Tidenes blåeste valg?

Eller kan de rødgrønne komme seg i land med et anstendig resultat? Jeg analyserer og spekulerer i en kronikk i Dagsavisen. Hiv gjerne inn dine betrakninger.

Derfor fosser Høyre fram

Jeg analyserer Høyre-framgangen for Drammens Tidenes lesere på kronikkplass i dag:



Trenden blant norske velgere er klar. Et valg nå ville gitt oss et blått storting og en blå regjering. Hvorfor flykter velgerne fra Ap i hopetall, mens de flokker seg om Høyre?

Jeg har laget gjennomsnittsberegninger og prognoser på basis av alle registrerte nasjonale partimålinger som utføres fra måned til måned en god stund. Aldri før har den samlede oppslutningen om Høyre og Frp vært så høy som nå. Over 50 prosent av norske velgere oppga i snitt på augustmålingene at de ville stemt på ett av de to blå partiene hvis det var valg nå. Det ville gitt dem rent flertall på Stortinget og trolig ført til en helblå regjering.


Denne oppsiktsvekkende opinionsdreiningen i blå retning skyldes primært at Høyre har dundret fram over ti prosentpoeng siden valget i fjor. Partiet går massivt fram i alle velgergrupper og i alle deler av landet. Buskerud er slett ikke noe unntak. Her viser mine beregninger nå at partiet har en oppslutning på over 30 prosent, noe som ville gitt dem tre Buskerud-mandater med god margin. Høyre er nå både landets og Buskeruds største parti. Ap er dermed passert, og en rekke Ap-representanter som i dag sitter på Tinget, skal være meget glade for at valget var i fjor. Deriblant Laila Gustavsen som ville vært sjanseløs på stortingsplass med dagens tall. Ja, til og med Aps tredje mandat, Torgeir Michaelsen, hadde vært i fare.


Ap og de rødgrønne regjeringspartiene har nå ett år på å redde neste års kommunevalg fra å bli en ren katastrofe. Husk at Ap tradisjonelt sett gjør det svakere ved lokalvalg enn riksvalg. Det betyr at dagens elendige Ap-tall faktisk kan bli enda dårligere når velgerne nå etter hvert kommer til å bli spurt om sine lokalpolitiske preferanser. For Høyre er det omvendt – det partiet gjør gjerne bedre lokalvalg. Høyre har derfor festet et grep om førsteplassen. Skulle Høyre bli større enn Ap ved valget neste år, så må vi helt tilbake til 1924 siden noe tilsvarende skjedde.


Ap har netto mistet om lag en kvart million velgere siden fjorårets stortingsvalg. Mange av dem har hoppet opp på gjerdet. Men mange har også gått direkte til Høyre. Høyre har den senere tid hatt en appell hos Ap-velgerne som de tidligere stort sett bare har kunnet drømme om. Hvorfor spretter så mange Ap-velgere opp på gjerdet og direkte til hovedmotstanderen Høyre? Misnøye er et hovedstikkord. Misnøye med regjeringen. Styringsslitasjen i regjeringen har slått inn for fullt. Det er en regjering på tomgang vi nå ser. Styringen er blitt grå og kjedelig, de rødgrønne mangler Prosjektet. Kristin Halvorsen har rett i sin analyse av at de mangler den spruten som skal til for å skape entusiasme som kan smitte over på velgerne. I tillegg har det, i dag for dag, etter uke, måned etter måned, gjennom en rekke dårlige saker i media, festet seg et inntrykk av at mye av det som regjeringen for tiden tar i, blir til møkk. De gode sakene (lav ledighet, delelinje, lav rente) har druknet i de dårlige (biodiesel, strømkrise, helseskandaler, månelandingsflopp, monstermaster, gavebommerter osv). Et spørsmål som kan reises i den forbindelse er om opposisjonen slipper for lett unna kritisk journalistikk i perioder mellom valg.


Hvorfor går misfornøyde Ap-velgere til Høyre og ikke til Frp? Jeg tror det handler om tre forhold. For det første har Frp vært tammere enn vanlig det siste året. Man har tydeligvis brukt lang tid på å døyve valgskuffelsen i fjor, konstituere stortingsgruppen sin og flytte på folk. Det har gitt Høyre et friere opposisjonelt spillerom enn før. Dessuten har Høyre vært bra. Ikke glitrende, men solide. Partiet fikk valgt inn flere nye og friske fjes (som Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen) i fjor høst, som markerer partiet på en bra måte. Høyre er konstruktive i sin kritikk og viser til egne løsninger, framfor å rakke for mye ned på andre. Partiet vil også gjerne samarbeide med alle på borgerlig side hva gjelder å få stablet et regjeringsalternativ på beina.

Men det aller viktigste er sannsynligvis at Høyre er det partiet som har mest styringstroverdighet i velgernes øyne på blå side. Partiet har vist at det kan styre landet, det har ikke Frp vist. I en tid som fortsatt er preget av en smule uro i kjølvannet av finanskrisen, så er dette et trygghetselement som en ikke bør kimse av. Rødgrønn regjeringsslitasje og finanskrisen har i sum skapt et velgerklima for et moderat alternativ.

Det alternativet heter i mange velgeres øyne nå Høyre.

Høyrebølge eller boble?

Stavanger Aftenblad-journalisten Hanne Tenfjord Skodje ringte meg i går. Hun hadde bl.a. lest min augustanalyse og ønsket mine synspunkter på om det vi nå ser er en høyrebølge eller en boble. Saken står på trykk i avisen i dag. Min tidligere foreleser, Hanne Marthe Narud, er også intervjuet. Nedenfor kan du lese hva jeg er sitert på.
Hva tror du - er det snakk om en bølge eller en boble? Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet.



Statsviter og valganalytiker, Svein Tore Marthinsen, mener resultatet av kommunevalget neste år kan bli
blåere enn på lenge.
– Oppgangen må vare lenger enn ett år for å kunne kalles en bølge, men tegnene er absolutt til
stede. Høyre og Frp har aldri vært større sammen enn de er i dag.
– Hvis vi legger nasjonale tall til grunn, og ser mot kommunevalget, ligger det an til å bli et katastrofevalg for de rød-grønne og et brakvalg for Høyre. Høyre har historisk sett gjort det bedre i kommunevalg enn i stortingsvalg. Dermed ser det enda lysere ut, sier Marthinsen.

BEDRE I DISTRIKTENE: Svein Tore Marthinsen har sett på partienes distriktsoppslutning ved valget i
2009, og fant at Høyre økte mest i sine tradisjonelt svakeste områder – distriktene.
– Høyre gikk relativt sett mest fram i fylker der partiet historisk sett har vært dårligst, som i Oppland,
Telemark, Nordland og Troms. Det kan tolkes som et tegn på at framgangen er bred, og dermed mer en bølge enn en boble.

Ifølge Marthinsens analyser, som bygger på meningsmålinger og valghistorikk, kan åtte av de ti største byene bli blå etter kommunevalget.
- Sandnes, Stavanger, Drammen, Kristiansand og Bergen er rimelig sikre, mener han. Også i Oslo og Fredrikstad har de borgerlige et godt tak. Tromsø og Sarpsborg ser røde ut, mens Trondheim akkurat nå er på vippen.
– Det kan bli en utfordring for Høyre i Stavanger å erstatte Leif Johan Sevland. Men uansett hvem som blir ordførerkandidat, tror jeg Stavanger forblir blå.