Hvem er Norges mest mislykkede statsminister?

Jeg har tenkt å dra i gang en aldri så liten avstemning om ovennevnte tema. Og jeg trenger litt hjelp til nomineringen. Perioden strekker seg fra og med det første partivalget i 1885 og fram til i dag.

Begynner vi forfra, så vil vel noen hevde at Jens Stoltenberg har lagt inn en god søknad de siste ukene... Og hans første periode, 2000-2001, var heller ingen dundrende suksess for å si det mildt. Men blant de mest mislykkede? Nei. Forgjenger Bondevik var tidvis en veldig populær statsminister, spesielt i sin første periode
(1997-2000), så han er ei heller noen god kandidat. Derimot peker Thorbjørn Jagland seg ut (1996-1997) som en klar kandidat. Det norske hus falt, bokstavelig talt i (Terje Røed Larsen sin) fisk, behandlingen av Grethe Faremo var fæl og kabinettspørsmålet til velgerne på 36,9 uforståelig.

Jeg hopper over Brundtland, men stopper opp ved Jan P Syse. Mange vil tilskrive ham deler av æren for EØS, i den grad det er noen ære... Men hans statsministertid var lite å skrive hjem om, utgangspunktet var i grunn håpløst med regjeringspartier som trakk i alle mulige retninger. Willoch hopper vi også glatt over i denne sammenheng, men både Nordli og Bratteli er mulige kandidater - dog ikke akkurat helt opplagte noen av dem. Lars Korvalds Nei-regjering ble et viktig symbol, mens Per Bortens regjeringsledelse ikke akkurat kan karakteriseres som sterk. Han ledet like fullt en borgerlig samlingsregjering i over 5 år og det er i seg selv ganske så godt gjort!

Så har vi Gerhardsen, som mange har stemt på som Norges beste statsminister. Han er selvsagt uaktuell her. Men innimellom hans tre perioder, finner vi både John Lyng og Osar Torp. Lyng satt bare 28 dager, men var meget viktig som symbol på at et borgerlig alternativ til Ap faktisk var mulig. Torp nådde ikke Gerhardsen til anklene og ble fort glemt etter sin død, men hadde mye makt i kraft av at han ledet en flertallsregjering i 4 år.

Quslings periode under krigen regnes ikke med, da han ikke var demokratisk valgt (ellers hadde han nok stukket av med en klar seier..). Burde Nygaardsvold vært stilt for Riksrett? Kanskje, men jeg ser ikke på ham som mislykket. Det var heller ikke Mowinckel (V), som i alt fikk hele tre statsministerperidoer. Derimot stopper jeg opp ved de to statsmnisterne fra Bondepartiet på 30-tallet. Jens Hundseid ble medlem av Nasjonal Samling i 1940, og dømt for landssvik og ti år fengsel etter krigen og er således en klar kandidat. Partikollega Peder Kolstad døde på post etter under ett år og fikk ikke utrettet stort.

Aps første statsminister, Christopher Hornsrud, fikk en sylkort statsminsterperiode på 18 dager. Men også han var et viktig symbol på at Ap var på terskelen til makt. Forgjenger Ivar Lykke fra Høyre, prøvde å unngå de lederverv han ble pålagt, men han lyktes (!) ikke. Noen stor suksess var han imidlertid ikke. På 20-tallet er også Abraham Berge en opplagt kandidat som den siste statsminister som ble stilt for riksrett for tildeling av beviligninger uten å informere Stortinget. Han ble dog frikjent.

Otto Bahr Halvorsen hadde to korte statsministerperioder på 20-tallet, den siste døde han på post av kreft. Han hadde taleevner og gjorde en bra jobb som Høyres partileder, men som statsminister gjorde han heller lite ute av seg.
Ei heller navnebror Otto Blehr (V) går inn i historien som en av de store for sine to korte peridoer (19002-03 og 1921-23). Men noen direkte fiasko var den dytkige sjakkspilleren vel heller ikke.

Gunnar Knudsen står som en påle i Venstres historie, så han forbigår jeg. Derimot er det et par menn på starten av 10-tallet som er aktuelle. Autoritære Jens Bratlie (H)1912-13 og Wollert Konow (FV). Konow er vel dog snarere en solid favoritt blant nynorskfolket da han pga sin nynorskvennlighet klarte å miste den parlamentariske støtten fra Høyre.

En annen nynorskvenn, Jørgen Løvland (V), hadde også en meget kort opptreden som statsminister (1907-08) og bør etter mitt skjønn regnes inn her. De øvrige, Hagerup, Steen og Michelsen, fikk til såpass at de ikke bør nomineres.


Dermed står jeg igjen med Jagland, Syse, Hundseid, Kolstad, Lykke, Berge, Halvorsen, Bratlie, Konow og Løvland. Er du enig i disse ti?

Jeg setter grensen ved ti, men er åpen for overbevisende argumenter i andre retninger. Burde f.eks. Nygaardsvold eller andre vært med, eller burde noen av de ti jeg har pekt på ikke vært med?

Tanas ordfører, Frank Martin Ingilæ, skriver i en twittermelding til meg "trenger man slike avstemminger med en sånn negativ vinkling?". Svaret er nei, man trenger ikke. Men man kan da ikke gå rundt å være positiv hele tiden?? Det er da tross alt snart jul...:-)