mandag 30. august 2021

Rødt sterke blant forhåndsstemmerne

                                                                                             

60-70 prosent kan komme til å stemme på forhånd ved årets stortingsvalg.


Foreløpige tall fra Valgdirektoratet tyder på at forhåndsstemmegivingen i år blir rekordhøy. Pr. i dag har 600 000 velgere allerede stemt. Det er om lag det dobbelte av nivået fra 2017 på samme tid. For fire år siden stemte totalt 36 prosent av velgerne på forhånd.
Holder dette forholdstallet seg helt fram til valgdagen, så kan vi få en andel forhåndsstemmer helt oppe i 70 prosent. I så fall en voldsom rekord.

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Jeg ga målebyrået Sentio i oppdrag å spørre velgerne om de har forhåndsstemt eller har tenkt å forhåndsstemme. Undersøkelsen ble gjort i perioden 17. – 21. august. Av de totalt 962 respondentene i utvalget, sa 106 at de hadde forhåndsstemt. I tillegg svarte 340 at de hadde tenkt å forhåndsstemme. Mens 396 sa at de ikke hadde tenkt å forhåndsstemme. 114 var usikre. Fjernes de usikre, så får vi en totalandel på 53 prosent antatte forhåndsstemmer. Dette er altså noe lavere enn de foreløpige forhåndsstallene tyder på. Men vi skal huske at mye av forhåndsstemmegivingen tradisjonelt har foregått de to siste ukene, særlig den siste. Jeg ser for meg at den relative andelen som stemmer de siste to ukene, vil være noe lavere i år enn i 2017 og at man i sum kan havne et sted i mellom Lunds «prognose» og det respondentene svarer i undersøkelsen, altså i sjiktet +-60 prosent forhåndsstemmer.

Uansett om andelen blir 50, 60 eller 70 prosent, så tror jeg vi allerede nå kan fastslå at det kommer til å bli solid rekord. Og derfor vil det være ekstra spennende hva forhåndsstemmene viser i år. Derfor ba jeg Sentio koble partipreferansene i sin ordinære Stortings-måling med de som svarte at de hadde forhåndsstemt. Partifordelingen mellom de rundt 100 respondentene som hadde forhåndsstemt og oppgitt partipreferanse og de øvrige ca 700 som ikke hadde forhåndsstemt, men med en partipreferanse, ble slik:
   
  





Her er totaltallene fra 2017, fordelt på forhånd og valgdag, som vi kan bruke som referanse: 

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

Forhånd 2017

3,0

6,2

27,7

8,8

4,1

3,9

4,1

25,3

15,3

2,2

Valgdag 2017

2,1

5,9

27,2

11,2

2,8

4,3

4,5

24,9

15,1

1,7


Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Høy andel Rødt-velgere?
Ved de siste stortingsvalgene er det tre partier som konsekvent har gjort det bedre blant forhåndsstemmerne enn valgdagsstemmerne: R, SV og MDG.  Denne undersøkelsen tyder på at Rødt kan komme til å befeste sin posisjon som godt «forhåndsstemmerparti». Hele 13 prosent av de som har forhåndsstemt i denne undersøkelsen, oppgir at de har stemt Rødt. Men jeg minner om at antallet respondenter kun er drøyt 100. Tallene er også politisk uvektede, så vi bør ikke overtolke selve andelen, men først og fremst se på tendensene. Rødt får altså neppe et valgresultat på det nivået.
  
Det er uventede utslag for SV og MDG. Begge synes denne gang å ligge best an blant de som ikke har forhåndsstemt. Hvorvidt det kan tolkes som et mulig svakhetstegn eller om vi rett og slett vil se et annet stemmemønster for begge disse to partiene enn tidligere, er vanskelig å si. Men for MDGs del så ligger de jo totalt sett uansett på et meget høyt nivå på denne målingen. Jeg legger ellers merke til at H og Ap gjør det klart bedre blant forhåndsstemmerne enn de som ikke har stemt på forhånd i undersøkelsen. Begge partiene gjorde det litt bedre i denne gruppen også i 2017, men ikke så markert som de i år ligger an til på disse tidlige tallene.   
              

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 


Sp, KrF og V avhengig av sluttmobilisering

Sp har konsekvent gjort det langt svakere blant forhåndsstemmerne enn valgdagsvelgerne. Denne trenden ser ut til å vedvare også i år. Noe som gjør partiets sluttmobilisering ekstra viktig. Også KrF og V har ved de siste valgene gjort det litt svakere på forhånd enn ved selve valgdagen, men ikke så markert som Sp. Preferansene i Sentio-undersøkelsen viser at den samme tendensen ser ut til å slå til i år. Begge er derfor trolig avhengig av kraftfull mobilisering helt inn i det siste for å klare sitt mål om sperregrensen.  

Frp ser ut til å ligge på omtrent likt nivå i begge velgergrupper. Tallet er rundt 7 begge steder, som jo er meget lavt, men dette er altså uvektede tall (Frps ligger på 10 prosent i Sentios stortingsmåling der partiets «råtall» vektes opp).  Av de «Andre» så vekket Demokratenes tall godt oppe på 2-tallet oppsikt i den ordinære målingen. Sentio har ikke funnet en eneste respondent som har forhåndsstemt Demokratene. Det kan være et tilfeldig, men generelt er det slik at «Andre»-partiene vanligvis gjør det bedre på forhånd enn valgdagen. Vi ser at dette trekket virker å være til stede blant de øvrige «Andre» også i år, om enn ganske forsiktig.   

Ventepakkene
Jeg sitter nå litt med den samme følelsen som da jeg fikk åpne et par gaver på formiddagen på julaften da jeg var barn. Det var litt «forbudt», kortet ned ventetiden og var fantastisk gøy – men det var fortsatt masse moro igjen og forhåndsgavene ga ikke nødvendigvis noen god pekepinn på hvordan kvelden ville forløpe.

En forsiktig tolkning av disse aller første «valgresultatene» er at dataene, som ventet, peker i retning av klar rødgrønn valgseier. R, Ap og H ser ut til å få høyere andel forhåndsstemmer enn valgdagsstemmer. Mens det er motsatt for MDG, SV, KrF og V. Dette er i så fall overraskende for SV og MDG ut i fra valghistorikken, og jeg vil faktisk se det før jeg tror det.

Tendensen kan snu når vi kommer lenger ut i forhåndsstemmegivningen.


Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar