Ap har nå makten i 14 storkommuner. Høyre i 6.

Ap overtok makten fra Høyre i sju av storkommunene våre etter valget. MDG kom inn overalt, og inngår i seks politiske styringskonstellasjoner - med venstresiden. 

Vi sitter nå både med valg- og forhandlingsfasit i hånd og kan i ro og mak studere situasjonen i kommunene våre. Ha landsresultatene i mente når vi nå skal se på ståa i våre 20 største kommuner, målt i innbyggertall (grafikken er lånt fra TV2s utmerkede valgsider):

Oslo: Kun Rødt og MDG gikk fram av partiene som ble representert i bystyret. MDGs Oslo-nivå ble ca det dobbelte av deres landsnivå. Min tolkning av valgresultatet er at MDGs framvekst særlig rammet Ap, SV og Venstre i Oslo som alle gjorde det relativt sett svakere enn deres respektive landstrend skulle tilsi. Høyre gikk derimot mindre tilbake enn landstrenden indikerte.

   

De borgerlige mistet fire mandater, det samme som MDG gikk fram. At det mangeårige borgerlige flertallet i hovedstaden forsvant, skyldtes altså ene og alene MDGs suksess. Rødts framgang balanserte ellers SVs tilbakegang på venstresiden. I sum ble det 27 mandater til hver side, og MDG på vippen med sine 5.

MDG valgte som ventet å forhandle med venstresiden etter valget, og dermed var det duket for maktskifte. Forhandlingene munnet ut i en plattform og et mindretallsbyråd med Ap+MDG+SV, med Rødt som en form for støtteparti. Raymond Johansen (Ap) ble ny byrådsleder etter Stian Berger Røsland (H), og Marianne Borgen (SV) ble overraskende nok ordfører etter Fabian Stang (H).

Bergen: Høyre gikk på en kjempesmell i Bergen, mens Ap seilte fram til et historisk høyt nivå. Dette er det mest framtredende trekket. Indre strid, byrådsrot og ordførerrot er en del av forklaringen på Høyres enorme fall - i tillegg til nasjonal trend. Ellers er det grunn til å merke seg SVs klare framgang, og at Venstre gikk mer tilbake her enn snitt.

I sum ga dette en massiv rødgrønn valgseier 38-29 i mandater (medregnet MDG). Harald Schjeldrup og Ap valgte å invitere Venstre inn til byrådsforhandlinger etter valget, sammen med KrF og SV. Det fikk SV til å se rødt, fordi de mener at uenigheten mellom dem og Venstre er for stor på mange felt til at de kan sitte i byråd sammen. Derfor avstod partiet fra å delta, og forholdet til Ap ble iskaldt.

Forhandlingene munnet ut i et byråd bestående av Ap+V+KrF, som har et knappest mulig flertall bak seg (34 av 67 mandater). Schjeldrup er ny byrådsleder og Mare Mjøs Persen (Ap) ordfører.

Trondheim: Både Høyre og Frp gikk sterkere tilbake her enn snittet. MDG gikk markant fram og kom nesten opp til nivået partiet fikk i Oslo. Ap klarte nok et Trondheims-valg på 40-tallet, og totalt sett ble det som ventet en overlegen rødgrønn seier.


Den største overraskelsen var imidlertid Pensjonistpartiet som mer enn doblet sin oppslutning. Det ble større enn KrF og kom inn med to mandater. Framgangen kan nok i stor grad tilskrives to populære karer i Morten Kokaas og Svein Otto Nilsen på topp - begge med en fortid i Frp.

Rita Ottervik og Ap viderefører sin brede samarbeidslinje i vår tredje største by. Sentrum-venstre-samarbeidet består nå av både Ap, MDG, SV, Sp, KrF, V og Pensjonistpartiet. Ottervik går på nok en periode som ordfører, mens Hilde Opoku (MDG) er ny varaordfører.


Stavanger: Høyres tilbakegang var noe mindre enn landstrend, mens Frps nedgang noe sterkere. Det siste kan skyldes at noen tidligere Frp-velgere fant "Folkeaksjonen Nei til mer bompenger" mer attraktivt. Denne aksjonen, som har basert mye av sin kommunikasjon på Facebook, ble jevnstort med SV, og kom inn med tre representanter.

Stavanger Venstre har grunn til å være fornøyd med valget, partiet gikk fram ved et valg der landstrenden deres var ned og man er nå klart større enn sine partivenner i både Oslo, Bergen og Trondheim.

Derimot var valget en skuffelse for Ap. Et resultat godt nede på 20-tallet er svakt med tanke på at Stavanger er ekstra rammet av økende ledighet pga. nedgang i oljesektoren.

Christine Sagen Helgø (H) fortsetter som ordfører, med Bjørg Tysdal Moe (KrF) som varaordfører. Også Frp, V, Sp og Pensjonistpartiet inngår i det brede sentrum-høyre-samarbeidet i Stavanger. Det nye er at Frp også er med - samarbeidet er dog begrenset til posisjoner og budsjett.  

Bærum: Høyre mistet sitt rene flertall, men er fortsatt dominerende. Lisbeth Hammer Krogh (H) fortsetter som ordfører, støttet av Frp og KrF. En dypere analyse finner du her.

Kristiansand: Relativt små bevegelser blant velgerne i Kristiansand. Men bevegelsene fulgte landstendens og alle de fire borgerlige partiene H, Frp, KrF og V gikk tilbake - mest markert var Frps nedgang.

Demokratene, med ex-Frp-er Vidar Kleppe i front, har fortsatt et bra grep om Kristiansand-velgerne, og de kunne endog notere en liten framgang og er nå jevnstore med Venstre, og markert større enn SV.

Etter valget ble det et bredt valgteknisk samarbeid mellom H, Frp, KrF, V, Pp og Demokratene som gir Harald Furre (H) fire nye år som ordfører, mens Jørgen Kristiansen (KrF) fortsetter som varaordfører.



 

Fredrikstad: Infact-målingene før valget viste at Ap ville få ca 40 %. Resultatet ble markant bedre, og som i 2011 manglet partiet faktiske bare ett mandat på rent flertall i kommunestyret.

Tilbakegang for Høyre og gjennombrudd og resultat på linje med snitt for MDG er ellers hovedtrekket ved valget i Fredrikstad. Jeg merker meg også Sps framgang.

Jon-Ivar Nygård (Ap) fortsetter naturligvis som ordfører, mens Kari Agerup (Ap) viderefører sin varaordførergjerning. SV, Sp, Pp og Bymiljølista deltar i samarbeidet med Ap.





Sandnes: Total Høyre-kollaps i Sandnes. Partiet ble ganske nøyaktig halvert. Ap gikk fram i prosentpoeng ca det samme som Høyre gikk tilbake. Mens Frp opplevde her ett av sine få lyspunkt ved dette valget med en viss framgang. Sandnes er nå Frps klart sterkeste storkommune.
 

Jeg legger ellers merke til at MDGs framgang var mer beskjeden her enn mange andre steder. Og at Sp, i motsetning til i flere andre kommuner, trolig ikke greide mobilisere på motstand mot kommunereformen fordi ordfører Wirak (Ap) var synlig og klart i mot.

Wirak fortsetter som ordfører, fortsatt basert på den uortodokse støtten fra Frp som fortsetter å bekle varaordførervervet i form av Pål Morten Borgli. Også SV og Sp er en del av dette samarbeidet


Tromsø: Solid nedtur for Høyre også i Tromsø. Indre strid, som munnet ut i populære Jens Johan Hjort sin avskjed, er en del av forklaringen. Samtidig bør tilbakegangen ses i lys av at 2011-valget var eksepsjonelt godt for Høyre, et tall rundt 20 er nok nærmere normalen.

Rødt gjorde et ekstremvalg med over 14 prosent. Partiet har riktignok for vane å gjøre sterke valg i Tromsø, men paret med en klar Jens Ingvald Olsen-effekt, ble årets resultat om lag en dobling av rekorden for partiet.
Også SV kunne notere en pen framgang, og sammen med Aps framgang, ga dette i sum et helrødt flertall av Ap+SV+Rødt. Disse tre partiene gikk da også inn i byrådsforhandlinger som munnet ut i en avtale som sikrer Ap både byrådslederen i Kristin Røynmo og ordføreren i Jarle Aarbakke. Rødt fikk de to andre partiene med på å gå tilbake fra parlamentarisme til formannskapsmodell den 1. juli 2016. Da vil Røynmo overta som ordfører.


Drammen: Høyre gikk markant tilbake fra ekstremvalget i 2011 da de fikk rent flertall. Alle andre partier kunne notere framgang, bortsett fra Venstre.

Til tross for Høyres markante fall, ble det borgerlige flertallet relativt komfortabelt; med 27 av i alt 49 mandater for samarbeidspartiene Høyre, Frp, KrF og Venstre.

Disse fire viderefører sitt samarbeid i Drammen, med Tore Opdal Hansen (H) fortsatt som ordfører og Yousuf Gilani (V) som ny varaordfører.




Asker: Høyre mistet sitt rene flertall, men fortsetter å dominere i sin bastion. Lene Conradi (H) holder fram som ordfører, støttet av KrF og Frp, samt til dels Venstre. Mer utdypning her.

Sarpsborg: Total Ap-dominans. Partiet bikket 50 prosent og fikk dermed rent flertall i kommunestyret.


Både SV og Venstre står svært svakt i denne industribyen, og De Kristne var faktisk nær ved å vippe Venstre helt ut. De manglet bare tre tideler, eller 51 stemmer, på det. Valgdeltakelsen på under 52 prosent er forøvrig svakest av storbyene våre.

