Det nærmer seg KrFs landsmøte. Og da er det selvsagt dags for KrF-analyser. Du synes kanskje at det virker utrolig, men det er faktisk ikke mer enn 11 år siden at partiet var ledende på borgerlig side (eller ikke-sosialistisk som KrF-ere gjerne velger å kalle det). Vintereren og våren 1998 hadde man akkurat lagt bak seg tidenes valg (13,7 prosent), og partiet surfet videre på en popularitetsbølge hvor enkeltmålinger viste helt oppimot 20 prosent.
I dag er KrF et miniparti. KrF har ligget omtrent dønn stabilt på 6-7 prosent de siste sju årene.
Hva var det som egentlig skjedde? Og hvor går KrF-veien videre? Den type spørsmål drodler jeg over i dag - noen innspill?
Jeg tror mange overtolker partistrategi, selv om det helt klart også er viktig. Viktigere tror jeg likevel er det som skjer i samfunnet av verdiebølger og ikke minst ideologiske kamper i forhold til "allmenne saker" som kontantstøtte, heldagsskole mm. Finanskrisen vil kunne gi en verdibølger der man sier at det som virkelig teller, ikke kan telles.
SvarSlettSpørsmålet blir jo likevel om KrF klarer å ri verdibølgene.
Har registrert at en del i KrF, bl.a. Høybråten i sin bok, setter sin lit til at en ny verdibølge skal vokse fram i kjølvannet av finanskrisen og viser til historikken på 70- og 90-tallet. Men "glemmer" at KrFs gode resultater i de valgene også kom i kjølvannet av opprivende EF/EU-strider. Og at KrF begge ganger stod i spissen for sentrumsalternativer. Derfor synes jeg at parallellene halter noe.
SvarSlett