Traust Støre-regjering

Traust og god eller traust og grå? 

Vi har lagt bak oss en meget begivenhetsrik uke i norsk politikk. Mandag møtte de 169 nyvalgte representantene som skal sitte på Stortinget fram til 2025. Tirsdag la den avtroppende regjeringen fram statsbudsjettet for 2022. Etterpå søkte statsminister Erna Solberg og hennes borgerlige regjering avskjed. Valgresultatet ga ikke grunnlag for en ny periode. Onsdag la Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum fram regjeringsplattformen som danner utgangpunkt for den nye Ap+Sp-regjeringen. Torsdag ble regjeringens medlemmer presentert. 

Krise-regjering
Tre momenter peker seg ut til å bli Solberg-regjeringens ettermæle:
1. Skattelettelser
2. Strukturreformer
3. Krisehåndtering 

Særlig i starten av den første regjeringsperioden med H+Frp ble det, i norsk målestokk, gitt betydelige lettelser i beskatningen. Ikke minst var fjerning av arveavgiften et viktig symbol. Politisk sett var imidlertid sammenslåingene innen kommuner, fylker, politi, sykehus og høyrere utdanning vel så viktig. Likevel er det nok håndteringen av flyktningekrisen i 2015-16 og Koronaen 2020-21 som på mange måter definerer regjeringens innsats og Erna Solbergs lederskap. Krisehåndteringer som de i hovedsak kom meget godt ut av i opinionen. Det bidro til gjenvalget i 2017, men var ikke nok til å gjenskape flertallet enda en gang i 2021. Betegnende nok var en pressekonferanse onsdag kveld om Kongsberg-drapene det siste Erna Solberg gjorde før hun gikk av.    

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 45 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Runde utjevnings-formuleringer
De to nevnte blå satsingsområdene skatt og struktur, beredet grunnen for en opposisjon der Ap, SV og R kunne angripe utjevningspolitikken. Mens Sp fikk et rom for å angripe sentralisering. Dette bidro til den rødgrønne valgseieren. Derfor var det første jeg så etter i den nye regjeringsplattformen hvilken politikk man vil føre på disse punktene.   

Når det gjelder utjevning og skatt, merker jeg meg at den nye regjeringen vil «holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret». Samtidig som skattesystemet skal bli «mer sosialt og geografisk omfordelende». Det signaliseres at de vil redusere inntektsskatten for folk som tjener under 750 000 kr og øke den for de øvrige. Hvor mye, står det intet om – men det kommer nok noen konkretiseringer i budsjettet som de raskt skal i gang med å endre. Det er også en formulering om at de vil gjøre formueskatten «mer rettferdig» og samtidig øke bunnfradraget. Det er også andre utjevnende forslag i plattformen, men mye er runde formuleringer. Der redusert pris i barnehage og SFO er av det mest konkrete. I sum representerer dette en kurs-justering, men noen kraftig omlegging er det vanskelig å karakterisere det om. Noe som nok bidro til at SV trakk seg ut.      

Farvel til Viken
På struktur-siden står det at «Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges, og det skal i løpet av 2021 settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken». Både Troms og Finnmark og Viken ligger altså an til å bli oppløst. Men det står ikke noe om andre sammenslåtte fylker, som f. eks. Vestland.  
 
Når det gjelder kommunene peker det på at regjeringen vil «oppløse tvangssammenslåtte kommuner som sender søknad etter vedtak i kommunestyret innen 1. juli 2022». Om politiet står det at man vil «Opprette polititenestestader i dialog med kommunane og politidistrikta på stader der det er eit lokalt ønske om det, og geografiske faktorar eller kriminalitetsbildet tilseier at det bør opprettast. Det skal opprettast 20 nye tenestestader, og arbeidet skal starte i 2022». Nedleggelsene av Ullevål sykehus og forsvarets flystasjon på Andøya blir ikke stoppet.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 45 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


Motstridende miljøpolitikk
Miljøpolitikken virker å gå i ulike retninger. Det slås fast at man skal «utvikle, ikke avvikle» oljeproduksjonen». De vil også redusere drivstoffavgiften. Samtidig mener man at «den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring». Hurdalsplattformen har nedfelt en økning av CO2-avgiften med 2 000 kr inn mot 2030. Det overordnede målet er å «kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050». Hvordan man skal nå dette målet, framstår for meg høyst uklart etter å ha lest plattformen. 

Mye blir videreført
Det står mye om distriktspolitikk i plattformen og lite om bypolitikk. Flere lærere og mer vekt på praktisk læring er hovedelementer i punktet om kunnskap. En restriktiv innvandringspolitikk synes å ligge fast. Også på helsepolitikken virker hovedlinjene fra den avgåtte regjeringen i stor grad å bli videreført. På arbeidslivsområdet skal det gjennomføres et «heltidsløft».    

11-8
Ap får 11 statsråder og Sp får 8. Ap ble omtrent dobbelt så stort ved valget, så Sp blir altså overrepresentert i regjeringen. Hvilket føyer seg inn i en norsk tradisjon der mindre partier tilgodeses i koalisjonsregjeringer. Det gjøres lite med departementsstrukturen, men man fjerner distriktsministeren. Ap får statsminister, utenriks, helse, kunnskap, arbeid, samferdsel, miljø, olje, næring, kultur og fisk. Mens Sp får finans, kommunal, justis, forsvar, forskning, landbruk, utvikling og familie.  Dette er om lag som ventet, jeg finner ingen store overraskelser i områdefordelingen.   
 

Trygge statsrådsvalg
Ser vi på den statsrådskabalen som Støre og Vedum har lagt, så har de i stor grad satset på trygghet og erfaring. Men ispedd noen spennende, nye navn. Seks av de 19 ministerne har ingen stortingserfaring. Det kan by på utfordringer i en mindretallssituasjon der man er avhengig av godt samarbeid med Stortinget.

    Tegning: Egil Nyhus

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap, 61 år, Oslo). En lang, utholdende og kronglete ferd som Ap-leder har omsider blitt kronet med topposisjonen for Støre. Jeg tror statsminister vil passe hans egenskaper langt bedre enn opposisjonsleder. Her får han brukt sine diplomatiske, lyttende og statsmannsaktige evner mer. Så får vi se hvilket lederskap han vil utføre.        

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp, 42 år, Hedmark). Velger-strategisk var neppe Kristin Halvorsen (SV) og Siv Jensen (FrP) sine roller som finansministere det smarteste i sin tid. Fordi det reduserte deres muligheter for å være partiledere. Gjentar nå Vedum og Sp dette feiltrinnet? Hvis det er slik at Vedum i utgangspunktet ønsket å bli kommunalminister, men ble bedt om å «tenke seg om» av Støre og falt ned på finans etterpå, så er det oppsiktsvekkende. Maktmessig er imidlertid finans et meget tungt verv som vil gi ham og Sp strålende muligheter for politikk-påvirkning.       


 Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 45 i 2021. Dagens brev inneholder også en vurdering av de øvrige 17 statsråder. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.