fredag 3. september 2010

Presser Solberg igjennom DLD?

Trolig stemmer Arbeiderpartiets 64 stortingsrepresentanter samlet for datalagringsdirektivet. I så fall trengs ytterligere 21 stemmer for at dette skal bli vedtatt. Høyres gruppe består av 30 medlemmer. Forutsetter vi at alle de andre partiene stemmer samlet i mot, hvilket det pr. i dag tyder på, så betyr det at Høyre vil avgjøre saken og at ti Høyre-folk kan blokkere et Ja-vedtak.

Ni av partiets lokallag har sagt Nei til direktivet. To har sagt Ja. De resterende åtte vil visst ikke mene noe om en av denne høstens viktigste politiske debatter. Det er feigt.

Nei-vinden i Høyre er noe sterkere enn jeg på forhånd trodde. Jeg trodde at det faktum at partiledelsens (minus Bent Høie) standpunkt for, og EU-elementet i saken, skulle dra Høyre i Ja-retning.

Dette betyr at Erna Solberg og co nå har en deilikat sak i fanget. Skal hun forsøke å få igjennom sitt syn ved å søke og få på plass noen mindre direktivendringer i forhandlinger med Ap, som kan tekkes tvilerne i partiet og bikke flertallet slik at det kan fettes et bindende vedtak der alle partiets representanter piskes på plass? Eller skal hun bøye av og gå på et stygt prestisjenederlag?

Jeg tror hun kommer til å velge det første. Å gå i mot EU, sitter meget langt inne. Men posisjonen hennes er sterk nå, og er det noen gang  hun kan gjøre noe slikt, så er det nå. I så fall blir det meget interessant hva profilerte Nei-folk som Michael Tetzchner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen vil gjøre. Vil de bryte ut? Og får de med seg flere Høyre-utbrytere?  

Hva tror du Høyre vil ende opp med i dld-saken?  

2 kommentarer:

  1. For Høyre, som AP, handler direktivet først og fremst om å sementere en EU-linje. Partiledelsen kommer til å sikre et Ja til DLD.

    SvarSlett
  2. Vet ikke hva de kommer til å gjøre, vet bare bare hva jeg selv håper de kommer til å gjøre, men det er er et par forhold partiledelsen bør tenke igjennom.

    Hvis EU momentet blir avgjørende er det viktig for Høyre at det momentet ikke fremstår som hensynet til EU, men som hensynet til samarbeidet MED EU. Blir ikke den begrunnelsen kommunisert eller sannsynliggjort står Høyre igjen som partiet som tar mere hensyn til de politiske prosessene i EU enn i de politiske prosessene både i eget parti og nasjonalt. Om det skader Høyre er vanskelig å si, men det vil definitivt skade EU saken.

    Mange fylkeslag ikke avgir ikke innstilling, det er kanskje det mest interessante. Det tyder på hanged jury i disse fylkeslagene og at synspunktene står relativt steilt.

    Nei-siden er lett å identifisere som motstand imot direktivet, eller motstand imot den måten man mener direktivet angriper personvernet og rettgarantiene på.

    Ja-siden er litt vanskeligere å få øye på. Her er det en kombinasjon av ikke utfordre EU og EU saken, et ønske om ikke svekke partiledelsens og et ønske om å sikre politiet verktøy.

    Saken ligger hos partiledelsen, frem til eventuelt stortingsgruppen sprekker og ber om fristillese. Den kalkylen ledelsen må gjøre er. 1. Skal vi trosse en åpenbar motstand. 2. Skal vi forsøke å finne en løsning som skaper ro på saken med færrest mulig tapere.

    Jeg tror ledelsen i Høyre vil velge det siste.

    SvarSlett