Markerte forskjeller forhånd vs. valgdag

Forhåndsstemmegivningen ble rekordhøy, men fulgte noen velkjente partimønstre.   

Hele 58 prosent valgte å stemme før selve valgdagen 13. september. Dermed ble den gamle rekorden fra 2017 på 36 prosent knust med 22 prosentpoeng. Hvorvidt dette representerer et nytt «normalnivå», eller bare er et ekstra løft pga. Korona-situasjonen, er vanskelig å si. Men tendensen over mange år har, som du ser av grafen under, uansett vært økende. Folk vil i større grad stemme når det passer dem selv.

Dette er mitt analysebrev nr 46 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Andel forhåndsstemmer
For et par måneder siden gikk jeg igjennom hvordan partiene har gjort det i forhåndsstemmegivningen sammenlignet med valgdagsstemmene. I tabellen under finner du infoen som jeg fant. Her ser du differansene i prosentpoeng mellom forhånd og valgdag for de ulike partiene. Pluss-tegn indikerer at partiet har gjort det bedre på forhåndsstemmegivningen. Minustegn innebærer at partiet har gjort det best blant valgdagsstemmene.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
2005		+3,6	-2,0	-1,6		+0,7	-0,5	+1,1	-2,4	+0,5
2009	+0,2	+1,5	-1,0	-1,9		+0,6	+0,7	- 2,1	+1,3	+0,9
2013	+0,4	+0,3	-1,8	-2,3	+0,9	-0,6	-0,3	+2,5	+0,4	+0,4
2017	+0,9	+0,3	+0,5	-2,4	+1,3	-0,4	-0,4	+0,4	+0,2	+0,5

 

Sp og Frp best på valgdagen
Historien viser at Sp konsekvent har gjort det best blant velgere som stemmer på selve valgdagen. Mens R, SV, MDG og Andre systematisk har oppnådd høyere andel forhåndsstemmer enn valgdagsstemmer. For Ap, KrF, V, H og Frp har det svingt mer fra valg til valg, men det er et hovedmønster at partiene som er i dytten i valgkampinnspurten, gjør det bedre blant valgdagsstemmene enn forhåndsstemmene. Og omvendt for partiene som har en fallende valgkampkurve.

Under finner du en oversikt som viser hvordan fordelingen mellom forhånd og valgting ble denne gang. Nok en gang gjorde R, SV og MDG det markant bedre på forhånd enn på valgdagen. Legg merke til at MDG var klart over sperregrensen og fikk 4,8 på forhånd, men kun 2,8 på valgdagen. Partiets nedadgående kurve mot slutten felte dem – det gode forhåndsresultatet var akkurat ikke nok til å bryte sperren. Nok en gang leverte Sp klart best på selve valgdagen. En mulig forklaring på dette fenomenet er partiet har en høyere velgerandel som liker det demokratiske ved å utføre sin borgerrett på valgdagen. En praktisk forklaring er at partiet har en overvekt av velgere i distriktene med noe mer kronglete vei til forhåndslokalene enn velgere i urbane strøk.   

Dette er mitt analysebrev nr 46 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Ser vi på de partiene som har svingt; Ap, KrF, V, H og Frp, så hadde Ap bedre valgdag enn forhånd. Hvilket betyr at 2017-valget framstår som et unntak for partiet der man gjorde det best på forhånd. Evnen til å mobilisere i sluttfasen er et kjennetegn ved Ap. Også Frp gjorde det denne gang klart best på valgdagen, vi må helt tilbake til 2005 for å finne tilsvarende. Noe som tyder på at partiet, den gang som nå, hadde en viss vind i ryggen mot slutten. Forskjellen er imidlertid at i 2005 gikk partiet markant fram målt mot forrige valg, mens det denne gang ble klar tilbakegang – tross løftet mot slutten.

KrF under sperren i begge grupper
Også KrF leverte best på valgdagen ved årets valg, men løftet fra forhånd til valgdag ble relativt marginalt. Og partiet havnet under sperren i begge velgergrupper. Dette indikerer at pilen pekte i litt positiv retning for KrF, men vinden ble for svak til å løfte dem over sperren. En alternativ tolkning er at partiet lå for langt bak til å klare det. Venstre ble eneste parti av de ni etablerte som gjorde det nøyaktig like bra i begge grupper.   

Høyre gjorde det bedre på forhånd enn valgdag. Dermed peker 2009-valget seg ut som det eneste av de fem siste der man gjorde det best på selve valgdagen. Det kan forklares med at Høyre den gang hadde en markant valgkampvalgvind i ryggen. Man klarte å snu stygge tall i løpet av valgkampen – hvilket ble et vendepunkt og et forvarsel om partiets gode lokalvalg i 2011 og Solbergs regjeringsperiode 2013-21. En slik vind så H ingen ting til denne gang.       

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Forhånd	5,2	8,4	25,9	11,9	4,8	3,7	4,6	21,1	10,5	3,8
Valgting	4,0	6,6	26,7	15,7	2,8	3,9	4,6	19,4	13,1	3,3
Diff	+1,2	+1,8	-0,8	-3,8	+2,0	-0,2		+1,5	-2,6	+0,5

Større forskjeller
Det har generelt ikke vært så veldig store forskjeller mellom forhåndstemmernes og valgdagsvelgerne preferanser. Men i år ble forskjellene større. 14,4 prosentpoeng ble det samlede avviket mellom forhånd og valgdag. Det er dobbelt så mye som i 2017 da avviket kun var 7,3 prosentpoeng. Dette kan tyde på at det skjedde mer underveis i årets valgkamp som medførte at velgernes preferanser endret seg mer.    

Valgkampen 2025 i gang
Den store forhåndsandelen i år bør endre hvordan partier og politikere tenker valgkamp. For det blir bare mer og mer tydelig at ingen kan utsette mobiliseringen til de siste ukene før valget. Man må slåss for velgerne sine hver eneste dag og legge grunnlaget i stadig bedre tid før valget.

Valgkampen 2025 er derfor allerede i gang. Med en foreløpig rødgrønn ledelse.     

Dette er mitt analysebrev nr 46 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.