Ap viderefører sitt politiske samarbeid med SV og Sp. Dessuten valgte KrF og MDG å inngå i et valgteknisk samarbeid. Sindre Martinsen Evje (Ap) får fire nye år som ordfører, og Linda Engsmyr (Ap) fortsetter som varaordfører.


Skien: Bypartiet, som mobiliserte på bompengemotstand, passerte Frp og ble byens tredje største liste, bare slått av Ap og (såvidt) Høyre.


Særlig sistnevnte ble rammet av dette lokale fenomenet og nesten halvert. Byliste-frammarsjen ble dog ikke så enorm som en måling før valget tydet på, og i sum ga valgresultatet Ap og sittende ordfører Hedda Foss Five handlingsrom for å utvide sitt maktgrunnlag - etter at samarbeidskoalisjonen Ap+SV+Sp+V mistet sitt flertall. Dette lyktes hun med, og har nå fått inn også KrF og MDG, samt delvis støtte fra Rødt. Dermed fortsetter hun som ordfører, og får med seg Erik Næs (KrF) som ny varaordfører.



Skedsmo: Den sittende alliansen av Ap, V, SV, Sp og KrF beholdt sitt knappe flertall. Ap-ordfører Ole Jakob Flæten fortsetter, med Boye Bjerkholt (V) som varaordfører. Mer her.   

Bodø: Bodø var på forhånd en av byene som var mest åpne. Og valget ble svært jevnt. Høyre gikk markant fram og vant fire nye mandater. Men framgangen gikk på bekostning av Frp, som ble mer enn halvert og mistet fem mandater.

Selv om de øvrige samarbeidspartiene på borgerlig side, KrF og Venstre, beholdt sine mandater, var dermed det borgerlige flertallet borte. Sp og MDG kom på vippen og valgte til slutt begge å gå inn i et samarbeid med Ap og venstresiden. Dermed kom sittende ordfører Ole Hjartøy og hans parti Høyre i den paradoksale situasjon, som dog ikke er helt ukjent i politikken, at de vant valget, men tapte makten.


En titt bak tallene viser hvor utrolig jevnt Bodø-valget var: SV berget sitt andre mandat med skarve 13 stemmers margin - et mandat Høyre ellers ville ha plukket. Det ville ha bikket flertallet. Interessant er det ellers å skue Rødts sterke frammarsj i både Bodø og Tromsø.

Tross tilbakegang for Ap, lyktes Ida Pinnerød, gjennom en bred allianse av Ap+SV+Rødt+Sp+MDG å erobre ordførervervet. Rødt fikk en historisk varaordfører i Synne Bjørbæk.


Ålesund: 

Blått stup og sterk Ap-vekst her. Høyre-ordfører Bjørn Tømmerdal styrte, på basis av støtte fra Venstre, Frp og Tverrpolitisk liste. Flertallsgrunnlaget for denne konstellesjonen forsvant valgnatten, KrF havnet på vippen og valgte samarbeid til venstre.
Ap, KrF, MDG og SV fikk raskt på plass en politisk plattform som gir Eva Vinje Aurdal (Ap) ordførermakt, og Tore Johan Øvstebø (KrF)
varaordførervervet.


Sandefjord: 

Høyre stod i mot den negative landstrenden bedre her enn mange andre steder. Partiet gikk noe ned fra det eksepsjonelle 2011-valget, men 43 prosent er likevel et meget sterkt valg i en historisk kontekst. Sammen med Frp er det fortsatt blått flertall i byen.

Bjørn Ole Gleditch (H) går på nok en periode som ordfører, og får med seg Cathrine Andersen (Frp) som varaordfører. Også KrF er en del av det politiske samarbeidet.

Sandefjord er den første kommunen som går sammen med omliggende kommuner etter kommunereformen. Samtlige 39 kommunestyrerepresentanter fra Sandefjord vil være en del av det nye kommunestyret i den nye storkommunen fra 1. januar 2017, i tillegg til 11 representanter fra Stokke og 7 fra Andebu - til sammen 57 stykker. Ved 2019-valget vil tallet reduseres til 45.    

Arendal: 
Solid Ap-byks og ditto svalestup for Høyre. Borgerlig uenighet i foregående periode kan ha ødelagt valget for sistnevnte.

Ap-frammarsjen rammet også SV som gjorde et svakt valg i Arendal. Derimot har Frp, isolert sett, grunn til å være fornøyd med valget her.

De fem partiene Ap, SV, Sp, KrF og Venstre ble enige om en politisk avtale og dermed var det solid flertall for maktskifte fra Einar Halvorsen (H) til Robert Nordli (Ap) som ny ordfører og Terje Eikin (KrF) som ny varaordfører.



Larvik: En av få storkommuner der det var sjanse for maktskifte fra rødt til blått. Men slik gikk det ikke.



Høyre gikk i mot landstrenden og fikk klar framgang, men framgangen må ses i lys av at partiet underpresterte sist pga indre uro. Frp tapte det samme antall mandater som Høyre vant. KrF stod på stedet hvil i antall mandater - tross en viss framgang i prosent. Dermed måtte H+Frp+KrF, sett som blokk, nøye seg med samme antall mandater som sist: 16.

Venstre, som satt med varaordføreren grunnet et sterkt valg sist og samarbeid med Ap, hadde på forhånd signalisert at de var åpne for samarbeid i begge retninger. Men partiet gikk kraftig tilbake, tape to mandater og mistet sin vippeposisjon. I stedet kom MDGs to mandater på vippen, og de valgte her, som de fleste andre steder, et samarbeid med venstresiden. MDG hadde forøvrig tur med sitt andre mandat, her var det kun en margin på 4 stemmer som berget dette mandatet som KrF ellers ville ha plukket. I så fall hadde Venstre kommet på vippen.

Rune Høiseth (Ap) fortsetter som ordfører, med Olav Nordheim (Sp) som ny varaordfører. Også SV, Sp og V er en del av samarbeidet, i tillegg til MDG.


Karmøy: Sterk framgang for Ap som nå er Karmøys klart største parti. Både Frp, Høyre og KrF kom svekket ut av valget, Høyre mest markant.

Legg også merke til Sps dobling og De Kristnes historiske representasjon i Karmøys kommunestyre.

KrF kom i vippeposisjon. Partiet brøt med Frp før valget, og veien var derfor kort til forhandlinger med valgvinner Ap. Dette beredet grunnen for maktskifte på Karmøy, med Jarle Nilsen (Ap) som ny ordfører og Leif Malvin Knutsen (KrF) som ny varaordfører. Sp,V og SV deltar som en del av styringsgrunnlaget.


Sju maktskifter
Noen betraktninger sånn på tampen og med fasit i hånd: Det ble maktskifte i sju av de største kommunene våre: Oslo, Bergen, Tromsø, Ålesund, Bodø, Arendal og Karmøy. Samtlige sju byttet fra Høyre-ordfører til Ap-ordfører. Dermed sitter Ap nå med toppvervet i 14 av de 20 største kommunene våre, mens Høyre maktet å holde unna i de resterende seks.

Det ble dermed en sterkere sving enn jeg trodde i siste analyse før valget hvor jeg "bare" predikerte fem maktskifter i Ap-retning. Totalt traff jeg med 16 av 20 ordførere. De 12 største kommunene satt alle fint, men fire av åtte treff på resten er litt for svakt og motiverer til bedre innsats i 2019.

Aps maktovertakelse henger sammen med tre forhold:
a) Deres gode valg
b) Høyresidens fall
c) Evne til å bygge allianser inn mot sentrum og MDG

Alliansene har dog ulik karakter i de forskjellige byene. Særlig interessant er det å legge merke til forskjellene mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. I Oslo er det Ap+MDG+SV, med Rødt som støtte. I Bergen et rent Ap-sentrum-samarbeid (uten MDG, Rødt og SV), i Tromsø et rent venstresamarbeid med SV og Rødt og i Trondheim en "alle skal med"-løsning. Hvilken av disse variantene som fungerer best, kan bli interessant å følge med på både for Jonas Gahr Støre og andre inn mot stortingsvalget i 2017.

MDG valgte Ap
MDG ble representert i alle store kommuner. Gjennombruddet er derfor bredt, om enn noe ujevnt fordelt med oppslutning rundt åtte prosent i storbyene og ned mot to-fire prosent andre steder.

Partiet deltar nå i politisk samarbeid i seks av storkommunene våre. Samtlige steder samarbeider de med Ap, ingen steder med høyresiden. Læringskurven må være bratt for mange nyvalgte MDG-folk i disse dager, og det blir spennende å iaktta hvordan de takler å ha lokal makt - ikke minst i Oslo.

Frps storbyproblem, Høyre rotet 
Frp har de senere årene dratt på seg et storbyproblem som bare ble forsterket ved årets valg. Faktisk har partiet under sju prosent i alle våre tre største byer, og man ble slått av MDG både i Oslo og Trondheim. I mindre byer går det jevnt over bedre.

Høyre holdt brukbart i Oslo og Stavanger, men gikk på store nederlag i særlig Bergen, Trondheim, Tromsø, Arendal og Skien. Et fellestrekk ved flere av de største nederlagene er at indre strid og borgerlig uenighet har preget forrige periode for mye for å holde på velgertilliten. Samtidig bør valget også ses i lys av at Høyre gjorde det ekstremt bra sist, årets nivå er slik sett mer "normalisering".

Ap med fallhøyde
Skulle Ap kapre regjeringsmakten i 2017, så vil vi gå inn i et lokalvalg i 2019 der Ap sitter med mye makt både nasjonalt og lokalt. Det kan borge for at partiet vil slite med å forsvare det de vant i år - det er lettere å vinne valg fra opposisjon. Men fire år langt fram.

Særlig i politikken.  

De rødgrønne og MDG vant. Regjeringen tapte

Valget er over, og det er tid for å vurdere velgernes valg. Det er tre ting som er slående med valgresultatet:

1) Regjeringspartiene Høyre og Frp går tilbake. Samlet er tilbakegangen på 6,4 prosentpoeng. Dette kan vanskelig tolkes som annet enn at mange velgere har lagt nasjonale vurderinger til grunn og brukt lokalstemmeseddelen sin til å stemme i mot den sittende regjeringen. De to blå sliter fortsatt tungt med ringvirkningene av deres elendige budsjetthøst i fjor da velgerne flyktet i hopetall.

Motposten til høyresidens tilbakegang er todelt:
2) De gamle rødgrønne regjeringspartiene Ap, SV og Sp går fram. Marginalt for SV riktignok, men Ap og Sp gjør begge meget gode valg. Samlet er den rødgrønne framgangen på 3,2 prosentpoeng. Det er ingen stor dreining, men likevel en klar tendens. Sp har trolig mobilisert på sin markante motstand mot kommunereformen, Ap har mobilisert på misnøye med regjeringen.        

3) MDG får sitt virkelige gjennombrudd. Valgresultatet ble ikke spektakulært, nasjonale kommunemålinger overvurderte deres framgang. Men resultatet er likevel så godt at partiet nå definitivt har blitt en størrelse å regne med. Og partiet får en rekke vippeposisjoner i norske kommunestyrer, det blir interessant å se hva de velger gjøre. Jeg tror framgangen deres skyldes to hovedforhold: De står for noe annet enn de etablerte - de utfordrer systemet. Og miljøbudskapet treffer tidsånden. Så får vi se om partiorganisasjonen er rustet for å skolere hundrevis av mennesker som er uten praktisk, politisk erfaring og som nå blir kastet ut i den realpolitiske kommunestyrevirkeligheten med en gang.

Det går mot maktskifte i rød retning i både Oslo, Bergen og Tromsø. I Bergen og Tromsø har Høyre gitt bort valget i form av indre rot. Her blir samarbeidskonstellasjonene interessante - hvordan skal Ap bygge en allianse av Rødt, SV, SP og MDG? Vil de prøve å trekke KrF og kanskje Venstre inn samarbeidet?

Inn mot stortingsvalget i 2017 kan disse valgene legge noen rikspolitiske føringer, selv om lokalpolitikk slett ikke er det samme som rikspolitikk. For Ap og Jonas Gahr Støre er nå klar favoritt til å overta regjeringsmakten om to år. Kan han klare å å bygge en bro til MDG og kanskje KrF? Det blir et hovedspørsmål i tiden som kommer.

Det skal ikke stor spådomskunst til for å tippe at han vil gjøre sine hoser (gul)grønne.  

Høyre tar Akershus Vest og halve Follo. Ap med grepet om Romerike

I morgen kveld skal jeg kommentere tallene for Oslo og Akershus for NRK Østlandssendingens lyttere og seere etterhvert som de kommer inn. Alt streames direkte kl 20.30 - 24. Og vi er på NRK 1 kl 20.30-45 og 23.20-23.45. Derfor vil jeg nå ta en ekstra titt på denne regionen, dagen før dagen - slik at vi vet hva som er stillingen og de viktigste spenningsmomentene.

Den borgerlige blokken av Høyre, Frp, KrF og Venstre er favoritt i Akershus fylkesting. Oslo ser jevn ut, men det lukter MDG på vippen. Asker, Bærum og Skedsmo analyserte jeg i går, siden de hører til våre 20 største kommuner. Høyre har taket på Asker og Bærum, mens Ap ligger best an til å beholde makten i Skedsmo.

La oss se på resten av kommunene i Akershus (har du relevant info som kan påvirke vurderingene, så blir jeg takknemlig om du spiller dem inn!):

Vestby: Høyre ble største parti sist med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for gjenvalg, men det har vært mye misnøye internt under hans ledelse, noe som har ført til at flere brøt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Siste lokalmåling indikerer at Høyre vil bli sterkt svekket som følge av denne indre uroen og at denne nye listen kan komme på vippen. I så fall tipper jeg at den sørger for å hive Ødbehr ut av ordførerkontoret og sette inn Tom Ludvigsen (Ap) i stedet.

Ski: Også i Ski ble Høyre største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har mulighet til å beholde flertallet, på siste lokale måling hadde de akkurat de nødvendige 21 mandatene inne. Men både Venstre og MDG kan komme i vippeposisjon. Linnestad (H) er min favoritt til fire nye år, men Aps frontkandidat Tuva Moflag bør ikke regnes ut.

Frogn: Høyre størst også her med 32 prosent. Ap svake og fikk under 24. Derimot er dette en sterk Venstre-kommune, partiet fikk 16 prosent sist. Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har samarbeidet med både Frp og Ap i inneværende periode. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. Siste lokalmåling fra august antyder at Høyre er styrket og Venstre og Ap svekket. Slåke har derfor forsterket sitt favorittstempel.   

Oppegård: 48 prosent og rent Høyre-flertall i mandater her sist. Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Høyre-representanten Geir Aage Amundsen børt imidlertid med sitt parti, og har sittet som uavhengig representant de to siste årene, slik at Høyre i praksis ikke har hatt rent flertall. Høyre har hatt et samarbeid med Frp, KrF og Venstre i perioden. Høyre ser ut til å svekkes noe, men komme ut med et resultat på 40+. Det borgerlige flertallet er fortsatt stort, og Høyres nye frontkandidat, Thomas Sjøvold, ligger an til å videreføre Høyre-styret.

Ås: Hhv. 30 og 25 prosent til Ap og H her sist. Dernest fire jevnstore partier i SV, Frp, Sp og V som alle fikk 9-10 prosent. Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for en liten tilbakegang for hans parti. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG fikk seks prosent i Ås ved stortingsvalget i 2013 og kan komme til å gjøre et sterkt lokalvalg. Siste lokalmåling antyder ca status quo i Ås. Nordal er ordførerfavoritt.

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst i 2011 med rundt 27 prosent hver. Mange tidligere SV-velgere på Nesodden er antagelig i ferd med å flokke seg om MDG, som forventes gjøre et brakvalg her. En lokalmåling i august målte dem til 11 prosent og vippeposisjon. Velger de et samarbeid med Ap, så blir det høyst sannsynlig fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører. Men kommer Erik Aadland og Høyre på tanken om å tilby MDG ordførervervet for å få til et maktskifte, så kan Øyvind Solum (MDG) fort bli en svært ettertraktet mann..

Lørenskog: Ap fikk 44 prosent i 2011 og ordfører Åge Tovan fikk fornyet tillit, etter at SV og lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" (LIV) valgte å samarbeide med Ap. Tovan har frasagt seg gjenvalg, og Ragnhild Bergheim er ny frontkandidat. Den siste målingen viser at Ap+SV+LIV-flertallet er borte. Skulle H+Frp+KrF+V få flertallet, så har Turid Kristensen (H) sitt livs mulighet til å komme i posisjon - men da må hun lykkes med å bygge en bred borgerlig allianse. På mine egne tall har jeg nå MDG på vippen. Lørenskog ser m.a.o. åpen ut, men jeg holder fortsatt en liten knapp på Bergheim (Ap) - forutsatt at MDG kommer på vippen og at de velger i retning Ap.
 
Ullensaker: Frp-styre i sammenhengende 12 år her, støttet av Høyre, KrF og til dels Venstre. Populære Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, og Tom Staahle har overtatt topposisjonen. Et viktig spenningsmoment er hvor sterkt svekket Frp vil bli av manglende ordførereffekt. Den siste målingen herfra antyder et Frp-fall på 7 prosentpoeng, men at Frp fortsatt vil være klart største parti på borgerlig side. Et vedvarende spørsmål knyttet til Infacts målinger, er om de måler Frp for høyt. Fasiten får vi i morgen. Ikke umulig at Frp+H får rent flertall sammen, slik som sist. Men KrF og/eller Venstre sine mandater kan også bli nødvendige. KrF støtter høyresiden, mens Venstre holder samarbeid i begge retninger åpent. Janka Holstad (Ap) er ikke ute av det, men pilene peker i retning borgerlig flertall. Tom Staahle (Frp) er nå svak ordførerfavoritt i mine øyne, tett etterfulgt av Willy Kvilten (H).      

Nittedal: Den styrende venstre-sentrum-alliansen av Ap+SV+V+KrF+Sp har mistet sitt flertall på siste lokale måling. Der ligger MDG på vippen. Dette kan gi  Ann Kristin Bakke (H) den åpningen hun trenger for å overta som ordfører. Men jeg holder fortsatt Hilde Thorkildsen (Ap) som favoritt til fire nye år.

Eidsvoll:  "Klassisk" rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin her sist. Denne koalisjonen sprakk i 2012, Ap har deretter hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat. Han har god personkjemi med Frps topp Terje Tønnesen, og det kan skape problemer for Høyres Wenche Hoel Ulvin som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Debatten jeg ledet mellom listetoppene på lørdag, antyder at det politiske landskapet er uoversiktelig og at ettervalgsforhandlingene uansett vil avgjøre. Men mitt tips går i retning fire nye år med Madsen.

Rælingen: Aps sikreste kort i Akershus. Rent Ap-flertall her sist, og de ligger an til å kunne gjenta den bedriften. Populære Øyvind "Kongen av Rælingen" Sand får høyst sannsynlig fire år til.

Fet: 14-13 i rødgrønn mandatfavør her sist. Dette er økt til 15-12 på siste måling, hvis MDGs regnes inn på rødgrønn side. Ordfører John Harry Skoglund (Ap) har gode muligheter for gjenvalg.

