Høyre er favoritter

På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg beregnet en prognose for Drammen bystyre som avisen publiserer i dag. Prognosen er basert på et gjennomsnitt av de tre siste nasjonale lokalmålingene, omregnet til Drammen bystyre via en faktor som tar utgangspunkt i historisk valgstatistikk og siste kommunemåling. La oss ta en titt på tallene.

Med mindre Frp bytter side, så ligger det an til at Høyre beholder ordførerposisjonen. Høyre og sentrum mangler samlet sett to mandater på denne beregningen for å få flertall. KrF kjemper en hard kamp om å beholde sine to mandater. På denne prognosen mister KrF det ene og står tilbake med kun ett mandat. Ap kaprer sistemandatet hårfint. SV skal slite med å beholde sine tre, de ligger inne med en i minus på denne prognosen.

Jeg laget også en analyse til tallene som avisen i dag trykker som kronikk. Limer den inn under her. Analysen inneholder også vurderinger av situasjonen i fylkestinget som jeg har laget prognose på, men jeg må se an om avisen publiserer disse tallene før jeg evt. legger dem ut her.       

Et halvt år før valget har Høyre favorittstempelet både i Drammen bystyre og i fylkestinget. Men stempelet er ikke så sterkt som TV2 skal ha det til.

- Beregninger TV2 har laget viser at et valgresultat på linje med kommunetallene for mars kan gi Høyre flertall alene i Drammen, meldte fjernsynskanalen i forrige uke. Rent Høyre-flertall i Drammen – er det virkelig mulig?

Svaret er ja. Det er mulig. Men det er lite sannsynlig. På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg gått igjennom all tilgjengelig tallinformasjon, både historisk valgstatistikk og siste lokale og nasjonale målinger. På denne bakgrunn har jeg regnet meg fram til et helt annet tall enn TV2. Min beregning gir Drammen Høyre 39 prosent. Det er et glitrende tall for partiet, men et godt stykke igjen til 50. Med mindre Frp skulle ønske å bytte side, så tyder uansett alt i dag på at Høyre og Tore Opdal Hansen vil beholde ordførervervet og prege den politiske styringen av Drammen også de neste fire årene.

De nasjonale vindene har blåst kraftig i Høyres retning det siste halvannet året. Holder vinden inn til valget, så vil det trolig blåse også i Drammen. Men Høyre kan ikke forvente at vinden vil blåse like sterkt her som mange andre steder siden partiet gjorde et strålende valg i 2007. Fordi Høyre hentet da ut mye av sitt potensial. Dermed er oppsiden begrenset, og jeg tror Høyre stanger hodet i taket på rundt 40. Partiet må se opp for at styringsslitasje kan slå inn og at det finnes en del velgere som er lystne på noe nytt.

Valgkampen i Drammen blir for Høyre en kamp om å forsvare de velgerskansene man allerede har erobret. For moderne velgere vinnes ikke en gang for alle. Velgernes tillit må partiene slåss for hver eneste dag. Ap er i utfordrerposisjon i byen. Underlagsmateriell viser at Ap for tiden har mange mulige sympatisører sittende på gjerdet. Potensialet for vekst inn mot valget ser større ut for Ap enn for Høyre sin del. Makter Ap å mobilisere bra, så kan tallene på valgdagen derfor se ganske annerledes ut enn i dag. Ett av hovedproblemene for Ap er imidlertid at partiet generelt sliter mer med mobiliseringen til lokalvalg fordi mange velgere vurderer slike valg som mindre viktige og dermed holder seg hjemme på valgdagen.

Når det gjelder Buskerud fylkesting, så er det Høyre som her utfordrer Aps maktposisjon. Mine tall nå tyder på at muligheten for et helblått fylkesting er reell. Det står akkurat nå og vipper – Høyre og Frp ligger samlet sett inne med et hårfint flertall. Skulle jeg tippet i dag, ville jeg satt pengene på at dette ikke holder hele veien inn. Det mest sannsynlige utfallet, slik jeg vurderer det, er at KrF og/eller Venstre vil komme på vippen. I så fall blir det forhandlinger med sentrum etter valget som avgjør hvem som skal bekle de viktigste maktposisjonene. Høyres Morten Eriksrød ligger godt an til å kunne bli ny fylkesordfører, men sittende Roger Ryberg (Ap) kan så definitivt ikke avskrives.

