Presser Solberg igjennom DLD?

Trolig stemmer Arbeiderpartiets 64 stortingsrepresentanter samlet for datalagringsdirektivet. I så fall trengs ytterligere 21 stemmer for at dette skal bli vedtatt. Høyres gruppe består av 30 medlemmer. Forutsetter vi at alle de andre partiene stemmer samlet i mot, hvilket det pr. i dag tyder på, så betyr det at Høyre vil avgjøre saken og at ti Høyre-folk kan blokkere et Ja-vedtak.

Ni av partiets lokallag har sagt Nei til direktivet. To har sagt Ja. De resterende åtte vil visst ikke mene noe om en av denne høstens viktigste politiske debatter. Det er feigt.

Nei-vinden i Høyre er noe sterkere enn jeg på forhånd trodde. Jeg trodde at det faktum at partiledelsens (minus Bent Høie) standpunkt for, og EU-elementet i saken, skulle dra Høyre i Ja-retning.

Dette betyr at Erna Solberg og co nå har en deilikat sak i fanget. Skal hun forsøke å få igjennom sitt syn ved å søke og få på plass noen mindre direktivendringer i forhandlinger med Ap, som kan tekkes tvilerne i partiet og bikke flertallet slik at det kan fettes et bindende vedtak der alle partiets representanter piskes på plass? Eller skal hun bøye av og gå på et stygt prestisjenederlag?

Jeg tror hun kommer til å velge det første. Å gå i mot EU, sitter meget langt inne. Men posisjonen hennes er sterk nå, og er det noen gang  hun kan gjøre noe slikt, så er det nå. I så fall blir det meget interessant hva profilerte Nei-folk som Michael Tetzchner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen vil gjøre. Vil de bryte ut? Og får de med seg flere Høyre-utbrytere?  

Hva tror du Høyre vil ende opp med i dld-saken?  

Flertall for Datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet er en het politisk potet. Ap er for, Høyre og Frp er splittet og resten er i mot. Hva Høyre og Frp foretar seg, blir derfor helt avgjørende for utfallet. Høyres ledelse driver for tiden et ekkelt taskenspill i denne saken.

Saken har også engasjert mange bloggere. Mitt inntrykk er at de aller fleste er negative. Men nei-bloggerne virker ikke å være særlig representative. For i den norske befolkningen synes det å være en positiv stemning, skal vi tro den målingen som Synovate nylig har gjort for Minerva.

Her svarer 51 prosent at de er for og 31 prosent at de er mot direktivet. Mens 18 prosent ikke har gjort seg opp en mening. Fjernes vet ikke-gruppen, er det et klart 62-38 flertall.

Vi kan godt diskutere spørsmålsstillingen. Den lyder:

EU har innført et datalagringsdirektiv som påbyr automatisk lagring av data knyttet til bruk av internett, e-post og telefon. Politiet og sikkerhetstjenesten kan få tilgang til disse dataene. Er du for eller imot at dette datalagringsdirektivet også skal gjelde i Norge?

Er den tendsiøs og ledende slik at den trekker folk i retning av "for" direktivet? I mine øyne ser den OK ut, selv om det kan innvendes at data er et noe mildt og upresist begrep for lokasjonsdata.

Vi skal også være varsom med å overtolke enkeltmålinger, jeg ønsker alltid har flere målinger som eventuelt kan bekrefte stemninger. Men foreløpig er det kun denne vi kan forholde oss til.

Argumentene for direktivet ligger uansett fast:
- Norge kan havne bakpå i kriminalitetsbekjempelse
- Nei til direktivet kan sette EØS i fare.
- Norge bør harmonisere regelverket med andre land

I mot dette står primært personvernhensynet. Muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst, bryter rett og slett med et sentralt rettsstatsprinsipp.

Nestleder i Ap, Helga Pedersen, har stemplet partier som er i mot direktivet for useriøse og uansvarlige. Hvilket i så fall betyr at hennes parti sitter i regjering med uansvarlige partier. Det må da være en uholdbar situasjon?

Inntill videre tyder det i alle fall på at Pedersen har en stor del av folket på sin side i selve saken.

Tja til datalagringsdirektivet

I mange saker har jeg et klart standpunkt. Men når det gjelder datalagringsdirektivet er jeg i dyp tvil. Fordi jeg synes hver side har ett meget godt argument. Motstanderne av direktivet argumenterer godt for at dette vil være en inngripen i vårt personvern som er mer enn bare betenkelig. Muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst, bryter rett og slett med rettsprinsipper som vi tidligere har tuftet staten vår på.

Tilhengerne trekker, etter mitt skjønn med rette, derimot fram at Norge kan komme fullstendig bakpå i kampen mot organisert kriminalitet, narkotita, grove overgrep etc hvis vi sier nei til direktivet. Fordi slike typer data har blitt viktigere og viktigere i politiets arbeid for å framskaffe godt bevismateriale. Hvorfor i all verden skal norsk politi få dårligere rammebetingelser enn politi i andre europeiske land?

Så foreløpig har jeg landet på et tja til direktivet. Mye tyder på at spørsmålet vil kunne bli avgjort i Høyre. Partiet er splittet, og et hovedspørsmål blir om man har tenkt å fristille representantene (som nok vil være spikeren i kista for direktivet), eller om alle skal piskes på plass. Høyre har ingen tradisjon for fristilling i denne typen saker, så jeg heller til at partigruppen vil stemme samlet for å innføre det. Sikker er jeg dog ikke. Så debatten framover blir meget interessant å følge.

Har du tatt stilling?

Oppdatert: Min tvil har gjort bloggeren Hans A Rosbach sikker i sin sak.
George Gooding har presentert en god del interessante momenter som kan tale for direktivet.
Også Minervas Jan Arild Snoen er, som meg, i tvil.