feil: valgdeltagelsen er lav både ved folkeavstemningene og valgene i Sveits.

    SvarSlett
  3. Det er bortkastet å stemme. Norge er en propagandastat og venstrevridde journalister har makten.

    SvarSlett