I dag fikk jeg en forespørsel fra Akershus KrF om å holde foredrag på deres årsmøte neste lørdag. En forespørsel som jeg takket ja til. Den foreløpige arbeidstittelen min er "KrF sett utenfra".
Og KrF sett utenfra er for tiden et parti i en meget presset situasjon. Bak seg har man nylig lagt tidenes dårligste valg. Foran står et valg både om politikk, strategi og identitet. Hva skal KrF være? Hvor skal KrF gå?
Partiet rives av indre brytninger - mellom ulike fløyer. Noen ønsker et parti i kristendemokratisk tradisjon der særstandpunktene ala abort, Israel, reversering av ekteskapslov, bekjennelsesplikt og kristen formålsparagraf tones ned til fordel for mer trykk på fattigdomsbekjempelse, u-hjelp, skole, miljø, eldreomsorg osv. Mens andre, kall de gjerne kristenkonservative, mener partiet bør gå motsatt vei og legge enda mer vekt på de standpunktene som særpreger partiet.
Noen kan tenke seg at KrF begynner å samarbeide mer forpliktende med Ap. Andre mener partiet må beholde en tydelig sentrumkurs - gjerne forsøke å blåse nytt liv i sentrumsalternativet i norsk politikk. Noen mener Høyre fortsatt er en svært naturlig samarbeidspartner for partiet. Mens atter andre mener tiden nå bør være moden for å inngå samarbeid med Frp.
Jeg trenger innspill - hvordan ser du på KrF? Og; finnes det en farbar vei ut av uføret for partiet slik at KrF kan framstå revitalisert om kort tid? Eller er det et dødsbo som Dagfinn Høybråten, Inger Lise Hansen, Dagrun Eriksen, Knut Arild Hareide og co nå kjemper om?
Bare et ord om "kristendemokratisk tradisjon". Da sikter man vel til tradisjonen fra det kontinentale Europa . Men denne tradisjonen har etter min oppfatning ikke nødvendigvis lagt voldsom og primær vekt på fattigdomsbekjempelse, uhjelp og miljø. Særlig Krf´s vektlegging av uhjelp ser jeg mer som utslag av bedehus/misjonstradisjoner i Norge enn typisk kristendemokratisk tenkning. Og eldreomsorg er på kontinentet ofte i en hel annen grad enn her sett på som et ansvar for familien. Samkjønnede ekteskap er vel dessuten de fleste kristendemokratiske partier nokså klart imot.
SvarSlettJeg synes forsåvidt det er helt greit å kalle ei linje med vekt på miljøverns/fattigdomsbekjempelse for kristendemokratisk, men da en ganske moderne, norsk variant.
Enig med Synves synspunkter. Selvom partiet er nærmest kristendemokratisk når det gjelder ideologier, så er jo politikken og valg av hovedsaker (og oppsluttning) veldig forskjellig mellom de protestantiske og de katolske landene. kristendemokratiske partier på kontinentet ville aldri gått til krig mot alkohol (som avholdsbevegelsen faktisk vant her for en periode), mens kristendemokratene i de protestantiske landene til gjengjeld har gått fra tap til tap i andre verdisaker, som de på kontinentet har hatt større suksess med. de protestantiske bygger rett og slett på en annen tradisjon. Det særeste jeg kommer på er vel likevel at KrF er det eneste kristendemokratiske partiet mot EU? ellers må det vel nevnes at de er veldig glad i å bruke penger, men at FrP nok har tatt velgerne som liker dette.
SvarSlettEller for å utdype mer:
SvarSlett"Professor i kirkehistorie, Bernt T. Oftestad, mener KrFs problem er at vekkelseskristendommen som KrF ble grunnlagt på, er på tilbakegang og at de liberaliserende kreftene vil gjøre partiet «politisk korrekt». "
http://www.vl.no/samfunn/article4841299.ece
Det hjelper dem altså ikke at mange (mer religiøst aktive) katolikker har emigrert fra Polen til Norge, fordi de har en helt annen tradisjon. sekularisering av samfunnet i seg selv er ikke hva som forklarer tilbakegangen, for jo "større trussel mot kristennorge" jo mer skulle de jo få til å mobilisert. Det er vekkelseskristendommen i seg selv som sakker akterut.