Aurskog-Høland: Den blokkoverskridende alliansen Ap+SV+Frp sikret Jan Mærli (Ap) ordførerklubba i inneværende periode. Han har frasagt seg gjenvalg, og Ap har i stedet Roger Evjen på topp. Ap fikk 37 prosent her sist, og ble målt til 41 nylig. Sp har signalisert at de støtter Ap etter valget, Evjen er nå klar favoritt.

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon her. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Det kan ha vært en viss ordførereffekt som slo positivt ut for Ap i Sørum sist, det kan være noe av forklaringen på at Ap har falt godt ned på 30-tallet. Slik det ser ut nå, så heller jeg til at MDG kommer på vippen. Marianne Grimstad Hansen (H) er helt klart med, men tipset går til Mangen.

Nes: I utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og erstattet ham med Grete Sjøli - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Siste måling indikerer at Ap har styrket sin posisjon. Det blir interessant om Sp finner tilbake til Ap igjen etter valget, jeg tror ja - og gir tipset til Sjøli. Merete von der Fehr (H) kan dog ikke avskrives.

Nannestad: Ap har hatt ordføreren i Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Ap ser ut til å ha styrket sin stilling, og partiets nye frontkandidat Hans Thue  har gode muligheter for å overta klubba. Men den nye bygdelista, som har mobilisert på nei til kommunesammenslåing og mer åpenhet og innbyggerinvolvering, kommer trolig inn med et par mandater og kan spille en viss maktpolitisk rolle. Hans Holmgrunn (H) kan ikke helt avskrives og Karl Henrik Laache (V) kan være en mulig joker. Men Thue er klar favoritt.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap fikk 34 prosent her sist, og ser ut til å ha styrket sin stilling noe, trolig hjulpet av at SV ikke stiller liste i år. Opprettholder Frp sitt Ap-valg, så ligger det til rette for fire år til med Anders Østensen (Ap) som ordfører. Men skulle Frp finne tilbake til Høyre, så er Jane Aambakk (H) inne i det. Tipset går til Østensen.

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Han styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Enorm ordførereffekt her sist, og Venstre doblet sin oppslutning fra 16 til 32 prosent. Jeg har ingen lokale målinger å støtte meg på her, men dette blir trolig en kamp mellom Venstre og Ap om å bli største parti i kommunen. Jeg tror mest på Bålsrud, men Gunne Morgan Knai (Ap) utfordrer ham. Vi bør også se litt opp for den nye bygdelisten "Glad i Hurdal".

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyres Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. Jeg har ingen lokale målinger om berette om herfra, men på mine prognosetall er det helblå flertallet borte. H+Frp+KrF kan bli avhengig av å få med seg Venstre. Både Olsen, Dag Bjerke (Frp) og Øystein Slette (Ap) kan bli ordfører. Jeg tror mest på fornyet tillit til Olsen.


Kort oppsummert så tror jeg det blir maktskifte kun to steder i Oslo og Akershus: Ap overtar for Høyre i Oslo og Vestby. Ellers synes jeg det lukter status quo. Men flere av kommunene er jevne og marginer og ettervalgsforhandlinger vil avgjøre utfallet.

 

Stabiliseringsvalg?

Nå gjenstår kun en uke til valget. Det mest påfallende trekket er hvor lite velgernes preferanser er endret på fire år. 

Dette så lenge ut til å bli et valg med to klare valgvinnere: Ap og MDG. Men gjennom sommeren og inn i september har Ap falt. Ap er nå nede på sitt valgresultat fra 2011. I øyeblikket ser det derfor ut til å bli kun en skikkelig vinner: MDG. Høyre virker i sin tur å måtte tåle en tilbakegang, men 24-25 prosent, slik nivået deres er nå, vil likevel være et bra resultat - sett i lys av partiets valghistorikk og at 2011-valget var svært godt.

Det blir interessant å se om MDG kan holde hele veien inn, eller om partiet sprekker på oppløpet slik at valget blir enda mindre avvikende fra 2011. Det er momenter som taler for at MDG sprekker noe. MDG har høy mobilisering blant de som satt hjemme sist og unge. Dette kan være litt "skummelt" fordi en del av disse kan komme til å la vær og stemme når det kommer til stykket på valgdagen. Dernest er det slik at selv om MDG har hatt en massiv vekst i antall kommuner de stiller liste i, så stiller det likefullt liste i under halvparten av landets kommuner. Dette er stort sett de mest folkefattige kommunene, men likevel: fanger de nasjonale målingene godt nok opp dette?

Det kan også være momenter som taler for at partiet holder; Framgangen er bred, partiet har momentum og valgvinden i ryggen og det kan få en "bandwagon-effekt" på tampen som kan løfte det ytterligere. Uansett kommer 2015-valget mest sannsynlig til å bli stående som valget da MDG fikk sitt store gjennombrudd. Det er sjelden vi får nye partier som etablerer seg blant de gamle, så et slikt gjennombrudd er det vel verdt å huske årets valg for.

Legg imidlertid merke til hvor lite snittet av de nasjonale septembermålingene avviker fra valgresultatet i 2011. Ser vi bort i fra MDG og Høyre, så har velgernes preferanser knapt rikket seg på fire år - hvis dette skulle bli noe i nærheten av valgresultatet! Vel og merke når vi snakker netto endringer.

I en tid der partikonkurransen er økende og der lojaliteten til partiene er langt lavere enn hva den en gang i tiden var, så er det interessant å se at mye også ligger fast i vårt politiske landskap. Det snakkes ofte om politikerforakt. Men disse konsistente tallene bør etter mitt skjønn tolkes som en tillit til de etablerte partiene vi har.

Kanskje blir de gamle partiene våre også bedre av utfordringen fra MDG?

Velgertrendene 2013 - August 2015

Vi er snaue tre uker unna kommune- og fylkestingsvalget 2015. La oss ta en titt på partienes utvikling på meningsmålingene gjennom de siste to årene og skue fram mot valget 14. september. Jeg legger et månedlig gjennomsnitt av alle nasjonale stortings- og kommunemålinger til grunn for analysen.

Ap på 33
Etter et skuffende stortingsvalg på 30,8 prosent 2013, steg Ap mer eller mindre kontinuerlig fram til vinteren i år. Partiet toppet ut på drøye 41 prosent, et oppsiktsvekkende høyt nivå med tanke på dagens sterke partikonkurranse. Deretter har pilene pekt nedover. Stortingstallene viser nå pr 26. aug ca 37 prosent, mens kommunenivået er 33 prosent. Det er altså en differanse på ca 4 pp mellom stortingsnivå og kommunenivå.
     

Et kommunevalg på 33 prosent vil være partiets beste siden 1987. Men med tanke på at ting så vesentlig lysere ut for bare få måneder siden, så kan det bli en valgseier med bismak. Hvorvidt Ap klarer overta makten i viktige kommuner, er imidlertid det viktigste. Spørsmålet framover nå er om Ap klarer stabilisere seg rundt 33, eller om pilene vil fortsette å peke ned mot valgresultatet i 2011 på ca 32 eller endog lavere. Får man valgkampmaskineriet til å rulle, så kan det heller ikke utelukkes at Ap kan snu trenden og få et resultat i sjiktet 34-35. Lavere enn 30 eller høyere enn 35 er det imidlertid pt vanskelig å se for seg.

Høyre styrer mot 25?
Høyre ble 2013-valget store vinner med 26,8 prosent og regjeringsmakt. Etter en "bandwagon-effekt" som varte til januar 2014 kuliminerte det med at partiet toppet ut på 29 prosent. Deretter har det gått utforbakke, forsterket av elendig budsjettkommunikasjon høsten 2014. Det bunnet ut på ca 21 prosent i februar i år. Stortingsnivået har deretter vært noe stigende og partiet ligger nå rundt 24 prosent. Høyre gjør det bedre når det spørres om velgernes kommunevalgspreferanser. Etter store svingninger mellom 25 og 28, ser det nå ut som man har stabilisert seg rundt 25.

Skulle Høyre oppnå 25 prosent ved årets valg, så vil det være tilbakegang fra partiets glitrende 2011-valg på 28. Men likevel partiets nest beste valg siden 1983. Over 50 prosent av velgerne bor i en kommune som er Høyre-styrt. Hvor mye makt evt. Høyre mister lokalt, vil avgjøre hvordan valget tolkes. Skulle man få ca 25 og beholde makten i Oslo og Bergen, så vil valget nok oppfattes som godt for partiet.

Frp ligger an til 10 
Valgresultatet på 16,3 i 2013 for Frp var en kraftig tilbakegang fra 2009-valget på 22,9. Men det ble likevel feiret som en seier internt fordi resultatet ble langt bedre enn de svakeste målingene antydet og fordi valget innebar regjeringsmakt for første gang i historien. Partiet falt noe etter regjeringsdannelsen med Høyre, men stabiliserte seg rundt 14, før budsjetthøsten 2014 sendte dem ned mot 10-tallet. Deretter har det pekt oppover og partiet ligger nå i underkant av 13 på stortingsmålingene.





Frp står generelt svakere lokalt enn nasjonalt og startet året med kommunemålinger helt nede på 8-tallet. Men man har suksessivt jobbet seg opp i mot 11 og ligger nå i sjiktet 10-11. Dette nærmer seg partiets 2011-valg på 11,4. Noe rundt dette nivået fra sist, er målet internt. Ca 10 er nok det mest trolige, slik jeg tolker opinionsutviklingen akkurat nå, men hverken 9 eller 11 kan utelukkes. Jeg blir dog overrasket hvis vi ser Frp på 8 eller over 12 på valgnatten.

Ser Sp 7-tallet?
Senterpartiet var skuffet over 5,5 prosent ved stortingsvalget 2013. Men etter at man har gransket seg selv og brukt ett år på å finne indre ro, så har Sp i alle fall klart å stabilisere oppslutningen på dette nivået, midt på 5-tallet.