Er det noen saker som kan ødelegge for det som i dag ser ut til å bli et jubelvalg for Høyre? De siste dagene har jeg ofte blitt spurt om Høyres ferske ja til Datalagringsdirektivet kan være en slik sak. Det er jeg ganske sikker på ikke spiller noen rolle fra eller til. For det første er det nok ikke akkurat en slik type sak som er aller lengst framme i velgerpannene når partivalg skal avgjøres, for å si det meget forsiktig. Dernest har de målinger som er tatt opp om temaet, vist at det er et klart flertall i folket for dette direktivet. Et direktiv som gir politiet bedre muligheter til å bedrive kriminalitetsbekjempelse. For de fleste betyr det nok mer at politiet kan fakke flere kjeltringer enn at den utvidede lagringen av telefon-og nettrafikkdata kan gå ut over det noe mer diffuse personvernet.

Da er Adecco-skandalen verre for Høyre. Avsløringen om helt uholdbare arbeidssituasjoner for vikarene på Ammerudlunden sykehjem, kom i Høyre-styrte Oslo. Og privatisering forbindes gjerne med partiet. Men jeg tror heller ikke dette vil dra opinionen i mer venstreorientert retning. For vi må huske at konkurranseutsetting er god politikk også langt inn i Aps rekker. Mange rødgrønne kommuner har (hatt) avtaler med Adecco. Dessuten er det et halvt år igjen til valget. Det er en god stund, og det er agendaen de siste ukene, særlig den aller siste, som vil bli mest avgjørende.

Høyre har skaffet seg et meget godt utgangspunkt foran årets valg. Favoritter har en tendens til å innfri. Men av og til mislykkes de. Her ligger de andre partienes mulighet. 

Presser Solberg igjennom DLD?

Trolig stemmer Arbeiderpartiets 64 stortingsrepresentanter samlet for datalagringsdirektivet. I så fall trengs ytterligere 21 stemmer for at dette skal bli vedtatt. Høyres gruppe består av 30 medlemmer. Forutsetter vi at alle de andre partiene stemmer samlet i mot, hvilket det pr. i dag tyder på, så betyr det at Høyre vil avgjøre saken og at ti Høyre-folk kan blokkere et Ja-vedtak.

Ni av partiets lokallag har sagt Nei til direktivet. To har sagt Ja. De resterende åtte vil visst ikke mene noe om en av denne høstens viktigste politiske debatter. Det er feigt.

Nei-vinden i Høyre er noe sterkere enn jeg på forhånd trodde. Jeg trodde at det faktum at partiledelsens (minus Bent Høie) standpunkt for, og EU-elementet i saken, skulle dra Høyre i Ja-retning.

Dette betyr at Erna Solberg og co nå har en deilikat sak i fanget. Skal hun forsøke å få igjennom sitt syn ved å søke og få på plass noen mindre direktivendringer i forhandlinger med Ap, som kan tekkes tvilerne i partiet og bikke flertallet slik at det kan fettes et bindende vedtak der alle partiets representanter piskes på plass? Eller skal hun bøye av og gå på et stygt prestisjenederlag?

Jeg tror hun kommer til å velge det første. Å gå i mot EU, sitter meget langt inne. Men posisjonen hennes er sterk nå, og er det noen gang  hun kan gjøre noe slikt, så er det nå. I så fall blir det meget interessant hva profilerte Nei-folk som Michael Tetzchner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen vil gjøre. Vil de bryte ut? Og får de med seg flere Høyre-utbrytere?  

Hva tror du Høyre vil ende opp med i dld-saken?  

Vil ikke ha et hundre prosent trygt samfunn

- Samfunnet må tåle at det finnes noe kriminialitet. Jeg vil ikke ha et overvåkingssamfunn der alt er trygt, sier kommunalråd i Trondheim, Merethe Ranum.

