Buskerud-analyse av Høyre

I tiden som kommer skal jeg gjøre mitt ytterste for å gi leserne av Drammens Tidende de beste analysene av valget i Buskerud. Men det skal dryppe litt på de (foreløpig) om lag hundre leserne av denne bloggen også. Derfor limer jeg inn min DT-kronikk, som er på trykk i dag, nedenfor:


Høyres uføre

Oppslutningen om Høyre er nå rekordlav. Det fører til at Trond Helleland fortsatt kan bli en enslig Høyre-svale på Buskerud-benken etter høstens valg.

Høyre har trendet negativt siden nyttår. Gjennomsnittet av alle nasjonale målinger i desember viste 17,2 prosent. Så gikk det ned til 16,1 i januar, videre utfor til 15,2 i februar og med en foreløpig bunn på 13,8 i mars. Det sterke fokuset på ulike spørsmål indirekte og direkte knyttet til innvandring (blasfemi, hijab, islamifisering) har vært meget problematisk for partiet. For Høyres velgere er splittet i synet på innvandringspolitikken. Mange potensielle Høyre-velgere er enige med Frps meget restriktive linje. Men mange er også tilhengere av en liberal politikk. For disse er gjerne innvandringsliberale Venstre et klart annetvalg. Dermed er Høyre i en skvis, og partiets ledelse må velge mellom å demme opp for lekkasjer til Venstre eller til Frp. Høyre har valgt å ta markert avstand fra Frp. Dette har innebåret at Høyre har lekket som en sil til Frp i hele år. Blir innvandring en dominerende sak i valgkampen, så er løpet omtrent kjørt i.f.t. at Høyre kan gjøre et godt valg. Mens Frp i så fall kan gni seg i hendene.

I det noe lengre perspektivet bør vi huske at Høyre ikke oppnådde mer enn 14 prosent verken i 2005 eller i 1997. Slik sett er det kanskje mer grunn til å hevde dette er partiets ”naturlige” nivå i den tiden vi nå er inne i. Det gode valgresultatet på 21 prosent fra 2001 er tilbøyelig til å ødelegge den analysen. Her må vi dog ha i mente at 2001-valget kom i kjølvannet av sterk og tungt negativ Frp-eksponering høsten 2000 og vinteren 2001, med utrenskninger og sex-skandaler som sentrale ingredienser - noe som til slutt også ga seg utslag i et velgerras hvor Høyre fikk en rekke av disse Frp-velgerne servert i fanget. Dette bakteppet er ikke hele, men en del av forklaringen på Høyres gode 01-valg.

Høyres negative utvikling fører i Buskerud til at det som før jul så ut som to sikre mandatstikk i Trond Helleland og Anders Werp, slett ikke er sikkert lenger. Slik det ser ut nå, så kan Helleland, som i 2005, nok en gang komme til ende opp med å bli Høyres eneste fra Buskerud. I øyeblikket kjemper Werp en intens kamp med Aps fjerdenominerte Laila Gustavsen om det åttende og siste, faste mandatet fra fylket. FrPs ligger nå, oppsiktsvekkende nok, inne med hele tre Buskerud-mandater (Ulf Knudsen, Jørund Rytman og Ida Marie Holen). Det vil i så fall være historisk. Også Sps Per Olaf Lundteigen og SVs Magnar Bergo er med i kampen, men begge må ha klar framgang i valgkampen for å komme inn. P.t. ligger Bergo, i følge mine beregninger, inne på utjevningsmandatet. Et mandat som han i så fall vil ta fra Lundteigen. Jeg synes også at det er for tidlig å regne ut Venstre og det ubeskrevede Drammens-bladet Ulla Nordgarden. Venstre-representasjon fra Buskerud fordrer dog at partiet får sterk vind i seilene fram mot valget den 14. september.

Hva er det som kan snu trenden for Høyre? Jeg tror at ett av følgende to forhold må inntreffe: Enten at agendaen dreier over fra innvandring og over på saker der partiet scorer høyere blant velgerne. I første rekke snakker vi da om skole og økonomi (særlig skatte- og avgiftspolitikk). SVs landsmøtevedtak om å legge ned alternative privatskoler, burde være en ren gavepakke til Høyre, selv om både Ap og Sp var kjapt ute med å skyte dette ned, og Kristin Halvorsen og Bård Vegar Solhjell i ettertid har gjort det de har kunnet for å ro seg bort fra vedtaket. Men betegnende nok inviterte Redaksjons EN Siv Jensen og Lars Sponheim, ikke Erna Solberg, til å slakte SVs skolepolitikk i kjølvannet av landsmøtet. Det illustrerer også noe av Høyres problem for tiden: Partiet og deres representanter havner stadig bakpå, særlig i forhold til Frp.

Alternativt må Høyre sette sin lit til at Frp får interne problemer, eller går på en eller annen smell, ala 2001, slik at Høyre får gratis drahjelp. Frp framstår imidlertid langt mer strømlinjeformet og striglet i dag enn tidligere, slik at dette siste scenarioet neppe er noe særlig å sette sin lit til i Høyres hus.

På mange måter gir Høyres resultat i Buskerud en meget god pekepinn på hva slags nivå partiet vil havne på. Kommer Anders Werp inn med god margin, så vil det være et tegn på et bra Høyre-valg. Blir han danket ut av Gustavsen eller en av de andre, så er det et klart tegn på det motsatte. Høyre har uansett en tung trend å snu for å komme i land med et bra resultat.

Umulig er det ikke. Men det blir tøft.