Kommunemålingene ser, som vanlig for dem, bedre ut. Har ligger partiet nå på rundt 7 prosent. , noe som er litt over valgresultatet fra 2011 på 6,7. Får Sp til drømmescenarioet med økt fokus på kommunesammenslåinger fram mot valget, så bør noe opp i mot være 8 være realistisk. Jeg ser for meg et resultat i sjiktet 7-8, men tror det blir for langt opp for dem å bli større enn Frp - slik de har satt som mål.

Venstre 5-6
Venstre gjorde et ok stortingsvalg i 2013 og kom seg godt over sperregrensen med sine 5,2 prosent. Oppslutningen har deretter vist en svakt fallende kurve, og man er nå godt nede på 4-tallet på stortingsmålingene.

Derimot er kommunetallene langt lystigere lesning, sett med Venstre-folk sine øyne. Partiet befinner seg i en stigende trendkanal, og 6-tallet synes inne rekkevidde. Jeg er litt overrasket over at differansen mellom stortingsnivå og kommunenivå er såpass stor, normalt sett er det ca ett fett for partiet om det er lokalvalg eller stortingsvalg med tanke på oppslutningen. Valgresultatet i 2011 var 6,3 og jeg tror partiet skal få det tøft med å tangere det. Men vi skal ikke se bort i fra at evt. økt miljøfokus, som produkt av MDGs inntreden, også kan gagne V fordi de appellerer til mer borgerlig orienterte miljøvelgere i storbyene som synes MDG blir for radikalt og venstreorientert. Et resultat i sjiktet 5-6 mest trolig, men vi kan ikke utelukke hverken 7 eller 4.

5 igjen for KrF?  
Nok et valg på 5-tallet for KrF i 2013 med sine 5,6. Partiet hadde en fallende tendens fram mot fjorårets budsjetthøst, men løftet seg opp mot 6 i kjølvannet av den. Deretter har partiet falt tilbake igjen, og ligger nå rundt 5 på stortingsmålingene.

Normalt sett ligger KrFs kommunenivå litt under stortingsnivå. Men dagens kommunemålinger er omtrent på stortingsnivået på ca 5. Jeg ser for meg at KrF får en relativt flat utvikling inn mot valget på disse nivåene. 5-tallet er nok en gang mest trolig, men hverken 4 eller 6 kan utelukkes valgnatten.  

MDG mot brakvalg på 6 eller mer moderate 3-4?
MDG fikk sitt lille gjennombrudd lokalt i 2011 da de kom inn med en representant i kommunestyrene i mange av storbyene. Og de fikk sitt lille gjennombrudd nasjonalt i 2013 da de fikk inn en representant på Stortinget. Men valgresultatet på 2,8 prosent var likevel en liten skuffelse fordi partiet lå høyere på målingene like før. Etter at man stabiliserte seg midt på 3-tallet på stortingsmålingene etter valget, så har MDG skutt fart og ligger nå godt over sperregrensen.

Også kommunemålingene for MDG ligger i en sterkt oppadgående trendkanal, og nivået er nå faktisk over stortingsnivået. Jeg tviler på om disse tallene helt fanger opp det faktum at partiet "bare" stiller liste i halvparten av landets kommuner, noen velgere som på nasjonale kommunemålinger svarer MDG, kan nok komme til å finne ut at partiet deres ikke er mulig å stemme på i deres kommune. Får MDG ballen virkelig til å rulle, så kan et valg på både 5 og 6 være mulig. Jeg tror dog at det mest realistiske er rundt 4, men 3-tallet kan også bli en realitet. 2-tallet vil være overraskende svakt og 7-tallet ekstremt. Men uansett blir MDG en av valgets vinnere, med tanke på at de bare fikk 0,9 sist.

SV på 3-tallet
SV holdt sperregrensen såvidt fra livet i 2013 og fikk 4,1 prosent. Partiet ble reddet av taktisk stemmegivning fra en del Ap-velgere. I følge samfunnsforskerne Bernt Aardal og Bjørn Erik Rasch studie (kap 11 i "Valg og velgere") ville partiet bare fått 3,5 hvis velgerne ikke hadde stemt taktisk. Partiet har stort sett ligget under 4 prosent på de fleste målinger etter valget. August-nivået er 3,8.    

Normalt sett gjør SV det svakere ved lokale valg. Partiets kommunenivå har svingt en del i år, men man ligger nå omtrent midt på 3-tallet. Jeg tror partiet skal få mer enn nok med å forsøke se 4-tallet på valgdagen, og holder som mest sannsynlig at de havner noe rundt den oppslutningen vi ser nå, kanskje også et hakk lavere.  

Rødt i sjiktet 1,5-2
Rødt lyktes heller ikke i 2013 å få inn en representant på Tinget, selv om det var nære på i Oslo. Og landsresultatet på 1,1 var også en nedgang fra 09-valget. Stortingsoppslutningen har vist en svakt stigende tendens, og er nå på ca 1,5.  

Rødt gjør ofte bedre lokalvalg enn riksvalg, slik at det ikke er spesielt overraskende at deres kommunenivåer ligger noe over stortingsnivået. Snittet av de nasjonale kommunemålingene har svingt mellom 1,5 og 2 og er i dag ca 2. Det vil i så fall være et løft fra 2011-valget på 1,5. I øyeblikket virker et resultat i sjiktet 1,5-2 mest trolig.

De Kristne utfordrer KrF?
Av de øvrige partiene synes jeg vi særlig bør følge med på De Kristne, Feministisk Initiativ og Piratpartiet. De Kristne kan bli en brysom utfordrer for KrF i "Bibelbeltet" på Sør- og Vestlandet. Feministisk Initiativ kan få en viss oppslutning i de største byene. Og det blir interessant å se om Piratpartiet kan følge opp sitt gode skolevalg i 2013 og også få en viss oppslutning ved det "ordentlige" valget noen steder. I tillegg er de lokale listene et spenningsmoment. I kommuner som Hamar, Kongsberg og Porsgrunn kan de få høy oppslutning.

Analyse av Follo, Akershus vest og fylkestinget

Høyre er favoritt i seks av åtte kommuner i Follo og Akershus vest. Partiet har også et grep om fylkestinget. Men Ap kan få til maktskifte et par steder, og MDG kan gjøre brakvalg i bl.a. Nesodden og Ås.  

Follo-regionen er blåere enn Romerike, men ikke så blå som Akershus Vest. I fire av kommunene (Vestby, Ski, Frogn og Oppegård) har Høyre ordføreren (fem hvis vi regner inn Enebakk). La oss se litt på situasjonen i disse kommunene, under to måneder igjen til valget.

Vestby: Høyre ble største parti sist med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for gjenvalg, men det har vært en del misnøye internt under hans ledelse, noe som foreløpig har kuliminert med at flere har brutt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Det blir interessant å se om den kan få styrke nok til å spille en maktrolle. Dette er en kommune hvor MDG kan gjøre det bra og komme inn med ett eller to mandater. Ingen lokalmålinger å støtte vurderingene på her, men det vi har av annen info tyder på at Vestby er åpen. Jeg har et hårfint borgerlig flertall på mine prognosetall og gir et tynt tips i retning Ødebehr, men svekker turbulensen i Høyre partiet vesentlig, så kan det bli et flertall for en mulig allianse av Ap+MDG+SV+Sp (+ evt. Bygdelisten), dette vil i så fall åpne for Aps Tom Ludvigsen.

Ski: Også i Ski ble Høyre største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har mulighet til å beholde flertallet, men på mine prognosetall er flertallet deres borte. Jeg har Venstre på vippen, og i så fall blir deres veivalg avgjørende for maktsituasjonen i kommunen. Har foreløpig ikke informasjon om hva Ski Venstre kan tenkes å gjøre i en slik situasjon, men jobber med å framskaffe det (vet du noe, så tips meg gjerne). Aps frontkandidat Tuva Moflag er dermed slett ikke ute av dette, men jeg holder foreløpig en liten knapp på fortsatt Høyre-styre. Imøteser første lokalmålingen herfra med stor interesse.

Erik Lundeby kan bli en joker

Frogn: Høyre størst også her med 32 prosent. Ap svake og fikk under 24. Derimot er dette en sterk Venstre-kommune, partiet fikk 16 prosent sist. Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har samarbeidet med både Frp og Ap. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. En lokalmåling i april peker i retning av at det blir jevnt mellom Høyre og Ap om å bli største parti. Frogn er også en kommune der MDG kan komme til å gjøre det bra. Hvis vi legger en klassisk borgerlig-rødgrønn blokktenkning til grunn, så peker alt i retning fortsatt klart borgerlig flertall, noe som gjør Slåke til relativt klar favoritt. Men den lokalpolitiske verden i Frogn, som mange andre steder, er ikke fullt så forutsigbar, og Venstres veivalg er derfor svært interessant. For de som liker å spille på høyoddsere, så var Betsson/Nordicbet 85 i odds på Erik Lundeby (V, bildet) som ny ordfører svært fristende, for han kan fort bli en joker med nok et godt Venstre-valg. Men oddsen er i skrivende stund falt ned til 5,5.. Rita Hirsum Lystad (Ap) kan ikke utelukkes, men Slåke bør ta dette.  

