Valgordningen

Hvilke rammer foregår Stortingsvalget 2021 innenfor?

                                                                      

Stortingsvalget 2021 er kun en måned unna. Kanskje trenger vi en liten oppfriskning på rammene om det valget vi skal gjennomføre. Og hva som er de politiske forutsetningene.  

Først og fremst tror jeg det er en ide å erkjenne det selvsagte: Det er et Stortingsvalg vi skal ha. For jo nærmere vi kommer valget, jo lettere er det å få inntrykk av at vi skal ha et regjeringsvalg. Regjeringsalternativer etc. er selvsagt ikke uvesentlig, men det er partier velgerne stemmer på – ikke regjering.  

Dette er mitt analysebrev nr 32 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

169 representanter i 19 kretser
Vi velgere skal velge inn de 169 representantene som skal sitte i nasjonalforsamlingen vår 2021-25. Hverken mer eller mindre. Antallet representanter har økt ganske jevnt og trutt; I 1820 var det 77 representanter. Den siste økningen kom fra 165 til 169 mandater i 2005.
Stortingets hovedoppgaver er å vedta lover, bevilge penger og kontrollere regjeringen.

Landet vårt er delt inn i 19 valgkretser. Kretsinndelingen følger den gamle fylkesfordelingen.  Hver og en av de gamle fylkene utgjør en valgkrets. Antallet kretser har vært stabilt helt siden 1973 da Hordaland ble slått sammen med Bergen.

150 distriktsmandater
Det er i alt 150 distriktsmandater til fordeling. De fordeles på hver valgkrets etter en formel der hver innbygger i kretsen teller 1 poeng og hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng (arealfaktor). Dette gir en overrepresentasjon av arealtunge og folkefattige kretser som Finnmark og en underrepresentasjon av små og folkerike kretser som Oslo, Akershus og Vestfold. Fordelingen justeres i takt med befolkningsutviklingen hvert 8. år.

Ved årets valg er det foretatt en ny justering. Akershus får to nye mandater og kommer opp i 18 distriktsmandater, Oslo får ett nytt og har 19. Buskerud, Møre og Romsdal og Oppland mister hvert sitt mandat og får hhv 7, 7 og 5 distriktsmandater.  De øvrige valgkretsene har like mange mandater som i 2017: Hordaland 15, Rogaland 13, Sør-Trøndelag 9, Norland 8, Østfold 8, Vestfold 6, Hedmark 6, Telemark 5, Vest-Agder 5, Troms 5, Nord-Trøndelag 4, Finnmark 4, Aust-Agder 3 og Sogn og Fjordane 3.

Forholdstallsvalg
Vi har forholdstallsvalg her i landet. Det betyr at partiene tildeles et forholdsmessig antall stortingsmandater i hver valgkrets ut i fra antallet stemmer hvert parti får. Motsatsen til en slik ordning er flertallsvalg, som de f.eks har i USA og Storbritannia, der "vinneren tar alt" (bare partiet som får flest stemmer blir representert i kretsen). Vi hadde flertallsvalg på starten av 1900-tallet, men Norge gikk bort fra dette og innførte forholdstallsvalg i 1921.

Distriktsmandatene fordeles på partiene etter stemmetallet i hver enkelt valgkrets etter en modifisert oddetallsmetode (St. Lague) med deletallsrekken 1,4, 3, 5, 7 osv. Det første delingstallet på 1,4 representerer en "sperreterskel" som gir store partier en viss overrepresentasjon og små partier underrepresentasjon.

Nedenfor har jeg brukt mine prognose-tall pr. 6. august 2021 i Sogn og Fjordane valgkrets som et eksempel på hvordan mandatberegningen gjøres i praksis.

Parti	Stemmer	Delingstall 1,4	Delingstall 3
Sp	24 255	17 325 (mandat 1)	8085 (mandat 3)
Ap	14 175	10 125 (mandat 2)	4 725
H	9 135	6 525 (nærmest mandat 3)	3045
SV	4 725	3 375	1575
Frp	4 410	3 150	1 470
MDG	2 016	1214	672
KrF	2 003	1 431	668
V	1 933	1381	644
R	1 827	1305	609

Vi ser av utregningen at Sp plukker mandat nummer 1 og 3 i kretsen, mens Ap vinner mandat nummer 2. Høyre er nærmest Sps sistemandat, men ligger likevel et godt stykke unna. H ser ut til å trenge godt over 11 000 stemmer for forsvare sitt mandat i Sogn og Fjordane og utfordre Sp. Partiet ser i øyeblikket ut til å mangle over 2 000 stemmer på dette.    