Merethe Ranum er en av Høyres mest profilerte datalagringsdirektivmotstandere (puh..langt ord!). Og det er vanskelig å la vær å komme inn på temaet når jeg møter henne. Ikke prøver jeg heller. For direktivet er en meget interessant politisk sak.

I morgen skal det avgjøres hva Høyre går for. Partiet er splittet. Får partiledelsen det som den vil, så skyves beslutningen fram til langt utpå høsten. Får direktivmotstanderne det som de vil, så vil det fattes et vedtak mot direktivet søndag.
- Jeg er spent på utfallet. Partiledelsen er for direktivet, og noen kan komme til å stemme i lojalitet til ledelsen, sier Ranum.

- Hvilket samfunn vil vi ha?
Hun har, som advokat (bl.a. politiadvokat) en ekstra interesse for saken. En sak som befinner seg i skjæringspunktet mellom juss og politikk.
- Direktivet handler om hvilket samfunn vi ønsker oss. Vil vi ha et samfunn der overvåking av alle enkeltmennesker skal være det grunnleggende? Eller vil vi ha et samunn hvor vi setter klare grenser for hvor langt det kan gripes inn i privatlivene våre? Jeg ønsker meg det siste, og derfor er jeg i mot datalagringsdirektivet.

Ser du ingen fordeler med direktivet? Politiet er jo klart for?
- Politiet er alltid for det som gir dem mer makt. Samtidig ser jeg at kan være et poeng at direktivet kan gi politiet mer informasjon. Informasjon som de kan benytte til å bekjempe kriminalitet. Derfor er jeg også litt oppgitt over direktivdebatten. Den er for polarisert. Begge sider burde kunne innrømme at motparten har poenger.

Ingen frihavn
Enkelte hevder at Norge vil kunne bli en frihavn for kriminelle hvis vi ikke innfører dette. Hva synes du om det?
- Det er et eksempel på polarisering som jeg ikke synes noe om. Det er bare tull. Kriminalitet kan utmerket godt bekjempes via nasjonal lovgivning. Det vet alle - også de som hevder dette.
Hva hvis Høyre, med knapt flertall, vedtar å gå inn for direktivet. Vil du kunne argumentere for dette i debatter?
- Da vil jeg vise til begrunnelsen for vedtaket og si at dette er Høyres politikk. Og at jeg argumenterte for et annet syn, men tapte kampen.
Er det problematisk å eventuelt måtte argumentere for noe du er i mot?
- Advokater har god trening i slikt, så det ser jeg ikke på som noe problem. Slik må det være i politikk. Noen saker vinner man, andre taper man. Men jeg håper at jeg er med på å vinne denne, føyer hun til.

- Ap appellerer til følelser
Jeg vil ikke bare snakke med Ranum om direktiver. For siden hun er nestleder i Trondheim Høyres kommunestyregruppe og kommunalråd, så er jeg nysgjerrig på hvordan hun ser på utsiktene til å slå sprekker i den rødgrønne bastionen Trondheim ved neste års kommunevalg. Ranum er sjenerøs i omtalen av sin politiske hovedmotstander.
- Ap har blitt så store i Trondheim fordi de har vært gode. De er særlig bra på å appellere til folks følelser.
Og dere er dårlige og kalde?
- Vi har i alle fall ikke vært dyktige nok. Den store framgangen på 90-tallet under Marvin Wiseth og Anne Kathrine Slungård ble nok dessverre en sovepute. Vi har bl.a. ikke vært gode nok til å rekruttere og bygge profiler.

Valgfrihet
Hvordan skal dere snu den røde trenden i Trondheim?
- Vi må vise fram forskjellene mellom oss og de rødgrønne bedre. Og vi må bygge opp et enda bedre team av folk, gjerne med helt forskjellige egenskaper.
Hva er de viktigste politiske forskjellene?
- Valgfrihet i f.eks. helsepolitikken. Vi har ingen ideologisk aversjon mot private løsninger og brukervalg, slik de rødgrønne har. Det gir bedre fleksibilitet og et bedre tilbud til de eldre når de i større grad kan velge selv.
I tillegg trekker hun fram kunnskap og barnevern som sentrale saker der Høyre og opposisjonen står for en helt annen kurs enn dagens styre.