Oppegård: 48 prosent og rent Høyre-flertall i mandater her sist. Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Høyre-representanten Geir Aage Amundsen børt imidlertid med sitt parti, og har sittet som uavhengig representant de to siste årene, slik at Høyre i praksis ikke har hatt rent flertall. Men partiet har samarbeidet bra med Frp, KrF og Venstre i perioden. Skulle Høyre nasjonalt falle med den kraften som det pr i dag ligger an til, så skal det mye til at de beholder det rene flertallet her. Det lukter klart borgerlig flertall, så alt annet enn fire nye år med Høyre-styre vil være overraskende, selv om Løvaas har frasagt seg gjenvalg og er erstattet av Thomas Sjøvold som toppkandidat. Sjøvold er derfor massiv favoritt. Foreløpig dessverre ingen lokalmålinger herfra.

Ås: Hhv. 30 og 25 prosent til Ap og H her sist. Dernest fire jevnstore partier i SV, Frp, Sp og V som alle fikk 9-10 prosent. Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for en liten tilbakegang for hans parti. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG fikk seks prosent i Ås ved stortingsvalget i 2013 og kan komme til å gjøre et sterkt lokalvalg. Nordal gjelder som ordførerfavoritt til å videreføre Ap-styret. Høyres Hilde Kristin Marås er hans fremste utfordrer, men hun har et godt stykke fram, slik jeg vurderer det. Og så er det tre små jokere her i Marianne Røed (Sp), Jorunn Nakken (V) og Øystein Milvang (MDG). Har ennå ikke sett en lokalmåling herfra.  

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst i 2011 med rundt 27 prosent hver. Nesodden har lenge vært en sterk SV-kommune og partiet fikk 17 prosent sist. Men SV fikk hele 30 prosent i 2003 og viser dermed en klart fallende tendens. Mange tidligere SV-velgere på Nesodden er antagelig i ferd med å flokke seg om MDG, som forventes gjøre et brakvalg her. En lokalmåling i mars målte dem til 12 prosent og vippeposisjon. Mine prognosetall peker også i retning av MDG på vippen. Velger de et samarbeid med Ap, så blir det høyst sannsynlig fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører. Men kommer Erik Aadland og Høyre på tanken om å tilby MDG ordførervervet for å få til et maktskifte, så kan Øyvind Solum fort bli en svært ettertraktet mann..


Akershus Vest er og blir en Høyre-bastion. Men her blir det også interessant å se hvilken kraft MDGs frammarsj kan få.

Asker : 52 prosent og rent Høyre-flertall her sist. Med nasjonal Høyre-nedgang blir det tøft å gjenskape dette ved årets valg. Men 40-tallet bør være klart innenfor rekkevidde, og Lene Conradi bør greit kunne sikrefire nye ordførerår via støtte fra Frp og/eller KrF/Venstre.


Budstikka presenterte i juni en måling, tatt opp av Infact, basert på 600 respondenter både fra Bærum og Asker. Det viste seg at kun 200 av respondentene var fra Asker, noe som ga enorme feilmarginer (+-7 prosentpoeng) og et altfor tynt grunnlag å basere et barometer på. Redaktør Kjersti Sortland forsvarte seg på Twitter med at "Feilen oppstod da Infact selv brøt tallene ned på kommunenivå de oversendte oss". Men dette holder ikke, og vi må vente til de kommer med en skikkelig måling for å kunne vurdere om eventuelle særegne lokale valgvinder i Asker kan gjøre seg gjeldende.      

Bærum: 51 prosent og også her rent Høyre-flertall ved 2011-valget. En lokalmåling fra februar viser at Høyre kan klare å gjenta bedriften. Jeg har derimot Høyre på et lavere 40-tall på min beregning nå. Skulle det rene flertallet ryke, så vil Bærum Høyre, i likhet med Asker, greit kunne skaffe støtte fra ett annet borgerlig parti og sikre Lisbeth Hammer Krog fire nye år som ordfører.

Akershus fylkesting: Ap, Frp og SV ligger omtrent på landsnivået sitt i Akershus. Høyre, Venstre og MDG ligger over, mens KrF og Sp ligger klart under. Solid borgerlig flertall i 2011: 26-17 i antall mandater. Kun Infact-målingen fra 20. februar av lokale tall å bygge på, den viste 22-21 borgerlig. Jeg har 22-21 borgerlig også på mine tall nå, forutsatt at MDGs mandater regnes inn på rødgrønn side.

En situasjon med MDG på vippen er slett ikke urealistisk, noe som kan åpne for maktskifte med Tonje Brenna (Ap) som nye fylkesordfører. Men de borgerlige har et lite forsprang og har trolig samlet sett en noe større stemmereserve å hente ut, noe som gjør at Anette Solli (H) i mine øyne fortsatt er favoritt til å få fornyet tillit som fylkesordfører.

Status juli: MDG og Ap vinner, Høyre taper. Men også kontinuitet..

Tre nasjonale kommunemålinger i juli viser at Ap ligger over 36 %, mens Høyre har falt ned til 23-tallet.   

Jeg skal gå igjennom opinionsstatusen, parti for parti, og sammenligne det nasjonale nivået med lokal tendens - samt peke på noen strategiske muligheter fram mot valgdagen.

Ap: To målinger viser 36 % og en 37. Snittet er 36,5 hvilket er ca 5 prosentpoeng over resultatet fra 2011. Ap har dermed slått tilbake, etter at pilene har pekt noe ned etter skyhøye nivåer tidligere i år. Pollofpolls sin beregning, som omregner lokale målingene til nasjonalt nivå, viser 35,5.

For Aps del er det strategisk sett en fordel hvis valgkampen blir så nasjonal som mulig, slik at flest mulig velgere legger antipati mot den blå regjeringen til grunn for sin stemmegivning på valgdagen.

Høyre: Partiet har en måling på 22-tallet, en på 23 og en på 24. Snittet er 23,4 prosent. Dette er nesten 5 prosentpoeng under 2011-resultatet. Høyres tilbakegang i poeng er altså om lag lik Aps framgang. Pollofpolls tall ligger litt høyere og viser nå 24,2.

Det gjelder for Høyre særlig å øke lojaliteten noe blant tidligere velgere, det vil begrense tilbakegangen og føre til at man nærmer seg partiets strålende 2011-nivå noe mer. Partiet nyter stor lokal styringstillit mange steder, og har en rekke gode frontkandidater og bør, i motsetning til Ap, forsøke gjøre valgkampen så lokal som mulig.

Frp: Partiet har to målinger på rundt 10, mens Infact-målingen viser derimot "hele" 12,5. Det er forøvrig en klar tendens til at partiet måles høyest hos Infact. Snittet blir 10,9, mens Pollofpolls ligger på 10,7. Dvs. noen tideler under partiets 2011-resultat på 11,4.

Skulle Frp holde sitt 2011-nivå, vil det bli tolket som en seier i partikretser. Partiet vil, i likhet med Ap, ha mest å tjene på å gjøre valgkampen nasjonal. Særlig bra vil det være hvis de klarer holde Syria-debatten varm - det kan redde hele valget for Frp.

Sp: 6,7, 6,8 og 6,9 på de tre målingene. Det gir 6,8 i snitt. Altså rundt forrige valgresultat på 6,7. Pollofpolls ligger litt lavere med 6,4.

Sp har alt å tjene på et sterkest mulig lokalt fokus, parret med både nasjonal og lokal strukturdebatt, ikke minst om kommunereformen.

Venstre: 5,2, 5,3 og 5,4 på de nasjonale målingene. Det gir 5,3 i snitt. PollofPolls har 5,5. Venstre gjorde et bra lokalvalg sist med 6,3, så nivået pr. i dag er noe under.

Strategisk sett omtrent ett fett for partiet om velgeroppmerksomheten er lokal eller nasjonal. Økt miljøoppmerksomhet kan være vinn-vinn for både V og MDG fordi Venstre bør kunne plukke en del grønne, borgerlige velgere som synes MDG er for venstreorienterte.

KrF: To målinger på rundt 5,5, mens den siste viste 4,7. Snittet er 5,2, og Pollofpolls ligger på nøyaktig det samme. I så fall noen få tideler ned fra 2011 da partiet fikk 5,6.

KrF har tradisjonelt gjort det litt sterkere nasjonalt enn lokalt. I motsetning til Venstre, så har partiet en ganske stor og lojal kjerne, men partiet appellerer i forsvinnende liten grad til nye velgere. KrF må forsøke løfte familie- og verdispørsmål i denne valgkampen, men alt tyder på at det blir nok en kamp for å karre seg et stykke opp på 5-tallet.  

MDG: 4,4, 4,1 og 3,8 på de tre nasjonale målingene. Det gir 4,1 i snitt. Pollofpolls ligger noe lavere på 3,2. Uansett en stor framgang fra 2011 da partiet fikk under 1 prosent av stemmene.

Det gjelder for MDG å utnytte det miljømomentum som er skapt i opinionen. Å framstå som det nye, grønne, friske og blokkuavhengige alternativet har velgerappell, ikke minst i storbyene. Skulle målingene fortsette å vise at partiet kan komme i vippeposisjon i en rekke fylker og storkommuner, så kommer partiet dog til å kjøres hardere på hvem de vil støtte etter valget.    

SV: Ligger på rundt 4 på de nasjonale målingene. Pollofpolls har 3,9. Partiet står normalt sett noe svakere lokalt enn nasjonalt, så et lokalvalg på linje med sist; 4,1, vil nok bli sett som helt ok internt, på bakgrunn av den negative utviklingen partiet har vært inne i lenge.

SV har fått nye utfordrere på sitt velgermarked både i MDG og Feministisk Initiativ. I tillegg til hovedkonkurrenten Ap, samt Rødt. "Vi er de eneste som er både røde og grønne", har vært et strategisk svar på hva som egentlig er unikt med SV lenger. Partileder Lysbakken ønsker å bredde ut partiet, det kan være for ambisiøst i den situasjonen man er i nå, på kort sikt ville det trolig vært bedre å gå tilbake til "basic" og vinne tilbake troverdighet på skole og miljø.  

