fredag 22. oktober 2010

Parlamentarisme i Finnmark?

Jeg hadde i går gleden av å holde en times foredrag om parlamentarisme vs. formannskap for fylkestingspolitikere og fylkesbyråkrater i Finnmark. De momentene jeg dro fram, trakk veksler på et tilsvarende foredrag som jeg holdt for Hordaland Frp tidligere i år (Frp kommer der til å avgjøre Hordalands styringsmodell).

Det vil føre for langt å gjengi alt her, så jeg skal nøye meg med å peke på de hovedargumentene jeg trakk fram som de beste og mest brukte for de to respektive ordningene. For å beholde formannskapssystemet vektla jeg fem sentrale momenter:

Samarbeid. Det tverrpolitiske samarbeidet, på tvers av partier og skillelinjer, har best grobunn her.

Stabilitet
. Et formannskap eller fylkesutvalg velges for fire år om gangen og sitter hele tiden. En regjering el. fylkesråd kan i prinsippet kastes hver eneste dag.

Gjenspeilingen av valgresultatet
kommer best til syne i et formannskapssystemet fordi partiene blir representert etter forholdstallsprinsippet.

Tradisjon
. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Hvorfor endre på noe som fungerer bra?

Billigere
. Parlamentarisme er mer kostbart fordi flere politikere må jobbe på hel- eller deltid.


For parlamentarisme anførte jeg følgende fem sentrale punkter:

Tydeliggjøring av det politiske ansvaret. Fylkesrådet sitter med ansvaret og kan ikke løpe fra dette.

Rådmannsveldet elimeres fordi utøvede politikere overtar den daglige styringen av byråkratiet.

Effektivitet
. Styringspartiene kan lettere og kjappere banke igjennom saker.

Finansiell styring. Bedre økonomistyring som et produkt av at færre partier får gjennomslag.

Helhetlig styring. Flere heltidspolitikere og "regjering" gir grunnlag for bedre overodrnet styring av fylket.

Dernest var det et hovedpoeng for meg å understreke at styringspraksisen viser at disse to modellene ofte har en tendens til å nærme seg hverandre i den forstand at det ofte dannes faste flertallskonstellasjoner i formannskap, mens det ofte er snakk om mindretallsparlamentarisme i den alternative styringsformen. Dermed blir de ovennenvte argumentene noe mer uklare når vi holder dem opp mot praksisen. Men når det gjelder fylkene, så har det utelukkende vært flertallsfylkesråd.

I så måte er det god grunn til å framholde at styringsmodellen ikke er avgjørende for om fylket styres godt eller dårlig. Derimot er det den jobben politikere og byråkrater gjør hver dag, og hvordan de utfyller rollene sine, som betyr mest. Sagt på en annen måte: Det er fullt mulig å kjøre økonomien i grøfta enten styringssystemet er sånn eller slik.

Maktforholdene i Finnmark fylke bekrefter i noen grad at konsensusorienteringen og det tverrpolitiske samarbeidet, som i teorien skal være bærebjelker i formannskapssystemet, ikke fungerer helt slik når det kommer til praksis. Fylkestingsrepresentanter fra både Høyre og Frp hevdet under vår slett ikke uinteressante innspillsseanse, at de følte seg ofte overkjørt av Ap. En uttalte at posisjonen (Ap og SV) later som de hører på dem, men reelt slett ikke hører likevel. Men det var også stemmer fra opposisjonshold som mente at de hadde gode påvirkningsmuligheter innenfor dagens system. En Ap-politiker framholdt at de ofte, og reelt sett, tok hensyn til gode forslag fra både Høyre, Frp og andre.

I diskusjonsrunden i kjølvannet av mitt foredrag, ble ulike aspekter tatt opp. En var frustrert over at opposisjonen ofte var fragmentert og i for liten grad klarer å samle seg. Jeg repliserte at dette neppe har noe med styringssystemet å gjøre. En annen talte varmt for parlamentarisme og mente at et skifte ville øke valgdeltakelsen kraftig - kanskje helt opp til 70 prosent (deltakelsen i Finnmark ved fylkestingsvalget i 2007 var kun på 53,8 prosent). Jeg svarte at empirien gir ingen dekning for å tro at et bytte av styringssystem vil ha noen innvirkning på valgdeltakelsen.

Skal Finnmark innføre parlamentarisme i neste periode (2011-2015), så fordres det at saken behandles innen 31. desember i år. I tillegg må et flertall i det nye fylkestinget etter valget i 2011 stemme for. Mitt inntrykk av diskusjonen og samtaler jeg hadde med noen av fylkespolitikerne i pause og korridorer, er at Høyre og Frp i stor grad er for, Samelisten er for, mens de andre er i mot. Dermed kommer Aps preferanser til å bli helt avgjørende (i denne saken som i mange andre saker i Finnmark). Trolig er oppfatningene innad i partiet noe delte. Sammensetningen av det neste fylkestinget vil avgjøre, men mange mener nok at argumentet om at formannskap er et billigere system vil bli tungen på vektskålen.

Jeg rundet av mitt Vadsø-besøk med en fiskepastalunsj ved et trivelig "byråkratbord", før tiden var inne for å komme seg til den vesle flyplassen og ta plass i en av Widerøes til dels sjarmerende, små fly (såpass små at jeg, som kun er 178 cm, klarte å smelle hodet i dørkarmen da jeg skulle stige ombord - hvorpå flyvertinnen repliserte: "Jeg så den komme...").

3 kommentarer:

  1. Bra og nyansert om parlamentarisme. Det ser ut til å innføres i Akershus fylkeskommune, der jeg jobber, etter valget i høst.

    Kunne tenkt meg å høre mer om hvordan interaksjonen mellom politikk og administrasjon endres når rådmannsfunksjonen forsvinner. Og, som ansatt og tillitsvalgt, hvordan arbeidsgiverrollen ivaretas i et parlamentarisk system.

    SvarSlett
  2. Hei, i Troms har vi i ein periode hatt eit mindretalsråd, rett nok med avtalar med andre parti, men dei var ikkje med i rådet eller ein del av posisjonen

    SvarSlett
  3. Geir: Takk! Hvem er for og hvem er i mot i Akershus? Må vel vente å se om flertallet består etter valget - parlamentarisme er jo noe som evt. kan forhandles bort.

    Nå er det ikke noen nødvendighet at rådmannen blir borte, Nord-Trøndelag valgte å beholde sin rådmann selv om de innførte parlamentarisme- noe som illustrerer den praktiske tilnærmingen mellom modellene. Men generelt så fører parlamentarisme med seg en viss avbyråkratisering. Og de evalueringer som er blitt gjort, tyder på at politikere (og da særlig de i posisjon) er langt mer fornøyd med overgangen til parlamentarisme enn byråkratene.

    Pål Julius: Ap, H og KrF sitter, etter hva jeg forstår, nå i fylkesrådet i Troms. Disse har et knapt flertall i fylkestinget (19 av 37 mandater). Eller er det en tidligere periode du sikter til - i så fall hvilken?

    SvarSlett