I likhet med atskillige hundretusener, for ikke å si millioner, av nordmenn, svetter jeg over selvangivelsen i disse dager. I løpet av 2008 opprettet jeg et enkeltmanns....eh..sorry...enkeltpersonforetak. Akkurat nå angrer jeg en smule. For det gjør at selvangivelsesjobben blir vesentlig mye større. Skjemaveldet er tungt og massivt for en skarve lekmann (eller burde man skrive lekperson?), og postene er uendelige.
Og jeg har kommet fram til en erkjennelse av at jeg bare blir mer og mer for å få bort all skatt på arbeid. Tenk så frigjørende og verdiskapende det ville være å slippe og bruke timerekker, for ikke å si dager, på å angi seg selv og heller konsentrere seg om å det man kan; skrive artikeler. Tenk så fint det ville være om folk i skatteeteater og ligningskontor fikk noe annet å foreta seg enn å snoke i andres private sfærer.
Inntektsskatten bør, på lang sikt, bort i sin helhet til fordel for mer frihet for det enkelte menneske. Statsskatten er lettest å fjerne i første omgang, kun en sjettedel av statens inntekter kommer fra skatt (jeg ser da bort i fra trygdeavgiften). Det bør legges opp et løp som suksessivt trapper ned den røde beskatningen av arbeid.
Inntektsbortfallet for staten bør delvis kompenseres gjennom økte avgifter - med en grønn innretning. Rushtidsavgift kan innføres. Bensin- bil- og strømavgiften bør økes, samt at CO2-utslipp og NOX-utslipp bør avgiftsbelegges langt hardere.
Det er Al Gore og Venstre som på dette punkt har tenkt de desidert mest spennende og framtidsrettede tankene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar