Intet januar-Vendepunkt

 Velgerstabilitet preget 2024-starten. 

    Tegning: Egil Nyhus


Du leser et utdrag av mitt analysebrev nr 2 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

«Summen av priser og renter merkes spesielt hardt nå. Men hver dag i hele denne tiden har vi jobbet mot et vendepunkt i økonomien: Der prisveksten dempes slik at også rentene kan settes ned. Ja, det har tatt tid. Men vi nærmer oss dette vendepunktet nå. Vi har utsikter til en mer stabil økonomi, for landet, bedrifter og for hver og én av oss. Regjeringens mål er klart: Folk skal få bedre råd.»


Slik lød et avsnitt i statsminister Jonas Gahr Støre sin nyttårstale. Det er tydelig at han, og regjeringen, setter sin lit til Vendepunktet. Med stor V. Der det snur. Både for økonomien og for regjeringen. Håpet er at dette kan redde gjenvalget i 2025. Onsdag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå at matvareprisene har økt med ti prosent siste år, den høyeste økningen siden 1982.      

Ap rundt 19
De fem første stortingsmålingene i 2024 har tikket inn denne uken. Foreløpig er det intet vendepunkt å spore for Støres parti. Ap ligger stabilt rundt 19 prosent på snittet av målingene. Regjeringspartneren Sp er på rundt 7. I sum har regjeringspartiene 26,3 prosents oppslutning. Ved 2021-valget hadde de 39,8 prosent.

Høyre er stadig landets største parti og ligger midt på 25-tallet - som i desember. Frp ser 14-tallet på et par enkeltmålinger, men snittet viser fortsatt drøyt 13. SV faller litt tilbake fra nesten 11 prosent i desember, men er fremdeles på et tosifret nivå.    

	R	SV	Ap	Sp	MDG	INP	KrF	V	H	Frp	Andre
Storting Jan 24	5,3	10,4	19,3	7,0	3,4	3,9	4,0	5,8	25,6	13,3	1,9
Storting Des 23	5,4	10,9	18,9	6,8	3,6	3,9	3,8	5,4	25,6	13,4	2,4
Valg 2021	4,7	7,6	26,3	13,5	3,9	0,3	3,8	4,6	20,4	11,6	3,3

Du har lest et utdrag av mitt analysebrev nr 2 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Stabiliseringsvalg?

Nå gjenstår kun en uke til valget. Det mest påfallende trekket er hvor lite velgernes preferanser er endret på fire år. 

Dette så lenge ut til å bli et valg med to klare valgvinnere: Ap og MDG. Men gjennom sommeren og inn i september har Ap falt. Ap er nå nede på sitt valgresultat fra 2011. I øyeblikket ser det derfor ut til å bli kun en skikkelig vinner: MDG. Høyre virker i sin tur å måtte tåle en tilbakegang, men 24-25 prosent, slik nivået deres er nå, vil likevel være et bra resultat - sett i lys av partiets valghistorikk og at 2011-valget var svært godt.

Det blir interessant å se om MDG kan holde hele veien inn, eller om partiet sprekker på oppløpet slik at valget blir enda mindre avvikende fra 2011. Det er momenter som taler for at MDG sprekker noe. MDG har høy mobilisering blant de som satt hjemme sist og unge. Dette kan være litt "skummelt" fordi en del av disse kan komme til å la vær og stemme når det kommer til stykket på valgdagen. Dernest er det slik at selv om MDG har hatt en massiv vekst i antall kommuner de stiller liste i, så stiller det likefullt liste i under halvparten av landets kommuner. Dette er stort sett de mest folkefattige kommunene, men likevel: fanger de nasjonale målingene godt nok opp dette?

Det kan også være momenter som taler for at partiet holder; Framgangen er bred, partiet har momentum og valgvinden i ryggen og det kan få en "bandwagon-effekt" på tampen som kan løfte det ytterligere. Uansett kommer 2015-valget mest sannsynlig til å bli stående som valget da MDG fikk sitt store gjennombrudd. Det er sjelden vi får nye partier som etablerer seg blant de gamle, så et slikt gjennombrudd er det vel verdt å huske årets valg for.

Legg imidlertid merke til hvor lite snittet av de nasjonale septembermålingene avviker fra valgresultatet i 2011. Ser vi bort i fra MDG og Høyre, så har velgernes preferanser knapt rikket seg på fire år - hvis dette skulle bli noe i nærheten av valgresultatet! Vel og merke når vi snakker netto endringer.

I en tid der partikonkurransen er økende og der lojaliteten til partiene er langt lavere enn hva den en gang i tiden var, så er det interessant å se at mye også ligger fast i vårt politiske landskap. Det snakkes ofte om politikerforakt. Men disse konsistente tallene bør etter mitt skjønn tolkes som en tillit til de etablerte partiene vi har.

Kanskje blir de gamle partiene våre også bedre av utfordringen fra MDG?