Rødt: Ligger på rundt 1,5 på målingene. Pollofpolls har 1,4. Altså omtrent som forrige valg på 1,5.

Trolig blir det mest realistiske for partiet å gripe de lokale mulighetene og satse på noen gode enkeltresultat, som f.eks i Tromsø.

Andre: I et nasjonalt perspektiv synes særlig to partier å være av en viss interesse: Piratpartiet og De kristne.

Piratpartiet gjorde et meget godt skolevalg i 2013 med 4,3 % og fikk også rundt 10 000 stemmer ved stortingsvalget. De stiller nå liste i mange fylker og kommuner. Underslag har ødelagt noe for dette unge partiet, men sakene de fronter: frihet, personvern, mer borgerinvolvering og spørsmål knyttet til mobil og nettbruk, sier meg noe om at de er på parti med tidsånden.

De kristne har blitt en utfordrer for KrF, særlig på Sør- og Vestlandet. De stiller liste i 69 kommuner og det blir interessant å se om konservative kristne i enda større grad vil finne veien til partiet. De fikk 18 000 stemmer ved stortingsvalget i 2013, det var noe mer enn jeg trodde.

Av de øvrige listene, så knytter det seg spenning til lokale lister flere steder. Oppslutningen om disse er det ofte vanskelig å fange opp i forkant, men Hamar og Porsgrunn er eksempler på kommuner der disse kan gjøre suksess og komme til å få en sentral maktrolle også etter valget.

I tabellen nedenfor har jeg samlet partienes snittnivåer fra juli, og sammenlignet dem med Pollofpolls sin beregning, samt valget i 2011.




Endring og kontinutiet
Kort oppsummert så ligger årets valg an til å bli en seier for Ap og MDG. Og tap for Høyre. Høyre har dog et bra mobiliseringspotensial og kan, gjennom en god, lokal valgkamp, forbedre stillingen noe. Graden i MDGs frammarsj er kanskje det aller mest interessant å følge med på.

Samtidig vil jeg avslutningsvis bemerke hvor lite velgerpreferansene egentlig har endret seg på fire år. Ser vi på andre enn de de tre nevnte partiene, så er nivåene så godt som uendret. Alle valg har visse endrings- og kontinuitetstrekk ved seg. Også årets valg vil ha det. Kontinuitet er imidlertid ikke så sexy som endring, så ofte fokuseres det mest på endringen.

Kanskje bør vi vie noe mer oppmerksomhet til kontinuiteten?        

Høyre favoritt i 16 storkommuner. Ap i 13. Bygdeliste i 1. Og MDG på vippen i 8?

Jeg holder Høyre nå som favoritt til å få topposisjonen i 16 av de 30 største kommunene våre etter valget. Mens Ap har et tak på 13 av dem. Bygdelister i Porsgrunn og på Hamar kan komme til å spille en viktig rolle. Det kanskje aller mest interessante er imidlertid at MDG fort kan komme på vippen i sju-åtte storkommuner.  

Det er nå under tre måneder igjen til høstens kommunevalg. Og det kommer stadig mer informasjon om velgerpreferansene i mange av kommunene våre, mens andre kommuner fortsatt ikke er målt. Jeg gjorde en vurdering av situasjonen for en måned siden i de 20 største kommunene. Nå har jeg utvidet analysen til å omfatte de 30 største, og vurderingen er oppdatert med den siste opinionsutviklingen.

Oslo: Sentio/Klassekampens måling, tatt opp tidlig i juni, viste 32-27 rødgrønt (inkl MDG). Respons/Aftenposten fra forrige uke, ga 30-29 borgerlig. Den målingen indikerte klart Ap-fall og Høyre-vekst. Også NRKs nedbrutte nasjonale tall gir borgerlig ledelse; 30-29. Siste TV2-prognose, basert på nasjonale tall, var 31-28 borgerlig. Mine egne prognosetall, basert både på lokale og nasjonale målinger, samt siste valg, viser nå 30-29 rødgrønt. Min vurdering er at det nå er svært jevnt i hovedstaden. Høyre var neppe særlig lei seg for at Ap ønsker innføre eiendomsskatt, for her får de en god mobiliseringssak i valgkampen servert. Jeg heller fortsatt svakt til rødgrønn seier og maktskifte og Raymond Johansen som ny byrådsleder, men dette var klarere for et par måneder siden.

Harald Schjelderups samarbeidsevner avgjør?

Bergen: Infact/Bergensavisen hadde 35-32 rødgrønt (inkl MDG) på sin måling tatt opp 8. juni. Målingen var bekymringsfull for Høyres del, med lav lojalitet og høyt velgertap til Ap. Høyre og de borgerlige har nærmest gjort sitt ytterste for å servere valget til opposisjonen gjennom smått utrolig intern uro. Respons-målingen fra mai viste et klart høyere Høyre-nivå, men likevel 34-33 rødgrønt. Mine tall viser nå også 34-33 rødgrønt, mens TV2 hadde borgerlig flertall på sine prognosetall. Den aller ferskeste målingen av Respons/BT fra forrige uke gir hele 36-31 i rødgrønn favør, men det positive for Høyre er at Drevland-saken ikke ser ut til å ha rammet partiet ytterligere. Når det roer seg mer ned, så har Høyre et potensial til å øke. Med den infoen som pr nå foreligger, er det i mine øyne ca 50-50 om det blir rødgrønt flertall i Bergen, med MDG på vippen, eller borgerlig flertall, med KrF på vippen. Foreløpig uvisst hva både MDG og KrF evt. vil gjøre i en slik situasjon. Et syltynt tips på maktskifte og Harald Schjelderup (Ap) som ny byrådsleder, siden han trolig kan samarbeide med begge, mens dagens byrådsleder Martin Smith-Sivertsen trolig vil ha tyngre for å få til allianse med MDG.

Trondheim: I likhet med Oslo, har Ap falt markant også her på fersk Respons/Adressa-måling. Men det rødgrønne flertallet er ikke truet, det er fortsatt massive 43-24 i favør av dagens styrende rødgrønne blokk (inkl KrF). Så dette ligger åpenbart an til å bli fire år til med Rita Ottervik (Ap) som ordfører og kanskje Hilde Opoku (MDG) som varaordfører, MDG vokser sterkt i storbyene og er nå målt til hele ni prosent i Trondheim og åtte i Oslo.

Stavanger: Ikke noen ny info herfra. Siste lokalmåling fra mars viste 38-29 borgerlig. Og jeg har også klart klart borgerlig flertall på mine prognosetall, men alle fire partiene H+Frp+KrF+V må til. Noe usikkert hva Frp gjør her, men fire år til med Christine Sagen Helgø (H) er fremdeles det klart mest trolige.  

Bærum: Fersk Infact-måling herfra i helgen viste Høyre på litt lavere nivå enn Sentio-målingen fra februar. Uansett tar Lisbeth Hammer Krogh (H) og co dette greit i havn i Høyre-bastionen. Interessant at MDG måles til sju prosent også her.

Kristiansand: Respons-målingen fra mars for Fædrelandsvennen viste 32-21 borgerlig. Det borgerlige flertallet virker stabilt her, og Aps eneste mulighet ligger trolig i å lokke KrF over på sin side, f.eks med en ordførerpost, for å få til maktskifte. Høyres ordførerkandidat Harald Furre gjelder som klar favoritt til å overta partikollega Arvid Grundekjøn sitt ordførerkjede.

Fredrikstad: Infact-målingen fra april er fortsatt det siste lokale herfra. Den ga 48 % til Ap og 30-23 rødgrønt mandatflertall. Jeg har 29-24 på mine tall nå. Jon-Ivar Nygård (Ap) fortsatt klar favoritt til å ta dette hjem.

Sandnes: Mars-målingen av Respons for Aftenbladet viste 28-21 borgerlig. Men siden Ap+SV+Sp+Frp+PP har et noe uortodoks samarbeid her, så blir det misvisende å tenke tradisjonelle blokker. Samarbeidsalliansen har 28 mandater mandater inne på målingen, og komfortabelt flertall. I så fall kan Stanley Wirak (Ap) plusse på fire år til som ordfører. H+KrF+V sin mulighet ligger i å få Frp over, eller støtte seg på Sp+MDG. Det meste tyder pr nå på at Frp avgjør igjen i Sandnes.

Tromsø: 27-16 i rødgrønn favør på Infact/Nordlys-målingen medio juni. Høyre har ikke hentet seg inn etter etter tumultene og Høyre-nedturen i kjølvannet av at den populære ordføreren Jens Johan Hjort foretok en overraskende manøver og trakk seg etter nominasjonsstrid. Høyre måles dog konsekvent lavest av Infact av byråene for tiden, så nivået kan være noe bedre enn den målingen viste. Men alle piler peker pr i dag i retning maktskifte. Jarle Aarbakke (Ap) som ny ordfører og Kristin Røynmo (Ap) som ny byrådsleder i parlamentarisk styrte Tromsø, er brukbare tips - men vervene blir selvsagt gjenstand for forhandlinger etter valget.

Drammen: 31-18 borgerlig er siste lokalmåling fra mars herfra. Det borgerlige flertallet virker stabilt, og Tore Opdal Hansen er fortsatt klokkeklar favoritt til å plusse på med ytterligere fire år i ordførerstolen.

Asker: Det rene Høyre-flertallet borte på Infact-målingen sist helg. Men likevel 29-18 borgerlig. Jeg har Høyre noe høyere enn Infact, og enda større borgerlig ledelse. Virker opplagt at Lene Conradi (H) får fire år til.

Sarpsborg: 27-16 rødgrønt på Infact-målingen i april. Lite spenning om utfallet her. Dette tar Sindre Martinsen Evje (Ap) og co greit.


