Først hovedtallene og min analyse:
Høyre-vinden blåser friskt også på Eidsvoll. I KrF og Sp er det derimot grunn til uro.
Høyre avholder landsmøte i helgen i gledesrus over at partiet har doblet oppslutningen på landsplan i løpet av to år. Framgangen tror jeg skyldes fire elementer. For det første fanger Høyre opp misnøye med regjeringen. Seks rødgrønne år har skapt et velgerønske om noe annet. Dessuten har borgerlige velgerkonkurrenter slitt. Både KrF, Venstre og Frp har famlet både politisk og strategisk. I tillegg er Høyre gode i opposisjonsrollen. Dreiningen bort fra kalde “kalkulator-Høyre” til varme “velferd-Høyre” har vært vellykket. Tidligere Ap-velgere finner Høyre nå langt mer attraktivt.
Den nye Høyrebølgen skyller over alle deler av landet. Eidsvoll er ikke noe unntak. Blir måletallene i nærheten av valgresultatet, så får partiet meget gode forhandlingskort på hånden. Peter Tornquist kan bli ordfører, noe som vil være et skritt i retning av målet om at over halvparten av Norges befolkning skal bo i en Høyre-styrt kommune.
En meningsmåling må tolkes med varsomhet fordi den inneholder feilmarginer. Men målinger kan gi en viss pekepinn. Det er god grunn for sittende ordfører Terje Teslo og hans Sp å ta de klare signalene som her kommer, på alvor. Underlagsmaterialet tyder på at kun 4 av 10 som stemte på Sp i 2007 vil gjøre det igjen. Det er elendige lojalitetstall og tyder på at mange er misfornøyd med det Teslo og co har fått til. Eidsvoll Sp får ei heller drahjelp av de nasjonale strømningene – de går i Sps disfavør om dagen.
Også for KrF er målingen et kraftig varsku, mens både Ap, Frp og Venstre kan hygge seg med en viss framgang. Aps framgang bør dog ses i lys av de nok underpresterte i Eidsvoll sist. Bygdelista holder på sin side koken oppsiktsvekkende bra, noe som indikerer at velgerne fremdeles etterspør et alternativ til de etablerte.
Det er fire måneder igjen til valget, og mye kan og vil skje. Men Høyre har tatt ledelsen. Så gjenstår det å se om de holder helt inn.
Og så, mine damer og herrer, skal vi titte litt på en krysstabell. Det er muligens ikke alle som er bevandret i denne type herligheter, så til hjelp har jeg satt en ring rundt lojalitetstallene. Altså andel velgere som oppgir å stemme på samme parti som ved valget i 2007.
For å tolke tabellen, så bør også utvalgsstørrelsen (antall spurte) - som framkommer i nederste linje, ligge i bakhodet. Vi ser at det for KrFs del kun er snakk om 17 mennesker, Venstre 8 og RV/Rødt 5. Dette er så lave tall at tilfeldigheter får for store utslag til at vi kan tolke det med særlig grad av pålitelighet.
Ellers ser vi at Frp, Høyre og Bygdelisten har den høyeste lojaliteten med tall rundt 70. Dette er ikke ekstremt høyt (da bør lojaliteten opp mot og over 80), men likevel høy lojalitet. Aps tall på 63 er ikke dårlig, men de kan heller ikke si seg fornøyd med at nesten 4 av 10 2007-velgere har hoppet opp på gjerdet eller gått til andre partier. SV ligger rundt 50, det er ganske normalt for det partiet. Mens ordførerpartiet Sp har særlig grunn til uro - hele 6 av 10 Sp-velgere fra 2007 sier at de ikke vil stemme på partiet igjen.
Et annet hovedpoeng med en slik tabell er å prøve å finne hvor 07-velgerne har tatt veien og hvor de nye velgerne kommer fra. For Aps del så har over 2 av 10 satt seg på gjerdet, mens snaut 1 av 10 har gått til Høyre. Også de borgerlige velgerkonkurrentene Venstre, Frp og KrF ser ut til å lekke ganske mye til Høyre. Blant Sps mange frafalne 07-velgere har hovedtyngden satt seg på gjerdet. Det er et tegn på misnøye, men det er samtidig nok også noe lettere å hente de ned derfra enn om de hadde gått til andre partier.
Bygdelista i Eidsvoll lekker til Frp og har liten appell blant andre partiers velgere, men ser ut til å leve bra på at man har lojale velgere. Utveksling mellom Frp og bygdelister er et velkjent fenomen. Begge har et protestelement over seg som nok appellerer til mange av de samme velgerne.