Slike beregninger skal altså gjøres også i de øvrige 18 valgkretsene for å finne ut hvordan de 150 distriktsmandatene fordeles.

 Dette er mitt analysebrev nr 32 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

19 utjevningsmandater
I tillegg til de 150 distriktsmandatene, er det 19 utjevningsmandater. Ett til hver valgkrets. Antallet ble økt fra 8 til 19 i 2005. Utjevningsordningen er innført for å bøte på at de små partiene kommer skjevt ut av den første fordelingen av de 150 distriktsmandatene. For å være med i kampen om disse 19 utjevningsmandatene, må et parti få fire prosent eller mer nasjonalt.

 

 For å beregne den partimessige fordelingen av de 19 utjevningsmandatene, ser man først på hvordan de 150 distriktsmandatene faktisk fordeles ved valget. Deretter sammenligner man denne fordelingen med hvordan fordelingen ville vært hvis hele landet var en valgkrets med 169 mandater. Differansene mellom antallet mandater partiene ville fått og hva de faktisk fikk, utgjør fordelingen av de 19 utjevningsmandatene.  

SV, MDG og R kan vinne de fleste utjevningsmandatene
Pr. nå ligger sju partier over sperren: Ap, H, Sp, Frp, SV, R og MDG. Er dette også tilfelle valgdagen, så er det kun disse sju partiene som er med i kampen i utjevningsmandatene. Men både KrF og V har en ok sjanse til å klare det samme, begge har i øyeblikket 3-tallet inne. V synes å være litt i siget på de aller siste målingene.

Både Ap og Sp ser ut til å få god uttelling i fordelingen av distriktsmandater og ligger dermed ikke inne med utjevningsmandater på min beregning. Hovedtyngden av utjevningsmandatene ser ut til å kunne tilfalle SV, MDG og R. Skulle MDG og/eller R ramle under, så endres forutsetningene. Nedenfor finner du beregningsmåten som ligger til grunn. Jeg har her brukt snittallene for august som beregningsgrunnlag, samt de siste valgkretstallene.

Parti	«Landsmandat» - Distriktsmandat = Utj.mandat
Ap	44        –       44               =          0
H	36        –       35               =          1
Sp	33        –       33               =          0
Frp	18        -        16               =         2
SV	15       –        10               =         5
R	10      -           4               =          6
MDG	8       -          3               =          5
V	2       –          2               =          0
KrF	3       –          3               =          0

 

Ni partier blir representert igjen?
Stortingsvalget 2017 ble historisk i den forstand at dette var første gang ni partier ble representert på Tinget: Ap, H, Frp, Sp, SV, V, KrF, MDG og R. Disse ni ligger alle an til å bli representert igjen.

Oppslutningen om andre partier ser ut til å bli høyere i år enn i 2017. Den gang oppnådde de øvrige partiene 1,8 prosent. Snittet i august viser 3,9 prosent for «Andre». Ut i fra målingene er det grunn til å tro at Demokratene er størst av dem, men her bør det tas forbehold fordi oppslutningen om småpartiene er vanskelig å fange. Nykommere som INP og Sentrum er også interessante å følge, men også partier som PDK, Liberalistene, Pensjonistpartiet og Helsepartiet bør nevnes.       

Nærmest en stortingsplass ser imidlertid sykehuslisten «Pasientfokus» ut til å være i Finnmark. Jeg holder det likevel klart mer sannsynlig at antallet partier på Tinget vil ligge stabilt på ni i den kommende perioden enn at antallet øker til ti eller mer. 

 

Ujevnt
Sp, R, MDG og SV ligger an til å gå fram. Ap, H, Frp, KrF og V ser ut til å gå tilbake. Den siste måneden som står igjen kan gjøre klare utslag, men det vil overraske om bildet blir fundamentalt annerledes når vi kommer fram til 13. september.   

Den rødgrønne opposisjonsblokken, i den grad det er en blokk, ser nå ut til å samle rundt 59 prosent pt. Mens den borgerlige regjeringsblokken har samlet ca 38 prosent bak seg. Det ser slik sett ut til å bli uvanlig ujevnt valg.  

 

Miljø viktigste sak?
Innvandring, miljø, skole og skatt var de fire viktigste sakene ved 2017-valget i følge valgundersøkelsen. Den siste saks-målingene som Sentio har utført for meg i april i år, tyder på at miljø blir den viktigste saken for velgerne i år, etterfulgt av sosial utjevning, skole og distriktspolitikk. Innvandring har falt langt ned på listen.      

Dette er mitt analysebrev nr 32 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.