- Godt borgerlig forhold
Men kan Venstre, KrF, Høyre og Frp klare å samle seg om et alternativ inn mot valget neste år?
- Ja, det har jeg stor tro på. Vi har et godt forhold oss i mellom - både politisk og personlig. Venstre og Frp har et mye bedre forhold i Trondheim enn f.eks. på nasjonalt plan.
Likevel innrømmer hun at det finnes en del motsetninger på borgerlig side som vil bli utfordrende i eventuelle koalisjonsforhandlinger hvis de skulle vinne valget.
- Særlig hva gjelder pengebruk oppfattet jeg at det er et stykke mellom Frp og oss i Høyre. De er veldig glade i å bruke penger til diverse gode formål. Også på kulturfronten er forskjellene betydelige.
Kan det blokkere et samarbeid?
- Det tror jeg ikke. Begge sider kommer trolig til å vise den vilje som er nødvendig for å få på plass en plattform som alle kan stå inne for.

Så gjenstår det å se hva som skjer både med datalagringsdirektivet og den politiske makten i Trondheim. Mitt tips er at partiledelsen får det som den vil i direktivspørsmålet. Og at de rødgrønne blir redusert, men beholder makten i Trondheim etter 2011-valget. I så fall begge deler til  Ranums skuffelse.

Flertall for Datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet er en het politisk potet. Ap er for, Høyre og Frp er splittet og resten er i mot. Hva Høyre og Frp foretar seg, blir derfor helt avgjørende for utfallet. Høyres ledelse driver for tiden et ekkelt taskenspill i denne saken.

Saken har også engasjert mange bloggere. Mitt inntrykk er at de aller fleste er negative. Men nei-bloggerne virker ikke å være særlig representative. For i den norske befolkningen synes det å være en positiv stemning, skal vi tro den målingen som Synovate nylig har gjort for Minerva.

Her svarer 51 prosent at de er for og 31 prosent at de er mot direktivet. Mens 18 prosent ikke har gjort seg opp en mening. Fjernes vet ikke-gruppen, er det et klart 62-38 flertall.

Vi kan godt diskutere spørsmålsstillingen. Den lyder:

EU har innført et datalagringsdirektiv som påbyr automatisk lagring av data knyttet til bruk av internett, e-post og telefon. Politiet og sikkerhetstjenesten kan få tilgang til disse dataene. Er du for eller imot at dette datalagringsdirektivet også skal gjelde i Norge?

Er den tendsiøs og ledende slik at den trekker folk i retning av "for" direktivet? I mine øyne ser den OK ut, selv om det kan innvendes at data er et noe mildt og upresist begrep for lokasjonsdata.

Vi skal også være varsom med å overtolke enkeltmålinger, jeg ønsker alltid har flere målinger som eventuelt kan bekrefte stemninger. Men foreløpig er det kun denne vi kan forholde oss til.

Argumentene for direktivet ligger uansett fast:
- Norge kan havne bakpå i kriminalitetsbekjempelse
- Nei til direktivet kan sette EØS i fare.
- Norge bør harmonisere regelverket med andre land

I mot dette står primært personvernhensynet. Muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst, bryter rett og slett med et sentralt rettsstatsprinsipp.

Nestleder i Ap, Helga Pedersen, har stemplet partier som er i mot direktivet for useriøse og uansvarlige. Hvilket i så fall betyr at hennes parti sitter i regjering med uansvarlige partier. Det må da være en uholdbar situasjon?

Inntill videre tyder det i alle fall på at Pedersen har en stor del av folket på sin side i selve saken.

Pleym Christensen: - Frp har blitt verre

Den tredje bloggfinalisten, Per Aage Pleym Christensen, tar i dette intervjuet et ramsalt oppgjør med sitt gamle parti; Frp.


- Jeg begynte å blogge på Liberaleren. VG-bloggen ble opprettet i oktober 2005, for å få en bredere plattform. Efterhvert ble det en mer personlig politisk blogg. Så la VG om bloggverktøyet, og det ble bare kaos. Efter dette har jeg ikke prioritert å rydde opp på Liberalist? Javisst! I fjor fikk jeg tilbud fra Dagbladet om å blogge i valgkampen (Oppviglerbloggen), og å blogge for NA24. Men det er Liberaleren som er min plattform for blogging. Den dagen jeg ikke er redaktør lenger er det mulig at jeg utvikler en egen blogg.