Skien: Venstre havnet på vippen etter forrige valg og valgte samarbeid med de rødgrønne   AP+SV+Sp i bytte mot varaordførerposten. Foreløpig ingen lokalmålinger i år, men jeg har fortsatt tynt rødgrønt flertall (uten MDG) på mine tall. Hedda Foss Five (Ap, bildet) og co kan dog gjøre lurt i å ha god dialog med MDG for marginen ned er ikke større enn at et en utvidelse av styringsgrunnlaget i den retningen kan bli en nødvendighet.

Skedsmo: Også her har Venstre varaordføreren og et samarbeid med de rødgrønne. Den første lokalmålingen er rett rundt hjørnet. Mens vi venter på den, viser mine prognosetall nå 24 av 47 mandater og dermed hårfint flertall for den styrende Ap+SV+Sp+V-blokken. Venstre kan bli tungen på vektskålen igjen, og velger nok atter en gang rødgrønt. Men også her kan MDG melde seg på i en mulig vippeposisjon. Ole Jakob Flæten (Ap) fortsatt favoritt til å få fire år til som ordfører.

Bodø: En borgerlig koalisjon av H+Frp+KrF+V, støttet av Sp, styrer Bodø. Denne konstellasjonen får 20 av 39 mandater på forrige ukes Infact-måling og dermed knapt flertall. MDG er også her oppe og lukter på en vippeposisjon. Helt åpent i Bodø, jeg har tidligere hellet svakt i retning maktskifte og Ida Maria Pinnerød (Ap) som ny ordfører - men har nå bikket svakt i favør av fire nye år for Ole Henrik Hjartøy (H).

Ålesund: Høyre styrer, støttet av Frp, Venstre og Tverrpolitisk liste. Ingen målinger herfra i år, jeg har fortsatt 25 (av 49) mandater til H+Frp+V på mine tall. Ap må klare å samle alle de andre, inkl KrF, til et alternativ hvis de skal ha reelt håp om maktskifte. Øystein Tvedt (H) er favoritt til å etterfølge Bjørn Tømmerdal som ordfører.

Sandefjord: Høyre manglet to mandater på rent flertall her sist. Bjørn Ole Gleditch (H) er ordfører, støttet av Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Byen er ikke målt siden forrige valg, mine tall viser nå 23 (av i alt 39) mandater til H+Frp+KrF og greit flertall. Dette bør Gleditch ta.  

Arendal: Bred borgerlig allianse, som også inkluderer Sp, styrer Arendal. Forrige måling er fra september i fjor. Mine tall viser relativt klart borgerlig overtak. Høyres nye ordførerkandidat, Geir Fredrik Sissner, har fremdeles et favorittstempel.

Larvik: Styringskonstellasjonen ligner Skien og Skedsmo, med Ap i front, Venstre med varaordføreren, og støtte av SV og Sp. Høyre underpresterte her sist pga mye indre uro. Lokalmålingen av Infact medio juni viser at Høyre har frisknet til i Larvik, noe som har medført at balansen er forrykket i borgerlig retning. Opposisjonspartiene H+Frp+KrF har 18 av 35 mandater inne og knapt flertall. Larvik Venstres frontfigur, Hallstein Bast, opplyser på min Facebook-side at Venstre kan samarbeide i begge retninger i år. Jeg har tidligere hatt Rune Høiseth (Ap) som knapp favoritt til å plusse på med fire år til, men basert på siste info heller jeg nå i viss favør av Bjarne Steen (H).

Karmøy: Høyre-styrt kommune, støttet av Frp og KrF. Ingen målinger her siden forrige valg, jeg har 28 av 45 mandater til H+Frp+KrF og komfortabelt flertall. Opposisjonens mulighet ligger trolig i å tilby KrF og Leif Mavlin Knutsen en ordførerpost, ala 2007-2011. Aase Simonsen (H) ligger fremdeles klart best an til å forsvare ordførervervet.

Tønsberg: Borgerlig kommune. Petter Berg (H) ordfører, med Frp og KrF som alliansepartnere. De tre partiene plukket 21 av 39 mandater ved 2011-valget. Lokalmålingen fra mars viste kun 17 mandater og flertallet borte. Men med Venstre, så var det knappe 20-19 til de borgerlige. Jeg har et noe klarere borgerlig overtak på mine tall; 22-17, men Berg kan måtte utvide grunnlaget i retning f.eks V for å beholde makten. Får et relativt klart tips av meg.   

Haugesund: Også her Høyre-ordfører, Petter Steen jr, støttet av Frp og KrF. Siste måling her fra februar i år viste 24 (av i alt 49) mandater til de tre styringspartiene og dermed flertallet borte. Jeg har dem noe høyere, 26, og tror de tre har en bra sjanse til å beholde flertallet. Steen har frasagt seg gjenvalg, noe som kan redusere sjansen deres noe, men den nye toppkandidaten Jarle Utne-Reitan gjelder likevel som favoritt.
  

Porsgrunn: Øystein Kåre Beyer (Ap) ordfører, med litt uortoks støtte av KrF, H og Frp. Han har nå frasagt seg gjenvalg, så Ap stiller med den tidligere statssekretæren Robin Kåss som toppkandidat. By- og Nærmiljøpartiet fikk 18 prosent av stemmene her sist og stiller på nytt, noe som gjør Porsgrunns politiske landskap mindre forutsigbart og vrient å predikere. Ingen målinger i år. Ap blir trolig klart største parti, og Kåss bør ha en bra sjanse til å føre Ap-tradisjonen videre i byen.    

Lørenskog: Både de røde (Ap+SV) og de borgerlige (H+Frp+KrF+V) fikk 23 mandater sist. Lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" kom på vippen med sitt ene mandat og valgte Ap-samarbeid, noe som ga ordfører Åge Tovan (Ap) makten i fire nye år. Han har frasagt seg gjenvalg, noe som kan være en fordel for Høyre og deres frontkandidat Turid Kristensen. Den første målingen siden valget er ventet denne uken. Mine prognosetall viser at begge blokkene må belage seg på samarbeid med MDG og/eller LIH for å skape flertall. Jeg holder Ragnhild Bergheim (Ap) som tynn favoritt om ordførervervet, men dette er åpent.

Ringsaker: Eneste lille spenningsmomentet her er om Ap får rent flertall eller ikke. På lokalmålingen i februar fikk Ap 58 prosent. Jeg har partiet litt lavere, men likevel rent flertall. Anita Ihle Steen har sittet åtte år som ordfører. Det blir minst fire til.

Willy Kvilten stiller ukumulert

Ullensaker:  Enorm Frp-oppslutning i flyplasskommunen de siste valgene med 41 prosent i 2007 og 36 prosent i 2011. Den populære Frp-ordføreren Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, noe som isloert sett kan bety en nedgang på rundt ti prosentpoeng for Frp pga tapt ordførereffekt. Dette bør gi særlig Høyre og Ap mulighet for bedre valg. Høyre har glemt å kumulere sine fem toppkandidater her, noe som gir velgerne all makt mht. sammensetning av partiets nye kommunestyregruppe. Frp har basert sitt styre på samarbeid med Høyre, KrF og til dels Venstre. En lokalmåling viste tilnærmet dødt løp mellom blokkene. Jeg har nå 23 av 45 mandater til H+Frp+KrF+V. Går Venstre inn for et samarbeid andre veien, så kan det ligge en åpning for Aps nye frontkandidat Janka Holstad og maktskifte. Både MDG og den nye Bygdelisten kan også komme til å spille en rolle. Men jeg holder det pr i dag for mest sannsynlig at det borgerlige flertallet holder, og et svakt tips i retning Willy Kvilten (H) som ny ordfører, forutsatt at KrF og V støtter ham, og ikke Tom Staahle (Frp), i eventuelle ettervalgsforhandlinger.

Moss: Høyre doblet nesten sin oppslutning her sist og fikk 38 prosent. Tage Pettersen (H) er populær ordfører, støttet av Frp, KrF og V. Foreløpig ingen lokale tall å støtte oss på, men jeg har 21 (av 39) mandater inne til den borgerlige styringsblokken på mine tall og dermed flertall. Pettersen bør kunne få fire år til som ordfører.    

Halden: Høyre-styrt kommune med Thor Edquist som ordfører, støttet av KrF, V, Sp, PP og MDG. Men MDG ble fristilt i 2013. Denne konstellasjonen har ikke flertall på den ferske lokalmålingen her. Regnes Frp inn, så er det imidlertid borgerlig flertall. KrF+V+Sp+PP holder neppe som grunnlag for Edquist og co slik det ligger an nå. De må trolig gjenoppta samarbeidet med MDG eller orientere seg i retning Frp for å etablere flertall i kommende periode. Ap-topp Kirsti Myrli kan ikke avskrives, men jeg holder pr i dag en knapp på at Edquist får fire år til.   

Gjøvik: Tradisjonelt rødgrønt samarbeid her med Bjørn Iddberg (Ap) som ordfører, støttet av SV og Sp. Ingen målinger herfra i år, jeg har 25 (av 43) mandater inne for de rødgrønne og dermed solid flertall på mine prognosetall. Kan ikke tenke meg annet enn at ordføreren heter Iddberg også etter høstens valg.

Hamar: Morten Aspeli (Ap) ordfører på Hamar, støttet av SV, Sp, KrF og PP. Flertallet deres er borte på siste måling her. Hamar virker i øyeblikket dønn åpen, og By- og Bygdelistas oppslutning er ikke så lett å måle. Einar Busterud (bildet) har gjort comeback, og det kan gi BBL vind nok i seilene til at han tar tilbake ordførermakten han mistet i 2011. Et svakt tips fra meg på ham som ny ordfører.