Hvorfor blogger du?
- Jeg blogger fordi jeg har et brennende samfunnsengasjement, og får utløp for mye av det gjennom bloggingen. Jeg forsøker å formidle ikke bare meninger om daglige hendelser, men også verdier og holdninger. Det er ikke mange på høyresiden som forsvarer sivil ulydighet, eksistensen av skatteparadiser, legalisering av narkotika, retten til å velge så mange ektefeller man vil uansett kjønn, og som er motstandere av verneplikt, monarki etc.

Hvorfor bør folk lese deg?
- Forhåpentligvis har temaer og standpunkter såpass interesse og kvaliteten så holdbar at dette gjør det verdt å lese hva jeg skriver. Det er ikke så mange steder du kan lese standpunkter som står på en konsekvent liberalistisk plattform. Dessverre trekker ikke dagene til for alt jeg kunne tenke meg å skrive om.

Er Liberaleren en blogg?
- Vanskelig spørsmål, men jeg tror svaret må bli ja. Både fordi plattformen vi skriver fra minner mer om en blogg enn om noe annet. Bent Johan Mosfjell, som grunnla Liberaleren, kalte den en nettavis. Men Liberaleren kan ikke sammenlignes med vanlige nettaviser fra medstrømsmedier, men heller ikke med forholdsvis nye medier/plattformer som Nettavisen eller ABCNyheter.

Du konkurrerer med Onar Åm og Emil Andre Erstad i finalen. Hvis du har lest dem; hva synes du om deres blogger?
- Jeg har ikke lest Erstad. Kjente ikke til ham overhodet før jeg så støtten hans nå i semifinalen. Åm leser jeg, og liker hans originalitet. Politisk skiller han seg ut fra hovedstrømningen i norsk politikk, akkurat som Liberalerens skribenter gjør. Åm tilbyr dermed andre vinklinger og meninger om temaer som debatteres mye, og han tar også opp andre temaer enn hva som er vanlig. I den altfor konsensusosienterte norske offentlighet er det veldig bra at slike som Åm og Liberaleren eksisterer.

Nevn tre andre politiske blogger som du synes er gode og gi en kort begrunnelse for utvelgelsen av hver av dem.
- Minervas Jan Arild Snoen holder et høyt nivå innholdsmessig, og skriver bra. Her er det lite utenomsnakk, og hans refsende penn rammer eget parti (Høyre) like mye som politikere fra andre partier. Hans vaktsomme blikk treffer også medstrømsmedia der de slurver mest; med fakta. For de av oss som kjenner ham er det som man hører den lett arrogante tonen i formuleringene. Snoen er en fryd å lese.

Fredrik Mellem (Sosialdemokratiet) har bygget opp sin blogg til å bli hva jeg vil tro er et must for sosialdemokrater. Mye faktainformasjon - med lenker, og poengterte kommentarer. Jeg aner også den sosialdemokratiske ”vite best”-holdningen. Men hvorfor ikke? Mener man at man har rett, og har tyngden til å feie andre av banen, så er ikke ydmykhet den mest fremtredende holdningen. Og Ap/LO har tyngden til å feie andre av banen. Når det er sagt; Fredrik er en trivelig fyr, som leverer solid håndverk.

Jeg vet ikke om Paul Chaffey kan defineres som ”bare” en politisk blogger, for han skriver om mange temaer. Bloggen hans er innholdsrik med et vidt spenn av temaer. Han skriver godt, og uten å være så veldig polemisk. Det trenger han rett og slett ikke.
Det er mange blogger som hadde fortjent å nevnes, så det er litt synd å måtte velge bare tre.

Hvis du må nevne kun en politisk sak som du brenner for - hvilken sak er det?
- Personvern.
Hvorfor er denne saken viktig for deg?

- Fordi det dypest sett handler om å sette grenser for statens makt, og grenser for hvor nær noen skal kunne trå inn på dine og mine enemerker. Uansett begrunnelse. Personvern går rett og slett til kjernen i liberalismen; forholdet mellom stat og individ.

Du var tidligere aktiv i Frp. Hvorfor ble det umulig for deg å være med videre i partiet?
- Jeg skrev et utmeldelsesbrev på 14 sider. Det er for øvrig lagt ut på VG-bloggen min. Kort sagt handler det om at partidemokratiet ble satt tilside. Det ble forsøkt tilsidesatt under EØS-striden i 1992, men partiorganisasjonen sa klart ifra. Efter at liberalistene vant noen overraskende seire under programvedtakene på landsmøtet i 1993 ble disse standpunktene først bagatellisert, så tolket bort i forbindelse med resolusjonsstriden i januar/februar 1994. I tillegg opphevet Carl I. Hagen partiets viktigste sak, skattepolitikken, i et radioprogram i valgkampen 1993.

Det var rett og slett ingen vits i å være med i et parti der man ikke kunne vite hvilke standpunkter partiet til hadde før man hadde hørt partiformannen i nyhetene. Hvem orker å legge ned arbeid i interne prosesser, når dette ikke betyr noe? Hvem vil jobbe for at partiet skal bygge opp en forutsigbarhet i standpunkter, opptreden for derved å oppnå troverdighet og tillit, når det er viktigere å holde seg inne med partiformannen?


Hvordan synes du dagens Frp er sammenlignet med det "Hagen-Frp" du meldte deg ut fra?

- Det skjedde en markant dreining i partiets politikk i 1997, og det gjelder synet på statens utgifter. Spesielt innenfor helsesektoren. Man har nærmest adoptert det gamle RV-slagordet ”penga fins”. I tillegg er partiet enda verre når det gjelder det flerkulturelle samfunnet, og har gått i mer verdikonservativ retning – for å si det forsiktig. Før var det i hvert fall noen som kommuniserte ut en viss liberalisme til velgerne. Det finnes jo liberalister i partiet, men de må være i en mental tvangstrøye for å holde ut.

Etter utmeldelsen - hvorfor valgte du Venstre framfor f.eks. Høyre å fortsette å jobbe politisk innenfor?
- Det har jeg også lurt på. Husk at jeg hadde 8 års erfaring fra Akershus fylkesting. FrP var der veldig liberalistiske i politikk og profil. Høyre fremstod som svært langt unna liberalisme. I tillegg var de veldig splittet i mange saker. Jeg hadde ingen tro på Høyre. Dessuten er det ikke opplagt at konservatisme leder til liberalisme. I Unge Venstre fant jeg et ideologisk miljø som var åpne for å diskutere liberalisme i sin ytterste konsekvens. Omtrent slik det hadde vært i FpU.

Det hører med til historien at jeg fikk bryne med en del i Akershus Venstre, både organisatorisk og politisk. Mange hyggelige og oppegående folk, men standpunkter jeg mente burde være opplagte for Venstre ble ikke oppfattet slik av andre. La meg også legge til at selv om Lars Sponheim gjorde en veldig god jobb i å bygge merkevaren Venstre da han satt alene på Stortinget, er det mye annet av det han sto for som jeg er kritisk til. Efterhvert fant jeg ut at det var nok å sloss med vindmøller i FrP, om jeg ikke skulle gjøre det i Venstre også. I dag er jeg ikke partipolitisk aktiv.

På hvilke områder mener du Venstre og Sponheim sviktet mest ift ditt syn?

- Sviktet og sviktet, man må jo ha klart for seg at Venstre aldri har vært et liberalistisk parti - og heller aldri har fremstilt seg slik. Jeg synes partiet ikke går langt nok i den økonomiske politikken. Programmet har gode ansatser, men det kommuniseres ikke ut til velgerne i noen særlig grad. Venstre går ikke langt nok i å ville avskaffe skattefinansierte støtteordninger. Hverken for folk eller næringsliv.

Vi hadde en veldig god prosess i Akershus Venstre for å komme frem til et standpunkt om fritt skolevalg. At Venstre tok sitt eget standpunkt på alvor gjorde at det var mulig å få vedtatt en sak jeg hadde sloss for uten hell gjennom 8 år som folkevalgt på FrPs program.

Hvorfor ser det ikke ut som et rent liberalistisk parti noen gang vil lykkes i Norge?
- Jeg tror faktisk det kan lykkes i å oppnå 5 – 10%, og sette dagsorden i mange debatter. Hvis man finner folk som tør stå for standpunkter mange vil oppfatte som fremmede i norsk debatt. Hvis man tør være liberalister ikke bare når det gjelder økonomisk politikk, men også i verdispørsmål. Å argumentere for at mennesket skal få ta egne valg fremfor at naboen skal ta valgene for deg synes jeg måtte være en drømmesituasjon. Men det virker ikke som om så mange er enige. At et så forsiktig liberalt parti som Venstre må slite med å komme over 4 – 5% sier litt om hvor vanskelig folk har for å fatte liberale ideer.

Når folk er blitt vant til at det finnes en skattefinansiert løsning på alle utfordringer, og det er greit å sette seg ned og kreve at staten (dvs. alle andre) skal ordne opp, da er det klart det er slitsomt å skulle argumentere for mer frihet. Når et parti som FrP bruker liberalismebegrepet, og folk forbinder dette med motstand mot homofilt samliv, at grenser mellom stater skal være et effektivt hinder for individets søken efter lykke, og at det går an å bevilge seg ut av alle problemer – da blir liberalismen fremstilt på en pervertert måte. Under slike forhold, at sosialismen ligger i blodet på enhver nordmann, og at partier seiler under falskt frihetsflagg, da ser det mørkt ut for liberalismen.

Man skal også huske på at både støtteordninger til partier og medier, og valgordningen bygger opp under den eksisterende partifloraen.

Hva slags valgordning vil du ha i stedet for dagens system?
- Vanskelig spørsmål, men arealdemokrati er jeg uansett helt imot. At størrelsen på valgkretsen avgjør mer enn antallet mennesker som bor der, er helt hinsides. Det er mye som kunne gjøres. Delingstall, sperregrense etc. Muligens burde hele landet være én valgkrets. Sammensetningen av folkevalgte organer bør i størst mulig grad gjenspeile valgresultatet.

Samtidig skal jo landet styres. For alle som er opptatt av å balansere disse to hensyn står Weimarrepublikken som et mareritt. Som nevnt var jeg representant i Akershus fylkesting i 8 år, og tok der initiativ til en er mer rettferdig valgordning. Jeg tror det er en sammenheng mellom at sentrale strøk som Oslo og Akershus er underrepresentert på Stortinget, og at de statlige overføringsordningene sørger for å plassere disse fylkene (sammen med andre på Østlandet) på bunn når det gjelder bevilgninger til fylker og kommuner. De største pressområdene får de laveste overføringene, i snitt.

Hvem av dagens politikere har du mest sans for, og hvorfor synes du hun/ham er dyktig?
- Sans og sans. Ut fra et liberalistisk ståsted er det ingen politikere som får godkjent av meg. Enten er de for at folk skal leve på andres bekostning (velferdsstaten), eller så er de konservative i verdispørsmål, eller fiender av liberalismens lykkebegrep (anti-innvandringsholdninger).

Når det er sagt er det de som gjør en god jobb for sine partier, eller for visse holdninger og verdier som jeg synes er viktige å kjempe for. Trine Skei Grande har gjort en imponerende jobb i å synliggjøre et parti som nær ble utradert ved valget i høst. Hun fremmer på en lavmælt og trygg måte viktige liberale holdninger. Håkon Haugli gjør en god jobb for sitt parti, og for å synliggjøre at samfunnet skal ha plass til homofile og lesbiske. Abid Q. Raja går en imponerende balansegang og forsøker å vise at det finnes flerkulturelle med muslimsk tilhørighet som har liberale holdninger. Alle som sloss mot datalagringsdirektivet fortjener naturligvis både omtanke og omtale; Georg Apenes, Lars-Henrik Michelsen, Snorre Valen og mange flere.

Hva er hovedproblemet ved en eventuell innføring av datalagringsdirektivet?

- Hovedproblemet er at grunnprinsippet i rettsstatstankegangen snus på hodet. Forutsetningen for rettsstaten er man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Man skal kjenne anklagen, anklagerne, bevisene, og ha mulighet til å forsvare seg i åpen rett. Med direktivet er du konstant mistenkt. Hele folket er konstant mistenkt. Derfor samler og lagrer man masse data om deg. I demokratiet skal folk ha tillit til sine ledere. Men nå innfører lederne et system som viser at de ikke har tillit til folket. Man skulle tro man befant seg i Nord-Korea, Cuba, DDR eller Stalins Sovjet.


Dermed er alle tre finalistene presentert. Stemme kan du gjøre i høyrefeltet, under mine twitteroppdateringer. Emil Andre Erstad leder foreløpig, foran Pleym Christensen og Åm.

Tja til datalagringsdirektivet

I mange saker har jeg et klart standpunkt. Men når det gjelder datalagringsdirektivet er jeg i dyp tvil. Fordi jeg synes hver side har ett meget godt argument. Motstanderne av direktivet argumenterer godt for at dette vil være en inngripen i vårt personvern som er mer enn bare betenkelig. Muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst, bryter rett og slett med rettsprinsipper som vi tidligere har tuftet staten vår på.

Tilhengerne trekker, etter mitt skjønn med rette, derimot fram at Norge kan komme fullstendig bakpå i kampen mot organisert kriminalitet, narkotita, grove overgrep etc hvis vi sier nei til direktivet. Fordi slike typer data har blitt viktigere og viktigere i politiets arbeid for å framskaffe godt bevismateriale. Hvorfor i all verden skal norsk politi få dårligere rammebetingelser enn politi i andre europeiske land?

Så foreløpig har jeg landet på et tja til direktivet. Mye tyder på at spørsmålet vil kunne bli avgjort i Høyre. Partiet er splittet, og et hovedspørsmål blir om man har tenkt å fristille representantene (som nok vil være spikeren i kista for direktivet), eller om alle skal piskes på plass. Høyre har ingen tradisjon for fristilling i denne typen saker, så jeg heller til at partigruppen vil stemme samlet for å innføre det. Sikker er jeg dog ikke. Så debatten framover blir meget interessant å følge.

Har du tatt stilling?

Oppdatert: Min tvil har gjort bloggeren Hans A Rosbach sikker i sin sak.
George Gooding har presentert en god del interessante momenter som kan tale for direktivet.
Også Minervas Jan Arild Snoen er, som meg, i tvil.

 

Datalagringsdirektivet og EØS/EU

På oppfordring fra en av mine lesere (sentrumskonservativ), tok jeg opp datalagringsdirektivet med en av de i Høyre som bør ha oversikten over dette; Nikolai Astrup- leder av partiets EU-utvalg.
- Jeg oppfatter direktivet som en klar innstramning av dagens regelverk. Vi har ikke tatt stilling til dette i Høyre, men det har vært diskusjoner om det internt. Det er mange hos oss som er kritiske til direktivet.
Kan vi i Norge egentlig si nei til dette?
- Nei. Vi kan være kritiske, men vi må implementere det. Slik fungerer EØS-avtalen.
Hva tror du om EØS - kan avtalen bestå hvis Island går inn i EU?
- Ja, teknisk sett kan den det. Men det blir litt håpløst å i praksis sitte og kontrollere seg selv i kontrollorganer etc. Går Island med i EU, slik regjeringen der nå har gått inn for, så vil en EU-debatt presse seg på også i Norge.

Astrup mener at et eventuelt islandsk medlemskap vil dra fiskerisektoren i positiv retning i Norge, noe som vil kunne påvirke opinionen i ja-retning. Da vil kun landbrukssektoren stå igjen alene som nei-bastionen blant primærnæringene.

EU-historien har vist at Høyre taper når EU kommer opp på agendaen. Tror du virkelig at EU kan bli en god sak for Høyre når/hviss dette kommer opp, enten nå eller ved en senere anledning?
- Vi ligger på 14 prosent nå. 35 prosent av opinioen er svært positive til EU. Dette kan bli en god sak for oss!